Mari Holm Lønseth (H) [13:18:07] (ordfører for saken): Saken gjelder representantforslag fra Rødt om å reversere økningen av botidskravet for permanent opphold fra fem til tre år og å sikre at kvinner som har kommet til Norge på familiegjenforening, og som anmelder eller varsler om partnervold, skal sikres opphold på selvstendig grunnlag. I tillegg fremmes det en rekke andre forslag i innstillingen, og i forlengelsen av det må jeg legge til grunn at de enkelte partiene selv vil redegjøre for sine forslag. Som det også framkommer av innstillingen, er tilrådingen fra flertallet i komiteen at forslagene ikke vedtas.

For Høyre er det viktig at personer som lever i voldelige forhold, ikke skal se seg nødt til å bli værende i forholdet av hensyn til sin egen oppholdsstatus. Det tar allerede regelverket i dag hensyn til. Personer som er i Norge, kan få opphold på selvstendig grunnlag etter den såkalte mishandlingsbestemmelsen i utlendingsloven. Der er utgangspunktet at mishandlingen bare må sannsynliggjøres, og at søkerens forklaring i utgangspunktet skal legges til grunn, med mindre det er klare holdepunkter for å tro at den forklaringen ikke er riktig.

Det viser at terskelen i og for seg relativt sett er lav. Det er viktig at utlendingsmyndighetene kan gjøre individuelle vurderinger i disse sakene, og Høyre mener det vil være veldig sårbart for misbruk om det er tilstrekkelig at man bare skal varsle om misbruk, slik Rødts forslag legger opp til.

I svaret fra statsråden til komiteen ser vi at det er en relativt høy innvilgelsesprosent i disse sakene. Det er likevel viktig for oss at regjeringen løpende følger med på om reglene praktiseres etter hensikten. Det er også viktig å understreke at det kan være flere som lever i voldelige forhold som ikke vet hvilke rettigheter de har i landet vårt, f.eks. på grunn av språkbarrierer e.l., så det er viktig at regjeringen sikrer et godt tilbud for å kunne nå ut med god kunnskap til dem som kan være rammet der, og ikke minst forebygge vold i nære relasjoner.

Høyre har det siste året fremmet og fått gjennomslag for flere viktige tiltak mot vold i nære relasjoner, og de forventer vi at raskt følges opp. Det gjelder f.eks. økt bruk av omvendt voldsalarm, økt forebygging og bedre samhandling mellom tjenestene.

Avslutningsvis vil jeg bare kommentere forslaget knyttet til botidskrav for permanent opphold. Høyre støtter ingen av forslagene som er fremmet om det i innstillingen. Vi mener at det var helt riktig å utvide til fem år, slik det ble gjort også under vår regjeringsperiode. Det er riktig som statsråden skriver i sitt svarbrev, at det vil være veldig uoversiktlig hvis man skal reversere regler hver gang det parlamentariske grunnlaget endrer seg, og det gjør at vi heller ikke stemmer for forslaget fra Fremskrittspartiet.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) [13:21:10]: Arbeiderpartiet og Senterpartiet er opptatt av å bekjempe vold i nære relasjoner og vold mot kvinner. For kvinner med flyktning- og innvandrerbakgrunn er det særlig viktig å sikre at kvinnene tør å si ifra, og at personer med oppholdstillatelse som ektefelle eller samboer sikres rett til fortsatt opphold dersom de har opplevd mishandling i samlivet.

Et forutsigbart regelverk og en praksis som unngår at utlendinger som utsettes for mishandling opplever oppholdstillatelsen som et så usikkert alternativ at de heller velger å bli i et forhold med mishandling, er avgjørende. Det stilles ikke strenge krav til sannsynliggjøring i disse sakene, og hovedregelen er at søkerens forklaring skal legges til grunn. Tall fra UDI viser at de fleste som søker om opphold på selvstendig grunnlag, får innvilget søknaden sin.

Fokus på arbeidet for voldsutsatte kvinner er viktig for denne regjeringen. Derfor jobber regjeringen nå med en opptrappingsplan mot vold i nære relasjoner og vold og overgrep mot barn. I dette arbeidet skal innsatsen styrkes. Vold i nære relasjoner er et samfunnsproblem, et likestillingsproblem og et folkehelseproblem, og det er alvorlig kriminalitet. Vi må angripe dette temaet med alle virkemidler på alle nivåer, og vår opptrappingsplan vil være ambisiøs og ta dette feltet et steg videre.

