Stortinget - Møte torsdag den 21. april 2022

Dato: 21.04.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 216 S (2021–2022), jf. Dokument 8:3 S (2021–2022) og Dokument 8:38 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [11:26:57]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug og Bjørnar Moxnes om å bremse krafteksport og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Hans Andreas Limi, Marius Arion Nilsen og Frank Edvard Sve om å innføre begrensning på krafteksport for å ivareta norsk beredskap og forsyningssikkerhet (Innst. 216 S (2021–2022), jf. Dokument 8:3 S (2021–2022) og Dokument 8:38 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalspersoner. Så vil det bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen.

Videre vil de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, også få en taletid på inntil 3 minutter.

Ola Elvestuen (V) [] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for samarbeidet.

Som presidenten refererte, er dette en sak som er basert på to representantforslag. Det er et forslag fra representanter fra Rødt om å bremse krafteksport, og et forslag fra representanter fra Fremskrittspartiet om å innføre begrensning på krafteksport for å ivareta norsk beredskap og forsyningssikkerhet. Forslagene, som er opprettholdt gjennom behandlingen, går ut på å begrense krafteksport for selvfølgelig også å bidra til lavere pris i Norge.

Det er flere mindretallsforslag i saken, bl.a. om

  • å begrense krafteksport ved lav fyllingsgrad

  • økt minstekrav til fyllingsgrad i vannmagasinene

  • å reforhandle avtalene for kablene North Sea Link, NorNed og NordLink

  • å utrede innføring av en eksportavgift på kraft

Ingen av disse har fått flertall i komitébehandlingen, men jeg går ut fra at de som står bak disse forslagene, kommer til å argumentere for dem under denne behandlingen også. Venstre støtter ikke forslagene som har blitt fremmet av Rødt og Fremskrittspartiet.

Nå vil jeg komme inn på mine argumenter. Det nordiske energimarkedet og – etter hvert – det europeiske energimarkedet har tjent Norge godt i mer enn 30 år, og det må være grunnlaget for det vi skal gjøre framover også. Det er klart at både utenlandskablene og den lave fyllingsgraden i vannmagasinene vi har i år, har vært med på å påvirke prisen i Norge i vinter, men det er en begrenset påvirkning. Det som er hovedårsaken til de veldig høye prisene vi har i dag, er først og fremst at der Russland tidligere har holdt tilbake sine gassleveranser til Europa, er vi nå, når Russland har angrepet Ukraina, i en helt motsatt situasjon, der Europa ikke ønsker å benytte seg av russisk gass og vil begrense det så mye som mulig. Dermed drives prisene opp. Det er likevel viktig å bemerke at prisene er og har vært lavere i Norge enn ellers i Europa.

I den situasjonen vi er i, der Europa trenger å bli mindre avhengig av gass, er Venstre opptatt av at vi trenger å framskynde samarbeidet med Europa, og at vi trenger å ha et mer forpliktende energisamarbeid. Vi har også forslag om det sammen med SV og Miljøpartiet De Grønne. Jeg vil også mene at vi trenger en bedre overføring av kapasitet mot Europa, og derfor har vi også et forslag sammen med Miljøpartiet De Grønne om behovet for hybridkabler ved utbygging av havvind i Norge.

Med det tar jeg opp de forslagene som Venstre står bak.

Ingrid Fiskaa hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Representanten Ola Elvestuen har teke opp dei forslaga han refererte til.

Marianne Sivertsen Næss (A) [] (komiteens leder): Det er godt kjent at Norge har nytt godt av utveksling av strøm med våre naboland siden 1960-tallet. Det nordeuropeiske kraftsystemet har gitt oss rikelig tilgang på kraft hele året, økt forsyningssikkerhet og lavere priser. Denne utvekslingen har sikret oss en trygg forsyningssikkerhet når det har vært tørrår og det har blitt produsert lite strøm i Norge. I år med mye nedbør har vi kunnet eksportere overskuddet fra produksjonen.

Europa har denne vinteren rekordhøye priser på kull, gass og CO2-kvoter og perioder med lav vindkraftproduksjon. Samtidig har magasinfyllingen vært under normalen i de sørlige delene av Norge. Ettersom vi er en del av det europeiske kraftmarkedet, påvirkes vi av prisstigningen i Europa. I tillegg har Russlands invasjon av Ukraina medført en helt ny energirealitet som vi ikke ser konsekvensene av ennå.

Situasjonen vi står i nå, er helt ekstraordinær. Derfor er det helt nødvendig og klokt å gjøre det som regjeringen varsler i tilleggsmeldingen, nemlig å foreta en gjennomgang av hvordan endringene i kraftmarkedene rundt oss og vår tilknytning til disse markedene påvirker norsk kraftforsyning. Mye tilsier at kraftprisene i Norge vil være vedvarende høye framover. Det er derfor et stort behov for mer kunnskap om hva slags sammenhenger som gjelder i kraftmarkedene de kommende årene.

Energikommisjonen skal som en del av sitt mandat evaluere erfaringene med utenlandsforbindelsene. Dette er viktig kunnskap som vi må legge til grunn før vi eventuelt foreslår endringer i kraftutvekslingssystemet. Det vil samtidig være viktig å ha god dialog med Storbritannia og EU om import og eksport med hensyn til vår nasjonale forsyningssikkerhet, som regjeringen har varslet at de vil.

Det skal ikke være noen tvil om Arbeiderpartiets ambisjoner. Tilgang til rikelig, ren og rimelig kraft skal også i framtiden være norsk industris fremste konkurransefortrinn og et gode for folk. Vi vil føre en energipolitikk som bidrar til økt verdiskaping og til å innfri Norges internasjonale klimaforpliktelser.

Nikolai Astrup (H) []: Jeg har stor forståelse for ønsket om å gjøre noe med de høye strømprisene. Det er et ønske som jeg tror hele denne salen deler. Men ingen av forslagene som er til behandling i dag, vil bidra til å gjøre noe med årsakene til de høye strømprisene. Tvert om kan forslagene bidra til å forsterke utfordringene eller skape nye problemer.

Jeg er enig i at nasjonal forsyningssikkerhet er et viktig premiss for det norske kraftsystemet, og Høyre legger til grunn at regjeringen fortløpende gjør vurderinger av det.

Dersom forslagene blir vedtatt, noe det heldigvis ser ut til at de ikke blir, kan det imidlertid føre til at Norge ikke får importert kraft i tråd med våre behov i tørre år, noe som vil svekke forsyningssikkerheten, som forslagsstillerne er opptatt av, og føre til høyere priser – alt annet like.

Forslaget om en produksjonsavgift, som i praksis vil måtte være en avgift på all kraftproduksjon i Norge, kan også bidra til å øke kraftprisene, noe som vil ramme forbrukere og næringsliv.

Det viktigste tiltaket for å bidra til lavere og mer forutsigbare priser for både husholdninger, industri og næringsliv er å bygge ut mer kraftproduksjon. Det er også helt nødvendig for å oppnå klimamålene i Norge. Vi trenger både solenergi, landvind og småkraft, og vi trenger oppgradering av eksisterende vannkraftverk, men særlig innenfor havvind kan vi høste store volumer.

Min bekymring er at regjeringen har for lave ambisjoner og tar seg for god tid, slik at vi risikerer å gå glipp av både ny kraft og direkte og indirekte industrielle ringvirkninger. Høyres mål er at vi skal ha rikelig, ren og rimelig energi i Norge. Det forutsetter at vi bygger ut betydelige kraftvolumer i årene som kommer, og at vi ser på alle muligheter for å gjøre det.

På kort sikt er det faktisk småkraft som kan gi oss mest kraftproduksjon. Småkraftforeninga har anslått at det er et potensial på 13,5 TWh, men de siste par årene har det vært behandlet lite småkraft i NVE. Dette må komme i gang igjen, slik at vi også i nær fremtid får økt kraftproduksjonen. Men som sagt, det store volumet ligger innenfor havvind, og der er det regjeringen som må svare for tempo og ambisjoner.

Å gjøre endringer i kraftsystemet, slik det foreslås i disse forslagene, uten grundige utredninger, gjør at vi risikerer til dels store negative og utilsiktede konsekvenser. Det vil jeg sterkt fraråde. Jeg mener vi bør avvente regjeringens gjennomgang i energikommisjonen før man eventuelt gjør endringer i det kraftsystemet vi har i dag.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) []: De ekstremt høye strømprisene vi har sett i høst og vinter, har store konsekvenser for folk i hele landet. For å svare på denne situasjonen er det viktig å ta både kortsiktige og langsiktige grep. Vi vet det er mange som har vært veldig bekymret for strømregningen, og dette har regjeringen virkelig tatt på alvor. Strømstøtteordningene, som er det viktigste kortsiktige tiltaket, har fungert. Derfor mener jeg at det er helt riktig at Stortinget før påske vedtok at det skal være strømstøtteordninger til og med mars 2023, og at de nåværende ordningene utvides ut 2022. Dette gir en forutsigbarhet for dem som har mottatt strømstøtte de siste månedene, enten det er husholdninger, frivillig sektor, landbruket eller veksthusnæringen.

Samtidig som det er viktig med de kortsiktige tiltakene, jobber regjeringen med flere langsiktige tiltak for kontroll over kraften. Regjeringen vil følge opp kraftsituasjonen 2021–2022 med en grundig gjennomgang av årsakene til årets situasjon og en vurdering av risikoen for at lignende situasjoner framover skal kunne komme.

Gjennomgangen vil også inkludere en vurdering av flere av de tiltakene som har kommet opp i diskusjonen i vinter, samt forslag som fremmes i disse representantforslagene. Gjennomgangen skal se på tiltak som makspris på strøm, krav til fyllingsgrad i magasinene og andre ulike måter å sikre strømkundene på.

Regjeringen har også sagt at de vil gå i en dialog med Storbritannia og EU med mål om å sikre at vi unngår lange perioder med ren eksport i perioder med lav magasinfylling. Dette vil være et avgjørende grep for å sikre forsyningssikkerheten i Norge. Men dette er ikke enkelt. Derfor er jeg glad for at regjeringen tar de nødvendige grepene og vurderingene før man går inn og gjør kortsiktige og litt panikkaktige grep.

Hurdalsplattformen slår klokkeklart fast at det ikke skal bygges nye utenlandskabler i den innværende perioden. Det er positivt å merke seg at det nå er et stort flertall på Stortinget som sier nei til flere nye utenlandskabler.

Regjeringen har signalisert at den vil se på endringer i grunnrenteskatten for å sikre næringsliv og husholdninger tilgang på gunstige fastprisavtaler. Dette tror jeg er et viktig grep. I Norge velger kun 3–4 pst. fastprisavtaler, mens i Danmark og Finland er andelen over 50 pst.

Det må ikke være tvil om at Senterpartiet og Arbeiderpartiets klare visjon er at strømmen skal være grønn og rimelig. De ulike arbeidene jeg har nevnt, er allerede godt i gang, og jeg er trygg på at resultatet av dette vil være at vi går senere vintre i møte med vesentlig større trygghet enn vi har gjort i år.

Terje Halleland (FrP) []: Jeg tror vi kan være enige om at Norge har havnet i en svært vanskelig situasjon, med svært høye kraftpriser. Vi har bygd opp dagens moderne Norge gjennom tilgangen på rikelig og rimelig kraft. Når vi ser at vi på kort tid kan komme i en situasjon som utfordrer den tilgangen, som utfordrer konkurransedyktige priser, må vi kunne se på hvilke muligheter en har for å unngå at sånne situasjoner skal oppstå.

