Stortinget - Møte torsdag den 24. november 2022

Dato: 24.11.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 50 L (2022–2023), jf. Prop. 139 L (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [11:22:00]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i allmenngjøringsloven (adgang til å gi forskrift om oppdragstakers dokumentasjonsplikt) (Innst. 50 L (2022–2023), jf. Prop. 139 L (2021–2022))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Mímir Kristjánsson (R) [] (ordfører for saken): Det er første gang jeg har fått være saksordfører i en sak, og vi får håpe det ikke blir den siste.

Først av alt vil jeg takke komiteen for samarbeidet i denne saken.

Loven om allmenngjøring er et av våre viktigste verktøy i kampen for å stoppe sosial dumping, og derfor må vi hele tiden revidere loven for å tette det som måtte finnes av smutthull. Det er ingen av oss som vil at useriøse aktører skal få omgå allmenngjøringsloven, eller at den ikke skal fungere etter hensikten. Vi har sett tilfeller av at oppdragstakere ikke har ønsket å utlevere dokumentasjon på lønns- og arbeidsvilkår til oppdragsgivere, og det er også grunnen til at det nå trengs en lovendring. Denne lovendringen som regjeringen legger fram, vil gi departementet hjemmel til å gi forskrift om at oppdragstaker skal utlevere nødvendig dokumentasjon for at oppdragsgiveren, den som gir oppdraget, skal få ivaretatt den såkalte påseplikten.

Bakgrunnen for proposisjonen er at departementet har mottatt flere henvendelser om forholdet mellom påseplikten og personvernreglene, og at enkelte hovedleverandører har uttalt til Arbeidstilsynet at de har hatt problemer med å gjennomføre påseplikten fordi underleverandøren har nektet å gi ut opplysninger på grunn av personvernreglene. Derfor har departementet foreslått å forskriftsfeste oppdragstakers plikt til å utlevere nødvendig dokumentasjon om arbeidstakers lønns- og arbeidsvilkår til oppdragsgiveren. Det er en rett som departementet etter gjeldende regler ikke har adgang til i dag, så det er behov for å gjøre en slik forskriftsendring.

Da vil jeg ta av meg saksordførerhatten og ta på meg Rødt-hatten – jeg vet ikke hvordan den ser ut.

Under behandlingen av denne saken har komiteen mottatt flere høringsinnspill fra bl.a. Arbeidstilsynet, LO og YS, som har konkrete innspill til ordlyden i allmenngjøringsloven og forskrift om informasjons- og påseplikten.

Arbeidstilsynet mener dagens formulering «i kontrakt» bør videreføres i allmenngjøringsloven § 12. LO mener, på sin side, at tillitsvalgte hos oppdragsgiver bør gis adgang til å følge opp at lønns- og arbeidsvilkår hos underleverandører er i overensstemmelse med gjeldende allmenngjøringsforskrifter. I tillegg foreslår LO at oppdragsgiver skal informere både oppdragstaker og eventuelle underleverandører om plikter etter gjeldende allmenngjøringsforskrifter, og at bestillere gis rett til å innhente dokumentasjon på lønns- og arbeidsvilkår fra underleverandøren direkte. YS støtter også Arbeidstilsynets innspill og mener videre at oppdragsgiver bør kunne be om usladdet lønnsslipp når det er mistanke om ulovlige lønnstrekk.

Rødt støtter disse innspillene, og jeg tar med dette opp våre forslag.

Presidenten []: Da har representanten Mimir Kristjánsson tatt opp de forslagene han refererte til.

Runar Sjåstad (A) []: I innstillingen fra arbeids- og sosialkomiteen om endringer i allmenngjøringsloven – adgang til å gi forskrift om oppdragstakers dokumentasjonsplikt – er det relativt små endringer. Det er små, men samtidig viktige endringer. Forslaget innebærer at departementet kan gi forskrift om at oppdragstaker skal utlevere nødvendig dokumentasjon for at oppdragsgiver skal kunne ivareta påseplikten. Samtidig er det viktig at det balanseres mot personvernhensyn.

Det er viktig at påseplikten som virkemiddel forhindrer og forebygger useriøsitet og arbeidslivskriminalitet – at man har kontrollen, og at dokumentasjon kan knyttes til den enkelte arbeidstaker, samtidig som ikke alle opplysninger i arbeidsavtaler og lønnsslipper nødvendigvis skal være innenfor den påseplikten. Oppdragsgiver har f.eks. ikke krav på å se lønnstrekk på grunn av gjeld eller barnebidrag. Personvernhensyn, og særlig prinsippet om dataminimering, gjør at personopplysninger som ikke er nødvendige for påseplikten, må sladdes før dokumentasjonen kan utleveres.

