Stortinget - Møte torsdag den 9. mars 2023

Dato: 09.03.2023
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 179 S (2022–2023), jf. Dokument 3:6 (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [13:11:00]:

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes kontroll av grensekryssende avfallstransporter (Innst. 179 S (2022–2023), jf. Dokument 3:6 (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletiden, får en taletid på inntil 3 minutter.

Carl I. Hagen (FrP) [] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for et meget konstruktivt samarbeid i denne saken.

Bakgrunnen er Riksrevisjonens undersøkelse av hvordan myndighetene kontrollerer avfall som krysser grensen til eller fra Norge. Rapporten konkluderer med at det er mange kritikkverdige forhold, særlig i Miljødirektoratet.

Vi lever i en tid da avfall har fått en verdi. Dette ser vi i hverdagen når søppelbilen er påmalt «verditransport». Vi ser sjelden noe av det intrikate og internasjonale markedet som håndterer avfallet. Dette markedet finnes etter at vi har levert søppelet i søppelkassen vår, på gjenbruksstasjonen eller i butikken. Mye av avfallet kan ha en egenverdi, f.eks. fordi det inneholder sjeldne metaller, eller fordi det kan brukes som ressurs i en ny produksjon. Annet avfall har en verdi som oppstår som følge av reguleringer og miljøkvoter. Slik verdi kan ofte variere på tvers av grenser.

Internasjonal handel med avfall oppstår derfor enten som følge av at avfallet skal brukes, eller fordi avfallet er billigere å håndtere i et annet land. Noen ganger skjer dette fordi mottakslandene har lavere miljøkrav og andre inngrep overfor virksomheter enn det vestlige land har.

Riksrevisjonen har vist at norske myndigheters kontroll- og tilsynsarbeid er mangelfullt, at oppdagelsesrisikoen er lav, og at sanksjoneringen er lite effektiv for dem som bryter regelverket eller foretar ulovligheter.

Riksrevisjonen konkluderer med hele seks kritikkverdige punkter. Flere peker mot tolletaten eller Miljødirektoratet, som får de fleste. Komiteen slutter seg til disse konklusjonene fra Riksrevisjonen.

I tillegg har Riksrevisjonen en rekke anbefalinger for å styrke myndighetenes kontroll med grensekryssende avfall. Det er fire anbefalinger til Klima- og miljødepartementet og to til Finansdepartementet. Komiteen slutter seg også til disse anbefalingene og forventer at de ansvarlige statsråder følger opp anbefalingene. Jeg ser frem til å høre miljøministerens svar på dette fra komiteens side.

For Fremskrittspartiets del har vi lagt inn flere konkrete forslag om hvordan anbefalingene følges opp. Det vises bl.a. til at tolletaten av Miljødirektoratet kun er bedt om å kontrollere elektrisk og elektronisk avfall, såkalt EE-avfall. For slikt avfall er regelverket ganske klart, mens det er mindre klart for andre typer avfall. Dermed er det liten risiko for at regelstridig eksport av annet avfall oppdages.

Fremskrittspartiet ønsker også at det gjennomføres en risikovurdering for grensekryssende avfallstransport. Dette burde åpenbart vært en anbefaling fra Riksrevisjonen. Særlig dette forhold at grensekryssende avfallstransport har et mangelfullt eller vanskelig regelverk, er noe departementet bør se på. Det er slik at det som kanskje i Norge ses på som avfall og ikke brukbart, faktisk kan brukes i andre land. Vi ser det bl.a. når det gjelder biler som ikke kommer gjennom godkjenning av EU-kontroll i Norge, og som kanskje kan brukes i flere år i et annet land som ikke har den typen krav som vi har hos oss. Det er vel bedre at det som er brukbart i andre land, blir brukt der, i stedet for at det blir fullstendig ødelagt.

Til slutt vil jeg ta opp de forslag som ligger i innstillingen fra Fremskrittspartiets side.

Presidenten []: Representanten Carl I. Hagen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Kari Henriksen (A) []: Takk til saksordføreren for godt samarbeid i saken.

Det vi behandler i dag, har mange elementer ved seg. I deler av verden lever man i et forbrukssamfunn som avstedkommer enorme mengder avfall. Dumping av avfall er blitt et større problem de siste årene. Konsekvensene for natur og klima er store. Bare tenk på dumpingen av plasttannbørstene i skogen ved Åsnes eller plastforsøplingen i havet, som dreper både fisk og vegetasjon på en måte som truer næringsgrunnlaget og livsmuligheter for mange mennesker. Dette handler om deler av den miljø- og naturkrisen vi står overfor i verden i dag.