Sigbjørn Framnes (FrP) [13:22:55]: Saka frå Raudt handlar, som saksordføraren har gjeve ei god utgreiing om, om partnarvald. Framstegspartiet er som eit lov-og-orden-parti sjølvsagt oppteke av å kjempe mot alle former for vald, òg vald i nære relasjonar. Me merkar oss at justisministeren heller ikkje er einig med Raudt i at deira forslag er rette medisin.

Me viser til at statsråden frårådde å reversere butidskravet på permanent opphaldsløyve frå fem år til tre år. Vidare viser statsråden til utlendingslova § 53 første ledd bokstav b, der det går fram at personar som har fått opphaldsløyve som ektefelle eller sambuar, etter søknad har rett på fortsett opphald etter samlivsbrot dersom dei har opplevd mishandling i samlivet. Dette er òg godt vareteke i gjeldande lovverk.

Framstegspartiet er ueinig i forslaget om å reversere aukinga av butidskravet for permanent opphaldsløyve. Slik me ser det, bør butidskravet heller aukast. Eg vil difor ta opp dette forslaget:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag for å sikre at kravet om botid for permanent oppholdstillatelse økes fra 5 år til 8 år.»

Framstegspartiet er redd Raudt sin tankegang vil føre til utilsikta verknader, som igjen kan føre til at politi og påtalemakt blir belasta med ugrunna skuldingar som åleine er motiverte av det styrkte opphaldsgrunnlaget det medfører. Slik me ser det, må partnarvald kjempast mot med andre verkemiddel enn det utlendingsregulatoriske.

Med dette tek eg opp Framstegspartiets forslag.

Grete Wold (SV) [13:25:09]: Dette er en sak som selvsagt berører oss alle. Det er mennesker, voksne og barn, som lever i voldelige familierelasjoner, og som i tillegg står i fare for å måtte forlate det landet de bor i. Det er ikke vanskelig å sette seg inn i hvor forferdelig det må oppleves, og det er vel ingen i denne sal som heller stiller seg likegyldig til det.

Kvinner med flyktning- og innvandrerbakgrunn er særlig utsatt og kan også oppleve at botidskravet i forbindelse med familiegjenforening er et stort hinder for å klare å komme seg ut av det forholdet og leve et liv fritt for vold. Det er selvsagt ikke akseptabelt. Alle mennesker har krav på et liv fritt for vold, både fysisk og psykisk.

Botidskravet er i dag på fem år. Det er ikke lenge siden, som det er blitt påpekt, at det var tre år. Det ble endret så sent som i 2020. Det er derfor fullt mulig å reversere dette tilbake til tre år. Det er kun et spørsmål om politisk vilje for å legge forholdene litt bedre til rette for dem som kanskje trenger det aller, aller mest.

Vi hører at lovverket i dag er tilstrekkelig – at det er mulig å få opphold på selvstendig grunnlag om man sannsynliggjør mishandlingen, og at det ikke er strenge krav til sannsynliggjøring, ei heller krav om dokumentasjon. Da er vi jo der vi ofte er i disse sakene. Departement og statsråd mener at det ikke er behov for endringer, i hvert fall ikke nå, mens de som møter disse menneskene som det gjelder – de som bistår, lytter, gir juridiske råd og yter omsorg – beskriver en annen virkelighet.

Til denne saken er det kommet syv gode og utfyllende høringsinnspill, fra MiRA-senteret, fra Likestillings- og diskrimineringsombudet, fra Krisesentersekretariatet, fra NOAS, JURK og Jussbuss. De ser mye av det samme. Dagens lovverk er ikke tilstrekkelig. Det hindrer kvinner og barn i å komme ut av voldelige forhold. Regelverket er uklart. Det fordrer forståelse og tillit til systemets skjønnsutøvelse, om at det faktisk er trygt å forlate, noe som igjen medfører at mange blir. Man blir i den skadelige relasjonen til det er gått fem år, før man tør å bryte ut – om det da ikke er så sent at man ikke makter det.

I SV legger vi til grunn en virkelighet som beskrives i høringsuttalelsene, og vi er ikke i tvil om at en reversering av botidskravet vil gjøre det lettere for noen. Det vil også gjøre arbeidet til de som bistår, enklere, slik at man faktisk kan hjelpe flere.

Det er også kommet fram et annet moment i denne saken, nemlig tilfeller der barn utsettes for vold og omsorgssvikt og ikke tør å be om barnevernets hjelp av frykt for å bli sendt ut av det landet de kjenner, da med den begrunnelse at de ikke lenger har tilknytning til familiemedlemmet. Dette kan være barn som ikke har bodd i opprinnelseslandet på mange, mange år – kanskje aldri – og som naturlig nok ikke tør å risikere en utsendelse. Dette har SV stilt statsråden spørsmål om, og selv om det ble svart at man ikke uten videre vil endre dette, håper jeg statsråden tar med seg dette innspillet videre.

Vi støtter Rødts forslag i dette og tar opp de forslagene som SV er med på.

Seher Aydar (R) [13:28:20]: Menns vold mot kvinner er en av de største utfordringene vi har i samfunnet vårt. Det er bare noen uker siden den dystre rapporten fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress ble lansert. Det er nedslående å se hvor kort vi som samfunn har kommet.

For mange kvinner som lever i voldelige ekteskap, er botidskravet i forbindelse med familiegjenforening et stort hinder for et trygt liv. For disse kvinnene ble situasjonen enda verre da botidskravet ble økt fra tre til fem år i 2020. Før botidskravet på opptil fem år er innfridd, kan ikke personer som er kommet til Norge gjennom en familiegjenforening, skille seg eller bryte ut av samlivet uten å risikere å miste oppholdstillatelsen. For dem som lever i voldelige forhold, kan dette føre til at de føler seg presset til å bli i et forhold og leve med volden.

Til argumentet om at det finnes bestemmelser i utlendingsloven som beskytter kvinnene som opplever partnervold, og som også omfattes av botidskravet: De som jobber med kvinner som utsettes for partnervold, peker på det motsatte – gang på gang – nemlig at de mekanismene og bestemmelsene som i dag finnes i lovverket for å beskytte disse kvinnene, praktiseres for strengt. Det er altfor mange kvinner som ikke får beskyttelse mot vold.

Derfor mener vi at kvinner som utsettes for partnervold, og som melder fra om det, må gis fritak fra botidskravet, og at de gis opphold på selvstendig grunnlag. Det er behov for en helhetlig revidering slik at unntaksadgangen i lovverket faktisk betyr beskyttelse av kvinner som er utsatt for vold – fordi vi mener at kampen for å bekjempe vold mot kvinner må tas for alle kvinner.

Jeg skulle ønske at flertallet i denne salen også ville lytte til dem som lever med denne problematikken, og til dem som jobber med kvinner som utsettes for vold og mishandling, men nok en gang hører vi argumenter som egentlig skyver innvandringsregulerende hensyn foran kvinnene. Ønsket om en strengere og urettferdig innvandringspolitikk synes å være viktigere enn å redde kvinner fra vold. Det er realiteten, det er konsekvensene.

Rødt har også fremmet et løst forslag for å ivareta sikkerheten for barn som kommer på familiegjenforening til referansepersoner i Norge. Barn som kommer til Norge på familiegjenforening, og som utsettes for omsorgssvikt eller mishandling, har ingen beskyttelse i dagens lovverk dersom de ikke kan bo hos referansepersonen. Ingen barn skal måtte holde ut omsorgssvikt eller mishandling i hjemmet i ren frykt for å miste retten til å bo i Norge.

Dette handler om mennesker som befinner seg i ganske vanskelige situasjoner, og vi vet allerede hvor vanskelig det er å bryte ut av voldelige forhold. Da skal ikke vi sette enda et hinder i veien fordi det er så viktig med såkalte innvandringsregulerende hensyn. Jeg håper at flertallet – om ikke i dag, men på sikt – snur.

Jeg tar opp Rødts forslag i saken.

André N. Skjelstad (V) [13:31:31]: Dette er en sak som berører oss. Partnervold og vold i nære relasjoner er et utbredt problem som samtlige regjeringer og partier hevder å ta på ytterste alvor. Partnervold og partnerdrap må ses i sammenheng med hverandre.

Den store majoriteten av personer som drepes av sin partner, har opplevd gjentatt vold i samlivet i tiden før drapet. Funn fra NOU 2020: 17, Varslede drap? – Partnerdrapsutvalgets utredning, viser at majoriteten av både gjerningspersoner og ofre var i hyppig kontakt med hjelpeapparatet før drapet skjedde. Personer med flyktning- eller innvandrerbakgrunn som har kommet til Norge gjennom familiegjenforening, kan oppleve at det er for risikabelt å forlate en voldelig partner – de frykter for å miste retten til opphold i landet fordi de ikke oppfyller botidskravet. Kvinner og andre som kommer til Norge på familiegjenforening, må sikres bedre vern mot vold i nære relasjoner, sånn at en kan komme seg ut av et voldelig og potensielt dødelig samliv.

Derfor vil Venstre stemme for forslagene i saken som handler om å redusere botidskravet tilbake til tre år, og for å sikre at § 53 første ledd bokstav b praktiseres i tråd med forarbeidene og også inkluderer psykisk vold. Det er forslagene nr. 2, 4 og 5.

Venstre mener likevel at det fortsatt bør gjøres en selvstendig vurdering med lavt dokumentasjonskrav i sånne saker. Venstre mener også det er problematisk at flere av forslagene som er fremmet i saken, bare retter seg mot kvinner. Det er på det rene at kvinner i langt større grad er offer for vold i nære relasjoner, men reglene våre må rette seg mot alle kjønn.

Kristoffer Robin Haug (MDG) [13:33:32]: Først vil jeg takke representantene fra Rødt for et viktig og godt forslag. Vi har nettopp lagt bak oss 8. mars, hvor et av de store diskusjonstemaene nettopp var de grusomt høye tallene for partnervold som er kommet fram den siste tiden.

Til dem som argumenterer med en frykt for at dette vil gi uheldige insentiver: Den aller enkleste løsning på det vil nettopp være å stemme for en generell redusert botidsplikt fra fem til tre år. Det ville løse det problemet ganske elegant.

Til dem som argumenterer med at et skifte i parlamentarisk grunnlag ikke er god grunn til å gjøre en ny vurdering, vil jeg hevde at det er hele poenget med å ha valg hvert fjerde år, nemlig at folket skal kunne skifte det parlamentariske grunnlaget nettopp for å gjøre endringer i måten vi gjør ting på som samfunn. Jeg mener tvert imot en grunn til å stemme for forslagene som har kommet fram, nettopp er at vi har hatt et nytt valg og en ny vurdering. Jeg tror at det å ta de demokratiske signalene på alvor hver gang vi har et valg, er viktigere enn å tenke at vi skal holde reglene våre veldig fast over veldig lang tid. Mange av de gruppene som rammes av dette, er neppe de som blir svært forvirret over at disse reglene har endret seg i deres favør dersom det skulle skje i denne stortingsperioden.

Statsråd Emilie Mehl [13:35:14]: Representantforslaget om botidskravet berører flere motstridende hensyn, og meningene vil nok variere ut fra hvilke hensyn man vektlegger. Komiteens innstilling viser også at forslagene varierer fra å reversere botidskravet til tre år, beholde kravet på fem år eller øke kravet til åtte år, og det er ingen fasitsvar her.

Som jeg tidligere har svart til Stortinget, har femårskravet bare virket i to år. Jeg mener det er uheldig å foreta hyppige skifter mellom ulike løsninger i regelverket. Det vil skape en uryddig rettstilstand hvis tidligere lovvedtak skal reverseres hver gang det parlamentariske grunnlaget i Stortinget endres, og for innvandringspolitikken er det et selvstendig poeng for regjeringen at vi har langsiktighet og stabilitet. Derfor mener jeg det bør være en høy terskel for å gjøre dette når en lovendring først er vedtatt, relativt sett. Jeg mener også det vil kunne gi en uheldig signaleffekt å gjøre en slik oppmyking i regelverket for flyktninger i en tid med økte asylankomster, som nå, og på denne bakgrunnen anbefaler regjeringen å beholde dagens botidskrav.

Når det gjelder forslagene vedrørende den såkalte mishandlingsbestemmelsen i utlendingslovens § 53, viser jeg også til det som er skrevet i min vurdering til Stortinget. Det stilles ikke strenge krav til sannsynliggjøring i disse sakene. Hovedregelen er at søkerens forklaring skal legges til grunn. Tall fra UDI viser også at de fleste som søker om opphold på selvstendig grunnlag, får innvilget søknaden. Jeg understreker imidlertid at departementet alltid vil vurdere om det er mulig å tydeliggjøre regelverket ytterligere for å gjøre det mer forutsigbart for brukerne, uten at dette går på bekostning av andre viktige hensyn, som f.eks. kontrollhensyn.

Jeg vil også trekke fram opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner, som regjeringen jobber med nå. Opptrappingsplanen skal ta arbeidet med vold og overgrep et steg videre, styrke innsatsen og peke på utfordringer på dette området. Kampen mot vold og overgrep er generelt en høy prioritet for Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering.

Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer forslag om at flere kvinner skal gis rett og plikt til introduksjonsprogram. Jeg avstår fra å kommentere dette forslaget nærmere, utover å slå fast at et eventuelt forslag om dette må følges opp av arbeids og inkluderingsministeren.