Jeg finner det særdeles beklagelig at vi ikke får flertall for et forslag der vi i dag ber om en utredning av de mulighetene som ligger i inngåtte avtaler når magasinfyllingsgraden er lavere enn normalt. I Europa setter EU nå krav til 80 pst. fylling av gasslagrene før neste vinter. Hvem er det som ønsker å protestere på det? Når Norge sier at vi skal ha et minimum av vann i våre magasiner før neste vinter, er det visstnok i strid med alle avtaler og vil bli oppfattet slik at vi skal bli straffet neste gang vi er avhengige av å importere kraft. Med respekt å melde, jeg tror vi har bedre venner i Europa enn som så.

Jeg kan bare minne forsamlingen om at vi i fjor eksporterte 15 TWh kraft – vi eksporterte 1 500 TWh gass. Det er ikke sånn at vi avhjelper energisituasjonen i Europa med elektrisk kraft – det gjør vi med gass, og det gjør vi med hensyn til klimautslippene ved at en kan fase ut kull med norsk gass.

Det kan se ut til at de fleste er enige om at økt kraftproduksjon vil løse problemene med de høye prisene. Det er en tanke jeg for så vidt deler, men hvilke tiltak er det som blir innført for å klare å øke den tilgjengelige kraften? Ja, i disse dager er det havvind alle gjemmer seg bak. Det er mer eller mindre useriøse forslag om at vi skal etablere 30 GW med havvind før 2030. Det lar seg ganske enkelt ikke gjennomføre.

Fremskrittspartiet har jobbet for å få på plass en ny vannkraftbeskatning slik at vi får modernisert vår vannkraftproduksjon. Vi ønsker å se på potensialet som vi har i økt vannkraftutbygging. Vi ønsker ikke å bruke tilgjengelig kraft på å elektrifisere sokkelen. Men vi ser at i den situasjonen som nasjonen står overfor, mener dagens regjering og deler av opposisjonen at dette ikke er viktig nok. Dette beklager Fremskrittspartiet.

Jeg tar opp forslaget som Fremskrittspartiet er en del av.

Presidenten: Representanten Terje Halleland har teke opp det forslaget han refererte til.

Lars Haltbrekken (SV) []: Vinterens og denne vårens skyhøye strømpriser har gjort det nødvendig å snu alle steiner i kraftpolitikken for å se hva som kan gjøres for å sikre norske forbrukere fortsatt tilgang på ren og rimelig kraft. Det er en bærebjelke i samfunnet i vårt, både siden husholdningene i Norge har et høyere forbruk av strøm enn mange andre, og fordi vår industri er avhengig av rimelig kraft for å kunne konkurrere både på det europeiske markedet og på verdensmarkedet.

Jeg synes det er litt pussig å høre debatten i dag, for det er flere som etterlyser mer kunnskap, og at de tingene som foreslås, må utredes før de innføres. Men det er jo nettopp det som foreslås. Det er jo en rekke forslag om å skaffe oss mer kunnskap som SV og andre partier i dag fremmer. Vi mener det er viktig å få satt i gang disse utredningene og få hentet inn kunnskap om konsekvensene av dette. Derfor er det litt merkelig at forslagene ikke får flertall.

Vi må ta inn over oss den veldig alvorlige energisituasjonen i Europa. Russland har med vitende og vilje opptrådt på en måte som destabiliserer europeiske lands energipolitikk gjennom å holde tilbake gass. Dette skjedde under opptakten til invasjonen av Ukraina.

Norge bør hjelpe europeiske land med å omstille seg fra gass, russisk gass, men løsningen som vi hører presentert av kamerat Halleland, er ikke en løsning. Det er noe som først ville ha virket om 15–20 år, i en periode da Europa vil ha frigjort seg fra bruk av gass. Skal vi hjelpe Europa, er det andre tiltak som må til. Det er økt satsing på energieffektivisering, og det er økt satsing på fornybar energi i Europa.

Selv om disse forslagene vi fremmer – og jeg tar opp de forslagene som SV står bak – stemmes ned i dag, er jeg sikker på at vi kommer tilbake til denne diskusjonen i forbindelse med det som blir en av de viktigste sakene denne våren, nemlig behandlingen av energimeldingen.

Presidenten: Representanten Lars Haltbrekken har teke opp dei forslaga han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Nikolai Astrup (H) []: Representanten Haltbrekken snakket om behovet for å bygge ut mer fornybar energi, også i et europeisk perspektiv. Samtidig var representanten Mykjåland her oppe på talerstolen og sa et kontant nei til nye utenlandsforbindelser, herunder også hybridkabler, med henvisning til Hurdalsplattformen. Spørsmålet mitt til representanten Haltbrekken er om SV vil bruke sin posisjon som konstruktivt opposisjonsparti til å stadfeste at havvindutbyggingen i Norge skal skje med hybridkabler?

Lars Haltbrekken (SV) []: Det er nok delte oppfatninger også i bransjen om hybridkabler er nødvendig for å få den havvindsatsingen man ønsker. Vi venter nå spent på den utredningen som regjeringen har bedt NVE om å komme med når det gjelder hybridkabler. For oss er det viktig at havvindsatsingen i Norge bidrar til å kutte utslipp av klimagasser, at den bidrar til å sikre norsk verftsindustri og norske arbeidsplasser framover, og at den også bidrar til fortsatt rimelig tilgang på kraft i Norge.

Nikolai Astrup (H) []: Representanten Haltbrekken refererte til at det er delte oppfatninger i bransjen om hybridkabler er nødvendig for å få lønnsomhet i nye havvindprosjekter. Da vil jeg gjerne utfordre representanten til å fortelle oss hvilke aktører som mener at det ikke er nødvendig.

Lars Haltbrekken (SV) []: Det har vært diskusjoner i bransjen om hvorvidt dette er nødvendig. Jeg skal ikke navngi noen konkrete selskaper, men vi ser i dag at det er interesse for utbygging selv om man har en såkalt radial, en utbygging inn mot Norge.

SV har også lansert en tredje vei i diskusjonen om satsing på havvind, hvor SV ønsker å bruke elektrifisering av sokkelen som en motor for å få fortgang i havvindsatsingen, og hvor vi ønsker å pålegge oljeselskapene å bruke elektrifiseringen til å sette i gang utbygging av havvind og betale for denne utbyggingen. Da vil det også være en utbygging som vil kunne tjene det norske fastlandet godt etter at plattformene er ferdig.

Nikolai Astrup (H) []: Bare for å klargjøre: Er det slik at SV er for eller mot hybridkabler?

Lars Haltbrekken (SV) []: Det svarte jeg på i mitt første spørsmål. Vi venter spent på den utredningen som NVE skal komme med. Vi har stilt noen klare krav til dette, og jeg kan godt gjenta de kravene for representanten Astrup: Havvindsatsingen må bidra til å kutte utslipp av klimagasser, den må bidra til å sikre norske arbeidsplasser, og den må bidra til å sikre at vi fortsatt har rimelig kraftpris i Norge.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Sofie Marhaug (R) []: Den aller første dagen vi kunne levere forslag i stortingssalen, fremmet Rødt et representantforslag som vi skal behandle nå i dag. Det handler om å ta større hensyn til forsyningssikkerheten, om å regulere krafteksporten og om å stanse alle nye utenlandskabler, inkludert NorthConnect. Enn så lenge ligger den søknaden bare i bero. Den kan når som helst plukkes opp av skuffen, og hvis regjeringen mener alvor med at den ikke ønsker å bygge ut flere utenlandskabler, kan og bør regjeringen avslå søknaden i denne stortingsperioden, sånn at verken Solberg eller Astrup kan plukke søknaden opp fra skuffen.

Denne vinteren har Rødt – dessverre, kan jeg kanskje legge til – fått rett i mye. Tilknytningen til det europeiske strømmarkedet gir unormalt høye priser, slik vi har advart om i flere år, og vannmagasinene tappes til et minimum fordi det spekuleres i å eksportere når prisene er høye. Dette truer forsyningssikkerheten, og det er negativt for både Norge og Europa. Framtiden ser ikke noe lysere ut, og dette har vært en varslet priskatastrofe. Allerede før krigen brøt ut i Ukraina, advarte NVE om høye og ustabile priser ut året.

Den siste siden er det blitt pekt på muligheten for å binde Nord- og Midt-Norge tettere til Sør-Norge for å bøte på problemet. Dette er et blindspor, for ikke å si en kortslutning. Det eneste det vil føre til i dagens situasjon, er høyere priser i nord. Det er nemlig de store og dyre prisområdene som blir bestemmende, slik vi har sett med kablene til Nederland, Tyskland og Storbritannia.

På den bakgrunn fremmer Rødt et løst forslag om ikke å framskynde planene om å knytte nord og sør tettere sammen i dagens kraftsituasjon med spekulasjon i høye priser og tapping av magasinene.

Avslutningsvis vil jeg legge til at forslagene ikke nødvendigvis er et spørsmål om hvor mye vi eksporterer totalt sett, men til hvilke tider og til hvilken pris, og om vi skal ha markedstvang, eller om vi skal ta samfunnshensyn.

Rødt er skuffet over at den sosialdemokratiske regjeringen ikke fører en sosialdemokratisk politikk i møte med et kynisk kraftmarked. Kraften er vår, heter det i fagbevegelsen, men i regjeringskontorene heter det at markedet er suverent. Regjeringen gjør skam på arbeiderbevegelsens stolte historie med nasjonal og demokratisk kontroll over kraften. Jeg forventer ikke så mye av høyrepartiene, men jeg forventer litt mer av Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Presidenten: Representanten Sofie Marhaug har teke opp det forslaget ho refererte til.

Une Bastholm (MDG) []: I høst og vinter har vi hatt ekstraordinært høye strømpriser i Sør-Norge og i Europa. De høye prisene skyldes flere faktorer, som lav fyllingsgrad i norske vannmagasiner, høye gasspriser og kvotepriser på CO2 i Europa og for liten overføringskapasitet innad i Norge.

Det må åpenbart gjøres grep for at strømmarkedet i Norge skal tjene forbrukere og næringslivet bedre, men svaret på høye kraftpriser i Norge er ikke å strupe krafttilførselen til Europa, som Rødt og Fremskrittspartiet foreslår. Det er ikke bare usolidarisk med resten av verden. Det vil også fort føre til økte priser i Norge over tid og svekke Norges posisjon internasjonalt.

Det er ikke bare Norge som står i en ekstremt utfordrende situasjon på grunn av høye energipriser nå. Mange europeiske land har hatt betydelig høyere priser enn oss, og det er viktig også å minne om at Norge nå tjener enorme summer på høye energipriser i verden, bl.a. høye gasspriser i Europa.

I en slik situasjon er det for meg helt uforståelig og navlebeskuende å mene at Norge skal bure seg inne og ikke stille opp for et Europa som etterspør mer fornybar kraft for å løse klimakrisen og også for å gjøre seg uavhengig av Putin. EU har satt seg ekstremt høye ambisiøse fornybarmål etter at Putin gikk til krig mot Ukraina. Europa ønsker å bli energiuavhengig – ikke avhengig av Norge som en ny gassleverandør. I Tyskland har regjeringen, som De Grønne er en del av, gått inn for å lovfeste at all kraft i landet skal være fornybar innen 2035.