Med det synes vi at det er et grundig arbeid som ligger til grunn for dette, og vi støtter selvfølgelig flertallets innstilling, som vi er en del av.

Anna Molberg (H) []: Jeg vil også benytte anledningen til å takke komiteen for et godt arbeid i denne saken.

Regjeringens forslag innebærer at det kan gis en forskrift om at oppdragstaker skal utlevere nødvendig dokumentasjon for at oppdragsgiver kan ivareta sin påseplikt. Påseplikten innebærer at oppdragsgivere passer på at allmenngjøringsforskriftene følges av underleverandører i bransjer der disse forskriftene gjelder. Det er også en plikt til å informere underleverandører om lønns- og arbeidsvilkår som følger av disse forskriftene.

Høyre støtter regjeringens forslag til at det kan gis en slik forskriftshjemmel. På samme måte som departementet legger vi til grunn at dette egentlig ikke innebærer noen realitetsendring, men at det er en kodifisering av gjeldende praksis. Vi legger også til grunn at forslaget er i overensstemmelse med EØS-avtalens regler om tjenestefrihet i artikkel 36.

På generelt grunnlag mener Høyre at vedtak om allmenngjøring innenfor et tariffområde må fattes av Tariffnemnda, der partene i arbeidslivet er representert. Det bør ikke være en politisk oppgave å kreve allmenngjøring av lønn i bestemte bransjer. Dette bør være opp til partene og skje på deres initiativ og premisser.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Saksordfører Mímir Kristjánsson redegjorde godt for bakgrunnen for forslaget. Og som representanten Sjåstad fra Arbeiderpartiet sa: Når det gjelder å forskriftsfeste oppdragsgivers plikt til å utlevere nødvendig dokumentasjon av arbeidstakers lønns- og arbeidsvilkår, er det viktig at det går på lønns- og arbeidsvilkår, og at andre forhold ikke inngår der. Det er nettopp det å få en påseplikt for å gjennomføre dette for lønns- og arbeidsvilkår som er viktig.

Allmenngjøring av tariffavtaler ble vedtatt av Stortinget den 4. juni 1993 og trådte i kraft 1. januar 1994. Bakgrunnen var EØS-avtalen. Daværende EØS-tilhengere og EØS-flertall så at EØS-avtalen ville innebære ukontrollert arbeidsinnvandring, og at man ville få en ubalanse i arbeidsmarkedet. Det ville en da ha en liten sikkerhetsventil for å demme opp for, gjennom allmenngjøring av tariffavtaler, for å sikre at utenlandske arbeidstakere skulle få lønns- og arbeidsvilkår som var likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere hadde.

Det temaet vi diskuterer i dag, er mest aktuelt innenfor Fellesforbundets område, og det er den allmenngjøringsforskriften som går på bygg. Det er der dette har vært mest framme, og det er da gledelig at regjeringen, og stortingsflertallet, fremmer lovendringer nå, sånn at det på dette viktige området skal bli mer ryddige forhold.

Jeg er enig med representanten fra Høyre i at det er tariffnemnda som vedtar allmenngjøring av tariffavtaler, men det er et sentralt punkt at vi må gjøre slik allmenngjøring enklere, fordi en hele tida må bruke et sånt nødvendig virkemiddel for å bedre forholdene i de delene av arbeidslivet hvor en altså opplever at lønns- og arbeidsvilkår ikke er likeverdige.

Jeg er glad for at innstillinga støttes av alle partier i komiteen, unntatt Fremskrittspartiet, og Høyre skal ha ros for den støtten som de gir til forslaget. Fremskrittspartiet er uenig og viser ved det at en fortsatt ønsker et uklart regelverk på dette området, noe som vanskeliggjør Arbeidstilsynets arbeid. Det ville altså, med Fremskrittspartiets linje, blitt et både dyrere og dårligere resultat.

Kirsti Bergstø (SV) [] (komiteens leder): Dette er nok en sak som ikke krever like mye debatt som den forrige, men jeg har likevel lyst til å ta ordet for å vise til LO, som i sitt høringsansvar 2. juni 2021 påpeker at det har vært en utvikling der flere oppdragstakere nekter å utlevere opplysninger og dokumenter som er nødvendige for en oppdragsgiver eller bestiller å ha innsyn i for å påse at forpliktelsene i allmenngjøringsloven og forskriftene blir overholdt.

Det påpekes også videre at på oppdrag der alt er i orden, leveres etterspurt dokumentasjon til oppdragsgiver uten protester, mens det erfaringsmessig stiller seg annerledes i situasjoner der det er noe å skjule. Derfor foreslo LO at det i allmenngjøringsloven § 12 bør lovfestes at oppdragsgiver skal informere både oppdragstaker og eventuelle underleverandører om plikter etter gjeldende forskrifter om allmenngjøring av tariffavtaler.