Samtidig kan det som tidligere var avfall, ha en egenverdi. For eksempel ved Xstrata nikkelverk i Kristiansand ble verdifullt materiale tidligere sluppet rett ut i sjøen som avfall. Nå gjenvinnes det og gir bedriften nesten like store inntekter som nikkelproduksjonen i seg selv. Vi ser at det som kastes av noen, kan ha verdi for andre. Avfallshåndtering og gjenvinning er blitt et eget marked. Det er etablert internasjonale avtaler om håndtering av avfall gjennom grensekryssforordningen – forordning (EF) nr. 1013/2006 og tilhørende regelverk. Dette er tatt inn i norsk rett i avfallsforskriftens kapittel 13.

Ulovlig import og eksport av avfall er et betydelig miljøproblem. Spesielt er elektrisk og elektronisk avfall problematisk. I mange tilfeller står organisert kriminalitet bak ulovlig omsetning av slikt avfall, noe Økokrim viser til i sin trusselvurdering for 2022.

Kontrollen med dette er viktig for miljøet og for å få bukt med økonomisk miljøkriminalitet. Arbeiderpartiet er derfor tilfreds med at regjeringa har styrket natur- og miljøpolitikken og økt innsatsen mot miljøkriminalitet og økonomisk kriminalitet. Det internasjonale samarbeidet for å bekjempe dette er en viktig del av den grønne omstillingen Arbeiderpartiet og regjeringa vil realisere.

Riksrevisjonens undersøkelse har vurdert om myndighetenes kontroll med avfallseksport sikrer miljømessig forsvarlig behandling av avfall i tråd med Stortingets tidligere vedtak og forutsetninger. Undersøkelsen omfatter perioden 2017–2021. Rapporten konkluderer med at myndighetenes kontroll og oppfølging har vært mangelfull. Dette er kritikkverdig. Kritikken peker bl.a. på manglende sanksjoner og sanksjonsmuligheter, at dokumentering av risikobasert tilsyn mangler, og at tolletatens systemer og kontrollmuligheter ikke er godt nok egnet til å avdekke ulovlig eksport. Komiteen gir samlet sin tilslutning til kritikken.

Komiteen merker seg videre at Klima- og miljødepartementet, Miljødirektoratet og Finansdepartementet vil følge opp funnene i Riksrevisjonens rapport, og at Finansdepartementet vil følge opp i styringsdialogen med tolletaten, slik at kontroller ivaretas på en ensartet måte.

Sofie Høgestøl (V) []: Avfall kan inneholde verdifulle materialer som kan utvinnes, og har derfor i økende grad blitt en internasjonal handelsvare. Det er heldigvis slik at mange land har strenge miljøkrav knyttet til hvordan man skal håndtere avfall. Naturlig nok blir det derfor attraktivt å forsøke å frakte avfall til land uten slike krav. Et land som Norge har en forpliktelse til ikke bare å sørge for strenge krav i eget land, men også å gjøre det vi kan for å forhindre omgåelse av disse kravene. Miljøødeleggelser er like ille uansett hvor det skjer på kloden.

Riksrevisjonens overordnede vurderinger er at det er kritikkverdig at myndighetenes kontroll- og tilsynsarbeid med avfall er mangelfullt, at risikoen for oppdagelse er lav, og at sanksjoneringen er lite effektiv.

Sammen med formodentligvis resten av komiteen slutter Venstre seg til Riksrevisjonens kritikk av myndighetenes kontroll av grensekryssende avfallstransport. Som varslet i innstillingen slutter vi oss også til Riksrevisjonens utdypende konklusjoner og deres anbefalinger til Klima- og miljødepartementet og Finansdepartementet.

I innstillingen har Fremskrittspartiet fremmet tre forslag. Av prinsipp mener vi at politikkforslag under normale omstendigheter bør fremmes og behandles i fagkomiteene. Dersom forslagene skulle bli vedtatt i behandlingen av en riksrevisjonsrapport, slik som her, står vi i fare for å miste helhetsperspektivet av syne. Vi må også legges til grunn at fagkomiteene leser de riksrevisjonsrapportene som berører deres fagfelt.

På bakgrunn av bl.a. disse argumentene stemmer vi imot Fremskrittspartiets forslag i dag.

Svein Harberg (H) []: Først vil jeg si takk til saksordføreren, som har gjort en særdeles grundig jobb med denne rapporten, og som har framført hovedargumentene fra rapporten her i salen.

Det er ofte sånn i kontrollkomiteen at når det er stor enighet om innholdet i rapportene, blir det ikke så mye debatt, og det kan gjøre at det virker som om det ikke var så viktig. Derfor hadde jeg lyst til å ta ordet og understreke nettopp at dette er en viktig rapport, og at det er en nyttig rapport, og det er bra at komiteen står samlet om det som er i rapporten.

Det er noe denne rapporten – med mange andre rapporter – avslører, som er viktig å ha med seg i arbeidet vårt: Det er et endret marked, det er endret hva som har verdi. Dette er ikke det eneste området det skjer på, men her kommer det veldig konkret fram. Det andre er utfordringen med å ha oppdaterte tellekanter og kontrollrutiner i nye tider og med nye endringer. Vi merker i mange sammenhenger at vi driver og kontrollerer og teller på noe som var helt riktig da det ble bestemt, men som vi må fornye, og det må gå helt ned i systemene våre og ut til alle som skal utøve det. Det er dette en god påminnelse om.

Det som finnes her, er alvorlig, men jeg er mest opptatt av det som er foreslått skal gjøres, nemlig at rammene rundt Miljødirektoratets arbeid med dette må bli bedre og tydeligere, og de må gis den myndighet de trenger, slik at dette kan være annerledes i framtiden. Det samme gjelder Finansdepartementet, de må følge opp overfor tolletaten på samme måte.

Jeg har tillit til at dette følges opp av regjeringen og regjeringens medlemmer i de forskjellige departementene, og har derfor lyst til å si takk til Riksrevisjonen for nok en viktig og god rapport. Det er viktig at vi tar med oss det som står i rapporten, som anbefalinger, slik at det blir bedre i framtiden.

Så må også jeg si at når det gjelder forslagene fra Fremskrittspartiet, har vi samme holdning som Venstres representant tilkjennega her, at den type forslag synes vi skal behandles i fagkomiteene, og derfor støtter vi dem ikke her nå.

Statsråd Espen Barth Eide []: Jeg har lyst til å begynne med å takke både komiteen og Riksrevisjonen for å ha satt et viktig tema på dagsordenen. Jeg må si meg helt enig med representanten Harberg og i og for seg alle de andre som tok ordet, i at det at vi er enige om konklusjonene, ikke må forveksles med at dette ikke var et problem. Det vi er enige om, er at det var et alvorlig problem, og at vi også her har sett utfordringen som ligger i at hver for seg svært kompetente norske myndighetsorganer ikke alltid får til den koordineringen seg imellom så godt som man burde. Så de rådene vi har fått her, har vi tatt på stort alvor.

Flere av dem som har vært oppe allerede, har påpekt dette viktige med at avfall også er en ressurs, og at den kunnskapen vi nå har, er at veldig mye av det som en gang i tiden ble sett på som søppel – som er et ord vi ikke bruker lenger, for nå heter det avfall – inneholder ressurser som kan brukes om igjen, men også gir store problemer hvis det kommer på avveie, både fordi det da bidrar til forurensning, og fordi det undergraver hele ideen om en mer sirkulær økonomi fordi ressursene da må skapes på nytt istedenfor å bli brukt om igjen. Derfor er det viktig å skjønne at ulovlig handel med avfall er en alvorlig form for miljøkriminalitet.

Det er helt riktig at Norge har et stort ansvar for å påse at reglene overholdes. Reglene er strenge, og reglene som er felles med våre europeiske partnere gjennom EØS, blir også strengere. Norge deltar aktivt i utformingen av det europeiske regelverket, slik at det hele veien strammes til med ny kunnskap. Men det er altså ikke nok med regler, regler må også håndheves. Det er det som er temaet her – ikke så mye fraværet av regler, men fraværet av tilstrekkelig håndheving.

I den løpende styringsdialogen med Miljødirektoratet har vi tatt opp dette. Direktoratet er i full gang med å få på plass nettopp de forbedringspunktene som Riksrevisjonen har påpekt, og det er også tydeliggjort i årets tildelingsbrev til departementet. Dette dreier seg om å oppdatere egen risikovurdering av avfallsstrømmer i tråd med Riksrevisjonens observasjoner. Det arbeidet skal være ferdig allerede nå i første halvår i år. Videre vil direktoratet styrke kontrollen med og oppfølgingen av ulovlige avfallseksporter ytterligere, og med et bredere fokus enn fram til nå. Det inkluderer også avfallseksporter som stanses i utlandet, men har opphav i Norge og returneres til Norge. Det skal også prioriteres høyere. Denne tiltakspraksisen skal igjen reflektere de revisjonene som skjer i det felleseuropeiske regelverket for grensekryssende handel med avfall, som vi som nevnt er med i gjennom EØS-avtalen.

