Stortinget - Møte mandag den 13. mars 2023

Dato: 13.03.2023
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 206 S (2022–2023), jf. Dokument 8:33 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [14:00:07]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar, Tobias Drevland Lund og Hege Bae Nyholt om å sikre innsyn i alle offentlig finansierte velferdstjenester (Innst. 206 S (2022–2023), jf. Dokument 8:33 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske frå næringskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på 3 minutt.

Guro Angell Gimse (H) [] (ordfører for saken): Jeg ser ikke noen statsråd i salen, men jeg fortsetter som om ingenting har skjedd.

Jeg vil begynne med å takke komiteen for samarbeidet med innstillingen. Det er et bredt flertall for å avvise forslaget fra Rødt, men med ulike begrunnelser. I næringsministerens brev til komiteen kommer det fram at regjeringens avkommersialiseringsutvalg skal svare på flere av spørsmålene fra forslagsstillerne. Utvalget skal levere en offentlig utredning neste sommer og skal bl.a. se på hvilke krav til økonomi, eierskap og driftsavtaler som skal stilles til kommersielle aktører, under forutsetning av at kommersielle aktører skal utgjøre en del av tilbudet i de offentlige velferdstjenestene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet har andre begrunnelser for å avvise forslaget. Det ytres bekymring over regjeringens ønske om å avkommersialisere helse- og omsorgstjenestene, og at det vil bidra til at man får problemer med å løse de framtidige utfordringene i helse og omsorg og i velferdsetatene.

Medlemmene mener også at forslaget til Rødt går for langt i å skape byråkrati for kommersielle og ideelle tilbydere, som vil gjøre det vanskelig å bidra til innovative løsninger på et felt som er i en veldig krevende situasjon opp mot den demografiske utviklingen. Videre mener Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet at forslaget og regjeringens avkommersialiseringsutvalg bidrar til å mistenkeliggjøre og stigmatisere dem som driver denne typen næringsvirksomhet.

Med disse innledende ordene ser jeg fram til en god debatt.

Tobias Hangaard Linge (A) []: Takk til saksordføreren for en ryddig saksframleggelse.

Jeg vil starte med å si at vi i Arbeiderpartiet deler forslagsstillernes engasjement for å sikre at vi har tilgang til informasjon om dem som leverer velferdstjenester i samfunnet vårt. Regjeringen har satt ned et avkommersialiseringsutvalg, som ikke bare skal se på informasjonsbehovet om dem som drifter offentlige velferdstjenester, men også om og eventuelt i hvilken grad vi skal ha kommersielle leverandører i våre velferdstjenester. Utvalget er blitt bedt om å utrede tre ulike modeller: at tjenestene skal driftes i offentlig regi, at tjenestene overlates til private, ideelle aktører eller en blanding mellom offentlig og ideell, og til sist at det fremdeles skal være tilgang for kommersielle aktører, men at disse underlegges en strengere regulering enn i dag. Oppsummert vil jeg si at dersom utvalget lander på at det skal være tilgang for kommersielle aktører i våre velferdstjenester, vil det bli underlagt strengere reguleringer. Utvalget vil videre vurdere i hvilken grad det skal stilles krav om åpenhet i økonomi, eierskap og driftsavtaler, slik forslagsstillerne etterspør.

Forslagsstillerne ber også om at informasjon om eierskap tilgjengeliggjøres. Dette er allerede godt ivaretatt gjennom aksjeloven, som slår fast at enhver skal ha rett til innsyn i aksjeboken til norske aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. I tillegg vil registeret for reelle rettighetshavere bidra til å skape mer åpenhet om eierforhold i alle norske selskap, og det registeret vil etter planen bli tilgjengelig mot slutten av året. Vi mener derfor at forslagene som fremmes, er ivaretatt gjennom henholdsvis avkommersialiseringsutvalgets arbeid og allerede eksisterende regelverk, og vil på bakgrunn av sistnevnte ikke gi tilslutning til forslagene.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Takk til saksordføreren for et godt saksordførerinnlegg.