I proposisjonen vi nå behandler, er ikke disse innspillene – som jeg mener er ganske viktige – tatt til følge. Det begrunnes med at

«tillitsvalgtes innsynsrett og oppdragsgivers adgang til å kreve dokumentasjon er direkte knyttet til påseplikten. Derfor kan kun tillitsvalgte som er ansatt i den virksomheten som har påseplikt med underleverandøren, kreve innsyn i informasjon om lønns- og arbeidsvilkår hos denne underleverandøren.»

Jeg forstår argumentasjonen til departementet dithen at tillitsvalgtes innsynsrett og oppdragsgivers adgang til å kreve dokumentasjon er direkte knyttet til påseplikten, at bare tillitsvalgte som er ansatt i den virksomheten som har påseplikt med underleverandøren, kan kreve innsyn i informasjon om lønns- og arbeidsvilkår hos underleverandørene, og at det ikke er hensiktsmessig å gi bestillere og tillitsvalgte hos bestillere utvidede rettigheter overfor underleverandører når bestilleren ikke har påseplikt overfor underleverandører.

Derfor ønsker jeg at statsråden kommenterer dette i sitt innlegg, for vi ser det er grunn til å tro at forskriften om påseplikt delvis også omfatter bestillere. Om lovens utforming er til hinder for at den styrkes på dette punktet, bør departementet etter vårt syn komme med forslag til en lovendring som kan styrke dette området. Derfor anbefaler jeg SVs forslag i saken, for å ivareta innholdet jeg har referert til, og jeg håper også statsråden kommenterer det i sitt innlegg.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Stortinget behandler i dag regjeringens forslag til endringer i lov om allmenngjøring av tariffavtaler, allmenngjøringsloven. Allmenngjøring av tariffavtaler innebærer at en landsdekkende tariffavtale gis helt eller delvis virkning for alle arbeidstakere som utfører arbeid innenfor tariffavtalens virkeområde, uavhengig av om arbeidstaker er fagorganisert eller ikke. Allmenngjøringsordningen skal sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har, og hindre konkurransevridning til ulempe for det norske arbeidsmarkedet. Allmenngjøring er et viktig virkemiddel i innsatsen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Alle virksomheter som utfører arbeid som faller inn under virkeområdet til en allmenngjøringsforskrift, har ansvar for at bestemmelsene i forskriften overholdes. Dette innebærer at også arbeidsgivere som i utgangspunktet ikke er bundet av tariffavtalen, må betale lønn i henhold til allmenngjøringsforskriftene. For å sikre etterlevelsen av lønns- og arbeidsvilkår som følger av allmenngjorte tariffavtaler, har hovedleverandører plikt til å påse at underleverandører som utfører arbeid innenfor virkeområdet til en allmenngjøringsforskrift, oppfyller gjeldende krav til lønns- og arbeidsvilkår. I tilfeller hvor det ikke benyttes underleverandører, har bestillere som driver næringsvirksomhet, en tilsvarende påseplikt overfor leverandører.

Påseplikten innebærer at oppdragsgiver må iverksette systemer og rutiner for å undersøke og om nødvendig følge opp at oppdragstakere etterlever reglene i allmenngjøringsforskrifter. Under kontrollen med kontrakten skal oppdragstaker etter anmodning fra oppdragsgiver utlevere nødvendig dokumentasjon på lønns- og arbeidsvilkår, f.eks. i form av lønnsslipper, arbeidskontrakter, timelister osv. Dokumentasjonsplikten følger ikke direkte av forskriften om informasjons- og påseplikt mv., men må i dag avtales i kontraktsklausuler mellom partene.

Forslaget om endringer i allmenngjøringsloven har sin bakgrunn i at flere etter innlemmelsen av personvernforordningen har stilt spørsmål knyttet til forholdet mellom oppdragsgivers påseplikt og personvernreglene. Blant annet har enkelte hovedleverandører under tilsyn uttalt til Arbeidstilsynet at de ved flere anledninger har hatt vansker med å gjennomføre påseplikten fordi underleverandøren – til tross for kontraktsklausuler om dokumentasjonsplikt – har nektet å gi ut opplysninger om lønns- og arbeidsvilkår på grunn av personvernreglene.

Regjeringen har etter en nærmere vurdering av problemstillingen kommet til at det vil være en fordel å forskriftsfeste oppdragstakers dokumentasjonsplikt. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har etter gjeldende rett ikke adgang til å forskriftsfeste en slik dokumentasjonsplikt. Regjeringen ber derfor i lovproposisjonen om at forskriftshjemmelen i allmenngjøringsloven § 12 utvides til å gjelde plikt for oppdragstaker til å utlevere nødvendig dokumentasjon om arbeidstakers lønns- og arbeidsvilkår til oppdragsgiver i forbindelse med påseplikten.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel