Stortinget - Møte torsdag den 9. mars 2023

Dato: 09.03.2023
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 203 S (2022–2023), jf. Dokument 8:42 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 3 [11:11:05]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hilde Marie Gaebpie Danielsen, Marian Hussein, Kathy Lie, Andreas Sjalg Unneland og Grete Wold om hets mot nasjonale minoriteter og samer (Innst. 203 S (2022–2023), jf. Dokument 8:42 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Tobias Drevland Lund (R) [] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen og komitéråden for et godt samarbeid i arbeidet med denne saken.

Representantforslaget vi behandler her i dag, handler om hets mot samer og nasjonale minoriteter og om hvilke tiltak vi kan treffe for å motvirke denne hetsen. Under behandlingen av denne saken har det blitt framsatt seks mindretallsforslag, mens komiteens tilrådning om at representantforslaget ikke skal vedtas, fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet. Jeg legger til grunn at partiene selv vil redegjøre mer for sine synspunkter i debatten.

Norges institusjon for menneskerettigheter kom med en rapport i fjor som konkluderte med at det er manglende kunnskap i befolkningen om at nasjonale minoriteter og samer opplever kraftig hets og hatprat. Forslagsstillerne fremmer forslag om å sette i gang et nasjonalt kompetanseløft for alle lærere og lærerutdanninger om samer og nasjonale minoriteter og en styrket innsats for å forebygge rasisme, hets og hatprat mot disse gruppene.

Rødt er dypt bekymret for omfanget av hets mot samer og nasjonale minoriteter i samfunnet. Hets, hatprat og rasisme har alvorlige konsekvenser for enkeltpersoner og samfunnet vi lever i. Det er helt avgjørende at Stortinget fatter vedtak om flere tiltak som treffer ulike grupper innad i minoritetene.

I den sjette rapporten om Norge fra Den europeiske kommisjonen mot rasisme og intoleranse rapporterer de at norske elever ser ut til å lære lite om nasjonale minoriteter og om samer. Videre løfter de fram religiøse minoriteter, hvor det bl.a. framkommer at 64 pst. av jøder unngikk å vise sin religiøse tilknytning offentlig i frykt for negative sanksjoner. Det er med andre ord svært alvorlige funn som kommer fram her.

Faktum er at det er for vanskelig å melde fra om hets, for få hjelpetilbud og for stort omfang til at vi kan avvise dette forslaget. Rødt foreslår å legge til rette for at Likestillings- og diskrimineringsombudet oppretter et eget underombud som arbeider med hets mot samer og nasjonale minoriteter, som Sametinget selv ber om i Meld. St. 16 for 2021–2022, om samisk språk, kultur og samfunnsliv, som vi akkurat har debattert.

Er det én ting de siste ukene har lært oss, er det at den svekkede tilliten samisk ungdom har til den norske staten og rettsvesenet, er alvorlig. Da må vi iverksette tiltak som styrker deres rettssikkerhet og trygghet. Det må innebære lavterskeltiltak, som beskrevet i forslag nr. 4, og disse tiltakene må gjennomføres på en måte som involverer barn og unge. Ikke bare er tilliten svekket, men samisk ungdom har blitt møtt med hets, rasistiske utsagn og drapstrusler for å stå opp for en høyesterettsdom og for at den skal bli etterfulgt. Menneskerettsforkjempere skal ikke måtte tåle å stå i dette.

FNs barnekonvensjon gir alle barn og unge under 18 rett til en trygg og god oppvekst og ikke bli utsatt for hets og diskriminering. Det kan ikke være sånn at aktivister må okkupere departementer for at staten skal følge menneskerettighetene. Når en minoritet blir utsatt for urett, må vi som storsamfunn reagere sterkt. Med det tar jeg opp forslaget Rødt har alene, og forslagene vi har sammen med SV.

Presidenten []: Representanten Tobias Drevland Lund har tatt opp de forslagene han refererte til.

Terje Sørvik (A) []: Samer og nasjonale minoriteter opplever stadig hets og hatefulle ytringer. Det er uakseptabelt. Det holder ikke å forby diskriminering. Norge har forpliktet seg til å sette i gang med tiltak som forebygger og bekjemper fordommene som ligger bak. Det blir en helt sentral del av handlingsplanen mot rasisme og diskriminering som regjeringen jobber med nå. Arbeidsministeren har hatt møter med Sametinget for å få innspill til hvordan handlingsplanen kan bli best mulig. Fokuset i planen vil bli veien inn i og opp i arbeidslivet og utfordringer med rasisme og diskriminering. Planen skal også omhandle ungdom og de utfordringene de har med rasisme og diskriminering. Handlingsplanen skal være generelt innrettet og omfatte alle grupper som blir utsatt for rasisme og etnisk og religiøs diskriminering, deriblant nasjonale minoriteter og samer.

