Stortinget - Møte onsdag den 8. juni 2022

Dato: 08.06.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 330 S (2021–2022), jf. Dokument 8:211 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 11 [12:37:47]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve, Morten Stordalen og Tor André Johnsen om fornuftsbasert regulering av campingbiler (Innst. 330 S (2021–2022), jf. Dokument 8:211 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [] (ordfører for saken): Som sakens ordfører har jeg lyst til å takke for samarbeidet.

Komiteen viser til det nevnte representantforslaget, som har i alt sju ulike forslag knyttet til bruk av campingbiler. I svarbrevet fra statsråden, samferdselsministeren, er det kommentert grundig på hvert av de sju forslagene. Komiteen viser i tillegg til at statsråden innledningsvis også framhever at regjeringen er positiv til å vurdere rammevilkårene for campingbiler i Norge. Så er det slik at forslag nr. 1 sorterer under Finansdepartementet, og svaret på dette forslaget er derfor utarbeidet av finansministeren.

Komiteens tilråding fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Så det var en kort oppsummering. Ellers kan Stortinget informeres om at et forslag av lignende type var til drøfting her i desember i 2020.

Erlend Larsen (H) []: Bobil er svært populært. Salget av bobiler har økt voldsomt de siste årene. Vi nordmenn liker å være frie og uavhengige, reise dit vi vil og bli der så lenge vi vil, før ferden fortsetter til nye spennende mål.

Fremskrittspartiet har fremmet sju forslag som kan se fornuftige ut. Representantforslaget blir til og med kalt en «fornuftsbasert regulering av campingbiler». Det sies at fornuften er nokså likelig fordelt, men i denne saken må vi innse at Fremskrittspartiet står alene – de har ikke fått støtte av de øvrige partiene i komiteen. Da vi var i regjering, sto vi sammen med Fremskrittspartiet i arbeidet med å forenkle og gjøre hverdagen enklere for alle dem som har glede av bobiler, men disse forslagene kan vi dessverre ikke støtte.

Fremskrittspartiets forslag nr. 1 går ut på å endre forskrift om engangsavgift. Statsråden svarer opp forslaget på en god måte til komiteen. Han skriver bl.a. at Solberg-regjeringen gjennomgikk regelverket for bobiler, og at endringene innebærer en betydelig forenkling av systemet for registrering og fastsettelse av avgift for campingbiler. Endringene har også åpnet for at campingbiler kan registreres for bruk av flere personer enn det antallet sengeplasser kjøretøyet er utstyrt med.

I forslagene nr. 2, 3 og 4 ber Fremskrittspartiet regjeringen om å endre riksregulativet for ferjetakster og AutoPASS, slik at bobiler kan betale mindre for ferjebilletter og bompasseringer. Dette er et forslag som vi mener hører til budsjettbehandlingen, hvor kutt i prisene medfører at rabattene Fremskrittspartiet vil gi, må hentes fra andre steder.

I forslag nr. 5 vil Fremskrittspartiet legge til rette for at campingbiler kan øke tillatt totalvekt ved ettermontering av deler utført av andre enn sluttprodusent. Dokumentasjon fra utstyrsprodusent og uavhengig instans skal være tilstrekkelig for å godkjenne økt tillatt totalvekt. Jeg kan skjønne at eiere av bobiler kan ønske seg ominnredning eller montering av tilleggsutstyr, men jeg forstår ikke hvorfor Fremskrittspartiet foreslår å øke maksimalvekten på kjøretøyet. Motor, girkasse, bremser, sikkerhetsutstyr og mer til er tilpasset vektklassen kjøretøyet er registrert for. Å øke kjøretøyets vekt utover godkjent klasse fører til en rekke konsekvenser vi ikke kjenner til. Høyre kan ikke støtte dette.

Vi som har førerkort klasse B, kan i dag kjøre biler som veier opptil 3 500 kg. I forslag nr. 6 vil Fremskrittspartiet at denne grensen skal økes til 4 250 kg. Bilsertifikater er gjerne godkjent internasjonalt, slik at vi kan bruke dem i hele verden. Dersom vi lager særnorske regler, vil ikke sertifikatet være godkjent i andre land. Det virker ufornuftige på meg.

Vi støtter heller ikke forslag nr. 7, om å tillate den danske Tempo 100-ordningen, for dagens norske løsning er enklere for bileiere og myndigheter, mens en innføring av den danske Tempo 100-ordningen vil bli kostbar. Denne kostnaden må da dekkes inn gjennom høyere avgifter på bobiler, og da spørs det om gevinsten ved ordningen forsvarer kostnaden.

Vi er altså positive til å forenkle, og vi har gjort det mens vi var i regjering, men disse forslagene støtter vi dessverre ikke.

Morten Stordalen (FrP) []: Forrige taler sa at dette forslaget handler om at det skal være fornuftsbasert, og det er helt riktig. Det er helt riktig at den forrige regjeringen med Fremskrittspartiet – først i regjering og så på utsiden – forhandlet fram at man skulle endre det rigide regelverket for ordinære bobiler, der det liksom var gitt at det var antall sengeplasser og ikke sitteplasser med belte som avgjorde hvor mange som kunne sitte i bobilen. Men fortsatt ligger det kriterier igjen som er ganske uforståelige, og det gjelder rett og slett den typiske by-bobilen. Det er den ordinære varebilen som er innredet som campingbil. Den ser man nedover i hele Europa, men ikke i Norge. Det er fordi forrige gang Arbeiderpartiet og Senterpartiet var i regjering, var det en SV-finansminister som gjorde om det regimet. Man mente det var jåleri om noen kunne bruke den bilen privat, og derfor endret man avgiftssystemet. Det er det vi tar til orde for i saken, og jeg regner med at Høyres Erlend Larsen har lest det. Det er altså de ordinære varebilene som er innredet som campingbil, men som er mye dyrere enn de store bobilene.

Når det gjelder vekt, er det slik at det er 4 250 kg på klasse B. Det ble endret i starten av 2018 og trådte i kraft på elvarebiler. Svar til Stortinget fra tidligere statsråd Hareide var at man kunne endre til 4 250 kg på klasse B hvis det var egen kjøreopplæring. Men helt i det stille endret man for elvarebiler. Jeg har ikke hørt at det er noe eget kurs for det, men det klarte man å gjøre med et pennestrøk, ganske enkelt, og det er det vi tar til orde for her. Det selges en rekke bobiler i Norge, og de fleste kjører antakeligvis på kanten av hva man egentlig har lov til. Det er helt riktig. Med en begrensning på 3,5 tonn er det til slutt ganske mange bobiler som egentlig ikke har lov til å ha med seg noen passasjerer, fordi det ikke matcher med vekten. Det vi legger til rette for, er fornuftsbasert. Det er fordi man kan kjøre varebil på 4 250 kg, men ikke bobil – plutselig. Det handler ikke om å bygge om bilen – den er bygd for det. Det er som regel nedregistrert, sånn at flere kan kjøpe den.

Da vi tok til orde for å se på dette med AutoPASS, er det fordi Fremskrittspartiet også i regjering gjorde det, for bil med tilhenger og bil med campingvogn betalte ikke full pris da. Det var fordi man så at det var biler som var brukt så lite. Det var ikke det som knakk ferjesambandene rundt i Norge, og det er det vi tar til orde for å se på. Det er fornuftsbasert – det er helt riktig. Vi så under pandemien at det er bra når vi kan feriere i Norge, og at kjøpesterke nordmenn kan reise rundt og legge igjen penger på turisme rundt i landet. Det å kunne gjøre disse forenklingene er fornuftsbasert og ikke noe som er tatt ut av løse luften.

Presidenten: Presidenten antar at representanten vil ta opp forslag?

Morten Stordalen (FrP) []: Det er helt korrekt.

Presidenten: Da har representanten Morten Stordalen tatt opp Fremskrittspartiets forslag i saken.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Jeg regner med at vi skal prøve å være litt kjappe nå. Jeg tar to av disse punktene.

Det ene bærende prinsippet for beregning av pris på ferge har vært at prisen skal stå i forhold til plassen som kjøretøyet med lasten eller tilhengerutrustning opptar på dekk. Dette prinsippet underbygger rettferdighet i prisfastsettelsen, og ren lengdemåling er enkelt å implementere i automatiske betalingsløsninger. Fergetakstregulativet har flere takstgrupper basert på lengdeintervall, og dette gjør at prisen står tettere i forhold til kjøretøyets lengde.

Sommertrafikken på enkelte fergesamband kan være dimensjonerende for tilbudt kapasitet. En gunstig ordning for campingbiler vil kunne utfordre kapasiteten på slike samband. Det skal bli spennende å se hva som skjer på de fergestrekningene som nå blir gratis. Jeg håper på mer fart i samfunnene. Så får vi heller dimensjonere ferger og fergetilbud ut fra behovet som eventuelt kommer.

Forslag nr. 5 lyder som følger:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at campingbiler kan øke tillatt totalvekt ved ettermontering av deler utført av andre enn sluttprodusent. Dokumentasjon fra utstyrsprodusent og uavhengig instans skal være tilstrekkelig for å godkjenne økt tillatt totalvekt.»

Jeg kan ha litt sympati med et slikt forslag ut fra min kjennskap til hva folk kjøper av bobiler. Selv kjører jeg campingvogn og trives med det. Det er også en del vektbegrensninger som er like på mange områder. Folk klarer å innrette seg etter det de har lov til å kjøre. Tatt i betraktning omfanget av utrednings- og utviklingsarbeidet som kreves og den begrensede nytten et slikt tiltak vil ha, er det ikke tilrådelig å endre regelverket som foreslått. Det enkleste er vel at produsentene fortsetter å produsere bobiler, og vi som kjører dem, kjører dem.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Til forslag nr. 1 vil jeg påpeke at campingbil er en egen avgiftsgruppe med lavere sats enn øvrige kjøretøy, og det er derfor nødvendig med regler som skiller campingbiler fra andre kjøretøy. Detaljerte krav til campingbilers utforming ble tidligere i år erstattet med krav til EU-typegodkjenning som campingbil og krav til minstehøyde. Endringene har forenklet systemet for registrering og avgiftsfastsettelse og muliggjort registrering uten framvisning på trafikkstasjonene.

Forslagene nr. 2, 3 og 4 omhandler innføring av særregler for takster for fritidskjøretøy uavhengig av kjøretøylengde. Det er et grunnprinsipp for prisberegning på ferje at prisen skal stå i forhold til plassen som kjøretøyet opptar på dekk. Ferjeregulativene har flere takstgrupper basert på lengde. Det er vanskelig å fastsette prisen basert på om kjøretøyet er brukt til fritidsformål eller ikke. Næringslivet benytter også i noen tilfeller campingbiler til servicereiser og som næringskjøretøy, som ikke er campingbil til fritidsreise.

Når det gjelder forslag nr. 5, vil jeg framheve at kjøretøy av trafikksikkerhetshensyn ikke bør belastes med større totalvekt enn det de er konstruert for. Skal det åpnes for å godkjenne kjøretøy med større tillatt totalvekt enn det fabrikantene garanterer for, kreves det grundig utredning av konsekvensene for trafikksikkerhet, miljø og avgifter. Det vil også kreves endringer i kjøretøyregisteret og systemene som brukes ved kjøretøykontroll og registrering.

Til forslag nr. 6 vil jeg påpeke at EØS-regelverket setter klare vektgrenser for førerkort klasse B. Den grensen er på 3 500 kg, og det er en naturlig grense for førerkort klasse B. Jeg anser det ikke formålstjenlig å arbeide for å utvide vektgrensen for førerkort klasse B for enkelte typer kjøretøy, f.eks. campingbiler. Jeg vil likevel selvfølgelig følge arbeidet med revisjon av førerkortdirektivet.

Når det gjelder forslag nr. 7, vil jeg bemerke at etablering av en ordning der Statens vegvesen foretar kontroll for den danske Tempo 100-ordningen, vil kreve omfattende utredningsarbeid. Skal norske campingbiler kunne få Tempo 100-godkjenning for Danmark, må ordningen innføres tilsvarende den danske. Godkjenningsprosessen vil måtte være like omfattende som det norske campingbiler må gjennom ved dansk kontrollorgan i dag. Gevinsten ved å etablere en slik ordning blir da begrenset. Hvor mange kjøretøy det blir aktuelt for, er også usikkert. Jeg anser det derfor ikke som fornuftig å etablere en slik ordning som foreslått.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Morten Stordalen (FrP) []: Statsråden sier at en ikke kan unnta og endre for opptil 4 250 kg. Men så er mitt spørsmål – siden man har gjort det for elvarebiler, og så lenge disse bobilene faktisk er godkjent, men som regel er «nedregga» for å være salgbare, og det foregår en sak i EU om førerkortdirektivet – vil statsråden påvirke og fra Norge i hvert fall være positive til å kunne endre den regelen? Dette er jo en felleseuropeisk utfordring, og jeg vet at det selges veldig mye bobiler i Norge som følge av at campingbilen, bybobilen, tydeligvis ikke skal være tilgjengelig for folk flest, men bare for de rike. Vil statsråden jobbe aktivt fra Norge for å sørge for at dette faktisk blir gjennomført også i EU med det nye direktivet?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det er jo slik at når vi tar førerkort, får vi opplæring knyttet til den type kjøretøy som vi skal benytte oss av. Vi er i Norge, og det tror jeg gjelder for hele denne salen, svært opptatt av trafikksikkerhet. Derfor har vi nullvisjonen, og derfor sier også denne regjeringen at vi skal intensivere det arbeidet. Det vil alltid veie tyngst i hvordan jeg tilnærmer meg denne typen problemstillinger.

Morten Stordalen (FrP) []: Når statsråden er opptatt av trafikksikkerhet og føreropplæring – det er også Fremskrittspartiet – må jeg nesten få litt hjelp og forklaring: Hva er da forskjellen på en elvarebil, 4 250 kg og en bobil, 4 250 kg, til opplæring? Hva er gjort med opplæringen, hvis man har endret det systemet, for det er jo nettopp endret? Hva er forskjellen på opplæringen?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg har svart på at når det gjelder førerkort klasse B, er det en standard som er europeisk, og som også i stor grad samsvarer med det som gjelder rundt omkring i resten av verden. Derfor er det naturlig at vi viderefører den ordningen. Det handler primært om trafikksikkerhet.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Campingbilar eller bubilar har fått same bompengetakst som vanlege privatbilar. I framlegget frå Framstegspartiet ønskjer vi same takst som for privatbilar også på ferjene. Grunnlaget for campingbilar og bubilar er at det er privatpersonar som brukar dei i fritida, og at dei då blir samanlikna med tungbilar, lastebilar og vogntog på ferjene. Ser samferdselsministeren at det er ganske urimeleg at vanlege folk skal måtte betale tungbiltakst på ferjene når ein faktisk kan betale som privatbil ved bompasseringar?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det er, som jeg sa i mitt innlegg, med utgangspunkt i hvor stor plass kjøretøyet krever på fergen, at man gjør disse beregningene. For å trekke parallellen til bompenger generelt: Det er riktignok sånn at en bobil krever større plass på veien, men det er like fullt ikke sammenlignbart, fordi det er mye mer begrenset kapasitet på fergedekket. Der betaler man for den varen man får, og det er de meterne man har om bord på fergen. Det vil være veldig komplisert å gå over til en annen type regelverk her, som skal skille mellom fritidsreisende og andre reisende.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Spørsmålet er: Korleis vil samferdselsministeren handtere dette når det no blir gratis ferje? No betaler bubilane veldig mykje på ferjene, men kva når ein får gratis ferje til mange øysamfunn? Korleis vil ein då justere det når ein brukar argumentet om at det er problem med plass? Ein kan ikkje gjere det, ein kan ikkje likestille med private bilar på grunn av plass, og så får ein altså gratis ferje. Korleis vil han handtere det?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Nå er det litt ulikt fordi det er fergetilbud til mange andre steder i landet enn bare der det er gratis. Det er tross alt sånn at hvis man ikke priser det på den måten at størrelse på kjøretøy har noen betydning, er det å fravike en innarbeidet praksis som vi har hatt over tid. Det tror jeg det er fornuftig at vi fortsetter med.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutt.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Det er få område i samfunnet som folk er meir opptekne av enn ferie og fritid. Campingbil og bubil har vorte utruleg populært, og spesielt no i pandemitida ser ein at bubilbruken og sal og kjøp har gått rett til himmels. Det har å gjere med at det er ein fantastisk flott måte å sjå landet på, og det er ein fantastisk flott måte å drive reiseliv på og kunne bruke til ferie. Då er det ganske merkeleg at ein ikkje ser på moglegheitene for å gjere dette mest mogleg praktisk for alle formål.

Eg har sjølv hatt bubil i mange, mange år, og eg har alltid undra meg over at når ein ser på antal ulike bilar, er det nokon som er i vektklasse heilt opp mot 3,5 tonn, og ein må omtrent setje av kjerringa eller husbonden for å kunne køyre vidare i ein kontroll, for då kan ein ikkje køyre med fulle tankar av bensin eller diesel eller vatn – ein må tappe ut vatn eller diesel eller noko slikt. Det er heilt aldeles håplaust. Desse bilane er faktisk godkjende for 4 250 kilo, dei er bygde for 4 250 kilo og klassifiserte ned, og då er det ganske vanvettig at mange av dei som køyrer på vegane i dag, faktisk køyrer med for høg vekt. Difor hadde det vore fornuftig å få klassifisert dette opp til 4 250 kg.

Underteikna var så lite smart at han ikkje fornya sertifikatet sitt i 2011 – trur eg det var – og då hadde eg 7,5 tonn stempla på lappen. Så vart ikkje det fornya, og så mista eg det. Det er veldig mange som har det fast i lappen sin frå før, og eg føler at eg på ein måte fekk teke frå meg noko eg hadde – det kan hende eg må ha meg ein prat med samferdsleministeren og sjå om eg kan gjere noko med det. Men heile poenget mitt er at det er ikkje nokre veldige bilar å køyre, og vi snakkar med pensjonistar som føler at det er tryggare å køyre ein bubil enn å køyre ein vanleg bil, ein har god oversikt, osv. Så det å få heva vekta kan vere både trafikktrygging og vere fornuftig, i staden for at ein utnyttar det på andre måtar.

Så til det med ferje, som vi var inne på i replikkordskiftet: Det er ganske urimeleg at ein skal ha den enorme avgrensinga for å kunne bruke bubilane – for det er det. Det er så dyrt med ferjene når ein må betale det same som eit vogntog. Det er urimeleg, og det burde vore ha gjort noko med, på same måten som vi gjorde det med bompengar. Det er ein fritidsbil, det er private folk, og det er vanlege folk sin tur til å kunne bruke bubil og sjå Noreg.

Morten Stordalen (FrP) []: Jeg skal prøve ikke å bruke hele tiden, men jeg savner litt svar fra statsråden. Når man altså kan kjøre en elvarebil på 4 250 kg med et klasse B-førerkort, men man ikke kan gjøre det med bobil, er det ganske inkonsekvent. Man refererer bare til at vi har et felles regelverk i EU, og at vi har ansvar for trafikkopplæring. Det er altså ganske store lasteskap og varebiler vi snakker om, Det er små lastebiler. Nettopp fordi elbatteri er så tunge, går det helt fint. Hvis en bobil er mye lettere, bare for å ha litt mer lastekapasitet, men fortsatt veier mye mindre, da er det tydeligvis trafikkfarlig. Jeg merker meg at bobilfolket kan legge seg på minnet at denne regjeringen altså ikke er for bobilfolket.

Det er også tydelig når det gjelder bybobil, den campingbilen vi snakker om når vi snakker om avgiftssystem. Det er ikke den som statsråden omtaler i brevet til komiteen, den ordinære bobilen en kjøper hos Scania-forhandleren, men den varebilen som heter bybobil eller citybobil. Det er egentlig en varebil som er innredet som campingbil, som er kjempedyr og i hvert fall ikke for vanlige folk, nettopp fordi det kunne hende at den bilen blir brukt også for å gjøre ærend på butikken og kjøre privatkjøring, sier statsråden. Ja, men hadde ikke det vært fint å kunne ha ett kjøretøy istedenfor å ha flere? Det ville lagt til rette. Det er litt merkelig.

Jeg savner svar på det jeg har spurt om flere ganger. Det får jeg kanskje ikke svare på her i dag, ser jeg, men fornuft er det i hvert fall ikke at man kan kjøre en ellastebil på 4 250 kg med førerkort klasse B, men altså ikke en bobil med det samme.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.

Forrige kapittel
Neste kapittel