Istedenfor å begrense eksporten vår av kraft burde Norge gjøre det vi kan for å bli en viktig og stabil leverandør av fornybar energi. Det er også bra for vår industri, som skal omstille seg. Vi må øke ambisjonsnivået for havvindutbygging og selvfølgelig også for sol og energisparing kraftig, og vi må koble havvindparkene til Europa, ikke kun til Fastlands-Norge. Det bør regjeringen gjøre samtidig som vi skal være en stabil leverandør av gass de nærmeste årene, uten å bruke det som hvilepute mot en omstilling som vi alle vet at vi må igjennom, og det raskt.

Miljøpartiet De Grønne fremmer derfor i dag forslag om å ta initiativ til et langsiktig, forpliktende energisamarbeid med EU, som legger til grunn en gradvis økning av fornybar i vår eksport til Europa. En slik avtale vil gi myndigheter, næringsliv og arbeidsfolk i Norge forutsigbarhet i omstillingen og i tillegg være viktig for klimaet og for at EU kan bli uavhengig av Putins gass og nå sine mål om en raskere omstilling til fornybar energi. Vi fremmer i dag også et forslag om at utbyggingen i Sørlige Nordsjø II faktisk skjer med hybridkabler.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Det er en helt annen diskusjon eller situasjon rundt denne tematikken enn det har vært de siste årene. Fra bare å snakke om å ta kraften i bruk og hvordan vi skal bruke den, er det i dag en diskusjon om knapphet, om hvordan vi kan få bygd ut mer kraft så raskt som mulig, og ikke minst om hvordan vi kan løse utfordringen med høye strømpriser.

Jeg er veldig opptatt av at en skal ha kortsiktige tiltak, men at de ikke ødelegger for det langsiktige arbeidet, enten det er energieffektivisering, klimatiltak eller å sikre at vi fortsetter å ha den verdiskapingen og den industrien som er avhengig av billig strøm. Så fra Kristelig Folkepartis side er vi opptatt av løsninger som kan løse utfordringer på kort sikt. Der mener vi at strømstøtteordningen burde ha vært bedre, den burde ha vært mer innrettet mot frivillige – ideelle organisasjoner, ikke minst, som jeg er bekymret for hvis dette kommer til å vedvare over lengre tid – men også mot næringslivet.

Men så er årsakene til problemene det vi må diskutere. Her vet jeg at vi kommer til å ha gode diskusjoner i forbindelse med energimeldingen om hvordan vi kan produsere mer energi, osv. Jeg mener at et viktig fundament er at Norge skal bidra til å eksportere kraft – det er Kristelig Folkepartis utgangspunkt – men jeg er også av den oppfatning at vi bør gjøre det på en måte som gjør at vi har mer kontroll over eksporten. Vi skal ha utenlandskabler, og for den saks skyld kan det godt være at det kommer flere utenlandskabler, så lenge en har kontroll på det. Vi kommer forhåpentligvis til å fortsette utbyggingen, og hvis vi lykkes med den enorme satsingen som kan komme på f.eks. havvind, vil vi også kunne eksportere enda mer kraft.

Derfor er jeg litt uenig i den kritikken som ligger i forbindelse med noen av forslagene her, for de forslagene Kristelig Folkeparti står inne i, handler om å utrede. Vi er enige i at det er et komplekst system, og det er viktig å gjøre utredninger av systemet, men et av de forslagene som jeg synes er veldig spennende, er å utrede det med et eget prisområde akkurat rundt eksportkablene. Jeg vil gjerne bruke litt tid på det, for for meg handler det om at en lager en egen sone for å kunne fortsette eksport – litt som en egen auksjon, slik det er på UK-kabelen – og der kan man fortsette å eksportere, men til en høyere pris, og sikre en lavere pris i Norge. Å utrede det og se på det mener jeg at regjeringa bør gjøre, men det gjelder også de andre forslagene om å se på mulighetene som ligger i avtalene, og også kravene til fyllingsgrad.

Grunnen til det siste, med fyllingsgrad, er selvsagt at energipolitikk er blitt sikkerhetspolitikk. Jeg er helt enig med representanten Bastholm, som hadde et godt innlegg knyttet til at vi skal være solidariske med Europa – det er kjempeviktig. Men vi må heller ikke komme i en situasjon som den jeg så i de siste tallene for NO1 – der var fyllingsgraden 8,1 pst. Det er utfordrende. Vi vet også at det ikke er rekordlavt, det har faktisk vært lavere, men det er en utfordring knyttet til sikkerhet. Derfor mener jeg at en bør se på den typen tiltak, som også vil gjøre noe med prisnivået, noe jeg mener er viktig.

Statsråd Terje Aasland []: Ren og rimelig kraft har vært et gode i Norge, og det skal også være et gode i fortsettelsen. Det er noe av det samfunnet vårt er bygget opp rundt når det gjelder både industri, næringsliv og tryggheten til folk. Sånn må det også være i fortsettelsen, og det å sørge for at vi har tilstrekkelig tilgang på fornybar energi, er viktig.

Jeg er veldig glad for at det er veldig bred tilslutning til at vi faktisk må bygge ut mer ren fornybar kraft i Norge, fordi det er en mulighet for å videreutvikle også samfunnet, få ned prisnivået og få større stabilitet enn det vi har nå. Jeg har bare lyst til å understreke at den situasjonen vi er inne i nå, er veldig uønsket, og den er uholdbar over tid. Men den har et grufullt bakteppe – krigen i Ukraina – som har forsterket en krise som var på vei.

Vi er knyttet til det europeiske kraftmarkedet. Vi har i over 50 år vært knyttet til andre land når det gjelder kraftsystemet vårt. Det har tjent oss godt. Vi har utnyttet investeringene våre på en god måte. Vi har sørget for inntekter til samfunnet, men vi har samtidig også hatt Europas rimeligste strømpriser helt fram til 2020, helt fram til krisen begynte. Da gassmarkedene begynte å svikte i Europa, begynte prisene å stige, og våre strømpriser steg samtidig. Det som er viktig, er å forstå helheten og sammenhengen i det komplekse bildet.

Derfor har regjeringen vært veldig tydelig, og vi har varslet at vi nå utreder alle sider av kraftsituasjonen for 2021 og 2022 og vil komme tilbake til Stortinget med det i ulike puljer i løpet av året, fordi det er viktig. Det er viktig at vi fortsetter den energidebatten som Stortinget har dratt opp nå flere ganger, omtrent på de samme temaene. Det er viktig at vi fortsetter med det også når vi får et grunnlag for å trekke gjennomtenkte beslutninger. Det er det som er viktig, og det er det som også helt sikkert vil være krevende.

Vi følger nøye med på situasjonen som den er nå. Det er ingen fare for forsyningssikkerheten i Norge når det gjelder tilgang på strøm nå, og det er viktig at vi følger med på det i fortsettelsen. Men jeg tror det er veldig uklokt å kortslutte, for å bruke et elektrisk uttrykk, det som har tjent oss godt gjennom så mange år, i en situasjon som er helt ekstraordinær, og som er så krevende som det den er. Jeg tror det er klokt å ta den helhetlige debatten og trekke gjennomtenkte konklusjoner på et tidspunkt hvor en ser mer av sammenhengene enn det en faktisk gjør nå. Det synes jeg er litt utfordrende å forholde seg til når opposisjonen mange ganger hiver opp enkle, løse forslag, som i utgangspunktet virker tilforlatelige, men som i utgangspunktet også kan redusere mulighetene våre betraktelig i tiden framover.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Terje Halleland (FrP) []: I denne saken forstår jeg at også statsråden er bekymret for den utviklingen som har vært, både rundt forsyningssikkerhet og ikke minst priser, som spesielt forbrukere og norsk næringsliv opplever. Men det framkom i svaret fra statsråden i forbindelse med denne saken at forsyningssikkerhet basert på fyllingsgrad ikke er en god løsning, og at man kan få reaksjoner fra EU. Når EU selv i sin beredskapsplan ønsker at før neste vinter skal de ha et lager med gass på 80 pst., kan statsråden fortelle meg hva som er forskjellen på en fyllingsgrad i magasinene for å sikre egen forsyningssikkerhet og et lager med gass?

Statsråd Terje Aasland []: Vi kunne gjerne hatt et seminar om det, og utvekslet ulike tanker om det. Det er en vesentlig forskjell på et gasslager og hvordan kraftforsyningen i Norge nå faktisk fungerer. Men vi kommer til å vurdere også magasinfyllingen opp mot krafteksporten, og det har vi allerede varslet. Vi skal se alle sammenhenger som ligger der, så vi kommer også til å få en evaluering knyttet til dette med magasinfylling. Men hvis vi setter minstestandarder, reduserer vi fleksibiliteten i systemet, og vi kan fort komme i en situasjon hvor vi øker usikkerheten knyttet til energisikkerheten vår.

Terje Halleland (FrP) []: Jeg vet ikke om det var noe svar, men greit. Det er ingen her som egentlig ønsker å utfordre fleksibiliteten. Jeg tror flertallet i denne sal ser fordelen med den kraftutvekslingen som har vært, og behovet for kraftutvekslingen. Den skal vi ikke undervurdere; den er det absolutt viktig at vi har med oss. Men i innlegget sitt sa statsråden nå at han ønsket å bygge mer ren energi i Norge. Kan han fortelle lite grann om hvordan han har tenkt å gjøre det, f.eks. i de neste fem årene?

Statsråd Terje Aasland []: Vi har startet opp igjen konsesjonsbehandlingen for vindkraft på land. Der hvor kommunene er enige, ønsker vi å legge til rette for at konsesjonsbehandlingen blir gjennomført. Det ble stoppet av den forrige regjeringen. Vi mener at skattesystemet rundt vannkraften nå er sånn posisjonert at det absolutt bør investeres i oppgraderinger og utvidelser av vannkraften vår. Vi har kommet i gang med konkrete tiltak når det gjelder havvindutbygging. Denne regjeringen er absolutt «on track» når det gjelder utbygging av ny fornybar energi.

Jeg hørte representanten Halleland nevne at mange dekket seg bak dette med havvind. Jeg tror havvind er en mulighet, som flere har gitt uttrykk for. Denne regjeringen har også store ambisjoner på det området. Det er både en kvalitet når det gjelder produksjon av fornybar energi, det er en kvalitet når det gjelder muligheten for å kutte klimagassutslipp, og ikke minst er det en mulighet for industrien vår til å utvikle et nytt bein å stå på.

Terje Halleland (FrP) []: Spørsmålet mitt var altså hva slags kraftproduksjon en ville se en økning i de neste fem årene, og statsråden nevner vindkraft på land, som kan være et initiativ fra kommunene selv. Han kan gjerne tallfeste det litt, eventuelt hvor mange kommuner og eventuelt hvor mye kraft det er snakk om. Så kan han gjerne følge opp hvor mye kraft han regner med å få fra havvind de neste fem årene.

Statsråd Terje Aasland []: Det foreligger konsesjonssøknader på vindkraftanlegg på land der kommunene er enige, som en kommer i gang med konsesjonsbehandlingen raskt på. Hvor raskt en velger å bygge ut, må være opp til dem som står bak prosjektene, og vil være avhengig av det. Jeg kan jo returnere spørsmålet: Hvor mye mer kraft får vi av det som Fremskrittspartiet har foreslått gjennom både sju år i regjering og det som de nå foreslår i opposisjon? Det er svært lite – egentlig ingenting.

Nikolai Astrup (H) []: Til å ha sittet i energi- og miljøkomiteen må jeg si at statsråd Aasland er lite informert om hvor mye kraft som ble bygget ut i forrige periode. 16 TWh ble bygget ut de siste åtte årene, så det statsråden nettopp sa, var ikke korrekt.

Jeg er glad for at statsråden er utålmodig etter å bygge ut ny fornybar energi. I dag er det slik at konsesjonsbehandlingen for stor vannkraft – det er ikke så mye stor vannkraft, men relativt stor vannkraft – tar ti til tolv år. Jeg vet at statsråden har vært opptatt av at konsesjonsbehandlingstiden må ned. Det er noe som Høyre er svært utålmodig etter å få til, fordi vi nå er i en helt annen situasjon, og vi må bygge langt raskere enn før. Da er spørsmålet: Hvor raskt mener statsråden det er mulig å behandle konsesjoner?

Statsråd Terje Aasland []: Når det gjelder de ulike konsesjonstiltakene som trenger konsesjonsbehandling, fra vannkraft, vindkraft på land til havvind, vil det være ulike ledetider. Men det som det jobbes konkret med nå, er å få ned ledetidene på utbygging av havvind. Jeg tror at vi, forutsatt at vi klarer parallelle prosesser, kan klare å få til gode resultater. Jeg vil komme tilbake igjen til Stortinget og gi en nærmere orientering om akkurat det.

Når det gjelder vannkraftanlegg, mener jeg at oppgradering av eksisterende vannkraftanlegg bør underlegges en rask konsesjonsbehandling. Når det gjelder vindkraft på land, vil det være nødvendig at kommunene, som vi skal lytte til, faktisk har gode prosesser, som kan ta noe tid.

Ellers har jeg bare lyst til å bemerke at jeg er klar over 16 TWh i forrige periode, men jeg registrerte at representanten Astrup sa at det er behov for betydelig mer utbygging av fornybar kraft nå, og det er seks måneder etter at de gikk ut av regjeringskontorene. Da lurer jeg på: Hva er det som ligger igjen av Høyre i Olje- og energidepartementet som handler om ny kraftutbygging? Det er svært lite.

Nikolai Astrup (H) []: Jeg minner statsråden på at han er her for å svare på spørsmål, og representanten, som står her, er her for å stille spørsmål. Det tror jeg er en god arbeidsfordeling, med mindre statsråden ønsker å bytte rolle, for det er også mulig å få til.

Når det gjelder havvind, som statsråden var inne på, var jo representanten Mykjåland inne på at Senterpartiet sier absolutt nei til utenlandskabler. Da er spørsmålet til statsråden om det er slik at statsråden vil vurdere hybridkabler som en utenlandskabel eller ikke.

Statsråd Terje Aasland []: Aller først: Jeg svarte på spørsmålet fra representanten Nikolai Astrup, og så kommenterte jeg det han bemerket til det foregående, og det synes jeg er helt legitimt å gjøre i Stortinget. Såpass god erfaring har jeg med Stortinget.

Nå skal jeg svare på dette med utenlandskabler. Der er regjeringen veldig tydelig på at vi skal ikke bygge nye utenlandskabler i denne perioden eller gi konsesjoner for utenlandskabler i denne stortingsperioden. Men det er et interessant spørsmål når det gjelder havvind, for hvis vi skal få opp ambisjonsnivået, må vi få en kraftflyt som tjener også prosjektene, og det er mange ulike løsninger.

For Sørlige Nordsjø har vi valgt en radial. Det mener jeg gagner det norske kraftsystemet på en veldig god måte, og så har vi satt i gang en utredning om hvordan en i framtiden skal kunne håndtere dette, og vil komme tilbake igjen til det. Da er det mange ulike løsninger. Hybrid er én løsning, som kan dimensjoneres slik at vi får en netto kraftflyt til Norge. Det andre er å ha direkte kabler fra vindkraftparker ute på havet, som går direkte til utlandet. Det er også interessant for dem som eventuelt er engasjert i tilknytning til havvind.

Sofie Marhaug (R) []: Forrige uke var fyllingsgraden i Norge i snitt på 22,7 pst. Selv om det ikke var bunnrekord på Østlandet, var det det på Vestlandet, NO5. Jeg vil påstå at tomme magasiner ikke er solidarisk. Det er ikke bra for forsyningssikkerheten, verken i Norge eller i Europa. I denne situasjonen lurer jeg på hvorfor ikke statsråden og regjeringspartiene kan støtte forslag om å sette strengere krav til minste vannstand i magasinene.

Statsråd Terje Aasland []: Vi setter minste vannstand i magasinene våre gjennom de konsesjonsvilkårene vi behandler fortløpende, eller i hvert fall i tilknytning til de ulike anleggene. Da blir den typen forhold vurdert, og jeg mener det er riktig å gjøre det i den sammenhengen. Så kommer vi til å vurdere magasinfyllingskapasiteten eller magasinfyllingsgraden i tilknytning til at vi vurderer konsekvensene av krafteksporten både når det gjelder pris, og når det gjelder energitrygghet. Hvis vi setter for høy magasinfyllingsgrad som konsekvent standard, vil vi miste noe av vannkraftens kvalitet – nettopp den fleksibiliteten som ligger der til å kunne produsere veldig variert også over store volumer og store mengder – så det vil egentlig svekke det norske energisystemet, i motsetning til å bringe det fram. Men vi vurderer det og kommer tilbake med helhetlige vurderinger av de problemstillingene som er reist, og som er sentrale i debatten.

Sofie Marhaug (R) []: Mitt bestemte inntrykk er at kraftbransjen selger når prisene er høye, og at det er det som er bestemmende for fyllingsgraden i magasinene i dag. Det viser seg jo at det innebærer at magasinene tappes. Mitt oppfølgingsspørsmål til statsråden er egentlig om statsråden mener at dagens situasjon er ideell, eller om statsråden er fornøyd med dagens markedsløsning.

Statsråd Terje Aasland []: Jeg tror jeg ga tydelig uttrykk for at det som er situasjonen nå, er jeg overhodet ikke fornøyd med. Det er ikke regjeringen heller. Jeg tror ingen her i stortingssalen heller er fornøyd med den situasjonen vi er inne i nå, med ekstremt høye priser. Derfor har vi sagt at vi skal snu hver stein, se om det er ting som det er naturlig og riktig at vi gjør justeringer på, for å styrke energisikkerheten, sørge for et mer stabilt prisnivå og for at vi over lang tid har tilstrekkelig tilgang på rimelig energi til ulike formål i det norske samfunnet. Da er jeg veldig glad for at denne regjeringen har en ambisiøs politikk når det gjelder å bygge ut mer fornybar energi, som nettopp understøtter robustheten og kraften i det norske kraftsystemet.

Ola Elvestuen (V) []: For meg er det nesten litt uforståelig hvorfor regjeringen er imot hybridkabler på utbygging av havvind i Sørlige Nordsjø. Når statsråden argumenterer for at vi trenger en radial, minner det litt om orwellsk nytale – at det skal være en fordel for dette prosjektet. Heldigvis har vi utenlandsforbindelser til både Tyskland, Nederland og Storbritannia, og de er etablert. Jeg tror det kunne vært vanskelig i dagens storting, men heldigvis er de der fra før av. I en situasjon hvor Europa må omstille sitt kraftsystem for å redusere bruken av russisk gass, og det må gjøres fort, er Norge en viktig aktør for å få det til. Når regjeringen ikke vil ha hybridkabler, er mitt spørsmål: Hvordan ser statsråden for seg at vi skal bidra til den energiomstillingen fra russisk gass som Europa trenger?

Statsråd Terje Aasland []: For det første: Jeg er enig med representanten Elvestuen i at når det gjelder det ene prosjektet som skal bygges ut med en radial, hvis det er ett slikt prosjekt i Sørlige Nordsjø, er ikke det nødvendigvis det mest lønnsomme for prosjektet, men det er lønnsomt for det norske kraftsystemet, og det er en vesentlig faktor å vektlegge i den sammenhengen. Det er det ene. Det andre er at regjeringen ikke har sagt at vi er imot hybridkabler. Vi har sagt at vi utreder et framtidig kraftnett for å satse på havvind, og så får vi komme tilbake igjen når den utredningen foreligger, med hvilke løsninger regjeringen foretrekker. I svaret mitt til representanten Astrup prøvde jeg å si at det er mange ulike løsninger på hvordan man kan dimensjonere de ulike retningene i en hybridløsning. Det kan være flere radialer, men det kan også være havvindprosjekter på norsk sokkel som går direkte til andre markeder enn det norske systemet, sånn at man ikke får noen innflytelse over det i det hele tatt. Det er noe av det som utredes, og jeg tror det er klokt å vente til de utredningene er gjort, før en trekker endelige konklusjoner.

Ola Elvestuen (V) []: Når det gjelder behovet for hybridkabler i Sørlige Nordsjø, tror jeg nok at der er vi bare uenige, så jeg skal ikke stille flere spørsmål om det.

Når vi ser på Europas behov for å redusere sin bruk av russisk gass, svarer regjeringen som regel med at dette handler om at vi skal være en stabil gassleverandør. Men Europa trenger også å redusere forbruket av gass generelt, og da blir spørsmålet hvordan statsråden ser for seg at det norske bidraget til europeisk bruk av fornybar energi best skal kunne gjøres, og hvilke tiltak vi bør gjøre for å bidra til det.

Statsråd Terje Aasland []: Det er ingen tvil om at det å være en stabil og langsiktig leverandør av gass også inn i et framtidsperspektiv er viktig for den europeiske energitryggheten, så det er en viktig satsingsfaktor for regjeringen. Når det gjelder hvordan vi skal bidra med fornybar energi inn i det europeiske markedet, har ikke regjeringen tatt stilling til det. Jeg har registrert at bortfall av russisk gass, hvis en omgjør det til elektrisitet, vil tilsi noe sånt som 700 TWh som skal erstattes, så det er en betydelig mengde. Jeg mener at hvis vi ønsker å bygge ut havvind og satse stort på det, tror jeg vi gjennom en sånn tilnærming kan tilby noen av de terawatt-timene som det her er snakk om, på en god måte for det europeiske markedet, men da må vi finne løsninger som gjør at vi ikke på ytterligere vis utsetter det eksisterende kraftsystemet i Norge for eksport. Det tror jeg er viktig for tryggheten til industrien, til næringslivet og ikke minst til folk.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Vi har knytt oss til ein marknad som er kjempestor – det er snakk om minst ti gonger heile den norske kraftproduksjonen viss ein skal erstatte russisk gass. Det eg lurer på, er om regjeringa reknar på kor mykje meir energi som må produserast, og kva som er arealkonsekvensane av den energiproduksjonen viss vi skal greie å produsere så mykje at vi fyller opp kablane og greier å skape eit overskot som gjer at prisen går ned.

Statsråd Terje Aasland []: Det vil være produksjonsinnsatsen i de ulike kraftsystemene som til enhver tid bestemmer kraftflyten. Vi har sagt at vi ikke skal bygge ut flere utenlandskabler i denne stortingsperioden eller ha konsesjoner som legger et grunnlag for det. Det mener jeg er helt riktig.

