Presidenten: Etter
ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik:
3 minutter til
hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en
taletid på inntil 3 minutter.
Ole André Myhrvold (Sp) [13:20:46 ] (ordfører for saken):
La meg først få takke komiteen for samarbeidet.
Jeg tror de fleste
av oss som er glad fotball, foretrekker en duggfrisk, fin, grønn
matte med naturlig gress, der anleggsgartneren har stullet og stelt,
klippet og gjødslet, vannet og sørget for helt optimale forhold for
det spillet mange elsker, enten som spillere eller som tilskuere.
Men det er lenge
siden vi hørte om eliteserielag i Norge som trente på grus om vinteren.
Nylig kunne vi faktisk høre en bekymring over at norsk eliteserie
var i ferd med å bli en ren kunstgressliga. Det er fordi kunstgressbanene
har bredt om seg og gjort fotballen til en helårsidrett i vinterlandet
Norge for både bredde og topp. Det har gjort at flere kan dyrke
idretten sin, lidenskapen, og holde seg i form gjennom hele året.
Dessverre har
også denne suksessen en bakside, og det er at de vel 1 700 kunstgressanleggene
i Norge også representerer en stor kilde til forurensning av mikroplast
i naturen. Det skyldes gummigranulatet som brukes som fyllstoff
i banene, og som gir spilleforhold så nær det en naturlig gressmatte
kan gi. Etter biltrafikken er det faktisk kunstgressbanene som står
for det største utslippet av mikroplast her i landet, og sånn kan
det selvfølgelig ikke være.
Fotballen har
derfor i samarbeid med flere aktører, bl.a. fylkeskommunene og Kulturdepartementet,
gjennomført flere prosjekter der man har forsøkt å finne gode erstattere
for gummigranulatet – erstattere som har de samme spilleegenskapene,
og som sørger for at spillerne kan spille trygt og godt uten skader.
I 2021 ble det
etter vedtak i Stortinget innført et krav i forurensningsforskriften
til utforming og drift av kunstgressbanene. Det trådte i kraft 1. juli
i fjor, tror jeg det var, og det vil anslagsvis kunne redusere utslippet
fra banene med 90 pst. Regelverket gir også et pålegg til baneeier
om å vurdere alternativer dersom det kan skje uten urimelig kostnad
eller ulempe.
Fotballen og anleggseierne
har altså fått et knapt år på seg med hensyn til de forsterkede
kravene for å sørge for en mer miljøvennlig måte å drifte anleggene
på.
Som jeg nevnte,
er det mange prosjekter der ute for å finne alternative fyllingsmaterialer,
og det pågår et intenst arbeid for å tilpasse eksisterende og nye
anlegg til forskrifter for å hindre gummigranulat på avveie i avløp og
dreneringer – sågar i spillernes sko og joggebukser. Det har vi
vel alle opplevd å få hjem når ungene har kommet fra fotballtrening.
Flertallet er
derfor enige om at det er viktig å gjøre noe med dette, men det
er klokt å avvente resultatene av fjorårets innstramming før vi
nå tar nye grep. Å skulle utrede og foreslå et totalforbud nå vil
være til stor ulempe for de anleggene som er i ferd med å tilpasse
seg nye krav. Det er derfor ikke vond vilje fra Stortinget som gjør at
vi avviser dagens forslag, men det at det allerede er effektfulle
tiltak, og utviklingen følges løpende.
Linda Monsen Merkesdal (A) [13:24:01 ] : Noreg innførte sommaren
2021 ei eiga regulering av kunstgrasbanar med gummigranulat. Reguleringa
er berekna til å kunna redusera utslepp av gummigranulat med heile
90 pst. Her er Noreg i front. Reglane set krav om fysiske barrierar
og sørgjer for at dei ansvarlege må handtera både overvatn og snø
for å hindra at gummigranulat hamnar på avvegar. Forskrifta inneheld
òg krav om informasjon til brukarane av banen, slik at dei er med
på å hindra spreiing av gummigranulat.
Plastforureining
er eit av vår tids sterkast veksande globale miljøproblem. Det har
konsekvensar for økosystem på land og i den maritime næringa, og
det har konsekvensar for økonomien og for velferda til menneske. Plastforureining
er høgt på dagsordenen både nasjonalt og internasjonalt, og Noreg
– med statsråd Espen Barth Eide i spissen – har underteikna ein
historisk avtale mellom land i verda for å få på plass ein rettsleg
bindande global avtale for å stansa plastforureininga i verda.
Det er viktig
å arbeida med plastforureining, og særleg utslepp av mikroplast
frå kunstgrasbanar, som i dag er temaet på dagsordenen. Dette er
den nest største kjelda til mikroplast frå landbaserte kjelder i
Noreg, og dette er ei kjelde som Noreg har teke tak i. Reglane blei
vedtekne etter grundige prosessar for mindre enn eitt år sidan.
Aktørane innrettar seg no etter reglane, men reglane må få tid til
å verke.
Dette er ei av
årsakene til at vi i dag ikkje støttar representantforslaget om
forbod mot gummigranulat, men vi forventar at reguleringa som blei
innført sommaren 2021, vil gje vesentleg reduksjon av utslepp av gummigranulat
over tid.
Mathilde Tybring-Gjedde (H) [13:26:25 ] : Selv vi som alltid
ble valgt sist i fotball i gymtimen, vet at gummigranulat fra våre
1 700 kunstgressbaner er en stor kilde til mikroplastforurensning.
Vi snakker vel om 1 500 tonn gummigranulat fra kunstgressbaner som
havner ute i naturen hvert eneste år, og vi vet at dette har store konsekvenser
for hav, elver, dyr og marine næringskjeder.
Skal vi sikre
at mengden plast i havet går ned – og ikke øker, som man nesten
estimerer – i årene framover, må vi ta grep. Derfor er jeg veldig
glad for at Solberg-regjeringen for under et år siden innførte et
nytt regelverk om utforming og drift av kunstgressbaner. Den nye
forurensningsforskriften vil kunne redusere forurensning fra gummigranulat
med over 90 pst. Som det ble nevnt tidligere her, stilles det ganske
konkrete krav. Det er om fysiske barrierer rundt idrettsbanen, at
den ansvarlige må sørge for forsvarlig håndtering av drens- og overvann
og snø for å hindre gummigranulat på avveie, og ikke minst at alle
ansvarlige skal vurdere om det finnes alternativer for plastholdig
fyllmateriale.
Jeg vil understreke
det siste, for vi vet at det allerede nå finnes ny teknologi som
bidrar til at det kommer nye og bedre alternativer til gummigranulat,
men at det selvsagt er noe uenighet om spilleegenskaper, miljøeffekter
og levetiden til de alternativene. Høyre mener det er veldig viktig
at idretten fortsetter å utvikle gode alternativer, og at vi skal
ha tydelige forventninger til at baneeierne bytter til miljøvennlige
alternativer så snart det er mulig.
Det er veldig
viktig at vi følger prosessene i EU og EU-kommisjonen. De har varslet
nye reguleringer knyttet til mikroplast, også gummigranulat, og
vi vet at dette problemet er et internasjonalt problem, og at det
er mange land som sammen kan utvikle nye og gode alternativer. Jeg
håper også at når Norge nå har gått foran med den nye forskriften,
kan våre erfaringer være et viktig bidrag inn i et eventuelt framtidig
EU-regelverk.
For Høyre er det
viktig at vi nå lar innstramningene få virke. Det er flere anlegg
som er i gang med å gjøre nødvendige investeringer for å tilpasse
seg nye krav. Så må vi selvsagt vurdere endringer underveis. I statsrådens
brev vistes det til at Kultur- og likestillingsdepartementet skal
gjøre sin årlige revidering av tilskuddsordningen for anlegg for
idrett og fysisk aktivitet. Det er bra, men også her er det viktig
for Høyre at vi legger det grunnleggende prinsippet til grunn, og
det er at forurenser skal betale.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [13:29:20 ] : Like før påske var
eg så heldig å få vitje Polarinstituttets målestasjon på Zeppelinfjellet
i Ny-Ålesund. På veggen der hang det ei grafisk framstilling av
korleis miljøgifta PCB, som vart forboden for fleire tiår sidan,
enno finst i miljøet. Kurvene peiker rett nok nedover, men enno
går det mange tiår før denne miljøgifta er broten ned og vekke –
viss ho blir det nokon gong.
Miljøgifter blir
frakta med luft og vatn og havstraumar og påverkar alt liv. Forureininga
frå miljøgifter er grenselaus, og vi aner ikkje cocktaileffekten
av dei.
Norske og internasjonale
forskarar åtvarar mot miljøgifter som kan leke ut frå kasserte bildekk.
Den nest største kjelda til utslepp av mikroplast i Noreg er kunstgrasbaner.
Desse står for nesten 30 pst. av dei totale utsleppa av mikroplast
i Noreg. Gummibitar og gummigranulat frå bildekk er ei kjelde til
spreiinga av forureining og miljøgifter.
Mikroplast er
no funne i blodet til menneske, og vi veit ikkje kva konsekvensane
av dette er. Tilsetningsstoffa som skal gjere bildekka mjuke og
sterke og hindre flammer, er dei same som gjer dei giftige når dei
blir malne opp og brukte på ei fotballbane eller ein leikeplass.
Eg har sjølv vore med og laga ein sånn ballbinge og ante ikkje at
eg var med på å påverke miljøet sånn som eg gjorde. Eg har sett
korleis det ligg haugar av gummigranulat rundt ei bane, og like
nedanfor rann bekken. Fuglar og dyr tek feil av gummi og mat.
Det er bra at
det er stramma inn og kome forskrifter, men eg trur rett og slett
tida er inne for å forby bruk av gummigranulat. Eg trur ikkje forslaget
om å krevje fysisk sperring og drenering rundt anlegg med kunstgras
og gummigranulat er ein garanti for å stoppe forureininga frå å
leke ut i miljøet. For kvar kjem dreneringa til å ha utløpet? Er
det utvikla reinseanlegg for å skile ut dei skadelege kjemikaliane?
Det veit eg i alle fall at det ikkje er i mi heimbygd, og det er
å skyte ei lang pil etter.
EU arbeider også
med eit forbod mot gummigranulat på kunstgrasbaner. SV meiner det
er viktig å stoppe bruken av gummigranulat og greie ut og lage planar om
fjerning der det er brukt. Dess lenger vi venter, til dyrare blir
det å rydde opp etter denne miljøbelastninga.
Med dette fremjar
eg mindretalsforslaga våre, nr. 1 og 2, på vegner av SV, Raudt,
Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti, samt forslag
nr. 3, på vegner av SV, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne.
Presidenten: Representanten
Birgit Oline Kjerstad har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Ola Elvestuen (V) [13:32:33 ] : Som tidligere statsråd hadde
jeg gleden av å sette i gang arbeidet med den forskriften som ble
vedtatt sommeren 2021 for å begrense forurensing fra kunstgressbaner.
Vi satte i gang arbeidet før vedtaket ble gjort på Stortinget. Jeg
tror nok at den gangen da vi gjorde det, var både jeg og mange andre overrasket
over hvor mye forurensning som kom fra kunstgressbaner, hvor store
tall dette var, og hvor stort problem det var. Nå mener jeg at den
forskriften som er vedtatt, er god. Den kommer til å redusere forurensningen
når den følges – og den vil bli fulgt – med 90 pst., fra et veldig
høyt utslippstall. Jeg er enig i at det er viktig at denne må få
virke, for idrettslagene er også i en veldig ulik situasjon. Mange
kan gjøre disse investeringene ganske enkelt, for andre er det mer
krevende å få det på plass.
Samtidig vil Venstre
stemme for to av forslagene, bl.a. forslaget der man ber om at vi
til slutt skal ha et forbud mot gummigranulat på kunstgressbaner.
Det er fordi det ikke må være tvil om at det er dit vi skal. På
et tidspunkt vil det komme et forbud, og jeg tror det er klokt å sette
i gang det arbeidet nå. Forslaget sier ingenting om når et forbud
skal innføres. Jeg mener dette må utredes, og idrettslagene og andre
trenger også å vite hvor raskt den omstillingen må komme. Vi har
gode erfaringer fra tidligere med å gjøre slike vedtak, som at det
bare skal selges nullutslippskjøretøy i 2025 – dvs. at man kan sette et
årstall denne omstillingen må skje innen. Jeg tror den jobben vil
være bra å gjøre, å sette i gang nå for å få dette til.
Det vi nå risikerer,
er at det er EU som lager forbudet eller begrensningene for oss
i forkant, for der pågår det også prosesser – uten at jeg kjenner
innholdet i det, men som kjent fra tidligere er de ganske offensive
med å legge inn begrensninger.
Til slutt: Plastforurensning
og forurensning er altså en like stor internasjonal krise som den
klimakrisen og den naturkrisen vi er i. Jeg vil også gratulere statsråden med
at vi fikk en enighet i FNs miljøforsamling om at vi skal ha en
global plastavtale. Jeg ble selv valgt til leder i FNs miljøforsamling
i sin tid, men at det arbeidet nå går i mål, var det slett ikke
noen automatikk ved. (Presidenten klubber.)
Presidenten: Det
er hyggelig med gratulasjoner og skryt, men det bør skje innenfor
taletiden.
Statsråd Espen Barth Eide [13:35:59 ] : Jeg synes representanten
Elvestuen var inne på et meget godt spor da han ble klubbet! Jeg
vil takke for den gratulasjonen og si at dette er en lagseier. Dette
er et arbeid som har foregått over år, gjennom flere regjeringer,
så vi kan dele gleden ved at det nå er enighet om å utvikle et internasjonalt
legalt bindende forbud mot eller reguleringer av mikroplast, eller
av plast i det hele tatt.
Dette er et stort
og viktig problem, og som alle talere fortjenstfullt nok har nevnt,
er det slik at i Norge er gummigranulat en av de to største kildene
til utslipp av mikroplast, som ender i naturen – i havet, i drikkevannet
vårt, i fisken, i maten og etter hvert også i oss. Jeg har i opptakten
til FNs miljøforsamling testet mitt eget blod, og det ble funnet
både rester av plast der og også kjemikalier assosiert med plast,
så at dette problemet er svært omfattende, er det ingen tvil om.
Derfor har også
Stortinget tidligere tatt grep, og som daværende stortingsrepresentant
hadde jeg gleden av å være med og fremme det forslaget som bidro
til at tidligere statsråd Elvestuen satte i gang med dette viktige
arbeidet. Jeg har lyst til å understreke at det var et enstemmig
storting som ba den forrige regjeringen om å gjøre akkurat det den
forrige regjeringen endte opp med å gjøre, nemlig utarbeide forskrifter
som skulle – strengt – regulere dette. Det var også et enstemmig
stortingsvedtak. Riktignok brukte regjeringen litt lengre tid enn
Stortinget hadde ønsket, men la gå, det ble nå i hvert fall gjennomført
som ønsket. Og da støtter jeg flertallets syn, at nå må disse forskriftene
få lov til å virke, man må være i stand til å evaluere konsekvensen
av dem, hvor effektive de er. Men jeg vil også understreke, som
heldigvis flere var innom, at det ligger i disse forskriftene ikke
bare regler for hvordan kunstgressbaner skal bygges og tilrettelegges,
men at man også skal være på konstant leting etter alternativer.
Det er også min
overbevisning at vi på sikt går mot et forbud, og at det forbudet
nok etter hvert vil komme fra EU. Men det som nå utredes i EU, er
altså forbud versus reguleringer, og de reguleringene kan kanskje
være litt i retning av de reguleringene vi nå allerede har innført
i Norge. Så jeg synes det er klokt av komiteens flertall – og det
som ligger an til å bli Stortingets flertall – at man tar litt tid
til hjelp for å se hvordan de forskriftene som nå er innført, vil
virke, men at vi har et langsiktig blikk på at vi på sikt må finne
bedre alternativer som sørger for at vi kan spille fotball også
om vinteren i hele landet.
Turid Kristensen (H) [13:39:08 ] : Det er nok ingen uenighet
i denne salen om at vi ønsker å gjøre noe, at plastforsøpling er
et stort problem som vi er nødt til å komme til livs. Jeg var nok
en av dem som alltid ble valgt sist i fotball, hvis jeg i det hele
tatt ble valgt, for der hadde jeg ingen talenter, men vi har altså
flere hundretusen fotballspillere i dette landet, og de må også
ivaretas.
For ikke mange
uker siden var jeg i en debatt hos Viken idrettskrets, hvor nettopp
kunstgress, alternative innfyllsmaterialer og pad-en var temaet,
hvordan man skulle håndtere dette i fremtiden – en heldagskonferanse.
Med unntak av en av mine motdebattanter fra SV var det bred enighet
om at dette er et problem vi bør gjøre noe med.
Idretten har lyst
til å sitte i førersetet, idretten har lyst til å komme dette problemet
til livs, men det må gode alternativer på plass før vi beveger oss
i retning av et forbud. Jeg tror det forbudet kommer på sikt, men dette
vil ramme svært mange barn og unge. Og det rammer heller ikke bare
breddeidretten.
