Stortinget - Møte mandag den 30. mai 2022

Dato: 30.05.2022
President: Kari Henriksen
Dokumenter: (Innst. 346 L (2021–2022), jf. Prop. 99 L (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 16 [19:16:46]

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Endringer i Norfundloven (forvalteroppgaver) (Innst. 346 L (2021–2022), jf. Prop. 99 L (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil syv replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Rigmor Aasrud (A) [] (ordfører for saken): I Prop. 99 L for 2021–2022, som skal behandles nå i kveld, foreslår regjeringen endringer i lov om Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland, Norfundloven.

Norfund skal bidra til å skape jobber og bedre levekår i utviklingsland ved å investere i virksomheter som fremmer bærekraftig utvikling. I dagens lov betyr det at Norfund kan bidra med egenkapital og annen risikokapital samt yte lån og stille garantier til bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland. Fondet investerer i fire områder: ren energi, finansielle institusjoner, vekstkraftige virksomheter og grønn infrastruktur. Endringene som behandles i denne saken, vil gi Norfund en tydelig hjemmel til å forvalte andre statlige støtteordninger som ikke har næringsutvikling som hovedformål.

Et resultat av Parisavtalen er at industriland skal mobilisere 100 mrd. dollar til klimainvesteringer i utviklingsland. For å følge opp dette har regjeringen opprettet et klimainvesteringsfond som skal forvaltes av Norfund. Loven endres for å tydeliggjøre at Norfund kan påta seg forvaltningen av dette fondet og andre typer forvaltningsoppgaver og tilleggsmandater.

Komiteen støtter lovendringen og viser til at Norfunds aktiviteter fortsatt skal rettes mot utviklingsland slik det er definert i det ordinære mandatet.

Ine Eriksen Søreide (H) [] (komiteens leder): Først vil jeg takke saksordføreren for godt arbeid.

Jeg har lyst til å legge til et par momenter som for så vidt ikke har kommet så godt fram i innstillinga. Dette er en oppfølging av den beslutningen Solberg-regjeringa tok i juli 2021 om å opprette Klimainvesteringsfondet. Det er et fond som ble ansett å skulle utgjøre en verdi på ca. 10 mrd. kr over fem år, og det er et veldig viktig fond fordi det er en direkte og konkret oppfølging av Parisavtalen. Det er en tanke om at formålet med fondet er å redusere klimagassutslipp ved å bidra til utbygging av fornybar energi i land som særlig har stor grad av kullkraftverk, og vi vet jo at 30 pst. av verdens klimagassutslipp kommer nettopp fra kullkraftverk. Denne proposisjonen gjør da enkelte endringer i Norfundloven for å gjøre dette forvalteransvaret som Norfund har for Klimainvesteringsfondet, mulig.

Det er en samlet komité som støtter lovforslaget, men jeg har notert meg at SV har visse betenkeligheter ved å utvide Norfunds hjemler. Jeg mener det ikke er grunn til en sånn bekymring. Jeg mener tvert imot at Norfund gjennom 20 år har vist at de på en veldig god måte kan investere i tiltak for fattigdomsbekjempelse og samtidig gi effektive bidrag til å unngå utslipp av klimagasser. Det er klart at med dette nye forvalteransvaret får Norfund mulighet til å spisse dette arbeidet enda mer. Så etter min oppfatning er det en tillitserklæring å gi Norfund ansvaret for Klimainvesteringsfondet, og det er også etter min oppfatning en veldig positiv måte å oppfylle deler av forpliktelsene vi har i Parisavtalen.

Ingrid Fiskaa (SV) []: SV støttar å utvida mandatet til Norfund slik at det blir mogleg for Norfund å forvalta Klimainvesteringsfondet.

Det er likevel slik at lovendringsforslaget er formulert på ein måte som kan gje departementet ei vid fullmakt til å tildela Norfund oppgåver utover dette nye, avgrensa formålet. SV meiner difor at det hadde vore betre med ein meir avgrensa lovheimel, som opnar for Klimainvesteringsfondet, men som ikkje i prinsippet opnar for alle andre forvaltaroppgåver, slik det er formulert.