Jeg skal i og for seg ikke si så mye om selve forslagene. For oss er det tjenesten som leveres, som er det viktigste, ikke hvem som utfører den, forutsatt selvfølgelig at det offentlige betaler. Jeg er uenig i veldig mye av det Rødt kommer med i dette forslaget. Jeg synes også det er uredelig at det kommer en rekke udokumenterte påstander i forslaget fra forslagsstillerne. Jeg ønsker å bruke taletiden min på å gå i rette med noen av disse påstandene, som også i noen tilfeller er direkte faktafeil.

Blant annet hevdes det at når velferdstjenester settes ut til private kommersielle aktører, blir informasjon om drift, bemanning og kompetanse omgjort til forretningshemmeligheter og unntatt offentlig innsyn. Det er feil. I inngåtte kontrakter om helse- og omsorgstjenester er det tydelig angitte krav som omhandler drift, bemanning og kompetanse. Oppdragsgiver, enten det er stat eller kommune, har juridisk ansvar for å yte tjenester til innbyggerne etter gjeldende helse- og omsorgslovgivning. Kravene gjelder uavhengig av eierform. Helsetilsynet, statsforvalter og oppdragsgiver er ansvarlig for å etterse at tjenesten inneholder lovpålagte krav og er i henhold til inngåtte avtaler.

En annen påstand som fremmes, er at man vet lite om hva skattepengene som bevilges til velferdstjenester som er drevet av kommersielle aktører, brukes til. Jo, det vet man. I tilbud i konkurranser leveres budsjetter, og det rapporteres på økonomiske forhold til oppdragsgiver. I tillegg har vi fått en åpenhetslov som trådte i kraft fra 1. juli 2022, som lovfester ulike mekanismer som skal sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter ivaretar sine plikter.

Så blir det påstått at private kommersielle sykehjem ikke rapporterer avvik, men i inngåtte avtaler og lovpålagte krav til faglig forsvarlighet plikter leverandørene å rapportere alvorlige avvik, både til oppdragsgiver og til Helsetilsynet. Manglende etterfølgelse av dette er lovbrudd, uavhengig av hvem som driver tjenesten.

Det blir også hevdet at man ikke rapporterer lønnsutviklingen for sine ansatte. Jo, det gjør man. NHO har i høringsinnspill til komiteen vist til at disse selskapene rapporterer bl.a. inn til NHO og deres forhandlingsutvalg.

Det er en rekke påstander som framsettes, men som ikke dokumenteres. Sånn kan vi rett og slett ikke holde på i Stortinget, å sette fram påstander som ikke lar seg bevise, og som er direkte feil. Derfor bør forslaget avvises.

Grete Wold (SV) []: Det er vel få saker som debatteres mer enn hvordan vi bruker skattebetalernes penger. Det er ikke mer enn rett og rimelig, for offentlige midler er nettopp det: det offentliges midler. Derfor er det helt avgjørende at vi har åpenhet, innsyn i og kontroll med hvordan både penger og tjenester håndteres. Nå er vi den situasjonen at kommersielle aktører ikke trenger å gi innsyn. Spesielt på velferdsfeltet er det særdeles alvorlig. Saker i media viser nettopp behovet for innsyn når store kommersielle aktører trekker ut profitt i stort omfang. Fellesskapets midler, som er ment å komme innbyggerne til gode, kan ende opp på enkeltpersoners eller enkelte foretaks bankkonti – vi vet ikke hvor mye, eller hvor. Det er ikke slik vi skal forvalte fellesskapets midler.

Dagens regelverk er åpenbart ikke tilstrekkelig. Muligheten til å følge pengestrømmer både for media og folkevalgte, og fagforeningenes mulighet til å påvirke og å ha medbestemmelse reduseres. Det er derfor helt nødvendig å sikre hvordan offentlige midler brukes. Det skal heller ikke være forskjell på offentlig eller kommersiell drift når det gjelder offentlig finansierte velferdstjenester. Hvem som har eierskap, hvordan tjenestene er organisert, eller den økonomiske situasjonen hos private aktører, er ikke likegyldig. SV foreslår derfor tiltak for en økt transparens om dette.

Med det tar jeg opp forslagene i saken.

Presidenten []: Representanten Grete Wold har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Seher Aydar (R) []: I denne saken snakker vi om tjenester som eldreomsorg, barnevern og barnehager, og de er ikke en arena for forretninger og hemmeligheter – tvert imot. Våre offentlige velferdstjenester er underlagt offentlighetsloven, arkivloven og forvaltningsloven. Hensikten er at det skal bidra til transparens og rettssikkerhet for pasienter og brukere. Det skal også muliggjøre demokratisk styring.

Fakta er at denne åpenheten slutter når de samme tjenestene overlates til private aktører. Det er fakta. Vanlige folks mulighet til innsyn er enda mindre. Stort sett blir det bare det man kan lese i avisen. Et eksempel på det er Unilabs, der norske røntgenbilder ble sendt til Romania og gransket av helsepersonell som ikke er kvalifisert i Norge. Det er en helserisiko for pasientene, men har helt åpenbart lønnet seg for Unilabs. Informasjonen om dette hadde f.eks. aldri nådd offentligheten hvis ikke NRK hadde satt av ressurser til å undersøke det. Verken Helse Sør-Øst eller andre helseforetak som bruker dem – eller jeg som pasient – har kunnet ha informasjon om det.

Manglende åpenhet og innsyn er også et demokratisk problem. Da holder det ikke at regjeringspartiene mener at dette hemmeligholdet kan fortsette fordi det finnes et avkommersialiseringsutvalg. Jeg mener at det ikke er noen motsetning mellom forslagene vi kommer med, og oppdraget dette utvalget har fått.

Kommuner som bruker store summer på disse selskapene, har også lite innsyn i og informasjon om driften. Det finnes mange eksempler på at kommersielle leverandører nekter å gi fra seg informasjon om f.eks. bemanningsplaner. Kommersielle velferdstjenester er i stadig økende grad dominert av aktører med sentralisert eierskap og gjennom store selskaper eller utenlandske oppkjøpsfond. Samlet tas det ut milliarder fra fellesskapets midler – som var bevilget til velferd – til privat profitt.

Det kan hende representanten fra Fremskrittspartiet har mer informasjon enn velferdstjenesteutvalget, som hadde en viktig konklusjon om at det ikke var mulig å kartlegge hvor mye penger kommersielle aktører f.eks. tar ut i profitt. Utvalget slo fast at det i framtiden bør bli mye enklere å gjennomføre kartlegging og analyser av kommersielle leverandører i offentlig finansierte velferdstjenester. Hvis et utvalg på 10 medlemmer, et fulltidssekretariat på 15 medlemmer og 2 års arbeid sier at det er umulig å kartlegge, kan man jo se for seg hvordan det er for vanlige pasienter, brukere, pårørende, tillitsvalgte, kommunestyrerepresentanter og ikke minst journalister.

Det er mye hemmelighold, det er det, og det må ta slutt.

Så vil jeg bare legge til at Rødt selvfølgelig støtter forslag nr. 5, fra SV. Vi skulle helst vært med på det. Jeg vet ikke hvorfor vi ikke er det, men vi støtter det og kommer til å stemme for det.

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Regjeringen ønsker en sterk og effektiv offentlig sektor som gir innbyggerne gode tjenester, valgfrihet og medvirkning. I Hurdalsplattformen slår vi fast at velferdstjenester ikke skal kommersialiseres, og at vi ønsker å redusere innslaget av kommersielle aktører i velferden.

Der private aktører leverer velferdstjenester på vegne av det offentlige, er innsyn i og åpenhet om økonomi og arbeidsforhold av stor betydning. Det er avgjørende at midler som bevilges til velferdstjenestene, faktisk kommer tjenestene til gode, og at ansatte har ordentlige arbeidsforhold. Dette er min kollega, kommunal- og distriktsministeren, i full gang med å utrede nærmere.

Regjeringen oppnevnte 12. august 2022 et offentlig utvalg som skal utrede hvordan kommersiell drift kan fases ut i ulike velferdstjenester, det såkalte avkommersialiseringsutvalget. Som kjent er utvalget bedt om å utrede tre ulike modeller for utfasing av kommersielle aktører i velferdstjenestene. Utvalget skal også foreslå regler som skal hindre at offentlige midler lekker ut i høy fortjeneste, og som skal sikre offentlig innsyn og kontroll.

Det er kommunal- og distriktsministeren som er ansvarlig for utvalget, og utvalget skal levere hoveddelen av sine forslag og anbefalinger til Kommunal- og distriktsdepartementet sommeren 2024.

Representantene Aydar, Drevland Lund og Bae Nyholt har fremmet en rekke forslag med sikte på økt innsyn i offentlig finansierte velferdstjenester. Jeg deler representantenes syn på behovet for mer innsyn i og åpenhet om økonomi og arbeidsforhold i kommersielle selskaper som leverer offentlig finansierte velferdstjenester. Problemstillingene representantenes forslag reiser, er allerede i stor grad under utredning av avkommersialiseringsutvalget. Det er etter mitt syn viktig at det gjøres en grundig utredningsjobb før eventuelle lovforslag fremmes for Stortinget. Vi bør vente med å vedta nye regler på dette området til utvalget har levert sine anbefalinger og berørte aktører har uttalt seg om dem gjennom en offentlig høring.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Guro Angell Gimse (H) []: Vi har en voldsom utfordring vi skal løse i framtidens helse- og omsorgstjenester. I 2017 var det fire personer i arbeidsfør alder per pensjonist som skulle løse dette, framover mot 2050 må vi belage oss på to og en halv.

Helsepersonellkommisjonen er bekymret for at helse- og velferdstjenestene vil kunne bryte sammen, og sier at vi må jobbe smartere og mer effektivt. Regjeringen vurderer nå på fullt alvor å kutte ut kommersielle fra helse- og velferdstjenestene, og det er satt ned et avkommersialiseringsutvalg. Da lurer jeg på hvordan statsråden vil møte utfordringene vi har, uten den gode tradisjonen som vi i mange, mange år har hatt for at offentlige og private samarbeider om å finne gode løsninger.

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Offentlige velferdstjenester sikrer pålitelig styring av tjenestene, trygghet for at innbyggerne får de tjenestene de etter loven har krav på, og at offentlige ressurser blir brukt på en effektiv måte. Det er derfor avkommersialiseringsutvalget på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet utreder hvordan kommersielle aktører kan fases ut i offentlige velferdstjenester. Det betyr ikke at det ikke skal kunne finnes kombinasjoner som det representanten tar opp, det har vi en lang tradisjon for i Norge, men det er utviklingen de siste årene som gjør at dette er helt nødvendig. Alternativene til kommersiell drift kan være at slike tilbud blir tilbakeført i offentlig egenregi, at det blir et større innslag av ideelle aktører – eller en kombinasjon av disse. Nå må vi først få en grundig utredning av alternativene. Utvalgets arbeid er viktig for at storting og regjering skal ha et godt faglig grunnlag for den videre utviklingen av politikken på dette feltet.

Guro Angell Gimse (H) []: Jeg synes ikke jeg fikk et veldig godt svar. Arbeiderpartiet har tidligere vært mer pragmatisk rundt å bruke private for å løse oppgaver. Jeg kan vise til barnehageforliket på begynnelsen av 2000-tallet, der vi for å få full barnehagedekning sørget for at private ble likestilt med offentlige, og vi fikk av den grunn til full barnehagedekning. Jeg lurer på hva som skjer når man i det hele tatt vurderer å avkommersialisere, altså vurderer å utfase alt av kommersiell virksomhet. Hva er det som har skjedd siden 2000?

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Jeg tror ikke det må overraske en representant fra Høyre at en regjering av Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker en annen politisk retning enn det Høyre har lagt til rette for de siste årene. Med den begrensningen som f.eks. helsekommisjonen har vist oss – det handler om at vi har sterke begrensninger i tilgangen på fagfolk – er det for at vi skal kunne få likeverdige velferdstilbud over hele landet, viktig at vi bruker ressursene godt, og at vi har en god styring med hvordan de fordeles. Realiteten er at på mange av områdene fører økt kommersialisering, flere private aktører, til en sterk sentralisering av tjenester. Det gjør at tjenester blir mindre tilgjengelig for store deler av landet. Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker en politikk der det offentlige har styring med våre felles velferdstjenester. Jeg tror egentlig ikke det overrasker Høyre det minste.

Guro Angell Gimse (H) []: Det virker på meg som det for Arbeiderpartiet er helt ok at kommunene kjøper tjenester fra en entreprenør som skal utbedre f.eks. en vei, men når det gjelder helse og omsorg, med yrker og gründerskap fra et område som kvinner jobber med, er det vanskelig. Da kommer det rigide regelverk og forslag om avkommersialisering. Jeg lurer på om statsråden kan forklare meg hva slags kontraktsmessige forskjeller og utfordringer det er med hensyn til en entreprenør som leverer anbud på vei, og en gründer som leverer på helse og omsorg.

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Jeg lar meg faktisk imponere over at representanten synes å ta til orde for at økt privatisering av velferdstjenester er et likestillingstiltak. Det vil jeg ved en gitt anledning gjerne se dokumentasjon på at faktisk virker.

For Arbeiderpartiet og Senterpartiet er det gode grunner til at vi mener velferdstjenestene i hovedsak bør drives i offentlig regi, og det er bakgrunnen for det arbeidet som er i gang. Det er en god arbeidsdeling, og det har også gjort at da den forrige rød-grønne regjeringen avsluttet sitt arbeid, utgjorde privat sektor nesten halvparten av økonomien i landet vårt. Offentlig sektors andel av økonomien økte under Erna Solbergs regjering, så ut fra hvem som styrer, kan man jo diskutere hvordan det går, men den arbeidsdelingen er viktig.

Hvis vi ser på perspektivmeldingen og det behovet vi har for at privat kapital investerer i de næringene vi skal leve av i framtiden, tror jeg det vil være en fordel om man fokuserer på det.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Det var Skjærans første svar i replikkrunden som fikk meg til å be om ordet til replikk. Jeg fikk det ikke helt ordrett, men jeg tror statsråden sa noe i retning av at offentlig drift sikrer at alle får det de har krav på etter loven. Referatet kan vise hva han nøyaktig sa, men vi kan jo bare stikke hodet ut av bygget her i Oslo kommune, hvor de siste månedene har vist at sykehjem og helsehus i Oslo har gitt mangelfull behandling, mangelfull oppfølging og omsorgssvikt. Det Arbeiderparti-styrte byrådet i Oslo har innrømmet det. En helsebyråd har motvillig gått av. Står statsråd Skjæran fortsatt fast på at offentlig drift sikrer at alle får det de har krav på etter loven?

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Det jeg i alle fall forsøkte å si, var at offentlige velferdstjenester sikrer politisk styring av tjenestene, trygghet for at innbyggerne får de tjenestene de har krav på, og at offentlige ressurser blir brukt på en mest mulig effektiv måte. Det er også bakgrunnen for det utvalget som er satt ned. Vi må unngå at fellesskapets penger – eller skattebetalernes penger, slik noen ønsker å uttrykke det – tas ut i store utbytter også til internasjonale selskaper, men sikre at det faktisk blir velferdstjenester til folk i hele Norge ut av det.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Jeg spurte verken om profitt eller overskudd eller noe som helst sånt, men la meg ta spørsmålet en gang til. Helt konkret: Synes statsråden at det offentliges drift i Oslo har sikret at alle har fått det de har krav på etter loven?

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Gjennom de siste åtte årene har vi hatt en økt kommersialisering. Det trekker ut ressurser fra vår felles helsetjeneste, og det gjør at vi ser utfordringer i den offentlige helsetjenesten mange plasser. Jeg synes helsekommisjonen har beskrevet dette på en god måte, og det er nok sånn at vi her skiller lag i synet på hva som virker. Mens Høyre og Fremskrittspartiet har en sterk tro på at privatisering er det som skal gi oss bedre tjenester, mener regjeringen at den arbeidsdelingen som vi legger opp til, er god – at det offentlige i hovedsak står for produksjonen av velferdstjenestene, og at privat sektor tar seg av andre oppgaver.

Seher Aydar (R) []: Jeg tegnet meg under replikkvekslingen da det ble snakk om tradisjonen i Norge. Jeg tenkte at jeg skulle bidra litt til dette, og har et spørsmål i forlengelsen av det.

Tradisjonen i Norge er at våre velferdstjenester ble bygget opp i fellesskapets regi, med et viktig supplement og innovasjon fra ideelle aktører. Det er de kommersielle som er nye i velferdssektoren; de kom inn for 20–30 år siden og har vokst seg store, spesielt de siste årene.

Deler statsråden den forståelsen som ble delt fra talerstolen av Høyres representant, om at kommersielle er en del av velferdstradisjonen i Norge? Deler regjeringen forståelsen av at kommersielle, som har vokst seg store i velferdssektoren de siste årene, egentlig ikke har bidratt med noe positivt, men tvert imot noe negativt, ved at de har tatt pengene ut av velferden, i tillegg til at de faktisk driver med hemmelighold?

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Jeg mener at jeg har redegjort ganske tydelig for hva som er bakgrunnen for at avkommersialiseringsutvalget ble nedsatt, hvorfor vi ønsker en innstramning, og hvorfor vi ønsker å begrense kommersialiseringen av velferdstjenester. Det er en lang tradisjon i Norge for at ideelle organisasjoner utgjør et godt supplement på mange områder. Det er en tradisjon som det er rett å hegne om.

Jeg tror at alle som følger med i det offentlige ordskiftet, vil merke – og det ser vi også ved at Rødt har fremmet disse forslagene – at Rødt ønsker å gå lenger, at de ikke ønsker å ta seg tid til å gjøre grundige utredninger i tråd med utredningsinstruksen. Det er Rødts valg. For regjeringen er det å følge opp anmodningsvedtaket på en ryddig måte det som er målet med prosessen vi jobber med nå.

Presidenten []: Replikkordskiftet er dermed avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Guro Angell Gimse (H) []: Jeg skulle ønske vi i dag kunne ha debattert hvordan vi skal løse de enorme utfordringene som vi får i helse- og velferdssektoren framover, og at vi kunne ha gjort det samme som vi gjorde på 2000-tallet, da vi ble enige om barnehageforliket. Dessverre dreier ikke debatten i dag seg om hvordan vi skal få til en god velferdsmiks, der offentlige, private og ideelle bidrar sammen. Forslaget som ligger på bordet, gjør det vanskeligere å levere private helse- og velferdstjenester til folk sammen med offentlige tjenester, og svaret til regjeringen går faktisk lenger enn forslaget fra Rødt. Her vises det til avkommersialiseringsutvalget, som faktisk først og fremst skal utrede hvordan man skal greie seg uten kommersielle i omsorgen.

Det som nå skjer i regjering, med hjelp fra Rødt, er oppsiktsvekkende. Det framstår som et forsøk på å ta kråkefot – som vi sier i Trøndelag – på private tilbydere. Det betyr å spenne bein på, for dem som ikke kan trøndersk. Det man først og fremst gjør, er å gjøre det vanskeligere for folk som trenger tjenester. Det vil skape store forskjeller, for om det offentlige kun skal betale for offentlig velferd eller offentlige tilbydere, vil det ikke være mulig for dem som ikke har en tjukk lommebok, å få denne muligheten.

Jeg sa i replikkordskiftet – og jeg sier det igjen – at jeg mener Arbeiderpartiet på 2000-tallet hadde et mer pragmatisk ståsted på dette. Det var et arbeiderparti som skjønte at vi måtte ha en velferdsmiks for å oppnå full barnehagedekning. Jeg savner det Arbeiderpartiet som ønsket at private skulle bidra i større grad, når det var fornuftig. Jeg savner det Arbeiderpartiet som var opptatt av at næringslivet også skulle kunne bidra innenfor helse, omsorg og oppvekst.

Vi i Høyre er klare på at vi må legge til rette for en sterk offentlig sektor innenfor helse og velferd, og at det må arbeides langs flere linjer for å trygge framtidige helse- og omsorgstjenester. Man må aktivt sørge for at både kommuner, helseforetak og statlige instanser er attraktive arbeidsplasser, og at tjenestene organiseres smartere. Vi mener også at vi må ta alle gode krefter i bruk for å møte framtidens demografiutfordringer. Nå håper vi at regjeringen våkner opp og ser at for å gi gode tjenester til folk, må offentlige, private og ideelle på banen og samarbeide.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se tirsdag 14. mars