Presidenten: Etter
ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en
taletid på inntil 3 minutter.
Frode Jacobsen (A) [15:53:50 ] (ordfører for saken): Jeg vil
takke komiteen for godt samarbeid og er glad for at en samstemt
komité slår fast at den norske modellen med et godt organisert arbeidsliv
har vært et gode for det norske samfunnet og for norsk økonomi.
Komiteen er også enstemmig i merknaden der vi sier:
«Komiteen vil understreke at et
sentralt prinsipp i norsk arbeidsliv er at lønnsoppgjørene er partenes
ansvar. Historisk har partene gjennomført lønnsoppgjør som har sikret
arbeidstakerne økt kjøpekraft, mens bedriftene har beholdt og styrket sin
konkurransekraft.»
Det er viktig
at Stortinget er tydelig på dette, og at dette prinsippet slås tydelig
fast. Lønnsoppgjøret er og skal være partenes ansvar. Vi er heldige
i Norge som har ansvarlige parter både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden.
Vi har sett det også i år. For tre uker siden ble Fellesforbundet
og Norsk Industri enige i det såkalte frontfaget. Den norske modellen
fungerte. Den sikrer arbeidstakere økt kjøpekraft med et tillegg
på 3,7 pst., samtidig som arbeidsgivere også beholder sin konkurransekraft.
Vi burde takke og gratulere partene for godt utført arbeid, helt
uten at Stortinget har blandet seg inn.
Det er det som
er det merkelige med representantforslaget vi nå behandler. I dag
foreslår altså Fremskrittspartiet å bryte med det som har tjent
Norge vel. Med Fremskrittspartiets politikk er det ikke lenger to parter
som skal håndtere lønnsoppgjøret. Nå skal det være tre: arbeidstakerorganisasjonene,
arbeidsgiverne og Stortinget. Det er bra at alle andre partier skjønner
at dette blir feil. Det er trist at Fremskrittspartiet ikke forstår
det og vil endre spillereglene i arbeidslivet så fundamentalt.
Hvert år vedtar
Stortinget nivået på skatter og avgifter. De endringer vi gjør,
har selvsagt betydning for økonomien til folk i landet vårt, enten
de er i arbeid eller ikke. Når stortingsflertallet øker fagforeningsfradraget, betyr
det skattelette for organiserte og er et signal fra stortingsflertallet
om at det er ønskelig med et organisert arbeidsliv med sterke fagforeninger
og seriøse arbeidsgivere. Da vi i forbindelse med budsjettbehandlingen
i fjor satte ned både elavgiften og drivstoffavgiften, var det for
å lette avgiftstrykket. Når vi øker skattene for dem med høye inntekter
og store formuer, mens de med inntekt på 750 000 kr og mindre får
mindre skatt, bidrar det til mindre forskjeller og økt kjøpekraft
for dem med lavere og middels inntekt.
Det er i forbindelse
med behandlingen av budsjettene og fastsettelsen av skatter og avgifter
at vi i denne sal kan gi uttrykk for og stemme for og imot forslag
vi mener er riktig å prioritere. Regjering og storting har de siste
årene vist nødvendig handlekraft for å gjøre vedtak i forbindelse
med pandemien og i møte med høye strømpriser, der strømstøtteordningen
har kommet raskt på plass for å sikre forbrukerne og folk forutsigbarhet.
Det har vært riktig og viktig, på samme måte som det er riktig og
viktig at Stortinget ikke går inn og blir en part i lønnsoppgjøret.
Heidi Nordby Lunde (H) [15:57:07 ] : I en situasjon der vi
ser at prisene på viktige varer øker og Norges Bank varsler renteøkninger,
har det betydning hvor mye hver enkelt har igjen i lommeboka til
å betjene løpende utgifter. Folk skal kunne leve av egen inntekt
og kunne håndtere prissvingninger.
I løpet av åtte
år med regjeringen Solberg ble det samlede skatte- og avgiftstrykket
redusert med nærmere 38 mrd. kr. En gjennomsnittlig familie fikk
redusert skatten med mellom 14 000 kr og 16 000 kr, noe som ga flere
bedre råd og økt kjøpekraft. I tillegg ble det innført målrettede
tiltak for å løfte dem som hadde minst fra før, som f.eks. gratis
kjernetid i barnehagen for lavinntektsfamiliene.
De forslagene
som fremmes i representantforslaget, er spørsmål som naturlig hører
hjemme i det løpende arbeidet med budsjettene. Særlig viktig er
det å se avgiftsendringer i en helhet der det er mulig å gjøre en
vurdering av hvordan dette vil slå ut på økonomien som helhet, og
hvilke effekter det kan forventes å ha for finansieringen av utgiftene
på statsbudsjettet.
Strømprisene
har vært ekstraordinært høye i Sør-Norge det siste halve året. Derfor
var det helt nødvendig å få på plass en kompensasjonsordning som
sikret at de ekstraordinære inntektene som tilfaller stat og kommune
gjennom kraftselskapene, kommer strømkundene til gode. Dette ble
behandlet i Stortinget rett før påske, og vi ser ingen grunn til
å ta opp dette til en ny behandling nå, første uken etter påske.
Oppsummert er
Høyre opptatt av at den enkelte og familiene skal kunne leve av
egen inntekt, og at det samlede skatte- og avgiftstrykket er på
et fornuftig nivå. Det gjør vi best gjennom det løpende budsjettarbeidet
og ikke som et representantforslag som bryter med prinsippet om
at lønnsoppgjørene skjer mellom partene i arbeidslivet, som har
sikret kjøpekraft for arbeidstakere og konkurransekraft for norske
bedrifter og arbeidsplasser over lang tid. Høyre står bak dette
prinsippet og står også selvfølgelig da bak flertallsinnstillingen.
Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) [15:59:17 ] : Senterpartiet deler
forslagsstillernes uro for den utviklingen vi ser i Norge og verden,
der vi ved utgangen av koronapandemien, og med Russlands angrep
på Ukraina, opplever en betydelig prisoppgang på mange forbruksvarer.
Jeg oppfatter representantforslaget som et forsøk på å gjøre hverdagen
bedre for folk, og det er noe regjeringspartiene også er svært opptatt
av. Vi varslet derfor i Hurdalsplattformen at vi vil redusere avgifter
som rammer folk flest, slik som elavgift og drivstoffavgifter. Dette
ble fulgt opp i tillegget for statsbudsjettet for 2022, der vi reduserte
både elavgiften og drivstoffavgiftene sammenlignet med Solberg-regjeringens
forslag. Husholdningene har også fått strømstøtte, som nå er vedtatt
videreført ut mars 2023.
I forbindelse
med de ordinære budsjettbehandlingene, revidert nasjonalbudsjett
og i statsbudsjettet for 2023 vil vi vurdere nye justeringer og
endringer innenfor de rammene økonomien tåler. Regjeringens mål
er at norske familier med vanlige og middels inntekter skal oppleve
at kjøpekraften over tid går opp og ikke ned.
Forslagsstillerne
foreslår avgiftslettelser som gjør at drivstoff, mat og strøm blir
billigere. Disse avgiftslettelsene har selvsagt en pris og vil måtte
finansieres med budsjettkutt eller økt oljepengebruk. Som forslagsstillerne
selvsagt er kjent med, er det ikke bare størrelsen på statens inntekter
som danner rammen for hvor mye penger man kan sprøyte inn i økonomien.
Med det høye presset vi opplever i norsk økonomi nå, vil økt oljepengebruk,
en mer ekspansiv finanspolitikk, kunne føre til en kraftigere renteøkning
enn det som allerede er forespeilet fra Norges Bank.
For de fleste
husholdninger vil en renteøkning være mer inngripende og bety en
langt høyere samlet kostnad enn de besparelsene de foreslåtte avgiftslettelsene vil
gi. Faren er at effekten av forslagene er at husholdninger som har
boliggjeld og høye rentekostnader, kan få dårligere råd og ikke
bedre råd, som er intensjonen.
Den norske modellen,
med et godt organisert arbeidsliv og et velfungerende trepartssamarbeid
mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og staten, har vært et gode for det
norske samfunnet og for norsk økonomi. Et sentralt prinsipp i denne
modellen er at lønnsoppgjørene er partenes ansvar. Representantforslaget
fra stortingsrepresentantene fra Fremskrittspartiet innebærer et brudd
med dette grunnleggende prinsippet. Jeg er derfor glad for at et
stort flertall i komiteen advarer Stortinget mot å be regjeringen
gå inn som part i lønnsoppgjøret, slik det er redegjort for i representantforslaget.
Svein Harberg hadde her
overtatt presidentplassen.
Hans Andreas Limi (FrP) [16:02:12 ] : Jeg må først få oppklare
en åpenbar misforståelse. Vårt forslag innebærer ikke et brudd med
norsk tradisjon eller spilleregler for lønnsdannelsen i det norske
samfunnet – snarere tvert om. Det å medvirke er noe helt annet enn
å være en aktiv part i en forhandling, og det tror jeg Arbeiderpartiet
og regjeringspartiene er fullstendig klar over.
Regjeringen skal
altså ikke blande seg inn i lønnsoppgjøret direkte, men kan medvirke
til et moderat oppgjør. Det var vel ikke tilfeldig at regjeringen
kommuniserte ut både forlengelse av strømstøtteordningen og redusert
elavgift rett i forkant av at Teknisk beregningsutvalg la frem sitt
anslag for forventet prisvekst. Den viste seg å bli på 3,3 pst.,
og alternativt, uten disse signalene fra regjeringen, kunne den
blitt på 4,1 pst. Det ville påvirket lønnsoppgjøret og gjort det
vesentlig dyrere for bedriftene. Kravene ville vært mye høyere.
Signalene fra Fellesforbundet i forkant av forhandlingene i frontfagene
var også veldig tydelige. Man ønsket bidrag fra regjeringen, og
da var det først og fremst fokus på strømstøtten og forlenget strømstøtte.
Det er det prinsipielle.
Vårt forslag
er ikke noe brudd med den praksis som har vært ført i Norge, ikke
noe i strid med trepartssamarbeidet, men vi ville gått lenger i
å bruke de ekstraordinære inntektene til staten for å bidra til
et enda mer moderat lønnsoppgjør enn det regjeringen valgte å gjøre. Der
er vi uenige om realitetene, men prinsippet er faktisk helt det
samme. Vårt forslag, hvis det hadde blitt fulgt opp, ville hatt
en positiv innvirkning på lønnsoppgjøret. Det ville ført til lavere
krav. Det ville vært bra for norsk konkurranseutsatt industri, fordi
kostnadsøkningene ville blitt mindre. Men vi må bare erkjenne at
det er det ikke mulig å få et flertall for.
Så må jeg helt
til slutt presisere for ordens skyld at regjeringspartiene i samarbeid
med SV satte opp drivstoffavgiften ved årsskiftet og ikke ned.
Jeg tar opp Fremskrittspartiets
forslag.
Presidenten: Representanten
Hans Andreas Limi har tatt opp det forslaget han viste til.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [16:05:09 ] : Det som er noe
av den virkelig store kvaliteten med det norske systemet, er at
vi har ansvarlige parter som klarer å finne løsninger både når det
er oppgangstider og i nedgangstider, som har et større perspektiv
enn bare økt lønn for seg selv, og som ser hvordan man kan klare
å skape stabilitet, trygghet, et trygt arbeidsmarked og en trygg
økonomisk utvikling. Det norske systemet, der man er enige om tall,
der man er enige om spillereglene, der man setter seg ned og finner
løsninger, er en grunnleggende og god kvalitet som tjener oss alle,
og som tjener oss som folkevalgte og regjeringsmedlemmer.
Nå ser vi også
i årets oppgjør, som er et krevende oppgjør, at frontfagene klarte
å komme fram til en løsning som både industri, næringsliv og arbeidstakere
så seg fornøyd med. Det er ikke noen enkel oppgave, med så mye uro
som er rundt oss nå, men det viser hvor viktig det er at vi har
sterke organisasjoner. Derfor mener jeg at det regjeringen gjorde
i fjor høst – Senterpartiet og Arbeiderpartiet, med støtte fra SV
– som vi sikret flertall for her i Stortinget, å styrke fagforeningsfradraget
for å prøve å bygge opp under en høy organisasjonsgrad og et velorganisert
arbeidsliv, er et godt tiltak for oss alle.
Den bransjen
vi diskuterte i stad, der det var bekymring for rekruttering og
stabilitet med tanke på arbeidskraft, altså reiselivsnæringen og
restaurantbransjen, er en av de næringene der organisasjonsgraden
er relativt lav. Også for den bransjen ville det over tid vært en
fordel hvis man hadde fått opp organisasjonsgraden, og også skapt
mer forutsigbarhet og trygghet for den enkelte arbeidstaker.
Regjeringen er
enig i flertallsinnstillingen. Årets lønnsoppgjør og hvordan det
har gått for frontfaget, også før dette forslaget er behandlet,
viser at det blir veldig vanskelig å se for seg at Stortinget løpende,
i de ulike lønnsoppgjørene, skal komme med ulike tiltak for å dra lønnsoppgjøret
i den ene eller den andre retningen. Men selvfølgelig er det tryggheten,
stabiliteten og det langsiktige skatte- og avgiftsopplegget som
gjør at man også får en trygghet for dem som skal gjennomføre lønnsoppgjør,
og at man ser at både Stortinget og regjeringen legger gode rammer
for næringsdrift og for dem som er arbeidstakere.
Presidenten: De
talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Andreas Arff (FrP) [16:07:52 ] : Fremskrittspartiets forslag
om en strømstøtteordning med full dekning av strømprisen over 50 øre/kWh,
fjerning av særavgifter på drivstoff og halv moms på mat, bl.a.,
vil være et svært godt supplement til dagens lønnsoppgjør, og ikke
en innblanding i lønnsoppgjøret, slik det forsøkes å tegne et bilde
av her. Ikke bare vil de foreslåtte tiltakene dempe prisveksten,
men de vil gi landets innbyggere og næringsliv forutsigbarhet, økt
økonomisk handlingsrom og en større tro på framtiden.
Inntektene til
staten strømmer inn om dagen som følge av svært høye inntekter fra
kraft, olje og gass.
Norges Banks
viktigste virkemiddel for å stabilisere prisveksten og den økonomiske
utviklingen i norsk økonomi er styringsrenten. Norges Bank varsler
nå hele syv renteøkninger innen 2023 og en boliglånsrente på ca. 4 pst.
For en husholdning med 4 mill. kr i gjeld vil dette utgjøre 80 000 kr
mer i netto rentekostnader. De foreslåtte tiltakene fra Fremskrittspartiet
vil dempe inflasjonen og dempe rentebanen, da det er prisveksten
Norges Bank nå forsøker å tøyle.
Storting og regjering
har ingen betenkeligheter når det gjelder å ha et stort hjerte for
andre nasjoner og globale organisasjoner. Vi har et bistandsbudsjett
på over 40 mrd. kr, og for ikke mange månedene siden reiste statsminister
Støre til Glasgow og delte ukritisk ut 14 mrd. kr i såkalt klimabistand.
Det er derfor på høy tid at regjeringen nå viser den samme rausheten
og det samme hjertelaget for landets innbyggere som for resten av
verden.
Til slutt vil
jeg særlig anmode Arbeiderpartiet, SV, Kristelig Folkeparti og Rødt,
som brukte store deler av valgkampen på å snakke om forskjeller
og fattigdom, til å støtte Fremskrittspartiets forslag. Disse forslagene
vil direkte kutte fattigdom i Norge og gjøre livet enklere for svært
mange folk og bedrifter, som nå opplever en stadig mer presset økonomisk
hverdag.
Hans Andreas Limi (FrP) [16:10:25 ] : Jeg må innrømme at jeg
var litt for treg til å be om replikk, så da fant jeg ut at jeg
måtte ta et kort tilleggsinnlegg.
I og med at flertallet
snakker veldig om at forslaget vårt egentlig bryter med det som
er prinsippene for lønnsdannelsen og lønnsforhandlingene i Norge,
har jeg bare lyst til å understreke at det gjør det ikke. Det er en
stor forskjell på det å være direkte part i en forhandling og det
å medvirke til at man får et moderat oppgjør.
Det var ikke
tilfeldig at signalene fra regjeringen om en videreføring av strømstøtteordningen
kom rett i forkant av at forhandlingene i frontfagene skulle starte.
Det er klart regjeringen så en mulighet til å dempe kravene inn
mot lønnsoppgjøret. Etter vår oppfatning var det helt riktig, og
man burde gjort mer. Det ville Fremskrittspartiet, ref. forslag
vi har fremmet, men prinsippet er det samme. Derfor håper jeg at
man kan se at vårt forslag ikke er i strid med verken trepartssamarbeidet eller
det som har vært tradisjon i Norge.
For øvrig har
jeg også lyst til å understreke at da regjeringen signaliserte en
videreføring av strømstøtten, var det helt uten inndekning.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.
Votering, se tirsdag 26. april