Jeg viser til statsrådens svarbrev om hva som gjøres i dag når det gjelder de ulike forslagene. Kulturministeren har et koordineringsansvar for å følge opp løftet fra Hurdalsplattformen om å øke innsatsen mot hets på nettet, slik vi har sett mot en del samer de siste ukene. Rapporten fra ytringsfrihetskommisjonen har også kommet med flere råd mot hets og hatefulle ytringer. Oppfølgingen av dette vurderes nå i Kulturdepartementet. Det er derfor mange forslag til tiltak og endringer som ligger på bordet, og som må vurderes i arbeidet med handlingsplanen mot rasisme og diskriminering.

Særlig tiltak inn mot skoler og barnehager er viktig for å øke kunnskapen om samer og nasjonale minoriteter. På lang sikt er det å øke forståelsen for ulike kulturer en avgjørende del av arbeidet mot rasisme og diskriminering. I juni, etter at forsoningskommisjonens rapport er lagt fram, lanseres dembra.no på sør- og lulesamisk. Det vil være et viktig verktøy for å heve kompetansen hos lærere, lærerstudenter og i lærerutdanningen om samiske temaer og urfolksperspektiv.

Vi kan ikke ha denne debatten uten å nevne det som har skjedd den siste tiden. Komiteen har besøkt Sametinget denne uken. Sametingspresidenten kunne fortelle om mye hets og trusler mot Fosen-aksjonistene i bl.a. sosiale medier, og at hun selv er nødt til å videresende truende e-poster til politiet. Sånn kan vi ikke ha det. Vi i Arbeiderpartiet har også mottatt e-poster med uakseptabel omtale av samer og samers rettigheter, når dette nå har vært mye ute i media. Det er en uting i vårt demokrati at ytringer møtes med hat og hets.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Det er stor grunn til bekymring når det gjelder omfanget av hatytringer og hets mot samer og nasjonale minoriteter. Vi ser dessverre at hets forekommer både på sosiale medier og i «virkeligheten». I fjor så vi det i Bodø, i 17. mai-toget, da en liten gutt, i kofte og med sameflagget i hånden, fikk stygge kommentarer slengt etter seg, og vi ser det nå – hvordan samiske aksjonister får hets og hatytringer fordi de har benyttet sin ytringsfrihet. Dette er uakseptabelt.

Sametinget og Likestillings- og diskrimineringsombudet inngikk en samarbeidsavtale i 2017, som sier at de skal støtte opp om hverandres arbeid for likestilling og antidiskriminering. Et av områdene de har kontakt om, er innsats mot hatytringer og rasisme mot samer.

Politiet har en sentral rolle i å følge opp arbeidet mot hets og hatefulle ytringer og har siden 2013 etablert et kompetansemiljø på feltet. Politidirektoratet har utarbeidet en egen handlingsplan for arbeidet til politiet – Mangfold, dialog og tillit 2022–2025 – med særlig vekt på minoriteter. Denne handlingsplanen har tiltak som dreier seg om kunnskap og kompetanse, statistikk og analyse av hatkriminalitet som er meldt politiet, enten fysisk på politistasjonen eller via politiets nettside.

I reindriftsavtalen 2022–2023 ble det satt av 800 000 kr til et prosjekt for å forebygge og motvirke hets og hatefulle ytringer særlig rettet mot reindriftssamer. Dette er et prosjekt som næringen selv er svært fornøyd med, og som de håper vil bli videreført utover de to årene prosjektet skal vare.

Hets og hatefulle ytringer kan være basert på kunnskapsløshet. Regjeringen Solberg innførte Kunnskapsløftet, og gjennom fagfornyelsen ble det utviklet og innført nye læreplaner i 2020. Fagfornyelsen gir lærerstudenter en økt bevissthet om urfolk og nasjonale minoriteter i Norge, og det er utarbeidet nytt pensum for studenter som tar lærerutdanning. Høyre mener at også på dette feltet vil kunnskap og kompetanse gi resultater på sikt. Regjeringen Solberg la fram Handlingsplan mot antisemittisme 2021–2023 – en videreføring, og evalueringen av denne skal være klar om kort tid, hvis den ikke allerede er det. Høyre mener at resultatet av evalueringen bør foreligge før nye tiltak iverksettes.

Mangfold og toleranse er viktige verdier for det norske samfunnet. Mangfoldet bidrar til å utfordre og utvikle oss. Toleranse innebærer grunnleggende respekt for forskjeller relatert til kjønn, alder, nasjonalitet, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet. Arbeidet mot hets og hatytringer er viktig, og det er et arbeid som nok dessverre aldri tar slutt. For oss i Høyre er det viktig at arbeidet mot hets og hatefulle ytringer skjer i tett samarbeid med dem som har skoene på – i denne sammenheng Sametinget, de samiske organisasjonene, de kvenske og skogfinske organisasjonene og de andre nasjonale minoritetenes organisasjoner.

Heidi Greni (Sp) []: Dette representantforslaget bidrar til å rette oppmerksomheten mot noe som dessverre berører så altfor mange. Det retter oppmerksomheten mot utfordringer som det er utrolig viktig å ta tak i.

Jeg deler forslagsstillernes bekymring for stadig mer hets og hatefulle ytringer. Ikke minst ser vi det i sosiale medier. Det rammer særlig urfolk og nasjonale minoriteter. Derfor er jeg glad for at regjeringen også har satt i gang et arbeid med ny handlingsplan mot rasisme og diskriminering. Arbeidet med handlingsplanen blir koordinert med Arbeids- og inkluderingsdepartementet, og fokuset i planen vil være veien inn i og opp i arbeidslivet og tiltak mot rasisme og diskriminering. Planen skal ha en særlig oppmerksomhet mot utfordringer der det handler om ungdom som blir møtt med rasisme og diskriminering. Handlingsplanen skal være generelt innrettet og omfatte alle grupper som blir utsatt for rasisme og etnisk, religiøs eller andre former for diskriminering, deriblant nasjonale minoriteter og samer.

Det er viktig at alle kjenner til samenes kultur og levesett. I rammeplanen for de ulike lærerutdanningene heter det at utdanningen

«skal kvalifisere studentene til å ivareta opplæring om samiske forhold, herunder kjennskap til den statusen urfolk har internasjonalt, og samiske elevers rett til opplæring i tråd med opplæringsloven og gjeldende læreplanverk».

Jeg mener derfor det er gode planer for kompetanse i skoleverket allerede i dag. I min hjemkommune blir kunnskapsformidlingen om det samiske godt ivaretatt både i barnehage og i skole. Barnehagen har f.eks. en årlig tradisjon med at seksåringene er med på reinsdyrslakting på tradisjonelt vis. Jeg håper dette er gjengs rundt omkring i andre kommuner. Departementet har også forsikret oss om at Politidirektoratet samarbeider med Sametinget om å følge opp tiltak i Sametingets handlingsplan mot samehets. Politidirektoratet har utarbeidet en handlingsplan for arbeidet til politiet med mangfold, dialog og tillit. Der blir det lagt vekt på tiltak som retter seg mot nasjonale minoriteter og samer. Arbeids- og inkluderingsministeren har besøkt Sametinget i Karasjok, der statsråden hadde møter om handlingsplanen med fokus på hets av samer. Der fikk statsråden samtidig innspill om utfordringer og hva som kan være mulige tiltak. Kampen mot hets og hatefulle ytringer vinnes ved at vi alle tar avstand fra den typen ytringer. Jeg tror det ivaretas best med en helhetlig handlingsplan.

Erlend Wiborg (FrP) []: Jeg deler bekymringen over omfanget av hets mot samer og nasjonale minoriteter. Dette gjelder for mange grupper, men Fremskrittspartiet mener at det har blitt jobbet godt med å ta tak i denne problemstillingen de senere år. Som det har blitt nevnt, har det blitt jobbet innenfor utdanningssektoren ved innføringen av fagfornyelsen, hvor det er større bevissthet om urfolk og nasjonale minoriteter i Norge, og det har blitt utarbeidet pensum for studenter som tar lærerutdanning.

Politiet har gjennom Politidirektoratet utarbeidet en egen handlingsplan for arbeidet til politiet om mangfold, dialog og tillit, med særlig vekt på minoriteter. Med denne handlingsplanen har man tiltak som handler om kompetanse i, kunnskap om og statistikk og analyse av hatkriminalitet som er meldt til politiet. Det er i dag også mulig å melde fra på politiets hjemmeside om hatefulle ytringer skjer på nett. Politiet har også lansert et kompetansemiljø om hatkriminalitet hvor politiet har en sentral rolle for å følge opp arbeidet med hets mot bl.a. nasjonale minoriteter og samer.

Hets og rasisme er noe vi alle har et ansvar for å bekjempe. En åpen og fri debatt er grunnsteinen i vårt demokrati. Det at folk skal våge å ytre seg og kjempe for det man står for, er helt grunnleggende, men den retten settes i fare hvis man utsettes for hets og rasisme. Samtidig er det viktig at vi ikke kommer dit at enhver diskusjon eller kritikk knyttet til den gjeldende politikken, f.eks. samepolitikken eller innvandringspolitikken, automatisk sies å være hets og rasisme. Tvert imot er vi avhengige av å ha denne debatten i vårt samfunn, men den skal foregå uten at de som ytrer seg, utsettes for hets og rasisme.

Grete Wold (SV) []: Nasjonale minoriteter og samer har i flere århundrer vært undertrykt av den norske stat. Fornorskningspolitikken virket katastrofalt godt. Derfor er det viktig at vi har en sannhets- og forsoningskommisjon som skal legge fram en rapport som vi nå venter på alle sammen. I lys av situasjonen vi nå opplever, blir det om mulig et enda viktigere dokument som må få konsekvenser for det ytterligere arbeidet med disse spørsmålene.

Nylig kom Norges institusjon for menneskerettigheter, NIM, med en rapport om hets mot nasjonale minoriteter og samer. Konklusjonen var at det er manglende kunnskap i befolkningen om nasjonale minoriteter og samer, som opplever kraftig hets og hatprat. Det er bakgrunnen for at SV fremmer dette representantforslaget, da det er behov for konkrete tiltak for å endre dette. Skal vi endre noe, må vi ta tak i problemet på en slik måte at det skaper varig endring. Da er kunnskap og kompetanse i skolen og formidlerne i skolen, nemlig lærerne, helt avgjørende. Vi sender våre barn på skolen for å lære det som er viktig, og kunnskap om minoriteter og det samiske folk er allmennkunnskap alle skal ha.

Det må understrekes at man ikke gjør det som ofte har skjedd, nemlig ikke å involvere dem det gjelder. Derfor presiserer vi i forslaget at nasjonale minoriteter og Sametinget må være samarbeidspartnere hele veien.

I tillegg foreslår vi at innsatsen mot hatprat, rasisme og hets må styrkes, og det må skje med konkrete, forpliktende og målbare tiltak. Det er ikke godt nok med gode intensjoner og prat, som alle kan stille seg bak. Det må handling til. En veileder og at kommunene utarbeider planer, er virkemidler som kan bidra til en forbedring. Det er ikke store kostnader knyttet til et slikt opplegg, og det er derfor fullt mulig å gjennomføre.

Selv om vi får mye av dette på plass vil det nok dessverre være behov for et apparat som tar imot og håndterer dem som opplever hat og hets, spesielt der det ikke politianmeldes. SV foreslår derfor et lavterskelverktøy man kan bruke til å melde fra. Dette er ment som et supplement til politiet i hele landet, som også trenger gode fagmiljøer for å forbedre sitt arbeid, slik det jobbes med i Oslo politidistrikt.

Det er ingen tvil om at tiden er inne for handling, og den siste tidens mediefokus på urfolks rettigheter viser at dette er viktig for utrolig mange. Samtidig ser vi kommentarfeltene som beviser behovet for ytterligere tiltak for å bekjempe hat, hets og rasisme. Vi ser at noe av arbeidet allerede er i gang fra regjeringens side, og det er bra. Både e-læringsprogram, ulike handlingsplaner inn mot flere grupper og en handlingsplan mot rasisme og diskriminering er bra, og vi heier på det, men det er allikevel få tiltak som retter seg direkte mot gruppen dette forslaget handler om, og som er i tråd med det som Sametinget selv ønsker.

Ane Breivik (V) []: Rapporten Holdninger til samer og nasjonale minoriteter i Norge viser at mange i befolkningen har lite kunnskap om samer og nasjonale minoriteter, at vi har lært lite om flere av gruppene i skolen, og at hatprat kan ha direkte skadevirkninger for dem som utsettes for det, og indirekte konsekvenser for samfunnet generelt. Det tar Venstre på stort alvor.

Som komiteen skriver, skal alle innbyggere i Norge leve livet sitt fritt fra hat, hets og rasisme. Samtidig er det viktig å være bevisst på at minoriteter er særlig utsatt for hatprat, noe som krever at majoritetssamfunnet har ekstra oppmerksomhet omkring dette. Derfor er jeg også glad for at komiteen har sluttet opp om handlingsplanen mot rasisme og diskriminering.

Den samiske kulturen er unik og gjør Norge og Europa rikt og mangfoldig. Dessverre har vi mistet mye av dette mangfoldet på grunn av den skadelige fornorskingspolitikken som Norge førte overfor samene i flere århundrer. Konsekvensene av denne politikken ser vi fremdeles i enkelte holdninger til det samiske i deler av befolkningen. Derfor er det også viktig at samfunnet gjennomfører tiltak som kan motvirke disse holdningene.

Venstre støtter derfor forslaget om å sette i gang et nasjonalt kompetanseløft om samer og nasjonale minoriteter for lærere og lærerutdanninger. Det er riktig at utdanningene skal kvalifisere studentene til å ivareta opplæring om samiske forhold, herunder kjennskap til den statusen urfolk har internasjonalt. Likevel innebærer ikke det at det finnes nok kompetanse, læremidler og ressurser til å gjennomføre målene i rammeplanene. Det kan derfor være riktig å gjennomføre et slikt kompetanseløft både i lærerutdanningene og for lærere som ønsker et slikt påfyll.

Venstre støtter også forslaget om å styrke innsatsen for å forebygge og bekjempe rasisme, hatprat og hets mot samer og nasjonale minoriteter, og for å sørge for at alle politidistrikter i Norge bygger opp fagmiljøer knyttet til slike spørsmål.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Først vil jeg takke representantene fra SV for forslaget. Det er ingen tvil om at vi trenger konkrete tiltak for å bøte på den rasismen og diskrimineringen som samer og nasjonale minoriteter blir utsatt for. Vi har fortsatt en lang vei å gå for å styrke urfolks og minoriteters vilkår i samfunnet vårt.

Alle er enige om at saker om hets og rasisme må tas på alvor, at det er grunn til bekymring, og at vi ikke skal ha det sånn. Likevel er det sjelden at det foreslås faktiske tiltak, og enda sjeldnere at konkrete tiltak får flertall i denne sal.

I den gjeldende saken har SV og Rødt fremmet flere gode forslag som tar utfordringene som nasjonale minoriteter og samer møter, på alvor, og vi i De Grønne støtter disse forslagene.

Jeg tillater meg også å nevne at vi i De Grønne har et representantforslag som kommer til behandling senere denne våren, om endring av straffeloven § 185, rasismeparagrafen, om et tryggere offentlig ytringsrom, hvor vi foreslår flere konkrete tiltak for å få has på hetsen i samfunnet vårt. Jeg håper at flere kommer til å stille seg bak det når den tid kommer. Vi stiller oss som sagt bak mange av de gode forslagene som fremmes i denne saken.

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Det er eit viktig representantforslag vi behandlar i dag, og diverre har det vorte endå meir aktuelt i løpet av dei siste vekene. Under og etter aksjonane i regjeringskvartalet mot vindturbinane på Fosen har vi diverre sett ein markant auke i hets og truslar mot samar. Hetsen har vore retta mot både dei unge aksjonistane, sametingspresidenten, andre samiske politikarar og samar generelt. Slik hets er sjølvsagt heilt uakseptabel.

Alle som bur i Noreg, har rett til å ytre seg og rett til å stå opp for ei sak dei er opptekne av å kjempe for. Det gjeld både for fleirtalet og for mindretalet i samfunnet. Det er viktig å forsvare ytringsfridomen for å hegne om demokratiet vårt både lokalt og nasjonalt.

Regjeringa har ein brei innsats mot rasisme og diskriminering og skal innan utgangen av 2023 leggje fram ein ny handlingsplan. Fokuset i planen vil vere vegen inn i og opp i arbeidslivet og utfordringar med rasisme og diskriminering, som ikkje minst gjeld ungdom. Handlingsplanen skal vere generelt innretta og omfatte alle grupper som vert utsette for rasisme og etnisk og religiøs diskriminering, òg samar og andre nasjonale minoritetar. Det vil sjølvsagt vere viktig undervegs i arbeidet å ha konsultasjon med Sametinget og dialog med andre grupper som det vedkjem – slik ein allereie har gjort.

Samtidig som ein har generelle tiltak som òg famnar samar og andre nasjonale minoritetar, er det nødvendig med særskilte tiltak overfor desse gruppene. Blant anna er tiltak med samiske og jødiske vegvisarar viktig for å gjere samar og jødar synlege i samfunnet og motverke fordommar. Målgruppa for ordninga er ungdom, og vegvisarane vil besøkje vidaregåande skular rundt om i landet.

Å auke kunnskapen om samar og andre nasjonale minoritetar er viktig for å motverke fordommar og hets. I Kommunal- og distriktsdepartementet føregår det ein innsats for gjere e-læringskurset om samar og andre nasjonale minoritetar – retta mot tilsette i kommunar, fylke og statleg forvalting – meir brukt i offentleg forvalting. Kurset er utarbeidd i kontakt med dei nasjonale minoritetane og med Sametinget. Vi har òg ein handlingsplan mot antisemittisme. Regjeringa har lagt opp til å evaluere handlingsplanen. På bakgrunn av evalueringa vil regjeringa vurdere korleis vi skal vidareføre innsatsen mot antisemittisme framover.

Til slutt: Det er innsatsen samla som motverkar rasisme, diskriminering og hets. Som eg har vist til, gjer regjeringa ein brei innsats, med særskilte tiltak overfor samar og andre nasjonale minoritetar, samtidig som dei generelle tiltaka famnar desse gruppene.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Takk for redegjørelsen fra statsråden.

