Bedre koordinering og informasjonsdeling

Arbeidslivskriminaliteten blir stadig mer organisert og systematisk. Den går i økende grad på tvers av bransjer, og for å møte disse utfordringene må man få alle brikkene i puslespillet på plass. Utfordringen er ofte at disse brikkene – den verdifulle informasjonen – ligger spredt i ulike sektorer. Man må samle dem.

Det er derfor viktig at dialogen mellom partene og etatene fungerer i den hektiske og praktiske hverdagen, og at man så langt som mulig unngår separate prosesser tilknyttet a-krimfeltet. I 2015 la regjeringen Solberg frem norgeshistoriens første strategi mot arbeidslivskriminalitet. Den ble utarbeidet i samarbeid med partene i arbeidslivet og på tvers av relevante departementer og er oppdatert flere ganger. Siste reviderte versjon ble lagt fram 8. februar 2021.

Da regjeringen Støre tiltrådte, valgte man å gå bort fra en samlet a-krimstrategi og over til mer sektorvise handlingsplaner. Både KPMG-rapporten og sentrale aktører på feltet er bekymret for at det kan føre til mer fragmentering og dårligere effektivitet i innsatsen mot de sentrale trusselaktørene. Det trengs helt klart en samlet a-krimstrategi på tvers av de relevante departementene.

For at koordineringen mellom etatene skal fungere, er det videre avgjørende at hjemlene for informasjons-deling og -bruk fungerer. Det er grunn til å tro at den nye a-krimforskriften som regjeringen Solberg fastsatte vil gjøre samhandlingen betydelig enklere. Likevel er det fortsatt flere kjente hjemmelsutfordringer, blant annet knyttet til a-krimsentrenes bruk av felles analyseverktøy. Det foreligger heller ingen konkrete planer om å teste ut i hvilken grad den nye a-krimforskriften vil løse utfordringene den er ment å løse.

Lovarbeid er et langsiktig og omfattende arbeid. For å unngå tapt tid i etatenes felles innsats mot arbeidslivskriminalitet bør man allerede nå starte arbeidet med å avklare om a-krimforskriften fungerer etter hensikten. Det kan gjøres med en følgeevaluering som tidlig avklarer hva som må forbedres.

Mer kunnskap

Som en følge av regjeringen Solbergs strategi mot arbeidslivskriminalitet opprettet man i 2016 Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES), som er et samarbeid mellom politiet, Nav, Skatteetaten, Tolletaten og Arbeidstilsynet. Hensikten var å få et mer helhetlig bilde av den økonomiske kriminaliteten og arbeidslivskriminaliteten, slik at analysene og etterretningen den enkelte etat satt på, kunne anvendes mer effektivt.

Intervjuede i a-krimsentrene oppgir at man per i dag har liten nytte av NTAES sine rapporter. De har ingen rolle i å bidra til resultat- og effektmåling, verken av de tiltakene a-krimsentrene iverksetter for å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet, eller av behovet for å endre arbeidsmetoder. NTAES har et unikt potensial og burde i større grad kunne involveres i analyser, rapportering og kunnskapsbygging på a-krimfeltet. De bør kunne evaluere effektiviteten av de ulike virkemidlene som brukes i kampen mot arbeidslivskriminalitet og økonomisk kriminalitet samt avgi en årlig risikovurdering.

Prioritere kontroller og sanksjoner

A-krimsentrenes arbeid er inndelt i en kunnskapsgruppe og en kontrollgruppe. Der førstnevnte har ansvar for etterretning, har kontrollgruppen ansvar for de konkrete kontrollene og tiltakene som gjennomføres mot trusselaktørene. Ved flere av a-krimsentrene savner man tydelige føringer for hva som skal prioriteres. Flere respondenter i KPMG-rapporten trekker frem at dagens organisering er for byråkratisk og for lite kontrollrettet.

En av hovedhensiktene bak opprettelsen av a-krimsentrene var å redusere sentrale trusselaktørers kapasiteter. Det fordrer at sentrene bruker sin slagkraft til å aktivt prioritere tverretatlige kontroller. Regjeringen bør gi en tydelig føring om en slik prioritering.

Skal man nå målet om å redusere sentrale trusselaktørers kapasitet og vilje, må kontrollene lede til tydelige sanksjoner der det avdekkes brudd. Flertallet i Stortinget har som et ledd i dette arbeidet allerede bedt regjeringen øke taket for overtredelsesgebyr. Samtidig finner KPMG-rapporten en nedslående nedgang i pengebeløp som har blitt krevd gjennom arrest og utlegg. Fra 2016 til 2021 er beløpet halvert, på tross av flere a-krimsentre og økte ressurser. Dette kan indikere at man ikke i tilstrekkelig grad har klart å svekke de sentrale trusselaktørenes kapasitet og intensjoner. Regjeringen bør derfor sørge for at man i a-krimsamarbeidet prioriterer bruk av arrest og utlegg fra kriminelle aktører som virkemiddel.

Politiets deltakelse

Politiet har en avgjørende rolle i a-krimsentrene og har fra begynnelsen vært en naturlig del av sentrenes virksomhet. I starten av 2021 la Økokrim imidlertid frem en juridisk vurdering som konkluderte med at politiloven § 7 ikke gir hjemmel for å delta i tverretatlig kontrollvirksomhet, og at den deltakelsen som hittil har funnet sted, kan ha vært ulovlig. Som en konsekvens har politiet trukket seg mer tilbake. De fleste stedene innebærer det at man avstår fra all kontrollvirksomhet i regi av sentrene. Andre steder deltar politiet fortsatt i kontrollarbeid i et forsøk på å være løsningsorientert. Den rettslige usikkerheten er påtagende. At polititjenestefolk ved ordinære, nødvendige kontroller frykter situasjoner med straffeforfølgelse for brudd på politiloven, illustrerer problematikken. Hjemmelsutfordringen for politiet er fortsatt uavklart, og det er behov for å rydde opp.

Samarbeid med eksterne

Selv med økte ressurser vil a-krimsentrene og etatene aldri kunne ha den komplette oversikten uten å samspille med andre. Det er derfor avgjørende å ha en tett dialog med andre aktører, det være seg offentlige myndigheter, næringsliv eller frivillige organisasjoner. Det finnes en rekke ikke-statlige aktører som kan gi verdifulle bidrag, herunder aktører som FairPlay Bygg, som har spesialisert seg på å jobbe for et seriøst arbeidsliv og kjenner feltet og ofrene godt. De sitter på mye kunnskap som kan være nyttig.

For å sikre en mest mulig optimal ressursutnyttelse og samlet effekt i innsatsen mot arbeidslivskriminaliteten, bør a-krimsentrene derfor ha en plan for samarbeidet med ikke-statlige aktører som er tett på ofrene for arbeidslivskriminalitet. Her kan det være aktuelt å vurdere å opprette et kontaktpunkt, gjerne en tipsløsning, slik at det blir lettere for eksterne å komme i kontakt.

A-krimsentrene har ført til et bedre samarbeid mellom etatene i den felles kampen mot arbeidslivskriminaliteten. Nå er tiden moden for å gi dem de ekstra verktøyene de trenger for å nå sitt fulle potensial.

Forslagsstillerne ønsker å få useriøse og kriminelle ut av norsk arbeidsliv, og derfor må kampen mot arbeidslivskriminalitet trappes opp. Det skal ikke være et marked for å være kriminell i norsk arbeidsliv.