Til det med å utnytte kapasiteten på installert effekt: Hvis man skulle overflyttet det til et nytt system med vind, som jeg forstår at representanten spør om, har ikke regjeringen regnet på det. Det er ikke et interessant regnestykke heller, for det vil ikke skje. Vi har vannkraften, som er juvelen i det norske kraftsystemet, og det skal den fortsatt være. Så mener jeg, i likhet med mange, at vi har store tilleggspotensialer. Vi har tilleggspotensial på vindkraft på land, som vi ønsker å utnytte, dersom kommunene er enige i det. Vi har også et stort potensial når det gjelder havvind, hvis vi tar det i bruk. Så er det de ulike avveiningene, mot miljøbelastning osv., som må tas når en skal fatte endelige beslutninger om det.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Eg ønskjer ikkje eit eige system for kraft, for vi har berre eitt system, og det er no europeisk – mot viljen til SV, rett nok. Eg gjentek spørsmålet: Gjer regjeringa utrekningar av kva det betyr? Kor store mengder må til for at ein skal fylle opp så mykje i den norske kraftmarknaden at prisen faktisk går ned? Vi har ein eksportkapasitet no på 9 000 megawatt, og vi har bygd ut 3 000 megawatt vindkraft til no. Kor mykje meir må til, og kor mykje areal går med?

Statsråd Terje Aasland []: Den kabelkapasiteten vi har installert mellom Norge og de ulike markedene og landene vi har, blir utnyttet og brukt i dag – begge veier – kanskje med unntak av UK-kabelen. Det kommer vi til å fortsette med. Det er ingen grunn til å regne ut noe mer utover det. Det som er viktig for oss, er å sørge for at vi har tilstrekkelig tilgang på rimelig, fornybar energi for å understøtte et økende kraftbehov i tiden framover, for å etablere trygge, framtidsrettede arbeidsplasser i batterifabrikker og hydrogenfabrikker. I ulike sammenhenger trenger vi mer kraft i tiden som kommer. LO og NHO la fram en rapport som viser at hvis vi skal klare klimaforpliktelsene våre og bygge ny industri i Norge, trenger vi kanskje et sted mellom 50 og 70 TWh i årene som ligger foran oss. Det er en stor oppgave å skulle klare å løse dette. Vi må i hvert fall ta utgangspunkt i at vi skal ha tilstrekkelig tilgang på rimelig kraft i tiden framover.

Une Bastholm (MDG) []: Dette er en interessant replikkutveksling som viser litt av bredden i energipolitikken, og hvordan alt henger sammen med alt. Det er bra vi også får en energimelding som vi kan få debattere i vår.

Representanten Elvestuen var innom spørsmålet om hvordan Norge kan rigge seg nå for å bli en viktig leverandør av fornybar energi for Europa. Selv om vi kan være uenige om hastverket eller tempoet i denne utskiftningen fra primært gass til fornybar energi, vil jeg legge til grunn at regjeringen er enig i at det er viktig for Norge å bli en stabil leverandør av fornybar energi til EU. Et av forslagene som ligger på bordet i dag – og som vil bli nedstemt – handler om at Norge kan ta initiativ til en energiavtale med EU hvor vi nettopp prøver å gi en stabil forutsigbarhet for vår industri og utbyggingen av fornybar energi hos oss sammen med EU, ved at vi forplikter oss til en innfasing av fornybar energi.

Ser statsråden noen fordeler ved et slikt initiativ?

Statsråd Terje Aasland []: Hvis en skal bygge stabilitet over tid, er i hvert fall tillit mellom land særdeles viktig, ikke minst i energispørsmålet. Vi ser konsekvensene av manglende tillit, sviktende grunnlag og krig, slik situasjonen er nå, hvor energiutryggheten gjør det veldig krevende. Så det å bygge tillit, forutsigbarhet og stabilitet er viktig. Jeg synes Norge har opptrådt som en stabil og forutsigbar aktør for det europeiske energimarkedet i mange år. Norsk sokkel, norsk olje- og gassvirksomhet, er bygget nettopp på det premisset. Jeg tror det er en kvalitet å ha med seg i fortsettelsen også.

Når det gjelder fornybar energi, er det mer sårbart, mer omdiskutert og følsomt, men jeg tror vi har et stort havvindpotensial, forutsatt at vi klarer å utnytte det på en slik måte at vi ikke eksponerer det norske kraftsystemet for ytterligere eksport, for det tror jeg vi vil få mye motstand mot.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg synes statsråden svarer godt på mange av spørsmålene, og jeg deler mange av hans vurderinger, ikke minst det at vi må produsere mer kraft. Men min frykt er at vi på mellomlang sikt – én ting er på veldig kort sikt – når vi virkelig får utbyggingene, vil fortsette å importere de høye europeiske kraftprisene. Selv med regjeringas støtteordning vil folk med gjennomsnittlige inntekter oppleve at det er krevende med høye strømpriser. Som jeg har nevnt mange ganger, er det en del ideelle organisasjoner og noen frivillige som ikke faller inn under ordningene, som vil slite, men også næringslivet. Dette kan også vare ved over lang tid.

Ett av forslagene i denne saken er å se på en egen prissone. Mitt spørsmål er om statsråden har sett på det forslaget, gjort noen vurderinger av det, eller om han er villig til å gjøre det. Slik jeg tenker, kan det fungere som en fiktiv flaskehals, som sikrer at en presser opp prisen akkurat i prissonen, slik at det er den samme prisen som Europa betaler for kraften i dag, akkurat i tilknytningspunktet, mens en presser prisen ned i Norge og kan ha den lave kraftprisen som jeg mener er helt nødvendig for husholdningene og industrien og de etableringene som skal komme.

Statsråd Terje Aasland []: Aller først: Når det gjelder prisnivået og muligheten for at dette kan vedvare, har regjeringen lansert at vi ønsker bedre fastprisavtaler. Jeg tror det kan være en god løsning for både husholdningene og næringslivet i en krevende tid, men også i en mer stabil tid tror jeg det vil være riktig å kunne velge den typen avtaler lettere, i hvert fall.

Når det gjelder det med egne prissoner rundt kabelpunktene, som jeg forstår er Kristelig Folkepartis forslag, har vi ikke vurdert det. Jeg er usikker på om det er et godt forslag. De prisområdene vi allerede har og har erfaringer med, virker ikke nødvendigvis helt naturlige, de heller, men det er noe som det går an å drøfte og se på i fortsettelsen – om en i større grad kan frikoble noen av de prisområdene vi har, fra utenlandsforbindelsene. Jeg tror det er viktig i den sammenhengen å erkjenne at kraftflyten også gjennom de punktene som representanten vil ha et eget prisområde for, er viktig også for å ha kraftflyt inn i det norske markedet. Så det taler imot det forslaget.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på 3 minutt.

Andreas Arff (FrP) []: Mine kollegaer i Fremskrittspartiets energi- og miljøfraksjon fremmet i november et forslag om å regulere og begrense krafteksporten for å unngå vedvarende skyhøye strømpriser, noe som også sikrer forsyningssikkerheten i landet vårt. Det ble dessverre ikke behandlet da, men kommer først nå. De siste månedene har vist at forslaget virkelig var på sin plass, og dessverre er dette i dag enda mer aktuelt enn noensinne. Strømprisene er skyhøye, krafteksporten er høyere enn i fjor, og vannmagasinenes fyllingsgrad er rekordlave.

Det er ingenting usolidarisk i å ta grep for å unngå ødeleggende strømpriser for folk og næringsliv i Norge, og det er ingenting usolidarisk i å sikre Norges forsyningssikkerhet. I debatten så langt kan det synes som at flertallet er mer opptatt av å tekkes EUs interesser enn å ha hjerte og solidaritet for det norske folk og landet vårt – dessverre. Det som også er usolidarisk, er å føre en uansvarlig energi- og klimapolitikk, slik EU og Storbritannia har gjort, hvor man har faset ut kjernekraftverk, gasskraftverk og stabil energi uten at det har vært fullverdige erstatninger på plass. Det er så langt fra solidaritet man kan komme, det er å føre en elendig hjemlig politikk, og det er å la borgerne i andre land, som Norge, ta regningen.

Norge eksporterte 17 TWh strøm i fjor, mens tyskerne la ned tre kjernekraftverk som produserte 30 TWh kraft i desember og i januar i år, midt i en kraftkrise. Før det la de ned elleve kjernekraftverk til og viser ingen tegn til å reversere den dårlige politikken sin, som bidrar til rekordprisene vi nå opplever både i Norge og i EU.

Det vi derimot ser, er at det eksporteres mer kraft enn noensinne. Uke 12 i år målt opp mot samme tid i fjor viser at eksporten av strøm er over 25 pst. høyere. Norge eksporterte i fjor i tillegg til 17 TWh strøm også utrolige 1 500 TWh gass til Europa og bidrar enormt til kraftmarkedet der. Det er ikke Norge og Stortingets ansvar å beskytte europeiske land mot konsekvensene av deres egen feilslåtte energi- og klimapolitikk.

Fremskrittspartiet frykter, i lys av høye kraftpriser og lav magasinfyllingsgrad, at landets beredskap og forsyningssikkerhet svekkes. Hodeløs klimapolitikk har trumfet fornuftig energipolitikk og forsyningssikkerhet, og resultatet er ødeleggende priser for Norges befolkning. Derfor må krafteksporten reguleres og begrenses så fort som mulig.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Arbeidet med å gjere Europa til éin energimarknad for elektrisitet har føregått lenge og i mange trinn. Filmen e-Highway2050, som ligg YouTube, presenterer prosjektet og kva som er tenkt, og Noreg har vore involvert i den planen. Den store planen er fri flyt av kraft mellom land i éin elmarknad. Mykje er bra med det, men prissystemet slik det fungerer no, er blitt eit kjempeproblem. Tilknytinga til EUs tredje energimarknadspakke, som eit fleirtal i Stortinget gjekk inn for 2018, og som SV stemte imot, var eit steg på vegen for å få til denne marknaden. Dei nye eksportkablane har heile tida lege inne i denne planen. Målet har vore fri flyt, og ein konsekvens av det er likare pris. Når Reguleringsmyndigheita for energi, RME, legg føringar for kva flaskehalsinntektene frå kablane skal brukast til, er det for å fjerne flaskehalsar i kraftnettet slik at fysiske hindringar for straumflyten og dermed skilje mellom prisområde blir borte.

Eg fryktar konsekvensen av dette på sikt for norsk industri. Om ein reduserer eksporten, forandrar ein ikkje dette prissystemet. Difor er det ingen garanti for at prisen blir lågare om ein stryper eksporten.

Så er det føreslått å produsere meir kraft, men statsråden svarar i dag ikkje på kor mykje meir kraft, og kva som er konsekvensane av den mengda kraft for det norske naturlandskapet, samiske interesser, villaks og alt det andre som det kan få følgjer for. Vi må finne løysingar – det er verken krigen i Europa eller europeisk kraftpolitikk som tvingar oss til å betale 10–20–30 gonger meir for det det kostar å produsere vasskrafta, men eit ekstremt liberalisert marknadssystem. Det er marknadskreftene som må tøymast. Difor har SV fremja fleire forslag for å få kontroll på dette, og det skal behandlast i energimeldinga.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Litt tidlegare i dag høyrde eg på representanten Astrup frå Høgre, som var så oppteken av at vi måtte byggje så mange utanlandskablar, og at utanlandskablane var så viktige i tørrår, dei var så viktige i tørrår for å kunne importere kraft frå Europa.

Då lurer eg på: Kva kraft frå Europa? Det er jo ikkje kraft i Europa å importere til Noreg. Det er ei kraftkrise i Europa på grunn av ein feilslått miljø- og klimapolitikk i Europa, der ein nett tek ned atomkraftverka og kolkraftverka sine og har gjort seg heilt avhengig av norsk gass. Og vi er så greinlause at vi klarer å sende straumen vår – vi skal i alle fall gjere det – ut på plattformene for ikkje å kunne brenne vår eigen gass til straum. Straumen skal til Europa og verte brend i gasskraftverk der, og vi skal eventuelt få straumen tilbake igjen.

Er det mogleg å vere så greinlause at vi skal gjere noko sånt i ein situasjon der vi manglar straum i Noreg? Kva straum er det Europa kan eksportere? Frå eg kom på Stortinget i oktober og fram til i dag, har pila gått frå Noreg til Europa med straumeksport, ikkje omvend. Nokre få dagar har eg sett det, og eg trur eg har vore inne på driftsdata.statnett.no nesten kvar dag. Kva straum er det Europa skal sende til Noreg? Dei skal kutte ned endå meir i dette klimahysteriet sitt i Europa.

Så snakkar ein om tørrår – nei, då skal ein gjere ting og tang. Ja, når var det sist tørrår i Noreg? Det var i 2006. Då var magasinfyllinga på 30 pst. No i dag er magasinfyllinga på 22,6 pst., og på Austlandet er ho på 8,1 pst. Kva tørrår er det ein snakkar om? Skal det verte endå verre? Ein fortset å eksportere kraft til utlandet som om ingenting har hendt, og prisane går til himmels.

Så vert det sagt frå representanten frå SV at det ikkje er eksporten og kablane som gjer at prisane vert så høge på Aust-, Vest- og Sørlandet. Kva er det då som gjer at det i Midt- og Nord-Noreg har vore ein snittpris på 12, 13, 14 øre – der magasinfyllinga er høg? Kva er det då som gjer at det er så stor forskjell på prisane i Noreg? Det er ikkje ein einaste kabel frå Midt-Noreg og sørover. Det er ein kabel over Orkanger og Dovre – og i den er det omtrent ikkje noko som går – og det er Fardal-linja. Kva er det som skal regulere det viss det ikkje er kablane til Europa og den europeiske marknaden?

Siv Mossleth (Sp) []: Senterpartiet vil bidra til å sikre og skape grønn industri. God krafttilgang og rimelige priser i nord skal være en fordel for hele landet. Her skal det utvikles og videreutvikles industri og framtidsrettede, grønne arbeidsplasser. En ny motorvei for strøm mellom nord og sør er ikke løsningen for den strømkrisa folk og næringsliv i sør står oppe i. Dette er en uttalt politikk fra både Arbeiderpartiet og Senterpartiet i nord, og det er en uttalt politikk fra statsråd Aasland. Statsråden var eksempelvis sitert på dette i NRK Nordland i går.

Jeg skjønner intensjonen i forslag nr. 10, fra Rødt, og jeg vet at denne intensjonen om å bevare den rimelige krafta i nord til nasjonens beste også er forankret i regjeringa. Industriarbeidsplasser, verdiskaping og gode levevilkår også i nord er godt forankret i Hurdalsplattformen.

I Stortinget skal vi nå behandle energimeldinga med den nye regjeringas tillegg før sommeren, og regjeringa har også satt ned en energikommisjon. Sikkerhet, beredskap og rimelig fornybar energi er for viktig til at vi kan kaste det fram som et såkalt løst forslag i denne salen – i hvert fall er det min mening. Jeg skjønner intensjonen, men jeg synes dette forslaget som Rødt har fremmet, ikke tar saken på alvor.

Sofie Marhaug (R) []: Jeg synes ikke regjeringen tar utfordringene som industrien kommer til å stå overfor, tilstrekkelig på alvor. Jeg vil utfordre ideen som ofte framsettes, om at det å gjøre Norge til råvareprodusent liksom er klimavennlig, for det er det ikke. Vi har en veldig klimavennlig fastlandsindustri som baserer seg på fornybar kraft. Hvis vi setter kraftkrevende eller kraftforedlende industri, prosessindustri eller systemindustri i fare, risikerer vi at de må legge ned og flagge ut til land som Kina og Russland. Det er ingenting miljøvennlig eller positivt med det, verken for lokalsamfunn eller for verdens klimagassutslipp.

Representanten Astrup forsøkte å utfordre SV om hybridkabler og snakket om hvem i hvilke deler av bransjen det er som har protestert mot det. Jo, det er deler av industrien som har protestert mot det. Det er Elkem, Norske Skog og Eramet, som ikke ønsker at vi skal eksportere kraften ut av landet, fordi vi trenger fornybar kraft selv til å bygge opp en klimavennlig industri, til å ha noe å leve av når oljen tar slutt – eller enda bedre: fases ut, hvis vi skal ta klimakrisen på tilstrekkelig alvor.

Så hele premisset om at å eksportere mest mulig kraft skal være bra for verdens totale klimagassutslipp, aksepterer ikke vi i Rødt. Vi mener at å ha fornybar kraft her hjemme til industrien her hjemme er et bedre alternativ enn billig arbeidskraft i land som Russland og Kina.

Med det har jeg altså prøvd å svare på noen av utfordringene.

Nikolai Astrup (H) []: Til representanten Marhaug kan det sies at vi har et svært væravhengig kraftsystem i Norge. Tilsiget i norske vannmagasiner varierer mellom tørre og våte år med så mye som 60 TWh. Derfor har industrien i stort vært for at vi skal ha utvekslingskapasitet med utlandet for å sikre forutsigbare priser også i tørre år. Vår nåværende kraftkrevende industri trenger også veldig mye mer ny kraft for å bli grønnere. Så det handler ikke bare om ny industrietablering, men også om vår nåværende industri, og Rødt er jo mot stort sett all ny kraftproduksjon i Norge. Derfor har ikke Rødt noen gode svar på hvordan vi skal løse både klimautfordringene og kraftpriskrisen for våre husholdninger og næringslivet.

Så til representanten Sve: Jeg har ikke sagt at vi skal måtte bygge så mange nye utenlandsforbindelser, slik representanten Sve sa. Derimot sa jeg at gjensidige restriksjoner på forbindelsene som vi har i dag, kan føre til at vår egen forsyningssikkerhet blir dårligere i år hvor vi virkelig trenger kraften. Det er heller ikke riktig som representanten Sve sa, at sist gang vi hadde tørrår, var i 2006. Noen vil huske at det var ganske tørt og kaldt i 2010 og 2011, og da var strømprisen i Midt-Norge oppe i 12 kr per kWh. Hvorfor er strømprisen så lav i Midt-Norge nå? Jo, svaret er Fosen, og vindkraftverket der. Det er et vindkraftverk som representanten Sve antagelig er imot i dag. Vi har et kraftoverskudd i Norden på 50 TWh, så når representanten Sve spør hvor kraften skal komme fra: Jo, heldigvis har vi kraftoverskudd, og det kommer til å vedvare i Norden, fordi det skal bygges 40 TWh med ny kraft – hovedsakelig vindkraft – i Norden frem mot 2026. Det er et så kort perspektiv at vi kan si med sikkerhet at det kommer.

Land rundt oss har også store ambisjoner. Storbritannia skal bygge enormt mye ny kraftproduksjon, og det får konsekvenser for prisene. Vi skal ikke lenger tilbake enn til 8. april i fjor, da importerte vi 6 000 MWh i løpet av en klokketime. Det er 40 pst. av Norges forbruk, og strømprisen var på 15 øre per kW i Sør-Norge og 7 øre i Nord-Norge – grunnen til dette var at det blåste mye i Danmark og Tyskland.

Vi har glede av denne kraftimporten, og de seneste dagene har vi også importert kraft i store deler av døgnet. Det skyldes at øst for vannskillet er det svært lite snø i fjellene, og magasinfyllingen er lav, mens det vest for vannskillet er veldig mye snø i fjellene, og magasinfyllingen er langt høyere. Det er et sammensatt bilde, og vi er avhengige av at kraften flyter godt, både innad i vårt eget land og til våre naboland, for å sikre både industrien, næringslivet og forbrukerne. Så må det bygges ut langt mer kraft fremover for å sikre at vi får rimelig, ren og rikelig kraft til husholdninger, industri og næringsliv.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Eg må berre presisere overfor representanten Sve at SV ønskjer å forhandle desse krafteksportkablane på ny, men vi synest ikkje det er rett å gjere det akkurat no på grunn av den situasjonen som er i Europa.

Eksporten og kraftmengda i systemet vil sjølvsagt påverke dette, men det er likevel det marginalprissystemet vi har no, som gjer at det er den siste balansekrafta inn på den europeiske marknaden som kvar dag set prisen på all kraft. Difor er det slik at om vi regulerer eksporten over kraftkablane for å sørgje for forsyningstryggleiken i Noreg, vil ikkje det automatisk føre til at prisen blir lågare på den krafta som er i marknaden. Difor er det så innmari viktig at energikommisjonen sin rapport kjem før vi tek ei endeleg avgjerd om kva vi skal gjere.

Vi har fått på plass straumstøtte, vi har fått på plass auka midlar til bustøtte og slikt for å beskytte dei som blir ramma hardast, og vi har ein politisk jobb å gjere på Stortinget med å få kontroll på dette i framtida. Då er det energimeldinga og det som kjem frå energikommisjonen, som vil leggje litt av plattforma for det vi skal arbeide vidare med. Eg håpar inderleg vi får kontroll på denne prissetjinga som rammar samfunnet hardt.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Då eg høyrde Astrups svar til meg, begynte eg å lure på om vi ikkje har vore i same land dei siste månadene, for straumprisane har verkeleg fare til himmels i Noreg, og folk har hatt både fem, ti og femten gonger høgre straumprisar på Aust-, Sør- og Vestlandet enn normalt. Det heng i hop med rekordlåg fyllingsgrad. Vi såg det bl.a. den 10. april. Då var prisen 16 øre per kWh i Danmark, overalt i Sverige og i Midt-Noreg og nordover, medan han var vel 170 øre per kWh på Aust-, Sør- og Vestlandet. Det er jo noko merkeleg om ikkje det skulle ha noko å gjere med den kjempelåge magasinfyllinga, men ein knip igjen augo og eksporterer vidare sjølv om magasina nærmar seg å vere tomme. Det har noko å gjere med ei verkelegheitsoppfatning av kva som er grunnlaget, og eg trur alle er einige om at låg fyllingsgrad og påkoplinga til Europa og kraftmarknaden der fører til prisfastsetjinga på Aust-, Sør- og Vestlandet – der Midt- og Nord-Noreg ikkje får den same påverknaden. Det er vi vel ganske einige om.

Så til det at det kan verte mykje meir kraftproduksjon med vindkraft, som det vert sagt. Det hjelper så veldig lite når det omtrent ikkje er kablar og liner i Noreg til å frakte den straumen. Det hjelper ikkje kva som vert produsert i Midt- og Nord-Noreg, for den straumen kjem ikkje Aust-, Sør- og Vestlandet til gode uansett. Den straumen reiser rett til Sverige og gjennom Sverige, for det er mange 420 V-liner frå Nord-Sverige til Sør-Sverige. Straumen fer rett igjennom Sverige og til Europa og kjem ikkje Noreg til gode i det heile.

Regjeringa må gjere noko med utbygging av linenettet, og det er også det vi har peika på. Når det gjeld å byggje ut havvind osv., som nokre vil, har også NVE peika på at det ikkje er liner, og det er ikkje mogeleg å få det til på kort sikt. Ein kan sikkert klare det på lang sikt, men det går ut over andre ting uansett.