Vi har også satt i gang en styrking av samarbeidet med tolletaten om avfall, for å kontrollere forsendelser ut av landet i forkant, for å avdekke før utsending om det foreligger ulovligheter. Det vil også nå bli mer fysisk kontroll av containere og det som går ut fra andre havner enn Oslo havn.

Direktoratet går igjennom og oppdaterer interne rutiner og arbeidsprosesser knyttet til oppfølging av ulovlige avfallseksporter og involverte aktører, og som saksordføreren var inne på, er det også viktig å tydeliggjøre regelverket. Veiledning om regelverk rundt eksport av avfall er derfor blitt oppdatert på direktoratets nettsider, da det i hvert fall er blitt påberopt at flere avvik i avfallseksport har skjedd på grunn av manglende kunnskap om gjeldende regelverk om eksport i bransjen. Det arbeides også med å innføre overtredelsesgebyr for brudd på bestemmelsene i regelverket.

Jeg har lyst til å si at det er en realitet at kontroll med ulovlig eksport er ressurskrevende. Direktoratet må foreta harde prioriteringer innenfor de tross alt knappe ressursene de har tilgjengelig. Men jeg kan bekrefte at Miljødirektoratet de siste årene har styrket innsatsen på kontroll med eksport innenfor de ressursene de har, og de ressursene som brukes til kontroll på forurensningsområdet. Samarbeidet med andre myndigheter – som selvfølgelig tolletaten, men også Sjøfartsdirektoratet, Kystverket, politi og påtalemyndighet – har også blitt styrket.

Til slutt vil jeg si at det også er et internasjonalt samarbeid som går utover det europeiske, når det gjelder å slå mer ned på miljøkriminalitet, og Norge stilte seg nylig i spissen, sammen med USA og et knippe andre land, for noe vi kaller en Nature Crime Alliance, for å se på de bredere aspektene av dette, også globalt.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Carl I. Hagen (FrP) []: Jeg er godt tilfreds med at statsråden understreket at regelverket for det meste er ganske greit, men at det er håndhevingen og oppfølgingen av regelverket som ikke er godt nok.

På slutten av sitt innlegg nevnte statsråden overtredelsesgebyr. Hittil har det vært slik at det ikke er et system hvor man kan ilegge gebyr, altså pengestraff, men bare kan følge straffesporet. Statsråden sa imidlertid ingenting om når vi kan forvente at det blir innført et gebyr. Det har vært oppe i Stortinget tidligere, for flere år siden, og man har fått full enighet fra Stortingets side om at det skal innføres gebyr, men man har ikke gjort det. Det skjedde i 2019. Nå er vi i 2023.

Kan statsråden love at det vil innføres et gebyrsystem før utgangen av dette året, eller helst før sommeren, slik at en kan begynne å håndheve det bedre enn i dag?

Statsråd Espen Barth Eide []: I 2019 var jeg i opposisjon, mens representanten Hagen var i et parti i regjering, så det er riktig at man har ventet lenge på dette.

Jeg er også enig i representantens utfordring, og jeg mener at vi bør innføre dette så fort som mulig, uten ugrunnet opphold. Det arbeidet er altså i gang. Jeg mener at det å kunne ha gebyr og ikke bare straffespor er helt riktig, nettopp av de grunnene som blir påpekt her.

Jeg er ikke i stand til å si om det blir før sommeren, men det skal i hvert fall skje uten ugrunnet opphold, fordi regler blir ikke bedre enn sanksjonene er. Det vi har sett – og det tror jeg vi skal ta innover oss både i denne saken og i mange andre saker – er at Norge er et tillitssamfunn. Vi har ofte tenkt at folk følger lover og regler bare fordi det er riktig å gjøre. Ikke alle gjør det. Det er også en del områder vi mentalt sett ikke har sett på som kriminalitet, selv om det har vært det etter boken, som man må slå hardere ned på. Da trenger vi både gebyr- og straffesporet, og der er jeg enig med representanten Hagen.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se tirsdag 14. mars