Erling Sande (Sp) [10:37:40] (leiar i komiteen og ordførar for saka): I framlegget frå representantane Sve, Stordalen, Listhaug, Hoksrud, Hjemdal, Njåstad, Hagen og Johnsen er temaet å prioritere rv. 15 Strynefjellet gjennom igangsetjing av planarbeid og involvering av Møre og Romsdal fylkeskommune, knytt til den delen av prosjektet som omhandlar arm til Geiranger.

Ein samla komité har i handsaminga av dette forslaget påpeika at rv. 15 er ein svært viktig sambandsveg mellom vest og aust. For mange enkeltpersonar, delar av næringslivet og reiselivsnæringa på Nord-Vestlandet er dette den vegen austover dei brukar oftast. Vidare er strekninga frå Skåre til Breidalen veg med svært dårleg standard, og i tillegg er han rasfarleg – det går ras, og han blir i periodar stengd ved fare for ras. Dei eksisterande tunnelane på strekninga er smale, og ofte oppstår det trafikkfarlege situasjonar.

På denne bakgrunnen har både kommunar, folk og næringsliv kjempa for ein ny tunnel på denne strekninga, og i 2018 presenterte regjeringa eit konseptval for strekninga som inneheld lang tunnel frå Skåre til Breidalen, med arm til Geiranger. Målet er at ein samtidig med ein ny og trygg veg over Strynefjellet kan oppnå å gje Geiranger ein rassikker heilårsveg dersom Møre og Romsdal fylkeskommune ønskjer å prioritere dette. Det vil også utbetre ein veg som tidvis har stor trafikk, særleg i sommarhalvåret, og komiteen har då peika på at Geiranger er eit reisemål å rekne med også i internasjonal samanheng.

Komiteen viser vidare til at det under handsaminga av Nasjonal transportplan i Stortinget var eit breitt politisk fleirtal bak å prioritere rv. 15 i første seksårsperiode, og at Statens vegvesen har lagt opp til å starte planlegging av prosjektet i sin gjennomføringsplan. På denne bakgrunnen meiner fleirtalet at Strynefjellet er godt vareteke i oppfølginga av transportplanen, og innstillinga er på bakgrunn av dette at forslaget ikkje blir vedteke. Så legg eg til grunn at mindretalet presenterer sitt syn i saka.

La meg berre kort få leggje til at for Senterpartiet er det også viktig å løfte fram at dette er eit viktig prosjekt. Det handlar om å sikre dei reisande ein trygg og rassikker veg over fjellet, og det handlar ikkje minst om å redusere ulempene næringslivet opplever med dagens veg, som har dårleg standard. Denne vegen var ikkje ein del av dei prosjekta som Solberg-regjeringa hadde med i sitt opphavlege forslag til Nasjonal transportplan. Difor var det så viktig for Senterpartiet, gjennom handsaminga av transportplanen, å sikre fleirtal for at dette prosjektet kom med. Det var også viktig, det statsråden bekrefta tidlegare i år, at dei prosjekta som Stortinget løfta fram med breie fleirtal gjennom handsaminga, stiller på lik linje med dei opphavlege forslaga når transportplanen skal oppfyllast.

Kirsti Leirtrø (A) [10:40:59]: Vi var på komitéreise på Vestlandet, og da fikk vi godt innblikk i tilstanden på rv. 15 over Strynefjellet og ikke minst betydningen av en arm til Geiranger for denne regionen. Tunnelene er overmodne for utskifting og skaper store problemer for næringsliv og reisende.

Fremskrittspartiet valgte å ikke forhandle med Solberg-regjeringen om Nasjonal transportplan sist den ble behandlet, og den ble lagt ved protokollen i stedet for at det ble noe flertallsvedtak. Den forrige nasjonale transportplanen, fra 2017, ble lagt fram av en Fremskrittsparti-statsråd, så det skulle vært mange muligheter for Fremskrittspartiet til å få framskyndet dette viktige prosjektet. Det hadde blitt en underlig situasjon om Stortinget skulle behandlet ett og ett samferdselsprosjekt, som Fremskrittspartiet her og i flere andre saker legger opp til.

Nasjonal transportplan har den hensikt at den skal være en forutsigbar plan for transportetatene og innbyggerne våre, og må følges opp gjennom de årlige budsjettene vi på Stortinget vedtar. Siden NTP nå kun er lagt ved protokollen, er det helt nødvendig å gå gjennom hele porteføljen, som komiteen har bedt statsråden om. Det er et bredt flertall for å starte opp dette arbeidet i første seksårsperiode. Statens vegvesen har, som komitélederen og saksordføreren sa, lagt inn midler til planlegging av dette veianlegget i 2024.

Vi støtter derfor ikke forslaget fra Fremskrittspartiet, selv om vi riktignok er like utålmodige som dem.

Charlotte Spurkeland (H) [10:43:16]: Rv. 15 Strynefjellet er en viktig øst–vest-forbindelse for store deler av Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Den er viktig for folk som bor langs traseen, og selvsagt viktig for næringslivet og reiselivet. Det er allerede altfor dårlig trafikksikkerhet på strekket, og tunnelene er, som allerede beskrevet her i debatten, smale og har dårlig standard. Dette er en rasutsatt vei som sårt trenger utbedring, og strynefjellstunnelene er også overmodne for utskiftning.

I NTP-behandlingen la Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti inn 500 mill. kr ekstra til rv. 15 Strynefjellet i første periode. I tillegg har både Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet dette prosjektet inne med midler i sitt alternativ. Et bredt flertall omtalte dermed prosjektet i sine merknader og var enige om å legge inn ekstra midler til at prosjektet skulle sikres oppstart i første seksårsperiode. Statens vegvesen har lagt inn planleggingsmidler i gjennomføringsplanen fra 2024, men vi i Høyre er utålmodige og støtter derfor forslagene om at planlegging bør komme i gang enda raskere.

Reiselivet er en stor næring som sysselsetter mange på Vestlandet, ikke minst i Geiranger. Jeg har selv hatt gleden av å jobbe to sommersesonger i vakre Geiranger, og selv om det begynner å bli noen år siden, har det ikke vært de store endringene på tilkomstveiene dit. Veien fra Strynefjellet til Geiranger er dårlig og blir hvert år stengt om høsten og åpner ikke igjen før om sommeren. Det er tusenvis av turister som kommer med bil og buss, selv om man kanskje tenker at de fleste kommer med cruise.

Høyre støtter derfor forslagene om at rv. 15 Strynefjellet bør sikres oppstart i første periode, og også at en arm til Geiranger som helårsvei skal planlegges i samarbeid med fylkeskommunen.

Avslutningsvis en liten stemmeforklaring: Høyre støtter i dag de forslagene som gjelder det representantforslaget dreier seg om, nemlig rv. 15 Strynefjellet. De fem andre forslagene i innstillingen, som tar for seg andre veiprosjekter, og hvor vi også støtter flere av dem, kommer vi tilbake til senere.

Charlotte Spurkeland (H) [10:45:27]: Ja.

Frank Edvard Sve (FrP) [10:45:46]: Når ein ser på rv. 15 Strynefjellet, er det ein veg som verkeleg engasjerer befolkninga og næringslivet i heile den regionen. Det er på mange måtar eit industribelte og eit næringsbelte på Vestlandet som står for ein veldig stor del av næringsutviklinga og ikkje minst innteninga til landet.

Førre år var det ein aksjon for rv. 15 Strynefjellet der det var kilometervis med kolonnekøyring, med lastebilar, vanlege bilar, bubilar – eit folkeleg engasjement frå anleggsbransjen, transportbransjen, innbyggjarane og næringslivet for å leggje press på at rv. 15 skulle setjast på dagsordenen og verte teken inn i Nasjonal transportplan.

Det gjorde dei aller fleste partia i denne salen, i ein merknad i Innst. 653 S for 2020–2021, om NTP. Det vart rett nok lagt ved protokollen, men eg trudde at ein stod bak det ein faktisk sa i den merknaden, om at ein skulle setje i gang bygging av rv. 15 Strynefjellet i løpet av dei fyrste seks åra i planperioden.

Det er på ein måte bestillinga til Statens vegvesen, men vi ser dessverre at i mange samanhengar gjer Statens vegvesen som dei vil, og dei har plutseleg sagt at dei skal byggje det i perioden 2028–2033, og dei skal starte planlegginga i 2024. Dei som har følgt med, og dei som har jobba med samferdsel, veit at dersom ein startar planlegginga av rv. 15 Strynefjellet i 2024, betyr det at då vil det ikkje kunne verte starta opp i løpet av dei fyrste seks åra i Nasjonal transportplan. Det veit leiaren i transportkomiteen. Det veit samferdselsministeren. Alle veit at sånn er det. Ein vil ikkje kunne starte med å byggje rv. 15 i løpet av den fyrste delen i NTP. Kva er Nasjonal transportplan? Jo, det er dei fyrste seks åra. Etter det er det berre nemnt. Det har inga praktisk betyding. Det kjem ikkje inn i handlingsplanen til Statens vegvesen – og kan med andre ord ikkje setjast i gang.

Med andre ord har Senterpartiet, Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti sagt at dei ikkje vil ha rv. 15 Strynefjellet inn i fyrste del i Nasjonal transportplan, og då vil ein heller ikkje starte opp.

Eg er ganske overraska, eg er ekstremt skuffa over at det er sånn, for denne vegen er ein av dei viktigaste næringsvegane for heile Vestlandet. Markeringa i fjor sommar med kilometervis med kolonne viste at han er utruleg viktig for næringslivet, innbyggarane, folk flest og kva det måtte vere. Så det er trist at det vart sånn.

Eg tek opp Framstegspartiets forslag.

Mona Fagerås (SV) [10:49:03]: Det er i dag mange som bor på rasfarlige steder i Norge, som lever i utrygghet, og som må frakte barna til barnehage og skole og pendle langs rasfarlige områder. Rassikring kan redde liv, skape trygghet for folk og spare samfunnet, folk og næringsliv for kostnader på grunn av stengte veier.

Jeg har tidligere tatt til orde for at regjeringen må ha en helhetlig plan for skred- og rassikring av alle de farlige veiene våre, og ikke behandle én og én rasfarlig vei, sånn som Fremskrittspartiet tar til orde for nå. Det er et helt vanvittig etterslep på dette området, og det haster med å få på plass en forpliktende plan for hvordan vi skal skredsikre de farligste veiene våre i dette landet. Vi må begynne jobben med å trygge distriktsveiene våre nå. Jenny Følling i Nasjonal rassikringsgruppe er vel den som sier det så tydelig som det går an å si det: Behovet er enormt.

Da Stortinget behandlet representantforslaget fra Høyre om å løfte skred- og rassikring nå i april, var SV skuffet over at ingen av de andre partiene ville sette en tidsfrist for når vi skulle ha pengene klare for å få rassikring på plass for de farligste veiene våre. Det at ingen ville være med på en sånn frist, fikk meg jo til å undres: Er det slik at flertallet i denne salen når det skal prioriteres penger, heller vil bygge miljøfiendtlige motorveier enn å få på plass livsviktig rassikring?

Jeg hadde håpet at vi kunne fått noen tydelige signaler i dag, men jeg er kanskje vel optimistisk. Det koster omtrent 70 mrd. kr å rassikre de farligste veiene våre. Det er mye penger, men langt fra så mye som vi bruker på miljøfiendtlige motorveiprosjekter, og her har jo forslagsstillerne til dagens sak vært i førersetet.

Finansieringstakten i ras- og skredsikring er i dag altfor lav, og den holder på ingen måte tritt med de utfordringene som klimaendringene og ekstremvær skaper. Dersom vi ikke starter opp med en betydelig opptrapping snarest, vil næringsliv, eksport og befolkning rammes hardt.

Alfred Jens Bjørlo (V) [10:52:13]: I førre sak, om bypakke i Ålesund, var representanten Sve og Framstegspartiet relativt usamde med underteikna og Venstre. Det er vi ikkje i denne saka. Vi er heilt på linje. Å få ny, lang tunnel på Strynefjellet til erstatning for dagens utdaterte, farlege og også klimafiendtlege vegsystem med gamle, korte tunnelar på strekninga er ei prioritert sak – ikkje berre regionalt, men også nasjonalt. Eg vil rose Framstegspartiet og Frank Sve for å ha teke initiativet til å få denne saka opp som ei eiga sak og ein eigen debatt i Stortinget i dag.

Representanten Sve og eg var også med i den same, store massemobiliseringa for ny strynefjellstunnel i valkampen i fjor. Den einaste skilnaden var at representanten Sve køyrde dieselkaravan, og eg køyrde elbil. Utover det var vi side om side. Den mobiliseringa og alt engasjementet som har vore elles, viser kor viktig Strynefjellet er. Dette er ein livsnerve mellom aust og vest, på Nord-Vestlandet. Det handlar om rassikring – ja – men det handlar òg om å sikre moglegheitene for verdiskaping og eksport for næringslivet i ein av dei viktigaste næringsregionane vi har i Noreg, på Nord-Vestlandet.

Det er eit vegprosjekt, men det er også eit prosjekt som bind saman sjø og bane. Det bind saman sjøkorridoren langs kysten av Vestlandet og jernbanen i Gudbrandsdalen, ved rv. 15 Måløy–Otta. Her er Strynefjellet flaskehalsen i dag. Dei lange periodane med stenging som vi har, trafikkfaren og uføreseielegheita som er på strekninga i dag, er ikkje til å leve med.

Difor må dette prosjektet opp og fram. Det er eit breitt fleirtal på Stortinget som sa nettopp det i handsaminga av Nasjonal transportplan i vår, og som krev og seier at dette prosjektet skal startast opp i den første seksårsperioden. Då må planlegginga kome i gang raskt. Eg ser med uro på at Statens vegvesen ser ut til å ha meir eller mindre fritt spelerom til å planleggje akkurat det dei har lyst til, anten det er prosjekt som Stortinget har eller ikkje har prioritert. Her meiner eg det er ei oppgåve for denne salen og for statsråden å gje klar beskjed til Statens vegvesen om at planlegginga av ny tunnel på Strynefjellet må startast opp raskast mogleg.

Venstre kjem til å støtte framlegget som ligg føre frå komiteen, frå Høgre og Framstegspartiet, om at dette planarbeidet må startast innan 2022–2023. Vi kjem også til å støtte framlegget om at ein arm til Geiranger som heilårsveg blir planlagd inn i prosjektet. Venstre gjev si fulle støtte til forslaga nr. 1 og 2 i saka.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [10:55:38]: Rv. 15 Strynefjellet knytter Vestlandet og Østlandet sammen. Som flere allerede har vært inne på, er det en svært viktig transportåre, særlig for næringslivet, som bruker veien både dag og natt.

Strekningen har en rekke tunneler som Statens vegvesen har brukt tid og ressurser på å utbedre og opprettholde tilfredsstillende sikkerhetsnivå i. Forut for arbeidet som nå pågår i strynefjellstunnelene, ble det foretatt en grundig vurdering av tidspunktet for dette arbeidet, som nødvendigvis krever at tunnelene til tider må stenges. I et område hvor været har så mye å si for framkommeligheten som over Strynefjellet, sier det seg selv at planleggingen av dette må være svært god. Av hensyn til entreprenørene, HMS og arbeidsmiljøloven har Vegvesenet forsøkt å legge så lite som mulig av arbeidet på nattetid. Denne tiden av døgnet er det også mye tungtrafikk med viktig last på veien.

Når det gjelder forslaget om å prioritere strynefjellsveg med arm til Geiranger nå, er det i Nasjonal transportplan 2022–2033 bare navngitt prosjekter som blir startet opp i de første seks årene av planperioden. Det er altså utgangspunktet. Det er imidlertid satt av en pott med midler som ikke er fordelt for de siste seks årene av perioden. Med utgangspunkt i de utfordringer og ambisjoner for transportkorridoren som presenteres i NTP, skal Statens vegvesen utvikle strategier og planer for nye investeringer som løser utfordringene på best mulig måte.

Den 8. februar presenterte Statens vegvesen sin gjennomføringsplan. I planen er det et planleggingsprogram som viser hvilke prosjekter som skal planlegges etter plan- og bygningsloven. Rv. 15 Strynefjellet er her omtalt med forventet planaktivitet i 2024. Det er vel flere som allerede har vært inne på det i debatten. Med forbehold om at prosjektene med planoppstart etter 2022 kan både framskyndes og forsinkes, samt at nye prosjekter kan komme til eller falle fra, er rv. 15 over Strynefjellet også omtalt som et nytt aktuelt prosjekt med oppstart i NTPs siste seksårsperiode.

Når en kommer til planstadiet, er det konsept B1, med tunnel fra Skåre til Breidalen og arm til Geiranger, som kommer til å bli lagt til grunn, jf. eksisterende KVU og KS1 for rv. 15 Strynefjellet.

Olve Grotle (H) [11:08:13]: Eg kjenner ikkje på behov for å gå gjennom behovet for ny strynefjellstunnel – det har vore belyst tidlegare i debatten. Eg vil berre kort nemne at rv. 15 Strynefjellet er komen inn som ein del av NTP, rett nok etter at den første blei lagd fram, og det er eit samla storting som står bak rv. 15 Strynefjellet og at den er med i NTP. Det er også lagt til grunn at oppstart skal skje i første delen av perioden.

Så er det nemnt her frå to representantar at dei var med på ein kolonne i Stryn i sommar. Det var eg også, og så har eg vore med på ein ting til. Eg var nemleg med på eit oppstartsmøte i Stryn i vinter i regi av Statens vegvesen. Da kom det fram at dersom ikkje Statens vegvesen startar planlegginga før 2024, vil ein ikkje kome i gang med å byggje tunnelen i første delen av perioden, slik heile Stortinget har lagt til grunn. Det er faktisk slik at i kommunane der snakkar ein no om at ein vil prøve å forskottere planlegginga, slik at ein kan kome i gang i 2023. Og når ein da ikkje grip inn overfor Statens vegvesen og ber dei starte opp planlegginga i 2023, vil ein altså ikkje rekkje oppstart av sjølve prosjektet i den første delen av perioden i NTP, slik alle i denne salen ønskjer.

Geir Inge Lien (Sp) [11:10:13]: Rv. 15 Strynefjellet er ein utruleg viktig veg for næringslivet og for dei reisande. Senterpartiet ser på dette som eit veldig viktig prosjekt og har difor vore ein del av det breie fleirtalet her når det gjeld å vere einige om at dette må vi få til. Det handlar om å sikre dei reisande ein trygg og rassikker veg over fjellet, og det handlar ikkje minst om å redusere ulempa som næringslivet har. Dei opplever no særleg dårleg vegstandard, og vi har i fleire møte med dei næringsdrivande og lastebiltransportørar fått høyre om kvardagen, korleis det er å stå og vente på å få kome seg over, på grunn av ras og rasproblematikk.

Det må på plass ein lang tunnel, det er det ikkje tvil om, og vi ser òg at dette med ein arm til Geiranger er viktig. Geiranger er, som det har vore sagt her i salen, ein viktig turistdestinasjon for nasjonen. Det er utruleg mange reisande også sjøvegen, og her har vi moglegheit til å kunne få på plass ein god og trygg rassikker veg, heilårleg, til Geiranger. Både fylka Møre og Romsdal og tidlegare Sogn og Fjordane, Vestland, er veldig opptekne av at vi skal få dette på plass. Eit aust–vest-samband vil bety mykje. Næringslivet i heile Søre Sunnmøre og i nordre Vestland er veldig oppteke av denne vegen, og det kan eg godt forstå. Vi i Senterpartiet skal vere kreative, vi skal stå på, vi skal jobbe for at dette prosjektet skal verte realisert så snart som råd er. Det er kjekt å registrere et det er brei semje i denne salen om at dette er eit utruleg viktig prosjekt for regionen.

Erling Sande (Sp) [11:12:18]: Eg vil først berre gjenta det som representanten Lien sa: Det er eit gledeleg, sterkt tverrpolitisk engasjement for Strynefjellsvegen, og det er kjekt å erfare – det er kjekt å erfare når det gjeld mange vegar, men iallfall når det er ein veg ein kjenner godt. Så det er eit viktig signal for dei mange som jobbar for å få ein ny veg over Strynefjellet, og som har aksjonert for det, som det er vist til tidlegare.

Så må eg seie at eg opplever at innlegget til representanten Sve spreier unødig usikkerheit kring prosjektet. For det første er det vist til at Statens vegvesen ikkje berre har varsla start av planlegging, men på vår komitéreise også til Nordfjord signaliserte Statens vegvesen at dei hadde stort engasjement for dette prosjektet og såg på det allereie. Så det er – heilt openbert – iallfall ikkje mitt inntrykk at dette er noko nedprioritert prosjekt frå Statens vegvesen si side, tvert imot.

Dersom resonnementet til representanten Sve skulle halde vatn, vil jo alle vegstrekningar som Framstegspartiet ikkje får tilslutning til ut frå enkeltforslag i denne salen, stå i fare, men slik er det naturleg nok ikkje. Var det slik, ville jo også representanten Sve få ei utfordring når det gjeld alle dei prosjekta han ikkje har nemnt, og ikkje har løfta fram for denne salen. Det trur eg er viktig å ha med seg.

Statsråden har vore tydeleg på at dei prosjekta som låg i den opphavlege nasjonal- og transportplanen, i tillegg til dei prosjekta som hadde breie fleirtal i Stortinget, er med vidare i prioriteringa og i oppfølginga av den nasjonale transportplanen.

Så heilt til slutt: Det er litt underlege kommentarar frå fleire av opposisjonspartia her knytte til porteføljestyringa til Statens vegvesen. Kanskje i endå større grad enn dagens regjeringsparti peika dei førre regjeringspartia på kor viktig det var at fagetatane hadde fridom og fleksibilitet i planlegging og ressursbruk, og ein har gått så langt at eksempelvis Nye Vegar har ein brei fridom innanfor dette feltet. På uttalene som fell her i denne sal, får ein inntrykk av at det er det motsette som gjeld, at her gjev regjeringa nærast frislepp til etatane, og at regjeringa ikkje har nødvendig politisk styring i desse prosessane. Så det er ein merkeleg kontrast, må eg seie, når ein høyrer innlegga i salen frå opposisjonen her i dag kontra det dei sjølve sa den tida dei regjerte.

Frank Edvard Sve (FrP) [11:15:32]: Leiaren i transportkomiteen seier at Statens vegvesen har merka seg og sendt signal angåande rv. 15 Strynefjellet. Kva slags signal? Er det røyksignal? Kva signal er det Statens vegvesen har gjeve angåande rv. 15 Strynefjellet? Signalet er å skubbe det ut av Nasjonal transportplan. Eit samla storting har sagt at dette skal setjast i gang i løpet av dei første seks åra i perioden. Røyksignalet Statens vegvesen har sendt, er at dei ikkje vil byggje før 2028–2032. Beviset på det, signalet frå Statens vegvesen, står i VG i dag, der VG viser Statens vegvesen sine signal om kva dei ønskjer å byggje. Det er lagt inn 20 vegprosjekt. Anten har eg dårleg syn, det kan hende eg har, for eg finn ikkje rv. 15 i dei signala. Då må det vere røyksignal Statens vegvesen sender, for det står ikkje på den lista kva dei ønskjer å byggje – til 150 mrd. kr, 200 mrd. kr som sikkert vert 300 mrd. kr på grunn av prisveksten på stål og betong og sprengstoff og kva det måtte vere.

Det er veldig alvorleg, rett og slett fordi Statens vegvesen ikkje vil byggje rv. 15 Strynefjellet. Når leiaren i transportkomiteen framsnakkar det som om Statens vegvesen faktisk gjer det, forventar eg at leiaren i transportkomiteen kjem opp på denne talarstolen og fortel meg kvar eg kan finne desse signala frå Statens vegvesen. Kvar i lista frå Statens vegvesen står det at dei ønskjer å byggje rv.15 Strynefjellet dei neste åra? Det står ikkje der.

Det som er spesielt, er at Stortinget har gjeve den klare meldinga til Statens vegvesen om at Strynefjellet er så viktig. Næringslivet har gjeve dei same signala. Innbyggjarane har gjeve dei same signala. Så presterer Statens vegvesen å hoppe bukk over meldinga Stortinget har gjeve.

Når skal regjeringa lytte til kva innbyggjarane og næringslivet har sagt om Strynefjellet, og kvifor står det ikkje inne på desse listene som Staten vegvesen faktisk har vist til i VG no i dag? Det gjer at eg klarer ikkje forstå at Vegvesenet i det heile er interessert i å byggje rv.15 Strynefjellet. Dei vil byggje heilt andre vegar, og så legg eg merke til at med den lista som ligg der, og kostnadene som er, går det iallfall to og tre periodar før ein kjem gjennom den lista. Her vert det lite vegbygging, når dei også skal kutte nær 19 mrd. kr for det dei skal byggje i dag, til sikkert ned mot 10 mrd. kr.

Trond Helleland (H) [11:18:51]: Det var komitélederen som fikk meg til å ta ordet, for han lurte på om jeg så helt vekk fra det vi hadde ment før, om porteføljestyring. Nei, overhodet ikke, men nå ligger det altså en liste på VG og NRK over gryteklare prosjekter og hvordan de prioriteres. Når det gjelder Strynefjellsvegen, vil noen si at det burde vært gryteklart for lengst, men det er det ikke. Det må planlegges. Det er der Stortinget har sendt et overordnet signal om at det skal ha oppstart i første del av planperioden, og for å få til det, må man planlegge. Sånn sett er det ikke så rart at det ikke ligger på listen, for listen har kun prosjekter som er ferdig prosjektert.

Det som er litt mer overraskende, er at de tre prosjektene som ble trukket fram i NRK før helgen, og som kunne bli utsatt, er de tre øverste på listen som regjeringen mente kunne bli utsatt. Det er de tre øverste prosjektene Vegvesenet nå prioriterer. Hvis en virkelig skal være djevelens advokat her og finne problemer: Hvis de tre øverste prosjektene skal utsettes, hva med de sytten neste? Da blir det ikke mye veibygging her i landet de neste seks årene.

Det er det jeg etterspør: Når har regjeringen tenkt å presentere en helhetlig plan? Jeg vet at de skal komme tilbake med svar på SVs krav i statsbudsjettet, og det er krav som bygges opp under av Senterpartiet og også noen i Arbeiderpartiet, om at man heretter bare skal prioritere rassikring og fylkesveier. Vi må altså ha et sammenhengende veinett i dette landet, der man har noen hovedveier, øst–vest, nord–sør, som har en større veibredde og en høyere standard. Det er der jeg er kritisk til vinglingen. Jeg har nemlig ennå ikke hørt statsråden ta det i sin munn at det nå er kun rassikring og smale veier som skal prioriteres, men han blir presset av sine egne hele tiden.

Fra min side får statsråden full støtte i å stå i det at vi skal følge Nasjonal transportplan, at vi skal satse på noen hovedveier mellom nord og sør og øst og vest. Men sånn som Senterpartiet og nå også deler av Arbeiderpartiet uttaler seg i bl.a. Klassekampen, begynner jeg å miste troen på at denne regjeringen har tenkt å prioritere samferdsel i det hele tatt. Bypakkene klarer de heller ikke å levere på. Da er spørsmålet: Hva er igjen da?

Alfred Jens Bjørlo (V) [11:21:47]: Dess meir denne debatten stig fram, dess sterkare får eg ein følelse av at vi no er hamna i ein heilt klassisk Catch-22-situasjon når det gjeld korleis vi skal få framdrift på Strynefjellet. Det er korrekt, som fleire talarar har sagt, at det vi no kan lese om hos VG og NRK om Statens vegvesens prioriteringar, er dei prosjekta som er gryteklare, ferdig planlagde. Det står at desse prosjekta er vurderte ut frå planstatus.

Så har vi altså eit representantforslag her i dag som ikkje handlar om å starte bygging av strynefjellstunnelane, men som handlar om å starte planarbeid for Strynefjellet for å få desse prosjekta ferdig planlagde, for å kunne vere i posisjon til å gjere det Stortinget har sagt, nemleg at ein skal prioritere oppstart i første seksårsperiode av NTP. Det forslaget ser altså ut til å bli stemt ned av regjeringspartia og støttepartiet SV her i dag. Eg trur ikkje SV kjem til å ordne dette i salen. Når vi høyrde innlegget deira i denne saka, der dei i ein debatt om Strynefjellet snakka om absolutt alt mogleg anna og ikkje om Strynefjellet, er det vel liten grunn til å tru at SV vil prioritere dette prosjektet i forhandlingane med regjeringspartia.

Dette er urovekkjande, og eg synest det er krevjande at det blir gjeve så doble signal frå regjeringspartia. Ein vil ikkje vere med på å få framskunda nødvendig planarbeid for å få dette prosjektet i posisjon i neste runde, samtidig som ein i merknadene i denne saka viser til at Stortinget har sagt at ein skal prioritere oppstart i første seksårsperiode av NTP, og ein samla komité seier til og med at ein erkjenner at dagens tunnelar har så dårleg standard at ein nesten ikkje kan beskrive dei som fullverdige biltunnelar. Det seier ein på den eine sida. På den andre sida vil ein ikkje starte det planarbeidet som faktisk er nødvendig for å kome på Vegvesenets liste over gryteklare prosjekt i neste runde.

Min spådom er i alle fall at dette ikkje er siste gong vi diskuterer strynefjellstunnelane i denne salen. Her må trykket fortsetje frå heile Vestlandet, frå Innlandet, frå næringslivet og frå opposisjonen på Stortinget, som står fast på det Stortinget faktisk har sagt.

Kirsti Leirtrø (A) [11:24:33]: Først og fremst: Strynefjellet ønsker vi å prioritere. Det er gjort godt rede for hvordan det skal skje, og når planlegging skal starte opp. Men det som gjorde at jeg tok ordet nå, er følelsen av at det er lite samsvar mellom det som skjer utenfor Stortinget, og det som blir sagt fra talerstolen.

En kan stille seg spørsmålet om Høyre og Fremskrittspartiet ønsker å kreve en helhetlig og forutsigbar plan også fra Nye Veier. Vi har en krig som gir stor usikkerhet, vi har mangel på entreprenører, og vi har store kostnader som gjør at Nye Veier sier de vil ta en fot i bakken. Fire gedigne veiprosjekt er stanset på grunn av de økte kostnadene. I tillegg har vi E6 gjennom Trøndelag, der det virkelig kunne gått ille, der det har gått ras, og der man trenger en skikkelig sikkerhetsgjennomgang. Det er Nye Veier i gang med.

Så har jeg lyst til å gi et eksempel på stor usikkerhet. Forrige regjering lovet at Sotrasambandet skulle starte opp i 2015. Det skulle koste 5 mrd. kr. Nå koster det 20 mrd. kr. Dette må også finansieres.

Det er budsjettene våre som viser hvordan vi prioriterer samferdsel. Hvert år de siste åtte årene har Arbeiderpartiets budsjett hatt større satsing på samferdsel, også på fylkesveger og ikke minst på rassikring.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [11:26:38]: Før Erna Solberg skulle bli statsminister, gikk hun høyt på banen og lovet såkalt omstilling av norsk økonomi. Det er egentlig et fremmedord, men betyr kort og godt at vi industrielt skal få flere bein å stå på i landet vårt, ikke bare olje- og gassindustrien. Det var jo helt riktig sagt av Erna Solberg. Problemet til høyreregjeringen var at resultatene stadig gikk feil vei, og at underskuddet utenom olje- og gasseksporten stadig ble større og større. I 2020 var underskuddet faktisk 312 000 mill. kr. Det er et så stort tall at det er vanskelig å forholde seg til, men for å sette det inn i en kontekst som gjør det mulig å gripe, har min nabokommune, Alvdal, et kommunebudsjett på litt i overkant av 300 mill. kr. Det vil si at i handelen med utlandet gikk Norge i 2020 med et underskudd tilsvarende tusen ganger Alvdal kommunes økonomi.

Det er også viktig i denne saken, med tanke på hvorfor vi driver med samferdselspolitikk, og hva som er grunnen til at vi skal ta de beslutningene vi gjør. Jo, det er å få et bedre fungerende samfunn. Det er ikke fordi det er et mål i seg selv å bygge firefelts motorveier, legge ned natur eller matjord eller at det er gøy å kjøre fort. Jeg kan synes at det er ok, men det gir ikke veldig stor verdi til samfunnet.

Denne Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har gjennom Hurdalsplattformen fått en mye mer helhetlig politikk for hvordan vi skal bygge opp industrien på fastlandet i Norge. Det ser vi nå allerede resultater av. For bare noen dager siden kom gladnyheten om at det blir veiinvestering knyttet til Batteriveien i Agder. Når representanten Helleland spør hva det nye flertallet gjør, er svaret at vi bygger et framtidsrettet samfunn der både folk og varer kan komme seg trygt fram i hele Norge. Da må det prioriteres.

Som jeg har sagt tidligere, gjorde den forrige regjeringen et bra grep med å sette ned ekspertutvalget for bærekraftig mobilitet. Men det er jo helt glemt! Det virker som om man nesten ikke har tatt inn over seg et ord av det som kom fram i den viktige rapporten. Her står Helleland kun på det mer brokete bildet som ikke fikk noe flertall i behandlingen, og er ikke villig til å ta inn over seg industrielle og framtidsrettede prioriteringer, som vi åpenbart må gjøre av flere grunner, ikke bare for økonomien, men også for å prioritere arbeidsfolka der de gjør størst nytte for seg.

Det er helt åpenbart at det var på tide med nye koster i samferdselspolitikken – koster som kan få ting gjort og ikke bare snakker om omstilling, men som får resultatene til å gå opp i stedet for ned, for resultatene er det som teller.

Frank Edvard Sve (FrP) [11:29:46]: Eg har berre ein kort merknad når det gjeld det som vart sagt her frå enkelte, at den lista som stod i VG, var prosjekt som på ein måte var ferdig prosjekterte osv. Det er ikkje riktig. Dei fire fyrste prosjekta som står der, er dei som er gryteklare. For resten er det planlegging av ulik art. I mitt heimfylke er det prosjekt Møreaksen, som langt ifrå er ferdig planlagt. Det er ikkje KS2 eingong – knapt nok det – og det er ikkje planlagt eit komma verken nord eller sør om fjorden. Her er det stor ulikskap med tanke på planleggingsgrad i dei forskjellige prosjekta. Strynefjellet er definitivt inne i ein sånn situasjon, det har vore jobba mykje for, og det er tunnelar. Det er sånn at ein tunnel går inn i fjellet på den eine sida og ut att på den andre, og det er ikkje så veldig mykje prosjektering som skal skje med trolla midt inne i fjellet. Så eg trur det er ei ganske rask sak å prosjektere – vesentleg raskare enn dei fleste andre prosjekta på den lista.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:30:57]: Jeg synes enkelte representanter forsøker å gjøre dette unødig vanskelig og uklart. Det er sånn at denne salen, den foregående regjeringen og den nåværende regjeringen har bedt Statens vegvesen om å jobbe etter en porteføljestyringsmodell. Det vil si at det av og til vil komme den typen lister som Stortinget ikke nødvendigvis kjenner seg fullt og helt igjen i. Det er selvfølgelig vårt ansvar som regjering – og etter hvert for Stortinget – å prioritere prosjekter når de kommer til Stortinget.

Jeg vil også bare gjenta at selv om det blir sagt at vi har avlyst prosjekter, er selvfølgelig ikke det tilfellet. Det vi har gjort, er at vi har holdt tilbake. Vi vil se en helhet, verdenssituasjonen ser annerledes ut, og det er også nyttig å se den porteføljeprioriteringen som Statens vegvesen i dag presenterte, før vi går videre.

Den forrige regjeringen tok Strynefjellet ut av Nasjonal transportplan, og så har Stortinget gjennom behandlingen med et relativt bredt flertall bedt oss om å ta Strynefjellet inn. Jeg har sagt at vi skal vurdere det som en del av porteføljen. Vår felles utfordring er at det ikke var noen felles finansiering av det prosjektet i den behandlingen.

Så er det heller ikke riktig, som det ble sagt, at dette er knyttet til røyksignaler. Nei, Statens vegvesen er i gang, dvs. at de gjennom sine framlegg i februar har sagt at de ønsker å planlegge dette prosjektet, slik at det kan bli klart for neste fase av NTP. Så jeg tenker at vi må ha en viss edruelighet i debatten. Det kan være utålmodighet knyttet til prosjektet, men jeg opplever at det er et bredt ønske om å få dette til, og Statens vegvesen ønsker også å jobbe med det prosjektet.

Trond Helleland (H) [11:32:58]: Ja, det er bred enighet om at vi skal løfte Strynefjellsvegen, og det er også bred enighet om at vi skal satse på samferdsel, men det er litt mer uklarhet om hva regjeringspartiene egentlig vil. Mens noen deler av regjeringspartiene snakker utelukkende om fylkesveier og rassikring, kom nå fraksjonslederen Nils Kristen Sandtrøen opp og dro på sin erfaring fra næringskomiteen og begynte å snakke om industriveier. Og ja da, vi er for Batteriveien, vi er for viktige næringsprosjekter, men det som er hele poenget med den porteføljestyringen og den satsingen som Vegvesenet nå legger opp til, er at det er prosjekter som er høyt prioritert fordi det er viktige næringsveier. Det er viktig for industrien å få varene fram, det er viktig for havbruket å få fisken ut, og det er det som ligger til grunn for mange av de prioriteringene som gjøres.

Det er også viktig med Strynefjellsvegen, og vi fikk det veldig godt illustrert da vi var i Loen, der vi fikk høre om utfordringene transportbedriften Tenden hadde, om fiskeindustrien som skulle ha fisken ut, osv. Så det eneste vi ber om fra opposisjonens side, er at det er en viss konsistens i det som kommer fra regjeringspartiene. Folk blir så forvirret, det er så mange utspill, og de fleste går ut på at ting skal utsettes, og det skal nedskaleres. Det er ikke gode signaler.

Så prøver Sandtrøen seg på den med at det skjedde ingen omstilling under Erna Solberg. Vel, det var en dobling av samferdselsbudsjettene. Riktignok prioriterte vi andre ting enn vei også: Vi prioriterte byvekstavtaler. Da Ola Elvestuen, som sitter i salen nå, var samferdselsbyråd i Oslo, var det 0 kr i belønningsmidler fra den rød-grønne regjeringen, antagelig fordi det var Høyre, Venstre og andre som styrte Oslo. Nå er det 6,5 mrd. kr i belønningsmidler, eller det som nå heter byvekstavtaler – det ligger inne nå. Det var en stor omstilling, det var en satsing, og oljefondet har økt og økt og økt under oss.

Så at Sandtrøen er opphengt i å sammenligne kommunebudsjettene i hjemkommunen sin med eksportunderskuddet, det får nå så være. Det viktige er at Norge har tatt et sjumilssteg når det gjelder både å satse på kollektiv og klima og å bygge hovedveier som binder landet sammen. Jeg har et håp om at vi skal fortsette den satsingen som vi var enige om i NTP, og det virker det som om flere i regjeringspartiene synes er vanskelig. De vil helst nedskalere, pusle litt.

Morten Stordalen (FrP) [11:36:18]: Det er tydelig at det var betimelig å fremme dette forslaget, og når vi hører debatten her i dag, er jeg egentlig mer bekymret enn jeg var før debatten startet. For det er helt riktig: Mens vi har sittet her i salen i dag, har det kommet nye meldinger om hva Statens vegvesen mener, sammenliknet med hva statsråden uttalte torsdag i forrige uke. I dag er det tirsdag, uken etter. Samtidig har vi representanter fra regjeringspartiene som mener noe helt annet.

På torsdag sa statsråden til mediene at nå skal man gå gjennom lista og se hva man får plass til, mens Statens vegvesen har løftet opp de samme prosjektene som egentlig er avlyst. Så sier representanter fra regjeringspartiene at nei, nå skal vi tone ned, vi må bygge mindre og billigere, bl.a. på grunn av Ukraina og pandemien. Da begynner jeg å lure: Hvem er det som egentlig styrer Samferdselsdepartementet? Er det senterparti- og arbeiderpartirepresentanter her i Stortinget, eller er det statsråden, som følger flertallsvedtak og flertallsinnstillinger?

Det er helt riktig at det er merknader når det gjelder Strynefjellet, som man var veldig samstemt om i NTP-behandlingen, og så virker det som om alt nå skal tones ned.

En liten kommentar til slutt, til Sandtrøen, om at det ikke skjedde noe under Solberg-regjeringen. Det skjedde mye – det er helt klart. Det skjedde riktige ting. Det skjedde store reformer innenfor både bane og vei. Det ble bygd mye mer enn noen gang før. Men det som er i ferd med å skje nå – det er helt riktig – er ingenting. Det er dramatisk, og det er det Sandtrøen må stille spørsmål om til egen regjering. Nå skal det ikke skje noe, hvis jeg skal forstå mediene riktig, og ut fra hva samferdselsministeren og regjeringspartienes egne representanter har uttalt til pressen, senest i dag – sammenlignet med hva det var forrige uke.

Det er leit at det ikke er større trøkk, for det er helt riktig: Strynefjellet er særdeles viktig. Leirtrø snakker om mangel på entreprenører. Ja, det kan det fort bli med de kostnadene vi ser i dag, særlig på drivstoff. Akkurat det samme sliter transportbransjen med, i tillegg til den dårlige sikkerheten som er langs den veien.

Jeg skulle ønske det var et enda bredere flertall som sto bak det man mente før valget, at de mente det samme i dag, og ga bransjen, innbyggerne og næringslivet den veien de hadde trengt, og det signalet de hadde trengt fra Stortinget, for det er helt klart at skal man komme i gang, må det være tidlig i første periode.

Fremskrittspartiet er ikke imot porteføljestyring. Det høres ut som om statsråden mener det. Nei – men statsråden vet også at da må det komme i gang i første periode. Hvis ikke betyr det ikke noe.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [11:39:33]: Representanten Helleland understreket just presis mitt poeng, for det var jo det som var utfordringen til tidligere statsminister Erna Solberg, at hun brukte ordet «omstilling», men var lite presis på hva det egentlig innebærer. Det det betyr, er, som jeg var inne på i stad, at norsk økonomi ikke skal bli så avhengig av inntektene fra olje og gass. Det Helleland derimot prater om, er hvor mye asfalt det er lagt i Norge, men det er ikke noe som helst bevis på om norsk økonomi er mer eller mindre avhengig av eksportinntekter fra olje- og gassindustrien, eller om vi får til annen industrivekst i Norge, og dermed økt produksjon og økte eksportinntekter.

Innenfor samferdselssektoren er OPS-prosjektet på Sotra et godt eksempel på hvordan man ikke skal drive samferdselspolitikk, hvis man ønsker omstilling og verdiskaping i vårt eget samfunn og å utvikle kompetansen selv. Der har den tidligere regjeringen lagt opp til en type opplegg som også etter Byggenæringens Landsforbunds mening, er veldig dårlig næringspolitikk, for vi må sørge for at det kan være mulig å få deltakere i prosjektene fra vårt eget kompetansemiljø her hjemme i Norge ved å utvikle f.eks. klimavennlig byggeteknologi. Det kan være ett eksempel på omstilling der pengene kommer bedre til nytte for industrien og næringslivet i Norge.

Det blir også hevdet at det nye flertallet ikke er konkrete i sine prioriteringer. Det første vi gjorde i dette budsjettet, som vi vedtok rett før jul, var eksempelvis å sørge for at Suldal skal få rassikring. Folk har markert og kjempet for det i mange år, men det har ikke skjedd noen ting. Mange har snakket om det, Arbeiderpartiet og Senterpartiet gjør noe med det. Statsråden har også vært inne på at vi sørger for bedre utbedringsprosjekter, bl.a. i Nordland – viktige prosjekter der som har vært overmodne for å få oppstart.

Så her skjer det konkrete prioriteringer på løpende bånd. Helleland kan vel ei heller påstå at Batteriveien, som jeg nevnte, er lite konkret. Det er helt konkret, og det er folk i Agder veldig, veldig fornøyd med.