Så er det næringslivet vårt. Kor lenge skal vi ha ein situasjon der næringslivet på Aust-, Sør- og Vestlandet spesielt vert ramma av skyhøge straumprisar, skyhøge drivstoffprisar og i tillegg får meir bompengar, høgre avgifter og høgre renter? Alt går feil veg, og det er ein konkurransesituasjon som er umogeleg for norsk næringsliv. Polske trailerar fyller 600 liter diesel for 10–11 kr/liter i Polen, køyrer til Noreg, brukar 200 liter, løyver 200 liter for å kome seg tilbake og konkurrerer ut norsk transportnæring i Noreg.

Det var transportnæringa. Kva med alt anna næringsliv? Skal vi også eksportere næringslivet til utlandet? Eg håpar inderleg at representanten Astrup ikkje er einig i at vi skal eksportere næringslivet til utlandet. Vi må ha eit norsk næringsliv. Grunnen til at folk bur i Noreg, er at dei faktisk har ein arbeidsplass å gå til.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) []: Jeg lurer på om representanten Astrup hører mer enn hva jeg faktisk sier, når han refererer til hva jeg har sagt fra talerstolen i dag. Innledningsvis snakket jeg ikke om hybridkabler, men jeg benytter meg gjerne av anledningen til det.

Jeg er veldig glad for at regjeringen har besluttet å bygge radial ved Sørlige Nordsjø II, for den landbaserte industrien vår fram mot 2030 vil trenge mer energi. Det er det ingen tvil om.

Mye av debatten har dreid seg om hvorvidt vi skal bidra med fornybar kraft til Europa. Norge bidrar med fornybar kraft til Europa i dag. Det har vi gjort i mange år, og det skal vi fortsette med, men det må skapes en balanse. Det er interessant å se og høre debatten i dag, for det er veldig mange som kommer med ulike løsninger på hva som er best for å få det til, men det er jo nettopp dette regjeringen nå er i gang med – gjennom å ha satt ned energikommisjonen, gjennom å gjøre de evalueringene og gjennom den dialogen for å se på hvordan vi skal klare å skaffe en bedre kraftbalanse i framtiden.

Når jeg leser intensjonen bak forslagene som ligger her i dag, opplever jeg at regjeringen er godt i gang med arbeidet for å skape en bedre balanse i kraftsituasjonen i Norge i framtiden.

Lars Haltbrekken (SV) []: Det eksisterer i dag store planer om industriutbygging i både Nord-Norge og Midt-Norge. Dette er planer som ligger på bordet fordi man ser at det her er muligheter for å satse på en ny, grønn industri som får tilgang på rimelig kraft som er til å leve med, og som gjør at man kan konkurrere på både det europeiske markedet og på verdensmarkedet med sine varer.

Det er viktig at vi nå ikke kaster disse planene ut med badevannet og forserer en utbygging av sentralnettet mellom Midt- og Nord-Norge og Sør-Norge. Derfor kommer SV til å støtte det løse forslaget som Rødt har lagt fram i dag, og vi ser ingen grunn til at utbyggingene av nettet skal forseres.

Presidenten: Representanten Nikolai Astrup har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Nikolai Astrup (H) []: Det er i grunnen til representanten Sve, som ikke lenger er i salen: Det er i hvert fall viktig å slå fast at kraft i Norge skal være et konkurransefortrinn for industrien, og husholdningene skal ha rimelig energi. Det skal ikke være noen tvil om det. Vi er helt enige om at det er et stort problem med høye strømpriser. Når representanten Sve refererer til at magasinfyllingen, særlig i Øst-Norge, er lav, skyldes det tiden på året vi er i. Magasinfyllingen er alltid lav på dette tidspunktet. Det andre er at det har vært ekstremt lite nedbør øst for vannskillet, og det påvirker selvfølgelig også magasinfyllingen. Derfor er det viktig at vi akkurat nå har muligheten til å importere kraft, fra Sverige spesielt, for å demme opp for at magasinfyllingen er så lav som den er. I andre deler av landet er situasjonen en helt annen, og det er nettopp grunnen til at vi må ha et kraftsystem som henger sammen, og som bidrar til at vi får lavere priser alt annet like, og vi må sørge for at det blir enda lavere priser ved å bygge ut mer kraft.

Andreas Arff (FrP) []: I debatten så langt har noen representanter vært inne på det med elektrifisering av sokkelen, og etter 16 år i oljebransjen mener jeg det virkelig er et tiltak som Stortinget nå kan si nei til. Da sparer vi faktisk 10 TWh. Nå sier også EU at gassen er grønn, og da er det underlig at Stortinget ikke kan godta at gassturbiner i Nordsjøen fortsatt kan produsere stabil og god kraft på gass der ute. Vi vil også spare ca. 50 mrd. kr på å ikke elektrifisere. Her er det store gevinster, både økonomisk og med hensyn til kraftressursene våre.

Terje Halleland (FrP) []: Saken som vi diskuterer i dag, handler egentlig om beredskap, men debatten blir jo faset mer og mer over på å diskutere de høye prisene, og det med beredskap, som Fremskrittspartiet har etterlyst i debatten, har forsvunnet – det at vi, i likhet med EU, har vår egen beredskapsplan der vi sier at vi setter opp et minimum. På et eller annet nivå som magasinene våre kommer til, skal vi begrense muligheten for krafteksport.

Løsningen på dette – kommer det fra de fleste – er at vi bare skal skape ny kraft og mer kraft. Det er jeg helt enig i, for det er kapasiteten ut av et område som begrenser tilgangen på kraft, og da også veldig fort prisen på kraft. Så hvis vi bare får opp kraftproduksjonen, løser vi veldig mange problemer.

Men når jeg nå utfordret statsråden om ny kraftproduksjon, er det veldig tydelig at det ligger veldig langt fram. Vi vil ikke få den nødvendige kraften de første fem årene som vi trenger nå for å ivareta den sikkerheten.

Fremskrittspartiet har hatt flere forslag oppe. Noen har vi fått flertall for, bl.a. om ny vannkraftbeskatning. Vi har ikke fått et flertall med oss for å se på det potensialet som ligger i vannkraft, men likevel velger regjeringen å bruke 10–15 TWh på å elektrifisere sokkelen i den perioden som Norge trenger kraft og det er en helt annen og ny, usikker situasjon i Europa når det gjelder hvilken kraft vi har tilgjengelig, også i beredskap når vi får et tørrår og er avhengig av å importere. Det Europa har å tilby oss, er bare vind. Kommer vi i den situasjonen at det ikke blåser i Europa, har vi fort et problem.

Jeg har veldig lyst til å utfordre også Høyre, som er veldig høye og mørke når det gjelder havvind. Jeg er også for havvind. Jeg tror vi skal lykkes med havvind, men jeg tror at det viktigste vi gjør med havvind, er å gå forsiktig fram, at vi samordner oss med andre interesser ute på havet. Om det er fiskeriene, om det er havbunnsmineraler, eller om det er olje og gass, er det viktig at vi går sakte fram. Høyre har heller ikke sagt noe om det nå blir akseptert at vi skal ha ny eksport gjennom hybridkablene. Er det akseptert at det er eieren av vindmøllene som skal ha flaskehalsinntektene? Det kunne også gjerne Høyre svart oss på.

Bjørnar Moxnes (R) []: De absurde strømprisene er et selvpåført samfunnsproblem som regjeringen nekter å løse. Kablene som er bygd, gir import av skyhøye tyske og britiske strømpriser til Norge. Det ble godt forklart i Debatten på NRK på tirsdag. Prisfastsettelsen ved den privatiserte kraftbørsen Nord Pool må ta hensyn til utvekslingskapasitet, altså mye større enn det er fysisk mulig å måke over til England i morgen. Jo større kabler vi har, desto mer må norske kunder betale utenlandsk pris for å holde kraften her i landet.

Med Englands-kabelen og Tysklands-kabelen sist høst gikk altså prisene til himmels. Dette er gull for kraftdirektørene, men det er ikke inntektene fra eksport som er gullegget, det er importen av de høye utenlandske prisene til Norge. 90 pst. av strømmen de produserer, selges i Norge, så hvis strømprisen her øker med 5 øre på årsbasis per kWh, øker overskuddet til kraftprodusentene med rundt 7 mrd. kr i året. Det er ikke eksportinntekter, det er omfordeling, og de som rammes, er folk flest, alle næringsdrivende med strømutgifter og ikke minst også ryggraden i norsk industri, nemlig kraftkrevende industri landet rundt. Denne importen av skyhøye europeiske strømpriser er profitabel for noen få strømselskaper og direktørene, men er en samfunnsøkonomisk katastrofe, og verre skal det bli. Med den nye kabelen som planlegges for å integrere Midt-Norge og Nord-Norge i markedet, vil også de få gleden av å bli integrert i de europeiske strømprisene. Som Morten Andreas Meyer sa i Debatten på tirsdag, vil også de da bli en del av det europeiske prisbildet. Da vil Statnetts inntekter gå opp, trolig også topplederlønningene, men prisene vil gå i taket også i nord.

Statsråden sier at vi må løse kraftpriskrisen med mer kraftproduksjon. Han tar feil. Priskrisen skyldes ikke mangel på kraft, men politisk bestemt import av utenlandske priser til et land som er selvforsynt på billig og grønn strøm. Det sier også industrien selv. Fordi vi har bygd så mye kabler, vil mer strøm lett bli pøst ut igjen til Tyskland og England framfor å få ned kraftprisene i Norge.

Regjeringen peker på utredninger, men det holder ikke. Det som trengs, er å følge kravet fra fagbevegelsen om politisk kontroll over kraften, dvs. også over kraftprisene.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Lars Haltbrekken har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg synes det er ganske interessant å høre Fremskrittspartiets motstand mot elektrifisering av sokkelen. Jeg håper jo det betyr at Fremskrittspartiet nå skifter syn på utbyggingen av de to største elektrifiseringsprosjektene vi har på sokkelen, nemlig Oscar Wisting-feltet langt nord i Barentshavet, hvor vi står i fare for å tappe Finnmark for kraft for å produsere forurensende olje og gass – og at Fremskrittspartiet nå også snur i synet på utbyggingen av Noaka/Krafla, stemmer nei til elektrifisering av det feltet og dermed sikrer at vi ikke får bygd ut det heller. Dette er jo de to desidert største elektrifiseringsprosjektene på norsk sokkel i årene framover, og det er planlagt brukt landstrøm. Jeg håper vi får Fremskrittspartiet med på laget i å stoppe disse prosjektene.

Ola Elvestuen (V) []: Bare et par poeng – det ene er at det tidligere ble nevnt at EU har sagt at gass er grønt. Det har de jo ikke sagt. Det EU har sagt, er at investeringer i enkelte nye gasskraftverk som er mer effektive enn noen gasskraftverk som tidligere er bygd, og som konkret erstatter kullkraftverk, kan være grønne investeringer. Dette har overhodet ikke noe med gass generelt å gjøre.

Så til representanten Moxnes som framstiller prisene i Norge – slik han sier – som selvpåført, og at det er et europeisk fenomen med høye priser som vi nå henter inn til oss selv. Han tar ikke med seg årsaken til de høye prisene i Europa, som er russisk tilbakeholdelse av gass tidligere og nå det russiske angrepet på Ukraina som gjør at Europa må slutte med sin import av russisk gass. Det mener jeg at Norge skal støtte. Det skal vi være for. Det er et felles ansvar å støtte opp under Ukraina, og det er et felles ansvar å legge press på Russland. Da mener jeg det er riktig at vi også skal bidra inn i den europeiske omstillingen med fornybar energi.

Det vil være mer kraftutveksling i framtiden enn det det er nå, etter hvert som Europa også bygger ut sin fornybare energi – enten det er vindkraft til Storbritannia eller til Skottland. Jeg er forresten fortsatt også for NorthConnect fordi Skottland med sin havvindutbygging og vindkraftutbygging legger til grunn eksport til Norge som en av deres muligheter, og noe som kan bidra med billigere kraft her når behovet er der. Det er klart at når Europa får mer fornybar produksjon, vil de oftere også kunne bidra med rimelig kraft hit.

Jeg mener det er riktig at Norge skal være en del av denne utviklingen. Det er en utvikling som norsk industri kommer til å tjene på, som norske kraftprodusenter – dvs. veldig mange norske kommuner og andre – også vil tjene på, og det fører til et mer kraftuavhengig Europa.

Til slutt, som saksordfører: Dette har vært en lang og god debatt. Jeg tror kanskje ingen av partiene har blitt mer enig gjennom denne debatten, men det er helt sikkert at den debatten vi har hatt nå, vil komme tilbake også ved behandlingen av energimeldingen. Det er av de virkelig store, viktige beslutningene og temaene Norge skal stake ut i årene framover.

Presidenten: Presidenten slutter seg til tanken om at dette skal vi få diskutert mer.

Statsråd Terje Aasland []: Jeg kan følge opp det saksordføreren har sagt i saken, for jeg håper at en i fortsettelsen av debatten innser at det er klokt å samle seg og prøve å finne noen brede løsninger på hvordan vi skal takle en av de store utfordringene i tiden framover. Det er det ene – å være med og bidra til stabilitet i Europa når de skal løsrive seg fra russisk gass, er en stor og viktig oppgave. Vi skal bidra ved å være en forutsigbar og trygg samarbeidspartner. Det tror jeg er viktig. Det er viktig for vår egen del også.

Så må jeg korrigere en åpenbar misforståelse hos representanten Moxnes, som sa at jeg sa at å bygge ut ny kraft var løsningen på situasjonen nå. Det har jeg ikke sagt. Men vi har et økende kraftbehov, og en representant som Moxnes burde ha lest den LO- og NHO-rapporten som viser hvor mye mer kraft en trenger i tiden framover. Da er det behov for å bygge ut mer kraft, betydelig mer kraft enn det Rødt noen gang har tenkt på å foreslå, for de har egentlig ingen kraftpolitikk i utgangspunktet. Det å sørge for at vi har tilstrekkelig tilgang på rikelig med ren og rimelig kraft, er forutsetningen for industrien i fortsettelsen av utviklingen i Norge. Da må vi sørge for det samtidig som vi gjennom havvind kan skape nye industrielle muligheter og lykkes med det.

Når det gjelder de kortsiktige tiltakene, mener jeg at Rødts forslag så langt også hadde vært med på å skape betydelig usikkerhet for noe av det Rødt hevder at de vil forsvare gjennom dette med industri, videre utvikling og grunnlag for framtidige investeringer – ikke minst investeringer nå i det grønne skiftet, som er ganske vesentlig.

Så bare en kommentar også til Fremskrittspartiet om elektrifisering av sokkelen: Jeg vil oppfordre dem til å lytte litt til hva de ansatte ute på sokkelen sier. De er opptatt av nettopp å få ned klimagassutslippene og sørge for at en får elektrifisert der hvor det er mulig, nettopp fordi de, som regjeringen, ønsker at dette skal være en utviklingsarena og ikke en avviklingsarena. Fremskrittspartiets forslag vil i utgangspunktet avvikle olje- og gassindustrien fordi en ikke tar hensyn til klimautfordringene gjennom det som ligger der. Det er liksom litt av utfordringen.

Jeg håper at vi fram til behandlingen av energimeldingen og neste debatt i denne salen kan bli noe mer enige. Det tror jeg hadde vært et veldig trygt grunnlag for dem som skal investere i nettopp de temaene vi nå snakker om.

Presidenten: Representanten Terje Halleland har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Terje Halleland (FrP) []: Nå skulle jeg gjerne ha svart statsråden på det om at Fremskrittspartiet ønsker å avvikle olje- og gassnæringen. Det tror jeg ikke statsråden tror på selv engang, så det skal jeg ikke utdype så mye mer. Men kamerat Haltbrekken utfordret oss til å si nei til å elektrifisere en del felter på sokkelen for å hindre utbyggingen. Det skal jeg garantere kamerat Haltbrekken at ikke kommer til å skje.

Når Fremskrittspartiet er motstander av elektrifisering, er det som et klimatiltak. Wisting er et prosjekt som det ikke er gass nok til å drive gjennom levetiden, og dermed vil ikke det prosjektet bli utbygd hvis det ikke får tilgang til strøm. Derfor sier Fremskrittspartiet at dette er et industriprosjekt. Selvfølgelig støtter vi da en elektrifisering fra land, sånn at vi kan få etablere nye felt i Barentshavet, legge til rette med infrastruktur og få nye muligheter til å utvikle enda mer gass og dermed også kunne hjelpe Europa i disse tider.

Presidenten: Presidenten vil bemerke at «kamerat» Moxnes kanskje ikke er et uttrykk vi skal bruke her i stortingssalen, men nå skal representanten Bjørnar Moxnes fra Rødt få ordet. Vær så god, Moxnes.

Bjørnar Moxnes (R) []: Det er snart 1. mai – da skal dere få høre.

Det er en ting som statsråden aldri snakker om, tar opp eller svarer på, og det er at prisen på norsk kraft til norske kunder, reflekterer den europeiske kraftsituasjonen, ikke den norske. Det blir aldri nevnt av Arbeiderpartiet. Det er også grunnen til at om så Aasland legger hvert eneste vassdrag vi har, i rør, peprer hver holme og hvert nes med vindturbiner, vil ikke prisen på norsk strøm gå ned, for prisen på norsk strøm til norske kunder fastsettes gjennom Nord Pool av situasjonen i England og Tyskland. Det er fordi Arbeiderpartiet – sammen med Høyre, for all del, og også Fremskrittspartiet og nesten hele sulamitten – har underlagt arvesølvet vårt en både børsbasert og EU-regulert frihandel. Om det er det altså tyst som i graven fra Arbeiderpartiet.

Derfor er det helt feil når statsråd Aasland ordrett i Debatten på NRK på tirsdag sa at kraftpriskrisen i Sør-Norge må løses i Sør-Norge, og at det handler om mer produksjon. Da burde statsråd Aasland lese brevet som ble sendt fra IndustriEl den 15. desember på vegne av aktører som Yara og Eramet. De skrev nemlig at problemet er at vi har bygd så mye utvekslingskapasitet at all kraft vi kan frigjøre eller bygge ut, lett forsvinner ut av landet uten å redusere norske kraftpriser.

Det er dette som er hovedutfordringen: at Arbeiderpartiet nekter å ta politisk styring over kraftprisene, for det er å utfordre markedskreftene. Det er fullt forståelig at Venstre, Høyre og også Fremskrittspartiet har trøbbel med det, men at Arbeiderpartiet nekter å ta politisk kontroll også over energiprisene, tror jeg forbauser ganske mange ute i industrien, i fagbevegelsene og ikke minst blant de rød-grønne velgerne.

Det er vel og bra med en kommisjon, men det oser kanskje ikke handlekraft av statsråd Aaslands kommisjon. Og mens kommisjonen jobber får vi en sommer med rekordhøye strømpriser og en regjering som sitter med hendene i fanget og ikke tar tak i det grunnleggende problemet, som er at prisen på norsk kraft til norske kunder fastsettes av prisene i Europa på grunn av integrasjonen i EUs frie flyt av strøm. En regjering for vanlige folk må ta grep om kraftprisene, og det forventer mange at Arbeiderpartiet snart begynner å ta konsekvensen av.

Presidenten: Representanten Birgit Oline Kjerstad har hatt ordet to ganger før i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Føregåande talar beskreiv veldig godt at vi også har eit marknadssystem som er i krise, og ein marknadssvikt. Det eg tenkte eg skulle nemne no og minne om på tampen av debatten, er for det første at vi treng meir kraft. Det er vi einige om. Men for det andre er det største kraftverket den krafta vi ikkje brukar. Det blir ofte underkommunisert kor stort potensial det er i å bruke krafta meir effektivt gjennom enøk-tiltak og produksjon i bygg. Det er også eit viktig grep for å redusere sårbarheita for høge kraftprisar i Noreg og i Europa elles.

Statsråd Terje Aasland []: Jeg har ikke sagt at det er utbygging av ny kraft som løser situasjonen nå. Jeg har sagt veldig tydelig at priskrisen i sør må løses i sør og ikke i nord. Det sa jeg i Debatten, det var jeg veldig tydelig på, og det mener jeg er en veldig riktig tilnærming til problemstillingen, for i nord har vi en ganske normal situasjon, og så har vi en total kollaps i prismarkedet i Europa og i Sør-Norge og Vest-Norge som følge av det.

Derfor har vi sagt at vi skal gå igjennom alle sider av situasjonen. Vi skal utrede alle sider av eksporten, prisutviklingen og prissensitiviteten med hensyn til det, magasinfyllingen, energisikkerheten osv. som følge av den situasjonen som er. At det er å sitte med hendene i fanget å få gode utredninger som grunnlag for langsiktige, gode konklusjoner, tror jeg ikke er å sitte med hendene i fanget. Jeg tror det er en klok tilnærming til en ganske krevende situasjon.

Vi har avhjulpet strømkundene og husholdningene akkurat nå med en strømstøtteordning som jeg mener fungerer. Vi kommer etter forhandlingene med SV her i Stortinget til å øke støtteordningene fra oktober til 90 pst. – fra 80 pst. nå. Det tror jeg er en god tilnærming. I tillegg har regjeringen tatt initiativ til at vi skal få på plass bedre fastprisavtaler, noe jeg også tror er viktig for forutsigbarheten og stabiliteten for både norsk næringsliv og husholdningene.

Så skal ikke jeg dra debatten videre når det gjelder kraftforedlende industri og hva som hadde vært situasjonen hvis Rødt hadde styrt. Da hadde vi kanskje ikke hatt kraftoverskudd i det hele tatt, men det kan vi komme tilbake til når vi behandler energimeldingen og ta en helhetlig debatt på den da.

Presidenten: Representanten Bjørnar Moxnes har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Bjørnar Moxnes (R) []: Alle som vil kan jo se Debatten og se hva statsråden sa der. Det viktige poenget er vel at Statnett ønsker å integrere Midt-Norge og Nord-Norge i de europeiske prisene gjennom å forsere bygging av nye kabler mellom nord og sør i Norge. Det vil både drenere Nord-Norge for kraftoverskuddet og også gi dem gleden av å betale det tidobbelte eller tredvedobbelte av produksjonskostnaden for strømmen sin.

Hvis statsråden mener at man ikke løser disse problemene andre steder enn i Sør-Norge, er naturligvis spørsmålet da hvorfor ikke regjeringen kan støtte forslaget som er levert fra Rødt, om å sette en stopper for planene om å forsere bygging av kabler mellom nord og sør i Norge. Det vil være viktig for å beholde lave priser i nord, og det vil være viktig også for industrien i nord.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til debatten i sak nr. 6.

Votering, se voteringskapittel