Bjørnar Moxnes (R) [17:15:59 ] : Norge er bygd på demokratisk
kontroll over ressursene våre. For over 100 år siden ønsket både
tyske, franske og britiske kapitalister kontroll over vannkraften.
De dro oppover dalstrøkene innenfor, tok spanderbuksene på og sikret
seg fallrettigheter for en slikk og ingenting. Så tok framsynte
folkevalgte grep: først med panikkloven, så med konsesjonslovene
og hjemfallsretten. Det var dette som la grunnlaget for det norske
industrieventyret. Det gjorde oss til et rikere land, og rikdommen
ble også noenlunde rettferdig fordelt. Kraftproduksjonen er i all
hovedsak offentlig eid i Norge, men dette er under press og i endring,
og det kommer særlig som følge av vindkraftutbygging.
Denne våren går
sesong 3 av NRK-serien Exit på tv. Sesongen handler mye om hvordan
investeringer som kamufleres som grønne, skaper store inntekter
til personer ingen vet hvem er. Serien er selvsagt fiksjon, men dessverre
er den basert på noe som skjer i virkeligheten.
Så langt har
vindkraftutbyggingen i Norge medført at eiere i skatteparadiser
i stor skala har fått bygge ned norsk natur til særs gunstige vilkår
og med subsidier. Gjennomganger som er gjort, viser for det første
at sju av de ti største eierselskapene i norsk vindkraft eies eller
finansieres gjennom skatteparadiser. For det andre: Totalt kan over
40 pst. av norsk vindkraftproduksjon ha bånd til skatteparadiser.
For det tredje: De utenlandskeide vindkraftverkene har gjennomgående
mye mer gjeld enn de norske. Det betyr stor risiko for triksing,
fiksing og flytting av overskudd ut av landet.
De kontroversielle
vindkraftanleggene Storheia og Roan på Fosen, som er ulovlige etter
Høyesteretts dom ved at konsesjonen er ugyldig, har også tilknytning
til skatteparadiser. Store deler av dem er eid av et skjult partnerskap
i Luxembourg, og dit går altså store pengesummer fra det pågående
menneskerettighetsbruddet på Fosen – og mer er på vei.
På Trollåsen
i Bjerkreim kommune i Rogaland planlegger et selskap å bygge 270 meter
høye vindturbiner som blir synlige fra Stavanger til Flekkefjord.
Hvem som egentlig skal eie disse vindturbinene, er det ingen som vet.
Sporene fra selskapet, som heter IOWN Energy, slutter i det amerikanske
skatteparadiset Delaware.
Regjeringens
slagord – hvert fall nå om dagen – er «Mer av alt – raskere», deriblant
mye mer vindkraft på land. Nå har man igjen fått panikk – ikke etter
å sikre fellesskapets kontroll og eierskap, men etter å bygge ut mye,
mye mer. Med den iveren har det ikke kommet tiltak for å sikre at
vi vet hvem som er eierne, hvem staten skal kontakte, eller hvem
som har ansvaret og tar regningen hvis noe går galt. Statsråd Aasland
måtte innrømme til Rødt i svar på et skriftlig spørsmål i desember at
han ikke vet hvem som eier norske vindkraftverk. Han vet ikke hvilke
land og hvilke interesser som kan ligge bak eierskap av norsk kraftproduksjon.
Det har altså ikke regjeringen oversikt over.
Det kan godt
være at det er like mange og sterke forbindelser til skatteparadiser
i enkelte andre næringer som i vindkraftnæringen, men få andre næringer
legger et så stort press på å bygge ned våre felles naturverdier som
denne næringen. I tillegg er kraftproduksjon kritisk infrastruktur.
Det er viktig for samfunnet. Vedum har selv sagt at vi har for liten
oversikt over eierskap i Norge. Derfor ønsker vi et svar på spørsmålet:
Har regjeringen noen tiltak for å sikre at deres planlagte store
vindkraftutbygging til havs og til lands ikke betyr at vi samtidig sender
store summer til skatteparadiser?
Statsråd Terje Aasland [17:20:49 ] : Det er en glede å høre
representanten beskrive regjeringens plan for havvind som stor.
Jeg er helt enig.
Regjeringen har
virkelig store ambisjoner for utvikling av havvind i Norge, av flere
årsaker, ikke minst den industrielle. Det skal legges til rette
for å åpne områder for 30 000 MW innen 2040. Målet med satsingen
er at havvind skal bidra til industriutvikling, legge til rette
for innovasjon og teknologiutvikling og gi økt utslippsfri kraftproduksjon,
samtidig som lokale ringvirkninger står sentralt.
For å nå klimamålene
våre og gjennomføre den nødvendige omstillingen i norsk økonomi
er vi helt avhengige av mer kraftutbygging, både til havs og på
land. Innenfor de rammene myndighetene trekker opp i lovverket,
er utenlandske aktører viktige bidrag i utbyggingen av fornybar
energi på vind. Jeg er sterk tilhenger av et sterkere offentlig
eierskap og mener også at offentlige aktører bør ta en større plass
i utbyggingen. Jeg ser med glede på f.eks. havvindsatsingen – at
det er veldig mange norske, sterke selskaper som deltar med stor
interesse for det.
Utenlandske investorer
kan i mange tilfeller være sentrale for å gjennomføre nødvendig
framtidig kraftutbygging både på land og til havs, gjerne i samarbeid
med store offentlige norske aktører. Internasjonalt næringslivssamarbeid
er en drivkraft i norsk økonomi som det er viktig å bevare. Vi ser
det på en rekke sektorer. Jeg tror det kan være positivt også i
kraftsektoren.
Når det gjelder
bekymringer for overføringer til skatteparadiser, kan jeg forsikre
representanten om at regjeringen jobber aktivt mot uheldig skattekonkurranse,
overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlaget både nasjonalt
og internasjonalt. Nasjonalt vil inntekter fra havvind og andre
fornybare energiressurser etter skatteloven være skattepliktige
for selskaper skattemessig hjemmehørende i Norge.
For personer
og selskaper skattemessig hjemmehørende i utlandet viser jeg til
forslaget Finansdepartementet sendte på høring den 21. februar 2022,
om å innføre skatteplikt for bl.a. utenlandske personer og selskap som
utnytter fornybare energiressurser. Forslaget vil sikre likebehandling
av norske og utenlandske aktører, bidra til å skape et harmonisert
regelverk og legge til rette for at fellesskapet får sin andel av
verdiskapingen, uavhengig av aktørens skattemessige bosted.
Internasjonalt
deltar Norge aktivt i det internasjonale arbeidet mot uheldig skattekonkurranse,
overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlaget. Et viktig arbeid
i denne forbindelse er OECD og G20s såkalte BEPS-prosjekt, som ble
gjennomført i perioden 2013 til 2015. Her ble det oppnådd enighet
om en rekke tiltak mot overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlaget.
Norge har fulgt opp disse tiltakene gjennom flere endringer i skattelovgivningen
og i skatteavtaler med andre land.
I tillegg til
det generelle arbeidet mot uheldig skattekonkurranse, overskuddsflytting
og uthuling av skattegrunnlaget planlegger regjeringen, i den kommende
utlysningen av konkurranse om havvind, prekvalifisering og kvalitative
kriterier som belønner dokumentert finansiell styrke og integritet.
I tillegg skal selskapene scores ut fra bærekraft og positive lokale
effekter.
Regjeringen vil
også stille krav til selskapene om å dokumentere selskapsstruktur
og reelt eierskap. Selskaper som unnlater å dokumentere dette, vil
bli diskvalifisert fra den videre konkurransen. Samlet sett er dette krav
og kriterier som skal bidra til å sikre at vi får gode prosjekter
når vi nå skal i gang med havvind på norsk sokkel.
For konkret å
svare ut interpellasjonen: Vi er opptatt av spørsmålet, vi har gjort
en rekke tiltak og kommer til å gjøre en rekke tiltak, nettopp for
å motvirke noen av de uheldige konsekvensene som interpellanten tar
opp.
Bjørnar Moxnes (R) [17:24:45 ] : Takk for svaret. Det er godt
å høre at regjeringen har ambisjoner om mer offentlig eierskap.
Også i plattformen til regjeringen står det at regjeringen er opptatt
av å sikre norsk eierskap til viktig infrastruktur, eiendom og nasjonal
kontroll over naturressurser. Om kraftproduksjon står det bare at
det offentlige eierskapet ligger fast.
Jeg skal gi ett
eksempel: Vindkraftverkene i Egersund, og også i Bjerkreim Søndre
Klynge, vil ha selskapet Norsk Vind. Norsk Vind sier selv at eierne
av selskapene er noe som heter Luxcara i Tyskland, men det kommer ikke
fram i eierskapsregisteret i Tyskland. Disse vindkraftverkene er
i stedet eid av ulike selskaper, Hyfe Wind, Hyfe Wind II og Hyfe
Wind IV, men selskapene er nærmest tomme skall med minimal egenkapital.
Dette er urovekkende, for ved mulige konkurser, ulykker e.l. vet
man ikke hvem som skal holdes ansvarlig.
Stortingets intensjon
er tydelig. Finanskomiteen har enstemmig slått fast at alt eierskap
skal være offentliggjort med de ekte eierne, de såkalte reelle rettighetshaverne.
I 2019 slo vi det fast.
I Bjerkreim har
de allerede vindkraft med skjult eierskap, og som nevnt i mitt åpningsinnlegg
er det enda et vindkraftverk med eierskap i skatteparadiser på gang i
samme kommune.
Det er et handlingsrom
i energiloven for å få mer innsyn i eierskap når selskaper søker
om konsesjon, men det krever at regjeringen tar grep. Regjeringen
bør etter vårt syn innføre strengere regler som forhindrer at penger
kan havne i skatteparadiser med skjulte eiere, og gjøre det før
de åpner for ny vindkraft. Dette virker det som det har vært motvilje
mot i regjeringen, ved at de først ønsket å kutte i bevilgningen
til nytt eierskapsregister, som da kom inn igjen i budsjettforhandlingene.
Siden har også EU-regler stukket kjepper i hjulene.
Jeg håper at
regjeringen og statsråd Aasland ikke vil la EU hindre oss i å få
innsyn i eierskapet til viktig infrastruktur. Jeg vil derfor runde
av med å spørre om statsråden vil sikre at staten får fullt innsyn
i eierskap, også eventuelt eierskap i skatteparadiser, før det gis
konsesjon til selskaper som vil bygge ut vindkraft.
Statsråd Terje Aasland [17:27:43 ] : Aller først: Jeg har redegjort
for arbeidet regjeringen har gjort på dette området, og det arbeidet
vi følger opp nå. Hensikten er at en skal få skatteinnbetalinger
der en rettmessig skal ha det, og at det skal være så stor åpenhet
som overhodet mulig.
Når det gjelder
vindkraft til havs, har jeg redegjort for hvordan vi legger opp
konsesjonsprosessen der, og kommer til å være veldig tydelig på
det. Også for ettertiden, når det gjelder nye konsesjoner for vindkraft
på land, tror jeg det er viktig å ha god oversikt og god kontroll
på eierstrukturer og systemer rundt dette. Det er i utgangspunktet
selskapene som er forpliktet, ikke eierne. Det er viktig at de har
robusthet, integritet og god tilstedeværelse i samfunnene hvor de
faktisk er, og at en har tillit.
Når det gjelder
det store problemet her, altså hvor en plasserer eventuelle penger
i skatteparadiser for å drive med skatteunndragelse, er det et internasjonalt mål
og også et sterkt samarbeid internasjonalt for å få bukt med dette,
sånn at en er helt trygg på at en får tak i den skattbare delen,
som skal skattlegges på en riktig og ordentlig måte.
Når det gjelder
videre utvikling av vind på land og vind til havs, tror jeg vi skal
være opptatt av at vi skal klare å få til gode samarbeid i sterke
konsortier som legger til rette for god innsikt og trygghet rundt
dette, og også at vi kan realisere de industrielle mulighetene som
er der, på en tilfredsstillende måte.
Når det gjelder
vindkraft på land i tiden framover, tror jeg også det offentlige
eierskapet i mye større grad kommer til å spille en viktig rolle.
Det er på en måte en ny tid når det gjelder behovet for fornybar
energi. Jeg tror også norske kraftselskaper og norske aktører i
større grad kommer til å engasjere seg og se mulighetene i dette.
Jeg håper vi får enda tydeligere og bedre oversikt i tiden framover.
Nikolai Astrup (H) [17:30:08 ] : Når jeg hører representanten
Moxnes, blir jeg av og til minnet om C. J. Hambros ord om at det
står enhver representant fritt å gi uttrykk for den forvirring som
hersker i hans hode. Det kan jo være innledningen.
Representanten
Moxnes spør om regjeringen har noen tiltak for å sikre at de planlagte
store utbyggingene av vindkraft til havs og til lands ikke sender
store summer ut av landet, til skatteparadiser. Da er det viktig
å understreke at så langt har vindkraftutbygging i Norge vært lite
lønnsomt. Det er årsaken til at vi har mange utenlandske eiere i
vindkraftverk – det var ikke stor lønnsomhet. Kraftprisene har vært
lave, og de fleste av vindkraftverkene som er bygget, selger ikke
kraften sin på spotmarkedet, men til lokal industri, basert på langsiktige
kontrakter. Det betyr også at overskuddene er små.
Det blir ofte
hevdet at vindkraftverkene ikke betaler skatt. Det er riktig, for
de tjener heller ikke penger, og da betaler man ikke skatt. Dette
er ikke så vanskelig. Men de kommer etter hvert til å komme i en
posisjon hvor de har en positiv kontantstrøm, og da vil de selvfølgelig
betale skatt.
Det er de norske
AS-ene som står ansvarlig for utbyggingene, og som må ha en solid
nok kasse til å kunne rydde opp etter seg når de er ferdig, og innfri
de øvrige konsesjonsvilkårene. De regnskapene er jo tilgjengelige i
Brønnøysund og sendes inn dit hvert eneste år. Tax Justice Norge
har ikke funnet at det har vært noe ulovlig flytting av overskudd
fra disse vindkraftverkene. Hvis det skulle være tilfellet, har
Økokrim og skattemyndighetene alle muligheter til å foreta en gjennomskjæring og
kreve inn denne skatten.
Det er selvfølgelig
svært viktig med åpenhet om reelle eiere, men det er ikke en problemstilling
som er eksklusiv for vindkraft; det er en problemstilling som gjelder
for alle sektorer, og noe vi må jobbe med andre land for å sikre
åpenhet om. Det har vært gjort mye arbeid på dette de siste årene,
som også statsråden refererte til, men det må gjøres mer fremover.
Det kan kanskje
være verdt å opplyse representanten Moxnes om at veldig mange av
dem som investerer i vindkraftverk i Norge, og som har gjort det,
er pensjonskasser. Da vil man ikke få belyst, ned på individnivå,
hvem de reelle eierne er, men man vil få vite hvilket pensjonsfond
som står bak investeringen. Når det gjelder f.eks. Roan vindpark,
som det ble henvist til fra representanten Moxnes, er det Stadtwerke
München som er en av eierne. Det er et kommunalt energiselskap i München
– et veldig stort et – som har investert noen penger i Roan.
Det viktigste
tiltaket regjeringen har innført for å unngå at dette blir lukrativt,
er jo å innføre en grunnrenteskatt på landbasert vindkraft, som
vil gjøre at mange av disse vindkraftverkene står i fare for å gå
over ende. Det er et effektivt tiltak for å hindre at noen stikker
unna noen penger noe sted, ettersom det ikke kommer til å være noe
overskudd å stikke unna. Vi har stilt Finansdepartementet spørsmål
om hva provenyeffekten ville være av å innføre denne grunnrenteskatten
kun for nye vindkraftverk. Da var svaret null, med begrunnelsen: Det
kommer ikke bli bygget noen nye vindkraftverk i Norge på land, og
derfor blir det heller ikke noen penger av det. Det ville jo berolige
representanten Moxnes, som er sterk motstander av ny kraftproduksjon,
herunder også fra vindkraft på land. Da skulle den saken være grei.
Det er mye negativt
med skatteparadiser og såkalte uavhengige jurisdiksjoner. Det må
vi bekjempe, og vi må ha mer åpenhet. Men det er ikke nødvendigvis
feil at pensjonskasser investerer i et fond gjennom steder som Luxembourg.
Det er for å sikre at de betaler rett skatt og ikke dobbel skatt.
Det er ikke nødvendigvis for å snike seg unna skatt, men for å sikre
at man ikke betaler mer skatt enn det som faktisk påløper i det
enkelte land. Det er det norske AS-et som betaler selskapsskatt
til Norge. Det er jo det som virkelig betyr noe.
For å si det
helt enkelt: Vi må bygge ut massive mengder med ny kraftproduksjon
de neste årene, og vi må gjøre det veldig raskt. Det er veldig bra
at offentlige kraftselskaper ønsker å satse og investere mer penger, men
vi kommer ikke utenom at vi også kommer til å trenge et innslag
av privat kapital, både norsk privat kapital og utenlandsk privat
kapital. Det vil være nødvendig for å komme i mål. Da er det viktig
at vi nå ikke gjør det vi kan for å jage og skremme unna all mulig
privat kapital, men at vi tvert imot legger til rette for at det
er åpenhet og transparens om investeringer, og at investeringene
kommer hit, for det vil bli nødvendig.
Bjørnar Moxnes (R) [17:35:26 ] : Jeg vil anbefale Astrup å
lese Tax Justice Norges gjennomgang av fakta eller fiksjon i tv-serien
Exit, deriblant at Egersund vindpark, blant de største i Norge,
ikke betaler en krone i skatt på tross av at de har hatt overskudd.
Det ligger også en del relevante fakta i rapporten Vindkraftens skyggesider.
Det viktige for dem i serien – som jo er fiksjon, men som også er
inspirert av virkelige hendelser – er at det er umulig å få rede
på hvem som har eierskapet. Det er noe av det gunstige hvis en ønsker
å plassere kapital der og stikke av med disse pengene.
Statsråden snakker
nesten som om han var mot konsesjon til dem som nå har fått det,
og som har eierskap i skatteparadis. Ingenting ville vært bedre
enn hvis det var regjeringens politikk, ikke minst med tanke på ansvarliggjøring
av selskapet, for hvis selskapet er et tomt skall uten egenkapital
og det er umulig å spore hvem som er de egentlige eierne, kan vi
få problemer dersom selskapet går konkurs, dersom det skjer en ulykke,
eller dersom konsesjonen kjennes ugyldig i retten i ettertid. Uten
en reell oversikt over faktiske eiere er det stor fare for at selskapene
vil klare å vri seg unna.
Rødts syn på
vindkraft til lands er velkjent. Vi mener at det er helt feil, det
som nå skjer med mye mer raskere, med rasert natur på den ene siden,
overkjøring av urfolks rettigheter i tillegg, og at profitten og
pengene går ut av landet og også muligens havner i skatteparadiser. Vi
har en annen plan for å sikre både mer fornybar kraft og ikke minst
kontroll over prisfastsettelsen. Dette er elementer som er viktige
for å sikre industrien og husholdningene tilgang på energi i framtiden
til en forutsigbar og fornuftig pris, i et rimelig forhold til kostnaden ved
å produsere denne strømmen.
Så lenge stortingsflertallet
og regjeringen åpner opp for mer vindkraft, er vårt mål å sørge
for at det er full åpenhet om eierskapet, at penger ikke kan sluses
ut til ukjente eiere, og at vi får kontroll over det som nå skjer. Hvis
parolen er «Mer av alt – raskere», risikerer vi at vi også i fortsettelsen
vil se at vi ikke klarer å finne ut av hvem som faktisk eier det
som også er viktig infrastruktur og kraftproduksjon i Norge. Det
er det viktig at vi får endret på.
Statsråd Terje Aasland [17:38:40 ] : Når det gjelder skatteunndragelse,
tusk og snusk, må det gjøres et internasjonalt og viktig arbeid
med det. Det er ingen som i utgangspunktet ønsker det. Jeg har redegjort
for hvordan regjeringen følger opp dette på en best mulig måte. Dette
er ikke noe særskilt for vindkraftsektoren, det handler om alt privat
eierskap i ulike typer selskaper som kan ha den slags problemstillinger
ved seg. Derfor er det viktig at en jobber bredt med temaene. Vi
jobber også konkret med dette med skatteplikt for bl.a. utenlandske
personer og selskaper som utnytter fornybare energiressurser i Norge,
og jeg mener det er et veldig bra og viktig tiltak.
Jeg tror vi er opptatt av det
samme, nemlig at det skal være skatteordentlighet, at en skal betale
skatt der hvor en faktisk tjener pengene, og at en gjør det på en god
og trygg måte. Jeg har ikke sagt at jeg er imot de vindkraftetableringene
som er. Jeg synes egentlig representanten Astrup hadde en god forklaring.
Det har ikke vært noen norske aktører som i stor nok grad har villet gå
inn i investeringene på vindkraftsiden, men pensjonskasser og andre
som har en langsiktig investeringshorisont med en lavere avkastningsforventning,
har gått inn og gjort det, og bundet opp sine avtaler i industri, med
mye PPA-avtaler eller avtaler rettet mot industrien.
Jeg tror som
sagt at dette vil endre seg i tiden framover, hvor det også blir
større interesse fra norske aktører, norske kraftselskaper, som
kommer til å se kvaliteten i f.eks. å ha vindkraft parallelt med
vannkraft som en viktig del av å bygge opp under det vi faktisk
trenger: mye mer fornybar energi i tiden framover.
Presidenten
[17:40:25 ]: Debatten i sak nr. 11 er dermed omme.
Dermed er dagens
kart ferdig debattert. Forlanger noen ordet før møtet heves? – Så
synes ikke, og møtet er hevet.