I innstillingen
fra komiteen ser jeg at det tas til orde for at det finnes gode
alternativer allerede for breddeidretten. Det gjør det ikke, og
det gjelder alle spillere som veier over 60 kg, altså tolvåringer
og oppover. Det er ikke tillatt for herrespillere fra 4. divisjon
og oppover, 2. divisjon for kvinner, og vi har nå så mange eksempler
på klubber som allerede har byttet innfyllsmateriale, men som opplever
at banen blir ubrukelig. Nardo Fotballklubb i Trondheim byttet materiale
og har nesten ikke kunnet bruke banen etterpå. Trondheim har derfor
gått tilbake på sitt vedtak om å ha et totalforbud. Min egen hjemkommune,
Lørenskog, vedtok et forbud mot kunstgress med gummigranulat, men
ser at dette ikke nytter. Det finnes per i dag ikke gode nok alternativer.
Vi ser at Viken fylkeskommune vedtok et forbud, men det er så strengt
at selv om de nå tester ut et materiale som har 99,2 pst. mindre
plast, er ikke det godkjent, og dette setter idrettslagene og spillerne
våre i en forferdelig vanskelig situasjon.
Jeg er helt enig
i at vi skal ha en omstilling, jeg er helt enig i at vi nok beveger
oss mot et forbud, men før vi kommer dit, må vi faktisk ha fullgode
alternativer på plass. Det må ikke være helseskadelig for spillerne
våre å spille på disse banene, og vi må kunne sørge for at alle disse
hundretusener av spillere kan være i aktivitet hele året. Jeg mener
at vi nå må følge det internasjonale arbeidet, som statsråden er
inne på. Vi har et kunstgressprosjekt, KG2021, som er i gang, som
skal evalueres, og som vil gi oss mer informasjon, og jeg mener
at disse tingene er vi nødt til å få resultatene av før vi i det hele
tatt beveger oss i nærheten av å sette et forbud. Jeg er enig i
at vi kan pushe på som politikere, men å sette et årstall nå eller
å begynne å vurdere å sette et årstall nå før vi vet at dette er
realistisk, mener jeg vil være feil vei å gå. Det vil sette idrettslagene
våre i en veldig vanskelig situasjon, og det vil gjøre det vanskelig
– og faktisk ikke trygt – for alle de hundretusener som spiller.
Gro-Anita Mykjåland (Sp) [13:42:21 ] : Nå sa siste taler veldig
mye av det som jeg hadde tenkt å si, men som jeg har påpekt tidligere
i denne saken, har regelverket ennå ikke fått virke. Det blir pekt
på idrettslagene, som virkelig må stå i en omstilling, men vi skal
ikke glemme kommunene. Det er veldig mange kommuner i vårt land
som eier disse anleggene, og som da må være med på det. Det er store
kostnader knyttet til endringene i det regelverket som allerede
ligger der.
Plastforurensning
er uten tvil et av de største problemene, og det må løses, men det
er ikke tvil om at det regelverket som allerede ligger her, og som
et samlet storting i forrige periode sto bak, som vi nå har lært,
er veldig, veldig bra. Jeg tror vi skal gi tillit til kommunene og
til idrettslagene i Norge. Jeg tror det er veldig mange kommuner
og idrettslag som ønsker de alternativene hjertelig velkommen, men
det vil ta litt tid. Med bakgrunn i at det nå vil komme gjennom
dette regelverket, vil det være ekstra kostnader for kommunene som
bruker gummigranulat. Da tror jeg at så fort det er et annet alternativ
tilgjengelig, vil både kommuner og idrettslag snu seg rundt.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [13:44:03 ] : Det blir framstilt
nesten som om vi har sett ein dato. Det har vi ikkje gjort. Det
vi ber om, er at regjeringa greier ut eit forbod mot gummigranulat,
og i ei sånn utgreiing vil ein gje signal om at det kjem. Eg trur
at å sitje og vente på at desse forskriftene som no er komne, skal
verke, rett og slett tek for lang tid. Det er på høg tid å kome
lenger fram i skorne når det gjeld dette enorme miljøproblemet.
Det er heller
ikkje godt for ungane å skulle leike seg på ein plass og vite at
det som føregår der, øydelegg miljøet. Det er ikkje bra for den
psykiske helsa og heller ikkje for den fysiske.
Eg berre presiserer:
Det er å greie ut eit forbod og finne desse løysingane som set presset
på denne prosessen for å få eit forbod så fort råd er.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
Votering, se tirsdag 26. april