Da komiteen var på besøk i Sametinget, var sametingsrådet helt klinkende klare på at de ønsker en egen handlingsplan for samene mot rasisme og hatefulle ytringer. Hvordan stiller statsråden seg til dette?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Eg registrerer for det første at Sametinget sjølv har utarbeidd ein plan som er viktig, og som ulike nasjonale myndigheiter og etatar følgjer opp i arbeidet sitt. Blant anna gjer politiet eit omfattande arbeid knytt til diskriminering og hatefulle ytringar mot samar og andre grupper i det norske samfunnet, òg konkret overfor samane. Her er vi opptekne av å lytte og ta imot gode innspel frå ulike hald. Vi er i alle fall opptekne av at ein no skal utarbeide ein brei heilskapleg plan knytt til rasisme og diskriminering som vi ser mot veldig mange ulike grupperingar i det norske samfunnet. Der er det viktig å fokusere på ein aukande tendens til hatefulle ytringar, diskriminering mot samar og andre nasjonale minoritetar.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Det var i hvert fall meget klar tale fra sametingsrådet om at de ikke var helt sikre på at et kapittel i en større plan ville være tilstrekkelig. De ønsket en helt egen plan.

En annen ting jeg lurer på, gjelder evalueringen av handlingsplanen mot antisemittisme. I saken står det at evalueringen vil være klar snart. Hvis jeg leser det rett, skulle det egentlig vært i februar. Når er den evalueringen klar? Det er mulig jeg overhørte svaret fra ministeren i hans redegjørelse.

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Nei, det fekk ikkje representanten noko svar på. Så ærleg skal eg vere. Eg har dessverre ikkje noka meir presis beskriving enn den som allereie er gjeven – at det er eit arbeid som er pågåande, som er utruleg viktig, og som ein er oppteken av at skal kome snart. Eg har diverre ikkje noko meir konkret. Av og til må ein berre vere så ærleg å seie ein ikkje har noko meir konkret å kome med, og då er det det svaret eg har å gje.

Presidenten []: Presidenten vil anmode alle i stortingssalen om å være ærlige!

Grete Wold (SV) []: Det er ingen uenighet i denne salen om at hatprat og hets mot minoriteter og samer er fullstendig uakseptabelt. Så har man kanskje en litt ulik inngang til hvordan man skal oppnå det som vi alle selvfølgelig ønsker.

Det er dessverre slik at den samiske befolkningen har vært utsatt for dette over generasjoner, og i noen tilfeller også fra staten selv. Arbeidet man nå legger opp til, gjelder litt for alle som blir utsatt for en form for rasisme og diskriminering, og man viser også til ganske mange andre grupper. Det er en viss fare for at tiltakene blir noe utvannet når man tar inn mange grupperinger, og problemstillingene kan også være ulike. Vil statsråden vurdere om de tiltakene SV foreslår i denne saken, kunne være et godt tilskudd og supplement til mye av det arbeidet som regjeringen allerede er i gang med?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: I det arbeidet vi jobbar med, trur eg vi alle skal tenkje at ein kan hente gode forslag og idear frå både ulike parti og ulike grupperingar i det norske samfunnet, og kanskje ikkje minst frå dei som kvar einaste dag sjølv merkar det på kroppen – både hets, diskriminering og hatefulle ytringar, som dessverre ein del opplever.

Korleis arbeidet skal organiserast, er det òg viktig å kome med innspel til. Det er ikkje nødvendigvis hogd i stein at den eine måten er betre enn den andre, men det er nokre fellestrekk ein opplever, både når ein snakkar med politiet om korleis dei jobbar mot ulike grupper, og når ein får tilbakemeldingar knytte til kva slags diskriminering som er, m.a. frå Likestillingsombodet. Nokre ting er nok generelle, mens andre ting er spesifikke for enkelte grupper. Korleis ein synleggjer det i både planverk og handlingsplanar, får ein kome nærmare tilbake til.

Grete Wold (SV) []: Takk for svaret. Jeg tror vi helt sikkert har mye av den samme intensjonen bak dette. Så håper jeg noen av SVs innspill allikevel blir notert i det videre arbeidet, selv om de ikke får flertall her i dag.

Siden statsråden etterspør konkrete tiltak, har jeg et å bringe inn. Det handler om samiske og jødiske veivisere, som har vist seg å være et veldig godt tiltak i forebyggende arbeid innen videregående skole. Vil statsråden kunne vurdere også å opprette kvenske veivisere og på noen aktuelle steder også romveivisere?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Som eg viste til i innlegget mitt, er nettopp det som går på både samiske og jødiske vegvisarar, noko vi opplever som eit viktig tiltak som vi òg vil framheve i større grad. Det representanten Wold her tek opp, synest eg er eit interessant forslag. Eg må innrømme at vi ikkje har vurdert det konkret, i alle fall ikkje i mi tid som statsråd. Eg er oppteken av at ein tek inn forslag som kjem, og så må ein sjå kva som er hensiktsmessige innretningar for å få fram dei ulike nasjonale minoritetane vi har, forståing for dei, i ulike grupper og samfunn.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Irene Ojala (PF) []: I dag er vi så heldige at vi har en ungdomsskoleelev fra Alta ungdomsskole her. Det er Leander fra klasse 9c, og han har vært på utplassering hos oss på Stortinget. Leander er en politisk interessert ungdom, og han og klassen hans i Alta har snakket sammen om hets mot minoriteter og samer og har gitt innspill til meg i dag om det de mener er viktig i denne debatten.

Ungdommen sier det sånn: De bor i Alta, som er Finnmarks største by, og der bor det både samer, kvener, nordmenn og folk fra mange andre land. Selv om det bor ulike folk i Alta og Finnmark, forteller ungdommen at det er problemer med bl.a. samehets på sosiale medier, og det merker de godt. Ungdommen er redd for at det skal bli mer hets etter at f.eks. finansmannen Trygve Hegnar på lederplass karakteriserte alle samer som grådige, og skrev at «vi kan ikke la samene herje med oss», og at det nå er «på tide å sette samene litt på plass».

Leander og klasse 9c tenker også på ungdommen, og de mener at alle som har lyst, skal kunne bruke kofta og vise hvem de er, uten at de skal oppleve hets. Ungdommen mener også det er viktig å lære barn om urfolk så tidlig som mulig, og at det må gjøres over hele landet. Det finnes mange gode bøker om samer og om nordområdene, og de anbefaler Stallo av Stefan Spjut fra Nord-Sverige, som er en god bok som like godt kan leses i sør som i nord.

Ungdommen er også opptatt av de eldre, og det synes jeg er kjempefint. De sier at for å gi samiskspråklige eldre en god helsetjeneste på et språk de eldre forstår, må det utdannes flere samisktalende leger. Ungdommen viser at de forstår at mange eldre glemmer norsk når de er syke, og det gjør det vanskelig for dem å forklare til legen hvilken sykdom de har, og hvor de har vondt. Så sier de at det er vanskelig for de eldre når de må forholde seg til utenlandske leger som ikke forstår samisk, og heller ikke norsk. Det gjør de eldre svært usikre.

Leander og klassen har gjort seg tanker om hvorvidt språkopplæringen i samisk er god i Alta. De sier at den er god, men at Alta kommune har altfor få samiske lærere. Leander sitter forresten der oppe og ser på oss, det synes jeg er fint. Han sier at det er dumt med få samiske lærere, for hvis samisklæreren er syk, er det ingen som kan ta over undervisningen. Klasse 9c sier at det må være mulig å bruke digitale løsninger med en lærer som jobber ved en annen skole, og at den læreren kan ta over når samisklæreren deres er syk. Kombinasjonen med en fast lærer og en digital lærer gjør at man kan bli bedre kjent med flere som kan samisk, og da blir det mer naturlig for dem å fortsette å lære språket og kanskje bruke det aktivt.

Jeg synes Leander og klasse 9c ved Alta ungdomsskole har gode og reflekterte argumenter og gode forslag vi her på Stortinget kan tenke grundig over.

Audun Hammer Hovda (SV) []: Det er på tide å ta et oppgjør med vår egen historie og den uretten og undertrykkelsen som nasjonale minoriteter og samer har blitt utsatt for gjennom århundrer i Norge. Vi kan ikke lenger ignorere at mange i vår egen befolkning opplever rasisme og hets kun på bakgrunn av hvem de er.

Norges institusjon for menneskerettigheter har lagt fram en rapport om hets mot nasjonale minoriteter og samer. Den bygger på en undersøkelse som viser at mange har lite kunnskap og kontakt med nasjonale minoriteter og samer. Nå har vi en helt unik mulighet til å gjøre noe, til å bekjempe fordommer og stereotypier som har preget vår befolkning i altfor lang tid.

Regjeringen må ta ansvar og sette i gang tiltak for å bedre situasjonen for nasjonale minoriteter og samer. Dette må inkludere økt satsing på undervisning og opplysningsarbeid, styrking av rettigheter og en aktiv kamp mot hatprat og diskriminering. Vi er nødt til å styrke innsatsen for å forebygge og bekjempe rasisme og hets mot samer og nasjonale minoriteter gjennom konkrete, forpliktende tiltak og aktiv kamp mot rasisme.

Noe av det fineste jeg hørte under Fosen-aksjonene, kom fra en samisk aktivist som sa at det var så fint endelig å få lov til å være kun same. Det må flere få lov til. La oss ta ansvar for vår egen fortid og arbeide for en framtid som er preget av likeverd og rettferdighet for alle. Det er på tide med handling.

Tobias Drevland Lund (R) []: Som det har blitt sagt flere ganger, hadde komiteen senest på tirsdag gleden av å besøke sametingsrådet. De etterspurte en egen nasjonal handlingsplan for å bekjempe hets mot samer. Den 6. mars skrev NRK Sápmi at både sametingspresidenten, aksjonister og politikere får gjennomgå på sosiale medier etter at unge samer aksjonerte i Oslo i forrige uke. Grov hets og direkte drapstrusler legges igjen på TikTok og andre sosiale medier. Dette beviser hvor stort behovet er for å bekjempe hets mot samer.

I sommer skal sannhets- og forsoningskommisjonen legge fram sin rapport, men som Sametinget sier i sin merknad til Meld. St. 16 for 2021–2022:

«En bredere forståelse av samenes historie og situasjon i dag er en forutsetning for at vi skal komme til en reell forsoning. Den utbredte samehetsen i samfunnet er en tydelig indikasjon på at det er utfordring i relasjonen mellom samene og majoritetsbefolkningen.»

Det er et sterkt signal om at det arbeidet som vil følge av at rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen kommer til Stortinget, blir svært viktig. Lederen av kommisjonen, Dagfinn Høybråten, har allerede varslet oss om at det vi får lese i rapporten, kommer til å bli stygt.

Jeg er derfor veldig glad for at hele komiteen står samlet bak regjeringens arbeid med en handlingsplan mot rasisme og diskriminering, særlig rettet mot arbeidslivet. Jeg er også glad for at representanten Linnestad etterlyser handlingsplanen mot antisemittisme og en videreføring av den. Jeg mener at det også er svært viktig.

Jeg håper også at denne komiteen og Stortinget for øvrig kan jobbe godt sammen om løsninger for å bekjempe hat, rasisme og hets mot nasjonale minoriteter og urfolk. Jeg oppfatter at vi, på tvers av partiene, stort sett er enige om det. Jeg vil også på tampen takke for en fin debatt.

Irene Ojala (PF) []: Vi i Pasientfokus gjør ikke forskjell på folk. I dag snakker vi om rettigheter, og da er det viktig å se kvinner i Alta og Kautokeino i lys av avtaler Norge har forpliktet seg til. Det er nemlig i tre kommuner i Norge det bor flest samer. Det er i Tromsø, Kautokeino og Alta. Slik jeg leser ILO-konvensjonen, innfrir ikke dagens tilbud til fødekvinner i Alta og Kautokeino og våre distrikter det som ILO-konvensjonen handler om: høyest mulig fysisk og mental helsemessig standard, som er rettigheter urfolk har.

Sykehuset i Hammerfest ligger faktisk 140–300 km unna de samiske kjerneområdene, og det er ikke nært forankret i lokalmiljøet. Ei heller blir det tatt hensyn til samenes økonomiske, geografiske, sosiale og kulturelle forhold. Det er verdt å merke seg at dette gjelder samtlige samer, enten de driver med reindrift, er fastboende eller er kystsamer, og uansett yrkesgruppe.

Det er utfordrende å være syk i Finnmark. Uansett etnisk tilhørighet blir flertallet av fødekvinner i Finnmark i dag sendt på lange reiser i uvær og kuling til et sykehus i Hammerfest som blir bygd for lite og for langt borte til å gi sikkerhet for liv og helse, i tillegg til at Hammerfest ofte er en «værfelle», hvor veiene er stengt og ingen kommer seg verken til eller fra.

Det rare er at det er noen partier som sier at de er for samiske kvinners rettigheter når det gjelder helse og trygge og tidsriktige fødetilbud – man snakker ofte om det i denne sal – men man nevner aldri rettighetene til samiske kvinner i Alta og Kautokeino med et eneste ord. Det begynner å bli en påtakelig forskjellsbehandling og utestengelse, ikke bare av samiske fødekvinner, men av alle fødekvinner i Alta og Kautokeino, enten man er kven, norsk eller av en annen folkegruppe som Alta og Kautokeino er så heldig å ha som våre naboer.

Av og til tenker jeg at det nesten er litt komisk, om det ikke hadde vært så tragisk, for å bruke et litt ufint uttrykk, at partier som Rødt og SV, i likhet med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre, ikke nevner Alta og Kautokeinos kvinners kamp, selv om partiene må vite at Pasientfokus' velgere er de velgerne de selv tapte ved stortingsvalget i 2021. De tapte dem nettopp fordi de ikke satset på at samiske kvinner, kvenske kvinner og norske kvinner skulle få de rettighetene som de faktisk har krav på.

Jeg har før i livet jobbet som turoperatør, og tenk om vi, mange damer i samiske, kvenske og finske klesplagg – og dette er litt spøkefullt sagt, men med et visst alvor bak – dro fra Finnmark til Brussel og sa at den norske staten gjør forskjell på folk. Jeg er ikke sikker på om Norge ville tåle flere slike irettesettelser som det vi har fått fra ungdommen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel