Stortinget - Møte torsdag den 9. mars 2023

Dato: 09.03.2023
President: Morten Wold

Innhold

Sak nr. 5 [12:40:36]

Interpellasjon fra representanten Mudassar Kapur til kommunal- og distriktsministeren: «Det blir stadig vanskeligere for unge å komme inn på boligmarkedet, særlig i pressområdene. Etter flere år med en økning i antallet førstegangskjøpere var det en nedgang i 2022. Samtidig kuttes det i BSU-ordningen, det kuttes i boligsosiale tiltak, og regjeringen utsetter sin helhetlige boligmelding. I tillegg får vi flere tilbakemeldinger om lang saksbehandlingstid i byggesaker i kommunene. Hva vil regjeringen gjøre for at byggetakten skal gå opp, og for at flere i pressområdene skal komme inn i boligmarkedet?»

Talere

Mudassar Kapur (H) []: Selveierdemokratiet er en av bærebjelkene i det norske samfunnet. Omtrent åtte av ti eier sin egen bolig, og vår jobb bør være å styrke og støtte opp om dette. Samtidig ser vi at det blir stadig vanskeligere å komme inn på boligmarkedet, særlig i pressområder. Boligprisene øker samtidig som rentene går opp, og det fører til økte bokostnader for mange i en allerede presset situasjon, med prisøkninger på mange andre områder også.

Antallet førstegangskjøpere har de siste årene vært økende, men tall fra 2022 viser at det var nedgang i antall førstegangskjøpere i alle kvartalene. Sykepleierindeksen for 2022 var heller ingen gledelig lesning. Den viser at i 2022 kunne en sykepleier kjøpe bare 1,2 pst. av leilighetene i hovedstaden.

Det er derfor viktig at vi prioriterer tiltak som kan få flere inn på boligmarkedet. Det aller viktigste vi kan gjøre for å møte boligmangelen, er å bygge flere boliger. Her ser vi at særlig pressområder og flere av de store kommunene sliter med å møte det behovet som er i markedet.

Jeg er bekymret for at regjeringen ligger etter på dette området, at de ligger bakpå både nasjonalt og lokalt. Mange av grepene som trekkes fram, f.eks. i forrige debatt, er som oftest ikke lagt fram av regjeringen selv. De har gjerne blitt presset til det av SV – all honnør til SV – f.eks. når det gjelder bostøtten, for å svare ut det fra forrige debatt.

Det er heller ikke så lenge siden regjeringens eget utstillingsvindu, Oslo, kom på jumboplass i en kåring om igangsetting av nye boliger. Vi ser den samme trenden i andre byer også. Når behovet for boliger i pressområder øker, kan vi ikke lenger sitte stille og se på. Det er viktig at saken kommer høyt opp på dagsordenen. Antallet igangsettinger må opp.

Nasjonalt har vi det siste året sett at regjeringen og regjeringspartiene flere ganger har nedprioritert løsninger som ville få flere inn i boligmarkedet. Den helhetlige stortingsmeldingen om bolig er utsatt til slutten av denne stortingsperioden. BSU-ordningen har blitt svekket. Det rammer nesten 300 000 som sparer i den. BSU er et tiltak som går direkte på førstegangskjøpere som sparer til sin inngangsbillett for å kunne komme inn på boligmarkedet.

Videre har regjeringen også kuttet i statsbudsjettet for 2023 i ordninger som skal hjelpe flere vanskeligstilte inn i boligmarkedet, og som skulle gå til å prøve ut nye boligmodeller for personer med særskilte behov. Det siste året har det ikke skjedd så mye for å hjelpe flere inn i det norske boligmarkedet. Jeg har gjennom diverse debatter hørt noen justeringer som er gjort, som oftest på bakgrunn av forhandlinger i Stortinget, men regjeringens eget initiativ setter jo en viss retning for hvor man skal.

For å komme inn på boligmarkedet er det viktig at det finnes boliger å kjøpe. Det blir ikke flere boliger av festtaler, initiativer og forventninger. Det må tas grep, både nasjonalt og lokalt. Det viktigste for å kunne gjøre det er, som sagt, å holde byggetakten oppe. Det er derfor urovekkende å lese boligstatistikken for 2022, som boligprodusentene la fram i februar. Den viser at vi har gått fra en tid hvor byggetakten var så høy at vi måtte tilbake på 1970- og 1980-tallet for å finne noe lignende, til at vi nå ser at vi hadde et fjorår som var det svakeste året for nye boliger siden finanskrisen. De peker på flere årsaker til dette, men to av bidragsyterne til at det bygges mindre, er økte byggekostnader og lang saksbehandlingstid. Det er på denne bakgrunn at jeg stiller dette spørsmålet i min interpellasjon til statsråden: Hva vil regjeringen gjøre for at byggetakten skal gå opp og flere i pressområdene skal komme inn på boligmarkedet?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: For Senterpartiet og Arbeidarpartiet i regjering er det grunnleggjande viktig å utvikle heile Noreg og at folk skal ha ein god plass å bu, både i bygd og i by. Mykje er òg bra på bustadmarknaden: Det er mange som har ein god plass å bu, og det er mange som eig sin eigen bustad. Eigarlinja har stått sterkt i Noreg over tid, og det er ca. åtte av ti som eig bustaden dei bur i. Noreg har òg den høgaste andelen unge bustadeigarar i Europa. 70 pst. av alle i starten av 30-åra bur i eigeneigd bustad.

I Hurdalsplattforma har Senterpartiet og Arbeidarpartiet sagt at fleire skal ha moglegheit til å eige sin eigen bustad. Samtidig er det utfordringar i bustadmarknaden i Oslo og andre store byar. Der er bustadprisane høge, og ikkje minst for personar med låg og middels inntekt og liten eigenkapital, er det krevjande å kome inn på eigarmarknaden. I distrikta kan det vere krevjande å etablere seg på bustadmarknaden fordi det er vanskeleg å skaffe finansiering til bygging og byggjekostnadene ofte er høgare enn bustadprisane.

Startlån er det viktigaste verkemiddelet for dei som over tid slit med å få bustadfinansiering til å kjøpe eigen bustad. Allereie ved fyrste korsveg auka Senterpartiet og Arbeidarpartiet i regjering låneramma i Husbanken, med 2 mrd. kr. Det har gjeve resultat. I 2022 formidla kommunane 7 900 startlån. Det var 7 pst. meir enn i 2021 og det høgaste talet sidan 2014.

Regjeringa arbeider for tida med å leggje betre til rette for alternative etableringsformer, slik som deleige og leige til eige. Med dei modellane kan unge leige ein bustad som ein etter kvart kjøper seg eigarandelar i, og etter kvart nå målet om å eige sin eigen bustad fullt ut. Vi starta arbeidet med å sjå på lovendringar som kan bidra til å auke talet på bustader som kan verte tilbodne med slike modellar. Det er òg etterspurt frå fleire aktørar i marknaden. Det er viktig at lovverket ikkje set unødige hindringar for aktørar som ønskjer å tilby ein enklare veg inn i bustadmarknaden.

Ved årsskiftet bestemde regjeringa seg for å vidareføre utlånsforskrifta med nokre mindre justeringar. For å sikre at utlånsforskrifta ikkje vert for stram ved høge renter, endra vi kravet til korleis bankane skal vurdere låntakarane si beteningsevne. Låntakarane må no tole ein renteoppgang på tre prosentpoeng, eller minst 7 pst. rente dersom renta er under 4 pst. i marknaden. Tidlegare var kravet i den såkalla stresstesten fem prosentpoeng oppgang, og det er såleis laga ei meir fleksibel løysing som gjev betre moglegheit til betening for låntakarar.

Bustadbygging er viktig for å hjelpe fleire inn på bustadmarknaden. Det er ansvaret til kommunane å regulere bustadbygginga. Vi ønskjer å spele på lag med kommunane for å leggje til rette for ein god bustadsituasjon. Staten kan leggje til rette for gode og effektive plan- og byggjeprosessar, og regjeringa jobbar langs fleire spor for å betre rammene for bustadbygging.

Digitalisering av plan- og byggjesaksbehandling er eit viktig tiltak som bidrar til meir effektiv planlegging og bustadbygging. For å få til raskare planprosessar arbeider departementet bl.a. med oppdaterte standardar for plandata og gode automatiske kontrollrutinar. Det er viktig for at kommunane skal få tilsendt meir fullstendige og korrekte planforslag. Det er òg gjort mykje arbeid for å digitalisere byggjesaksbehandlinga i kommunane. Det bidrar til raskare saksbehandlingstid og til at byggjeprosjekta kan kome raskare i gang.

At byggjesøknadene vert automatisk sjekka mot gjeldande regelverk, gjer at kommunane mottek fleire komplette søknader utan feil og manglar. Ein hovudgrunn til lang saksbehandlingstid i byggjesaker er likevel at kommunane framleis mottek for mange mangelfulle byggjesøknader. Det gjeld nærare 35 pst. av søknadene. Ofte er det manglande dokumentasjon i søknaden. Departementet ser difor på moglegheita for å stille klarare krav til kva som er nødvendig dokumentasjon.

Regjeringa er òg oppteken av at nye bustadar og buområde skal ha god kvalitet utan at det kostar for mykje. Bustadbygginga må bidra til å utvikle gode bumiljø. Det er viktig både for å utjamne forskjellar i levekår og for å ha velfungerande bustadmarknader.

Mudassar Kapur (H) []: Takk til statsråden for svaret. Jeg er særlig glad for at statsråden brukte deler av innlegget sitt på det som handler om saksbehandlingstid, for den siste tiden har jeg hatt møter med mange utbyggere, innbyggere og boligutviklere – med mange av dem som er bekymret for hvordan det går med boligbyggingen i landet. En av de tingene som kommer opp ofte, er at saksbehandlingstiden er for lang, men ikke bare det: Selve saksbehandlingen oppleves også som uforutsigbar. Derfor er jeg glad for at statsråden brukte tid på dette, men jeg vil gjerne bruke litt mer tid utover i debatten på den problemstillingen.

Da Høyre satt i regjering, jobbet vi aktivt med å øke boligbyggingen i Norge. Noe av det vi satset på, var i hvert fall å gjøre byggesaksreglene enklere slik at saksbehandlingen kunne gå raskere, men også digitalisering var et viktig grep. Nå ser vi at i hovedstaden har saksbehandlingstiden fra 2020 til 2021 økt fra fire til fem år. I tillegg har strengere krav til boligselgere ført til flaskehalser i boligmarkedet og færre boliger på markedet.

Så må jeg forte meg å si at det ofte er slik – det har også jeg sett – at det godt kan være at det er mangelfulle søknader som gjør at saksbehandlingen tar lang tid, og noen av de grepene man har innført når det gjelder avhending osv., tror jeg kommer forbrukeren til gode. Samtidig må vi sørge for at dette ikke blir flaskehalser, og særlig i Oslo har saksbehandlingstiden i plan- og bygningsetaten økt dramatisk – langt utover de tingene jeg nevner som kunne hatt en påvirkning av den normale sorten.

Det jeg gjerne vil utfordre statsråden litt på, er: Hvordan kan man gå fram, og hvordan vil statsråden selv ta initiativ til å få fram litt mer kunnskapsgrunnlag om hvorfor saksbehandlingstiden er så lang i veldig mange kommuner? Vi hører fra mange – dette er en gjengivelse, så jeg skal ikke si at det er empiri akkurat nå; det er en gjengivelse av mange møter – at flere søkere opplever at de gjerne får tilbake svar på saken sin rett før fristen for behandling går ut, med tilbakemelding om at søknaden er mangelfull, eller at man må ha flere opplysninger for å behandle søknaden. Dermed slipper kommunen unna saksbehandlingsfristen, og nye tolv uker begynner å løpe.

Dette er et problem som har vært meldt fra mange kommuner, og jeg håper at statsråden kan si litt mer om hvordan vi alle kan bidra til at vi reelt får behandlet sakene raskere, at mangler blir meldt tilbake samlet og raskere, og at vi får opp – eller at vi får ned saksbehandlingstiden, selvfølgelig.

Presidenten []: Da er det oppklart hvilken retning den skulle ta.

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Takk for det. Eg vil òg seie at det er viktige tema representanten Kapur tek opp. Det er riktig at ein har sett aukande saksbehandlingstid i ein del kommunar, og i nokre kommunar har saksbehandlingstida auka ganske mykje. Å gå inn og analysere nærmare kva som er bakgrunnen for det, er noko departementet er oppteke av – òg i dialog med dei enkelte kommunane. Det er òg andre kommunar som har andre erfaringar å kunne vise til. Det kan vere gode grunnar til at det skjer i enkelte situasjonar, men det å gå inn og analysere og vurdere meiner eg er ein viktig del av både å ha ein kunnskapsbasert politikk og å kunne sjå på kva vi frå nasjonale myndigheiter si side kan gjere for å understøtte arbeidet til kommunane.

Som eg viste til i mitt fyrste innlegg, meiner eg det er utruleg viktig at vi i alle fall fokuserer på digitalisering av plan- og byggesaksbehandling for å få raskare planprosessar. Då jobbar departementet konkret bl.a. med oppdaterte standardar for plandata og gode automatiserte kontrollrutinar, noko som er viktig for at kommunane skal få tilsendt meir fullstendige og korrekte planforslag. Kva slags grunnlag vi har – både gjennom det arbeidet departementet gjer, og det arbeidet som vert gjort gjennom Kartverket med meir digitaliserte kartgrunnlag i ulike samanhengar – er viktige element for at ein skal kunne forbetre og ha meir effektive prosessar i kommunane.

Med omsyn til at ein har mangelfulle og ufullstendige søknader, som eg viste til: Det er jo ei utfordring uansett om søknadene kjem på papir eller digitalt. Difor må vi sjå på kva vi kan gjere med det. Det er òg viktig at dersom kommunen overstig den lovbestemde saksbehandlingstida, kan byggesaksgebyr falle bort. Difor er det starta eit arbeid med å tydeleggjere reglane om tidsfristar for saksbehandling knytt til bortfall av gebyr i byggesaker. Dette skal føre til ein meir effektiv byggesaksprosess med redusert saksbehandlingstid og ressursbruk. Dette er viktig fordi unødvendig tidsbruk i søknadsprosessen kan forseinke sjølve byggeprosjektet og føre til auka kostnader.

Heilt til slutt nokre få kommentarar når det gjeld byggekostnader: Det er heilt openbert at aktørar i næringa opplever auka byggekostnader. Det er i stor grad basert på internasjonale forhold som verken regjeringa eller den enkelte aktøren i byggenæringa har rådd over. Det at ein har hatt store kostnadsaukar på råvarer, på ein god del innsatsfaktorar som aktørar er avhengige av, er noko ein ser som ei utfordring, men vi er generelt opptekne av å bidra til at kostnadene vert haldne nede.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) []: Jeg vil starte med å takke for valg av tema for interpellasjonen og diskusjonen vi har i salen i dag.

Boligpolitikk er viktig og betyr noe for oss alle. Det viktigste vi kan gjøre for at flere i pressområdene skal komme inn på boligmarkedet, er å bistå kommuner som Stavanger og Oslo. Det er kommunene som er ansvarlig for å bygge boliger, og i motsetning til den forrige regjeringen, som lot markedet styre boligpolitikken, jobber kommunene hardt med framoverlente politikere for at flere av innbyggerne deres skal komme seg inn på boligmarkedet.

Den forrige regjeringen sørget for å øke gapet mellom dem som har mest, og dem som har minst. Ifølge professor Terje Wessel er arv det som betyr mest aldersmessig for når man har råd til å kjøpe sin første bolig, og det er de ungdommene med høyest inntekt, som sparer mest i BSU.

Vi gikk til valg på å gjøre noe med de økende forskjellene mellom folk, og det arbeidet er vi i gang med. Vi har gjort endringer i utlånsforskriften for å dempe boligprisnedgangen vi opplevde i høst. Vi har lagt inn klimakrav i TEK17 og er i gang med forskriftsendringer sånn at det blir lettere for flere å kjøpe bolig med leie til eie eller andre boligkjøpsmodeller. Er man førstegangskjøper og tjener under 600 000 kr i året, eller har eid bolig tidligere og ønsker å komme tilbake på boligmarkedet, men tjener under 750 000 kr i året, fyller man kriteriene for å kjøpe OsloBolig.

Helt konkret vil OsloBolig kjøpe prosjekterte og nybygde boliger i Oslo fra utbyggere og selge disse boligene videre til kjøperne i målgruppen gjennom en boligkjøpsmodell. OsloBolig skal i startfasen tilby en boligkjøpsmodell som er basert på deleiermodellen, og ambisjonen er å nå 1 000 boliger i løpet av 5–7 år. OsloBolig er et nytt konsept drevet fram av Oslo kommune, med Raymond i spissen.

Eller se til Stavanger og den nye boligpolitikken vår ordfører Kari Nessa Nordtun har gått i bresjen for. Stavanger kommune har nylig vedtatt og satt av 100 mill. kr, der kommunen skal finne løsninger for en kommunal finansieringsordning for boligkjøp for folk som sliter med å få kjøpt seg bolig.

En av de største utbyggerne i Oslo er OBOS, en utbygger som står arbeiderbevegelsen nær. Vi er mange som lenge ønsket at OBOS skulle utvikle nye tidsmessige løsninger for å fylle sin historiske rolle. Boligmodellene OBOS nå tilbyr medlemmene, viser at ledelsen lyttet, og de er villig til å ta et større samfunnsansvar i vår tid heller enn å selge leiligheter til forretningsutviklere.

Regjeringen er i gang med et lovarbeid som skal bidra til at de boligmodellene OBOS og andre tilbyr, skal bli tilgjengelig for flere, og da vil flere kunne eie sin egen bolig.

Masud Gharahkhani hadde her overtatt presidentplassen.

Tore Vamraak (H) []: Jeg vil takke interpellanten for å ta opp et viktig tema. I Norge er det å eie sin egen bolig noe de fleste drømmer om, og fra Stortinget bør vi sørge for at flest mulig kan få oppfylt denne drømmen.

Et viktig tiltak for å gi flere denne muligheten, er, som vi har vært inne på tidligere. Boligsparing for ungdom. BSU bidrar til å etablere gode sparevaner, noe som er særlig viktig for ungdom som ikke har med seg dette hjemmefra.

Mange unge er avhengig av hjelp hjemmefra for å komme inn på boligmarkedet, men pengeoverføringer fra foreldre gir ikke den selvstendigheten som unge mennesker med boligdrøm søker å oppnå. Den beste hjelpen foreldre kan gi, er å lære sine barn gode sparevaner og den verdighet det gir å klare seg best mulig selv.

Kjøp av egen bolig krever oppspart egenkapital for å tilfredsstille myndighetenes og bankenes egenkapitalkrav. Det krever også økonomisk disiplin til å håndtere de utgiftene en bolig og et boliglån medfører.

I mange ressurssterke familier er barna opplært til gode sparevaner. Det kommer godt med når ungdommene skal forberede seg til å kjøpe egen bolig. Men ikke alle er så heldige med valg av foreldre. For ungdom fra ressurssvake hjem faller det ikke nødvendigvis like naturlig å sette av en del av de første lønningene for å spare til framtidig hjem.

Boligsparing for ungdom er en god ordning som bidrar til sosial mobilitet. Skattefradraget for boligsparing motiverer flere til å spare enn dem som ellers ville gjort det. Statistikken viser at det er, som forrige taler var inne på, de ungdommene som har inntekt, som bruker ordningen, noe som tidvis misforstås som at ordningen er fordelingsmessig uheldig, men BSU-ordningen har klart størst betydning for dem som ellers ville stått uten en sparekonto som kan oppfylle boligdrømmen. Det er derfor synd at regjeringspartiene i forrige budsjettforlik med SV valgte å halvere insentivet i BSU-ordningen. Vi vet ikke svaret i dag, men det kan hende at insentivet nå er blitt såpass svakt at BSU-sparing nesten bare blir for dem som uansett ville ha satt til side penger på en vanlig sparekonto.

BSU-ordningen må styrkes, ikke svekkes om vi skal hjelpe flere unge til å oppnå boligdrømmen.

Mudassar Kapur (H) []: Jeg vil først takke for debatten og til dem som tok seg tid til å diskutere en såpass viktig sak. Nettopp fordi åtte av ti eier sin egen bolig i dag, er dette kanskje ikke en bekymring som man går rundt med i hverdagen, men for dem det gjelder, er det å stå utenfor boligmarkedet en stor og viktig sak. Normalt diskuterer man ofte to viktige stolper innen forskjellsdebatten, og det er hvis man faller ut av skoleløpet, eller hvis man faller ut av arbeidslivet. Det er to store drivere for ulikhet, men jeg tror nok at i framtiden, særlig i pressområdene, vil det å stå utenfor boligmarkedet også være en driver for økte forskjeller. Slik sett er det godt å høre at statsråden har saken høyt oppe på agendaen, selv om vi noen ganger kan være uenige om både fart og innretning.

For oss i Høyre er det viktig at vi får flere inn i boligmarkedet. Da må vi hele tiden diskutere endringer i boligpolitikken.

Det har vært spennende å høre hva statsråden jobber med framover. Særlig la jeg merke til det som ble sagt om digitalisering, som jeg håper kan løse det andre jeg var veldig opptatt av, nemlig saksbehandlingstiden. Jeg tror vi som er politikere her i Stortinget og i regjeringen, bør følge litt ekstra godt med på saksbehandlingstiden i Kommune-Norge og om den gjøres godt nok fra den kommunale siden. Så skal man selvfølgelig legge til rette for at forbrukersiden, eller utbyggersiden, kan jobbe raskere i de samme systemene.

Jeg håper vi likevel kan fortsette å være utålmodige på vegne av boligmarkedet. Vi trenger å bygge flere boliger. Jeg mener mye av det regjeringen peker på, fortsatt går i veldig sakte fart. Det er synd at boligmeldingen er utsatt, det er synd at man stemte den ned da vi foreslo det, det er synd at man kutter i BSU-ordningen, og det er veldig synd at man kutter i ordninger som går på nettopp å teste ut flere boligkjøpsmodeller og hjelpe flere av de svakeste inn i boligmarkedet.

Vi får ta med oss at det i hvert fall er vilje til å diskutere saken, og vi venter spent på hva som kommer fra regjeringen i revidert budsjett – ikke minst også i andre saker de har varslet at de skal legge fram. Hvis vi skal lykkes med å få byggetakten opp, byggekostnadene ned og sørge for å hjelpe flere inn i boligmarkedet, må også takten på arbeidet i regjeringen gå opp. Vi i Høyre kommer til å være en utålmodig part i den debatten.

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Det er særdeles viktig å leggje til rette for at folk både i bygd og i by har ein god plass å bu, og at ein legg til rette for at fleire som ønskjer det, skal kunne eige sin eigen bustad. Eg set eigentleg òg pris på at representanten Kapur ventar i forventning på ei ny bustadmelding frå Senterpartiet og Arbeidarpartiet i regjering. Det er openbert behov for ei ny bustadmelding som òg følgjer opp linjene frå den bustadpolitikken som Senterpartiet og Arbeidarpartiet i regjering la fram då vi sist sat i regjering, og det er no behov for å vitalisere og forsterke bustadpolitikken. Men bustadmeldinga er altså ikkje utsett: Det vart presentert i fjor at ho skulle kome i 2024, og det er framleis planen.

Samtidig med at vi jobbar med bustadmeldinga, kjem vi heile vegen med konkrete grep for å gjere situasjonen betre for mange av dei som har det krevjande på bustadmarknaden. Frå tidlegare talarar her, bl.a. representanten Vågslid, er det vist til at vi i budsjettet for inneverande år har styrkt bustønadsordninga med over 800 mill. kr. Vi har òg styrkt startlånsordninga i Husbanken, slik at det i 2022 var nesten 8 000 som fekk startlån. Det er det høgaste talet sidan 2014 og nesten 7 pst. høgare enn året før.

Vi er også opptekne av å ha god dialog med kommunane om byggesaksbehandling og korleis ein kan leggje til rette for meir bustadbygging. Eg registrerer at mange talarar har peikt på situasjonen i Oslo. Eg har sjølv drøfta desse temaa med byrådsleiaren i Oslo, og vi er i fellesskap opptekne av både korleis ein kan leggje til rette frå kommunen si side, og korleis staten kan spele på lag med kommunane, for å få ned saksbehandlingstida og leggje til rette for eit godt bustadtilbod.

Vi jobbar målretta med å leggje til rette for nye bustadmodellar, slik at fleire kan gå frå å leige til å eige, og at ein gradvis kan kjøpe seg opp i bustaden sin. Òg utbyggjarar i Oslo er engasjerte og har peikt på avgrensingar i lovverket, og det er vi konkret i gang med arbeid for å gjere endringar på.

Til slutt vil eg berre òg vise til det arbeidet som er vorte gjort, og dei endringane som er gjorde i lovverket gjennom ein ny bustadsosial lov som òg forsterkar og påpeikar det ansvaret som kommunane har for å sørgje for at alle har eit godt bustadtilbod i sin kommune.

Presidenten []: Dermed er debatten i sak nr. 5 avsluttet.