Me tek likevel til etterretning at dette i praksis vil bli avgjort gjennom andre prosessar, som budsjettvedtak o.l., og fremjar difor ikkje eit alternativt forslag til lovtekst. Eg oppfattar òg at det ikkje er regjeringas intensjon å gå vekk frå det som er Norfunds hovudformål, nemleg utvikling av berekraftig næringsverksemd i utviklingsland.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Heller ikke Fremskrittspartiet har tenkt å stemme imot denne endringen. Men et lite hjertesukk om to saker: I den siste saken i dag skal vi behandle hvordan bistandspenger misbrukes, hvor det listes opp punkt etter punkt etter punkt om hvordan man ikke får til det man ønsker å få til. Og så skal man ta dette klimafondet og forvalte det for å skape arbeidsplasser og for å få fjernet kullkraftverk, som komitélederen nevnte. Jeg vil bare si: Lykke til. Det er totalt mislykket, for man har ingen resultatmål, bortsett fra veldig mange gode ord. Korrupsjonen er like høy, det er like mange fattige, enda flere fattige, enda flere sulter, og færre arbeidsplasser er skapt. Allikevel står vi år etter år etter år og sier at dette er en god idé. Alle vet at det er en illusjon, og det kommer ikke til å bli bedre om man får et klimafond som skal forvaltes på en annen måte, eller etableres og så forvaltes, og så skal man ta litt av ressursene, i utgangspunktet til Norfund, for å forvalte også klimafondet.

Det høres ut som en god idé, og det høres veldig fint ut når vi sitter her i denne salen, men for alle praktiske formål kommer det til å skje absolutt null og niks. Det skjedde heller ikke noe i fjor, i forfjor, året før i forfjor og året før året før i forfjor. Det ble ikke noe bedre, det ble ikke noe mindre fattigdom, det ble ikke noe mindre korrupsjon, det ble ikke færre flyktninger, og det ble ikke mer utvikling, og det ble heller ikke flere arbeidsplasser. Det er en sannhet, som Riksrevisjonen også har sagt, så dette kan vi godt skrive.

Det er ikke noen vits i å stemme imot, det kommer til å bli flertall for det, men det kommer ikke til å funke. Kom tilbake om et år – jeg skal garantere at dette ikke funker – men da vil ingen innrømme det som var målsettingen. Det blir ikke noen flere arbeidsplasser, og det kommer ikke til å bli noen næringsutvikling fordi om man gjør flere klimainvesteringer i Afrika og andre steder. Det kommer ikke til å skje. Jeg beklager å måtte si det igjen og igjen fra denne talerstolen. Nå har jeg vært snart 20 år på Stortinget, og jeg har sagt det samme i alle år. Det har ikke blitt et dugg bedre, det har blitt verre og verre og verre – dessverre.

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Klimaendringene er vår tids største trussel. Skal vi vinne den kampen, må vi, som et velstående land, være med og finansiere det grønne skiftet i utviklingsland. Det er avgjørende at utviklingslandene er med på den globale energiomstillingen.

Investeringer i fornybar energi i fattige land er en helt nødvendig forutsetning for å nå målene i Parisavtalen. Utviklede land må mobilisere 100 mrd. dollar årlig til klimainvesteringer i utviklingslandene. Det var det vi lovte i Glasgow i fjor. Det nyopprettede Klimainvesteringsfondet blir Norges viktigste bidrag for å nå nettopp dette målet.

Klimainvesteringsfondet skal først og fremst investere i fornybar energi. Det kan være sol- og vindenergi. Samtidig legges det også opp til at fondet kan gjøre investeringer tilknyttet klimateknologi. Fondet kommer til å prioritere investeringer i utviklingsland med store utslipp fra fossil energiproduksjon, særlig kullkraft. Det betyr at fondets geografiske fokus kommer til å være Sørøst-Asia og Sør-Afrika. Fondet har en egen instruks, som vil være Utenriksdepartementets sentrale styringsinstrument sammen med budsjettproposisjoner, Stortingets bevilgning over statsbudsjettet og kapitaltilskuddsbrev.

Markedene i utviklingsland er som kjent preget av høy risiko og liten tilgang til privat og risikovillig kapital. Klimainvesteringsfondet skal bøte på det ved å utløse investeringer som ellers ikke ville blitt gjennomført.

Norfund, som er Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland, har en unik kompetanse i utviklingsland, og Norfund har over tid opparbeidet seg en solid investerings- og markedskompetanse innenfor fornybar energi. Derfor ser jeg det som naturlig at det er Norfund som forvalter Klimainvesteringsfondet på vegne av staten.

Den foreslåtte endringen i Norfundloven § 1 fjerde ledd er en rent teknisk endring, som skal gi Norfund et godt hjemmelsgrunnlag for å forvalte fondet. Med den lovendringen får vi fondet operativt på rekordtid. Pengene som er bevilget, kan nå settes i arbeid.

Opprettelsen av dette fondet innebærer en kraftig oppskalering av Norges investeringer i fornybar energi globalt. Det må til for å unngå at klimaendringene gjør det umulig å bekjempe verdens fattigdom, og samtidig gjør kloden vår ulevelig.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Det var gode ord og gode formuleringer fra statsråden på talerstolen. Jeg tror at det var akkurat det samme som en annen statsråd hadde sagt, eller slik en tredje statsråd, eller en tidligere statsråd, hadde formulert seg. Men det jeg vil vite, gjelder disse kullkraftverkene som man var så opptatt av: Kan statsråden her og nå garantere – garantere – at ett kullkraftverk kommer til å forsvinne neste år eller året etter?

Kari Henriksen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Jeg tror representanten har rett i at en statsråd fra et annet parti kunne ha sagt noe av det samme som jeg sier, og det var vår kollega inne på i et tidligere innlegg.

Jeg er veldig glad for at regjeringen på rekordtid har klart å opprette dette fondet på basis av det forarbeidet som den forrige regjeringen gjorde, fordi dette kommer til å være det viktigste bidraget Norge har for å tilrettelegge for at utviklingslandene klarer sin energiomstilling. Jeg kan garantere at dette fondet kommer til å bidra til å utfase fossil energi i mellominntektsland og andre mottakerland. For få måneder siden var jeg selv med på å undertegne en avtale til en massiv investering gjennom dette fondet i Sør-Afrika som tilrettelegger for massive kutt i utslipp, samtidig som det gir stabil tilgang til energi i et land som Sør-Afrika.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Det var veldig fint å høre at statsråden har vært i Sør-Afrika og blitt enig om det. Men mitt spørsmål er: Kan hun garantere at det vil bli fjernet et kullkraftverk et eller annet sted i Sørøst-Asia eller i Sør-Afrika i løpet av et år eller to – ikke bare at det er en masse energi og masse positivitet, og at det kommer til å skje, men konkret? Vil utslippene gå ned i Sør-Afrika fra i år til neste år? Vil det bli mindre utslipp i Sør-Afrika på ett år, eller er det masse tiltak som er igangsatt som man ikke egentlig vet hvordan går, men man har vært der nede og skrevet noen papirer om? Kan man garantere nå at det blir reduserte utslipp av CO2 og andre gasser i Sør-Afrika i 2023?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Jeg tror jeg svarte på det i min forrige replikk. Jeg kan garantere for at disse investeringene kommer i stedet for utslipp som ellers ville ha funnet sted, bl.a. i Sør-Afrika. Den konkrete investeringen som nå er i full gang med å virkeliggjøres i Sør-Afrika, vil – om det ikke automatisk medfører nedleggelsen av et kullkraftverk, som Tybring-Gjedde er opptatt av – komme i stedet for opprettelse av annen produksjon av fossil energi og således hjelpe Sør-Afrika i å kutte sine utslipp.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Dette er fint, men poenget må jo være å få mindre utslipp. Dersom statsråden mener at det er det viktigste, må jo poenget være at utslippene i Sør-Afrika skal gå ned, ikke at det skal komme noen andre utslipp enn det som er, eller å si at det ikke kommer flere kullkraftverk – som om det er et mål i seg selv, for det kan ikke måles. Poenget er: Vil utslippene i Sør-Afrika, for å ta det som eksempel, gå ned? Kan jeg komme her neste år og si at nå har utslippene av CO2 i Sør-Afrika gått ned – ikke opp, men ned? De har jo gått opp hvert år. Da hjelper det ikke å bruke penger og bare si at det gikk opp neste år også, men ikke så mye som forrige år. Går det ned, hjelper dette – går det ned, eller er det egentlig bare gode ord?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Jeg skal forsøke å dra resonnementet en gang til, slik at representanten forstår det. Alternativet til å investere i fornybar energi i Sør-Afrika er at utslippene øker. Vi har en felles interesse med Sør-Afrika i å legge til rette for at energien som benyttes i Sør-Afrika, er fornybar. Det er slik at en milliard mennesker i Afrika er uten tilgang til energi. Dersom alle disse menneskene skulle få tilgang til energi gjennom fossile kilder, ville det være en katastrofe for vårt klimaarbeid. Derfor er investeringene i fornybar energi i Sør-Afrika, som vil komme i stedet for ny fossil energi, meget godt klimaarbeid.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 16.

Votering, se tirsdag 31. mai
Forrige kapittel
Neste kapittel