Stortinget - Møte torsdag den 8. desember 2022

Dato: 08.12.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 74 L (2022–2023), jf. Prop. 134 L (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 10 [17:52:03]

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Endringer i forsvarsloven (utvidet adgang til å inngå kontrakt om tjenesteplikt mv.) (Innst. 74 L (2022–2023), jf. Prop. 134 L (2021–2022))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Hårek Elvenes (H) [] (ordfører for saken): Proposisjonen foreslår å lovfeste en utvidet adgang for Forsvaret til å inngå kontrakt om tjenesteplikt for personer uten verneplikt i tillegg til utvidet tjenesteplikt for vernepliktige – dette gjennom å endre gjeldende § 25 i forsvarsloven.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, støtter proposisjonens innhold om en utvidet adgang for Forsvaret til å inngå kontrakt om tjenesteplikt. Dette er viktige tiltak for å realisere målet i Forsvarets langtidsplan om økt bruk av reservister.

Forslaget vil sikre en mer forutsigbar tilgang av kompetanse til Forsvarets styrkestruktur og unngå at viktig kompetanse går tapt for Forsvaret i planleggingen av den nasjonale beredskapen. Forslaget vil også innebære mer forutsigbarhet for den enkelte.

Stortinget har tidligere sluttet seg til målet om økt bruk av reservister til nasjonal beredskap og en revitalisering av reservistkonseptet. En tilspisset sikkerhetssituasjon og et endret trusselbilde har medført et økt behov for skjerpet beredskap, kortere klartider samt en forutsigbar og fleksibel tilgang til sivil og spesialisert kompetanse til Forsvaret.

Personer som inngår en kontrakt i tråd med forslaget, vil ha tilsvarende rettigheter og forpliktelser som personell som tjenestegjør med bakgrunn i den lovpålagte verneplikten. Det innebærer at de kalles inn til ordinær og ekstraordinær tjeneste etter forsvarsloven § 17, på lik linje med vernepliktige.

Flertallet i komiteen foreslår å lovfeste at personer som har inngått kontrakt om tjenesteplikt, ikke skal anses som arbeidstakere. Dette vil gi dem samme arbeidsrettslige status som vernepliktige.

Kontrakt om tjenesteplikt er typisk aktuelt for personer der rammene for verneplikten er uttømt, for personer som har verneplikt etter forsvarsloven, eller der forsvarsloven setter begrensninger for innkalling til tjeneste.

I dag er hjemmelsgrunnlaget for å benytte kontraktbaserte reservister i nasjonal sammenheng avgrenset til Heimevernet, og de aller fleste er knyttet til Heimevernets innsatsstyrke. Det er et behov for å utvide adgangen til å inngå kontrakt om tjenesteplikt til å gjelde hele reserviststrukturen i Forsvaret.

Forsvarets styrkestruktur, dvs. selve krigsstrukturen, består i dag av ca. 70 000 stillinger, herav ca. 25 000 stillinger i det man kaller produksjonsstrukturen, dvs. de som daglig tjenestegjør i Forsvaret. Reserviststrukturen, de som til daglig ikke tjenestegjør i Forsvaret, består av ca. 45 000 stillinger og er helt avgjørende for å sikre Forsvarets kampkraft og operative evne.

Deler av den aktive reserven vil være spesielt innrettet mot hurtig innsats og hurtig beredskap. Kontrakt om utvidet tjenesteplikt er således et viktig tiltak for å oppnå kortere klartider, økt utholdenhet og bedret operativ evne i hele Forsvarets styrkestruktur.

Nils-Ole Foshaug (A) []: Med en mer krevende sikkerhetssituasjon og med et endret trusselbilde er det behov for skjerpet beredskap, kortere klartid og mer forutsigbar og fleksibel tilførsel av sivil og spesialisert kompetanse til Forsvaret.

Prop. 134 L for 2021–2022 handler nettopp om dette og ikke minst det som går på å utvide adgangen til å inngå kontrakt om tjenesteplikt. Forslaget innebærer at Forsvaret vil kunne inngå kontrakt om tjenesteplikt med personer uten verneplikt og en utvidet tjenesteplikt for vernepliktige. Dette gjøres for å følge opp Stortingets tidligere vedtak om økt ambisjonsnivå når det gjelder å anvende reservister. For å møte den sikkerhetspolitiske situasjonen har Forsvaret behov for flere folk med rett kompetanse for å øke landets forsvarsevne. Reservistene skal i større grad bli klare til innsats slik at reserven utgjør et relevant bidrag til den nasjonale beredskapen. Det vil bety at reservistene må øves mer og trenes mer.

Prop. 134 L for 2021–2022 har fra enkelte hold blitt kritisert for at reservistene ikke skal ha status som ansatt, og at dette er en omkamp etter rettssaken som omhandlet feriepengene i Heimevernet. Det har også blitt hevdet at loven vil brukes til å tilrettelegge for økt grad av outsourcing av Forsvarets oppgaver. Dette er ingen omkamp. Loven skal gjøre reservistordningen mer forutsigbar for reservistene med tanke på deres rettigheter og plikter og er en opprydding i uklarheter i regelverket.

De som inngår kontrakt om utvidet tjenesteplikt, skal øve og trene på lik linje med de vernepliktige reservistene. Da vil disse gruppene ha de samme rettighetene og pliktene. Reservistene skal ikke inn og gjøre en jobb for Forsvaret i den daglige fredstidsdriften. Derfor foreslås det at reservistene med kontrakt om tjenesteplikt ikke er å anse som arbeidstakere.

Det vil komme en ny godtgjøringsmodell for reservistene. Dagens godtgjøringsordning er uavhengig av sivil inntekt, mens den nye modellen vil være basert på inntektskompensasjon, dog begrenset oppad til 6 G. La meg også gjøre det ettertrykkelig klart: Reservistene skal tilstås en kompensasjon tilsvarende feriepenger, regulert gjennom den enkeltes kontrakt. Ny modell innebærer også en harmonisering med godtgjøringsmodellen som ble innført i Sivilforsvaret i 2018.

Lovforslaget skal ikke være et virkemiddel for økt grad av outsourcing av Forsvarets oppgaver, og lovforslaget har ikke noen direkte sammenheng med Forsvarets samarbeid med private aktører. Regjeringens proposisjon er krystallklar på nettopp dette. I Hurdalsplattformen er det beskrevet at regjeringen skal gå gjennom Forsvarets samarbeid med private aktører, med hensyn til bl.a. sikkerhet, beredskap, kompetanse og krigens folkerett. Dette er et arbeid som videreføres uavhengig av lovforslaget. I tillegg må det sies at det framgår eksplisitt i lovproposisjonen at forslaget ikke gjelder for personer tilknyttet strategiske samarbeidspartnere.

Områdesjef i Heimevernet er i dag definert som et verv selv om deler av stillingen innebærer rene forvaltningsoppgaver. Disse oppgavene bør være ordnet i et ordinært tilsettingsforhold. For å sikre Forsvarets behov for fleksibilitet i forvaltningen av denne personellgruppen og en hensiktsmessig rotasjon for disse funksjonene blir områdesjefene i Heimevernet nå tilsatt på åremål.

Endringer i forsvarsloven er av betydning for mange, noe arbeidstakerorganisasjonene har vært tydelige på i sine innspill. Derfor vil vi i Arbeiderpartiet stemme for det løse forslaget om at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget på egnet vis for å redegjøre om erfaringer med og konsekvensene av endringene i forsvarsloven.

La meg avslutte med å understreke at det for Arbeiderpartiet er viktig at ny godtgjøringsmodell kompenserer for feriepenger, samt at loven ikke skal være et redskap for en større outsourcing av Forsvarets oppgaver. Vi har derfor en klar forventning om at regjeringen tydeliggjør dette i lovens forskrift.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Russlands angrepskrig har fått store sikkerhetspolitiske, økonomiske og humanitære konsekvenser. Også i Norges nærområder endres de sikkerhetspolitiske rammebetingelsene. Med et skifte i norsk sikkerhetspolitikk er det behov for skjerpet beredskap og kortere klartider samt fleksibel tilførsel av sivil og spesialisert kompetanse.

I proposisjonen foreslår regjeringen endringer i forsvarsloven som skal styrke det norske forsvaret. Endringene medfører utvidet adgang for Forsvaret til å inngå kontrakt om tjenesteplikt for personer uten verneplikt og utvidet tjenesteplikt for vernepliktige. Med dette kan de kalles inn til ordinær og ekstraordinær tjeneste etter forsvarsloven § 17 på lik linje med vernepliktige. Dette er med på å realisere ambisjonen om økt anvendelse av reservister. Det vil sikre at tilførselen av nødvendig kompetanse til Forsvarets styrkestruktur er mer forutsigbar, og bidra til at kompetanse ikke går tapt i planlegging av den nasjonale beredskapen.

Behovet for kontrakt gjelder bl.a. innenfor spesielle kompetanseområder for Forsvaret der Forsvaret ikke eller kun delvis utvikler kompetansen selv. Dette kan omfatte personer som har fått trening av Forsvaret, og som senere har tatt en utdanning eller sivil karrierevei som er relevant for Forsvaret, og som Forsvaret vil kunne få behov for i krise eller krig.

I dag er hjemmelsgrunnlaget for å benytte kontraktbaserte reservister i nasjonal sammenheng avgrenset til Heimevernet, der det største volumet av kontraktbaserte reservister som nasjonal beredskap er knyttet til Heimevernets innsatsstyrke. Det er derfor behov for å utvide adgangen til å inngå kontrakt om tjenesteplikt til å gjelde hele Forsvaret.

Heimevernets områdesjefer har i dag et viktig ansvar i fred, krise og krig. De skal i tillegg til å lede sine avdelinger sørge for at egen avdeling til enhver tid er beredskapsklar når det gjelder både materiell og personell. Områdesjefer i Heimevernet har en sentral rolle i militær beredskap i eget nærområde. Likevel er deres stilling i dag definert som et verv. Det er en anerkjennelse og et viktig framskritt at det nå gis adgang til åremålstilsetting av områdesjefene i Heimevernet for å sikre at Forsvaret har tilstrekkelig fleksibilitet i forvaltningen av denne personellgruppen, samt sikre en hensiktsmessig rotasjonssyklus for disse funksjonene.

Personell er Forsvarets viktigste ressurs. Det er viktig å ta vare på den enkelte, og det er derfor viktig å påpeke at den foreslåtte lovendringen vil gi Forsvaret tilgang til verdifull kompetanse og gi mer forutsigbarhet for den enkelte.

Personer som inngår en kontrakt i tråd med forslaget, vil ha tilsvarende rettigheter og forpliktelser som personell som tjenestegjør med bakgrunn i den lovpålagte verneplikten. Dette vil gi bedre arbeidsavtaler, som ivaretar den enkeltes behov og i større grad legger til rette for den enkeltes kompetanseheving gjennom trening og øving. Det er avgjørende at det gjennom forskrifter og kontrakter kommer tydelig fram hvordan den enkelte blir ivaretatt.

Regjeringen vil i løpet av 2023 innføre en ny godtgjøringsmodell for reservister basert på inntektskompensasjon. Videre vil Forsvaret arbeide for å sikre solid forankring og samarbeid med arbeidsgivere og resten av samfunnet, bl.a. for å skape forståelse for samfunnsoppdraget reservistene løser.

Regjeringen vil komme tilbake med en godtgjøringsmodell for reservister og en kompensasjonsordning som skal sikre eventuelle arbeidsmessige og økonomiske tap for den enkelte og bidra til en motiverende tjeneste. Vi forventer selvfølgelig at regjeringen gjennom forskriftene presiserer og ivaretar dette, og det er jeg helt sikker på at de kommer til å gjøre. Senterpartiet vil på lik linje med Arbeiderpartiet støtte Rødts løse forslag nr. 4, om at Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet vis for å redegjøre om erfaringer med og konsekvenser av endringene i forsvarsloven som vedtas i dag.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Fremskrittspartiet støtter den uttalte intensjonen om å legge til rette for bruk av reservister i Forsvaret og mener dette er viktig for en nødvendig økning i Forsvarets volum og utholdenhet. Det er Fremskrittspartiets grunnleggende holdning, men dette forslaget har en rekke tiltenkte svakheter.

Det er i fredstid man legger grunnlaget for viktig og nødvendig innsats i krigstid. Da kan man ikke i fredstid vedta endringer der det forventes at Forsvarets sivilt ansatte er idealister, og at de har et spesielt moralsk ansvar for å sette rettigheter til side ved mobilisering. Jeg tror for øvrig alle samfunnsborgere føler et ansvar i krig, men i øvrige yrker finner man ingen grunn til å fatte tilsvarende lovbestemmelser, dette til tross for at disse vil gi et vel så viktig bidrag i en motstandskamp.

Lovteksten foreslått i ny § 25 går lenger enn proposisjonen selv sier den skal. Dette gjelder kontrakt om tjenesteplikt og bruk av arbeidstakerbegrepet til ferieloven. Lovteksten trenger en presisering av at kontraktshjemmelen gjelder styrkestrukturen og ikke er generell. Det må også presiseres at kompensasjon etter ferieloven skal opprettholdes som gjeldende rett.

Forslaget åpner også opp for en generell hjemmel til å inngå kontrakt om tjenesteplikt i forsvarslovens forstand, samtidig som man i proposisjonen på side 18, i sitt svar til Justis- og beredskapsdepartementet, understreker at hjemmelen ikke skal være generell. Den foreslåtte lovteksten inneholder videre ingen begrensning eller presisering og går på tvers av det som har vært allment anerkjent for tjenesteplikt. Det er i strid med de opprinnelige forarbeidene til forsvarsloven § 2 i Prop. 102 L for 2015–2016, hvor det på side 118 understrekes at kontrakt om tjenesteplikt er å anse som meget inngripende.

Følger man den foreslåtte lovteksten, er det fritt frem å inngå kontrakt om tjenesteplikt i forsvarslovens forstand, selv om slik kontrakt helt frem til nå har krevet en klar og uttrykkelig hjemmel i lov om aktuell personellgruppe.

Det er uheldig at proposisjonen ikke viderefører gjeldende rett etter dom i Frostating lagmannsrett når det gjelder feriepenger for de frivillige kontraktene for eksempelvis HVs innsatsstyrker. Det er imidlertid positivt at det legges opp til en kompensasjon tilsvarende feriepenger i de enkelte kontraktene, men dette bør videreføres som en rettighet som er hjemlet i lov. Signalet som gis til dem som har stått i saken, og de som treffes av dommen, er uheldig og kan gå ut over rekrutteringen til HV.

Under høringene ble det fra ulike aktører fremholdt at det ikke hadde vært gjennomført utredning knyttet til lovforslagenes innvirkning på de berørte parter. Implementering av lovendringene vil derfor medføre usikkerhet blant ansatte, frivillige og reservister.

Jeg vil med dette fremme forslagene vi er med på, og også støtte Rødts løse forslag nr. 4.

Presidenten []: Representanten Christian Tybring-Gjedde har tatt opp de forslagene han refererte til.

Ingrid Fiskaa (SV) []: Den uttalte intensjonen med lovforslaget er å leggja til rette for bruk av reservistar i Forsvaret. Dette er viktig for å kunna auka talet på personell i Forsvaret – den viktigaste ressursen Forsvaret har.

Likevel føreslår me altså å senda forslaget tilbake til regjeringa. Det gjer me fordi forslaget sånn det no ligg, ikkje står i stil med den uttalte intensjonen. Det er for det fyrste fordi lovteksten i praksis kan leggja til rette for privatisering i Forsvaret, og for det andre fordi lovforslaget tek frå personell lovfesta rettar som arbeidstakarar.

Begge desse innvendingane er tekne opp av organisasjonane til dei forsvarstilsette, som jo heller ikkje støttar lovforslaget slik det no ser ut. Begge desse forholda vil gjera at me risikerer å oppnå det motsette av det me ønskjer. I staden for å styrkja Forsvaret risikerer me å svekkja forsvarsevna og forsvarsviljen.

Eg merkar meg at regjeringspartia i merknadene til innstillinga presiserer at reglane om utvida tenesteplikt ikkje skal gjelda personell i private selskap som jobbar for Forsvaret, såkalla strategiske samarbeidspartnarar. Dei skriv at moglegheita for å inngå kontrakt om tenesteplikt ikkje skal brukast for å leggja til rette for auka grad av konkurranseutsetjing. Det er bra, men då er det forunderleg at dei ikkje òg støttar forslag nr. 2, frå SV, Framstegspartiet og Raudt, som uttrykkeleg gjer denne avgrensinga i lovteksten. Denne avgrensinga står ikkje i det framlagte lovforslaget frå regjeringa, som opphavleg òg er forslaget til den førre regjeringa.

Bekymringa for at lovforslaget kan ha denne effekten, er heller ikkje teke ut av lufta. Me får rapportar om at forslaget til lovtekst allereie blir brukt som argument for privatisering i ulike prosessar. Det er allereie gjennomført konkurranseutsetjing og privatisering på fleire område i Forsvaret, og fleire er eller kan vera på gang, bl.a. innanfor dagleg vedlikehald av materiell og på IKT-området. Då vil det i krise og krig kunna oppstå folkerettsleg uklare situasjonar som handlar om at skiljet mellom sivilt og militært tilsette ikkje er klart. I tillegg aukar tryggleiksrisikoen når dei som utfører sentrale oppgåver i Forsvaret, ikkje er tilsette av Forsvaret sjølv.

Slike dilemma er for lengst identifiserte både gjennom Stortingets vedtak i forbindelse med langtidsplanen, som «ber regjeringen innen 2022 legge frem en utredning om bruk av ikke-militære ansatte og forhold til krigens folkerett og ikke-militært personell som legitime militære mål», og i Hurdalsplattforma, som varslar ein gjennomgang av «Forsvarets samarbeid med private aktørar, med omsyn til blant anna sikkerheit, beredskap, kompetanse og krigens folkerett».

SV meiner difor at dette lovforslaget bør sendast tilbake til regjeringa mens ein ventar på den varsla gjennomgangen av Forsvarets samarbeid med private aktørar. Subsidiært fremjar me altså å ta den uttalte intensjonen om at lova ikkje skal leggja til rette for privatisering, inn i lovteksten.

Den andre hovudinnvendinga handlar om at lovforslaget tek frå innsatsstyrkane i Heimevernet og andre reservistar i Forsvaret den arbeidsrettslege statusen dei no har. Ikkje minst gjeld dette retten til feriepengar. Det er kontraproduktivt for forsvarsevna, forsvarsviljen og rekrutteringa til Forsvaret å så tvil om retten til feriepengar, særleg no når soldatane i innsatsstyrkane til Heimevernet ganske nyleg har vunne fram med sine krav om dette i rettsvesenet. Lagmannsretten slo i desember 2019 fast, etter ein lang kamp frå dei tillitsvalde til soldatane, at soldatane i innsatsstyrkane skal reknast som arbeidstakarar etter ferieloven, og at dei skal få feriepengar. At stortingsfleirtalet no føreslår ein omkamp, er uklokt.

SV meiner difor at dersom lovforslaget ikkje blir sendt i retur, bør Stortinget i det minste avvisa dei konkrete lovforslaga som opnar for å svekkja lovfesta rettar. Saka me diskuterer i dag, kan kanskje sjå ufarleg ut, men ho går til kjernen av det som trengst for å sikra forsvarsevna og beredskapen vår i dei urolege tidene me lever i. Første bod for å styrkja Forsvaret er å sikra dei forsvarstilsette gode rammevilkår. Ved å stemma for dei felles forslaga frå SV, Framstegspartiet og Raudt i denne saka kan me gjera nettopp det. SV vil òg stemma for dei to lause forslaga fremja av Raudt.

Bjørnar Moxnes (R) []: Mens krigen raser i Ukraina og det er personellkriser i det norske forsvaret, har regjeringen kommet med et forslag om endringer i forsvarsloven som svekker forsvarspersonellets lovfestede rettigheter. I forslaget slås det fast at reservister som inngår kontrakt om tjenesteplikt, ikke lenger skal anses som arbeidstakere og ikke lenger skal ha lovfestet rett til feriepenger. Dette rammer ikke minst Heimevernets innsatsstyrker. I verste fall kan lovendringen i forslaget åpne døren også for storstilt privatisering i Forsvaret.

Rødt mener at Forsvaret nå må styrkes, som vi har foreslått i vårt alternative statsbudsjett, og vi mener at dette er et dårlig tidspunkt å gjøre endringer som kan forverre Forsvarets personellkrise. Derfor har vi, sammen med SV og Fremskrittspartiet, lagt fram forslag om at Stortinget sender regjeringens forslag i retur.

LO, Fellesforbundet, Norges Offisers- og spesialistforbund og også BFO, Befalets Fellesorganisasjon, har advart om konsekvensene av lovendringene. Ifølge BFO innebærer regjeringens forslag til endring av forsvarsloven «en stor svekkelse av lovfestede rettigheter». Det er også grunn til å frykte at forslaget undergraver både arbeidsmiljøloven og også ferielovens formål.

Vårt syn er krystallklart: I en tid hvor det er avgjørende å styrke Norges beredskap, må Stortinget slå ring om soldatene våre og avvise forsøket på å fjerne lovfestet rett til feriepenger.

Regjeringens forslag er også en upassende omkamp mot soldatene i Heimevernets innsatsstyrker. Da det i 2016 ble varslet om at regjeringen urettmessig hadde nektet Heimevernets innsatsstyrker feriepenger, gikk høyreregjeringen til sak mot varsleren Lars Bugge Aarset. Regjeringen tapte, og lagmannsretten fastslo at disse soldatene er arbeidstakere i ferielovens forstand.

Soldatene vant nok en seier da Rødt i 2020 fikk gjennomslag for at de skal få utbetalt feriepenger helt tilbake til 2005. Regjeringens forslag om å frata innsatsstyrkene lovfestet rett til feriepenger betyr en unødvendig og også uklok omkamp mot disse soldatene. I tillegg sitter de to soldatene som gikk i bresjen for å rette opp uretten, nemlig Aarset og hovedtillitsvalgt i innsatsstyrkene, Alexander Gudmundseth, igjen med omkring halvannen millioner kroner i udekte saksomkostninger. Her har Rødt og Fremskrittspartiet foreslått at Forsvarsdepartementet gjør opp for seg og dekker de reelle saksomkostningene for de to soldatene som tok kampen mot feriepengetyveriet.

Rødt deler regjeringens intensjon om å styrke Forsvaret med flere reservister. Vi foreslår i vårt alternative budsjett å bruke 700 mill. kr mer til Forsvaret enn regjeringen, bl.a. for å reetablere Sjøheimevernet, og også HV-16 og utstyr for 5 000 flere soldater i Heimevernets områdestruktur. Vi er også for å øke Hærens volum og utholdenhet kraftig de kommende årene, med et stort innslag av reservister samt flere heltidsansatte. Er det en ting personellkrisen i Forsvaret viser, er det vel at veien til et større og sterkere forsvar går gjennom å styrke personellets rettigheter og ikke gjennom å svekke disse rettighetene.

Likevel ser det ut til at flertallet dessverre ikke vil høre på LO eller på fagforeningene i Forsvaret og verne om personellets rettigheter, som Rødt foreslår. Derfor er det desto viktigere at vi nå får gjennom forslaget vårt om at regjeringen ved utgangen av neste år og i 2024 skal redegjøre for Stortinget om konsekvensene av lovendringene for Forsvarets personell. Det betyr at Stortinget vil beholde en hånd på rattet og også kan dra i nødbremsen hvis bruken av kontrakt om tjenesteplikt rammer personellet i strid med regjeringens gitte løfter. Etter vårt syn skulle vi nå styrket personellets rettigheter framfor å svekke dem. Det ville også styrket forsvarsevnen framfor å svekke den.

Jeg tar med det opp Rødts forslag i saken.

Presidenten []: Representanten Bjørnar Moxnes har tatt opp de forslag han refererte til.

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Forsvaret må ha forutsigbar tilgang på både personell og kompetanse. Hvis Norges sikkerhet skulle bli truet, er vi avhengig av å forsterke Forsvaret med reservister. Regjeringen foreslår derfor å utvide Forsvarets adgang til å inngå kontrakt om tjenesteplikt med personer som ønsker en tjeneste i Forsvaret utover rammen av verneplikten.

Jeg anser dette som et svært viktig og positivt forslag som vil være et godt bidrag til den utviklingen av Forsvaret som vi har behov for. Gjennom lovforslaget legger vi til rette for at flere kan inngå kontrakt om tjenesteplikt med Forsvaret. Forslaget vil gi Forsvaret mer fleksibilitet til å styre tilgjengelig personell og kompetanseressurser og vil øke den nasjonale beredskapen ved at reservistene i større grad blir klar til innsats.

Jeg er tilfreds med at komiteen deler regjeringens vurdering av at ambisjonen for bruk av reservister er et svært viktig tiltak for å øke vår nasjonale forsvarsevne. Jeg er tilfreds med at komiteens flertall støtter lovforslaget slik det foreligger i proposisjonen. Komiteens mindretall støtter intensjonen om å legge til rette for bruk av reservister i Forsvaret. Det er derfor vanskelig å forstå mindretallets forslag om å sende proposisjonen tilbake til regjeringen. Det er ikke rett, som mindretallet framsetter, at lovforslaget sår tvil om rettighetene til Forsvarets personell. Tvert imot gir lovforslaget mer forutsigbarhet om rettigheter og plikter.

Forslaget om at personer med kontrakt om tjenesteplikt ikke skal kategoriseres som arbeidstakere, er begrenset til å gjelde dem som skal ha en funksjon i styrkestrukturen. Det betyr at de ikke skal utføre oppgaver i Forsvarets daglige drift. Selv om disse ikke kategoriseres som arbeidstakere, legger regjeringen til grunn at de skal tilkjennes en kompensasjon tilsvarende feriepenger fastsatt gjennom den enkeltes kontrakt.

Bekymringen om at lovforslaget legger til rette for privatisering av Forsvarets drift, er svart ut i lovproposisjonen. Regjeringen har tydelig understreket at kontrakt om tjenesteplikt ikke er et virkemiddel for privatisering. Lovforslaget har heller ingenting med strategisk samarbeid å gjøre. Lovforslaget gjelder kontrakt om tjenesteplikt med enkeltpersoner, ikke virksomheter.

Muligheten til å inngå kontrakt er konkret avgrenset mot personell tilknyttet strategiske samarbeidspartnere i lovproposisjonen. Gjennomgangen av Forsvarets samarbeid med private aktører vil bli gjennomført uavhengig av dette lovforslaget og vil ikke ha direkte betydning for forslaget. Det gir derfor liten mening å sende proposisjonen tilbake i påvente av gjennomgangen.

Det er viktig for meg at ordningen virker etter sin hensikt. Når ordningen har fått virke i tilstrekkelig tid, vil departementet derfor evaluere ordningen. Departementet vil videre be om at Forsvaret jevnlig orienterer arbeidstakerorganisasjonene om bruken av kontrakt om tjenesteplikt.

Forsvaret har mange sivilt ansatte i funksjon som må ivaretas i krig for å sikre Forsvarets operative evne. Regjeringen foreslår derfor å tydeliggjøre at Forsvarsdepartementet og underliggende etater kan inngå kontrakt om tjenesteplikt med egne sivilt ansatte. De som inngår en sånn kontrakt, plikter å møte på jobb og utføre sitt arbeid, også i krig. Lovforslaget omhandler ikke hvilken status denne gruppen skal ha etter krigens folkerett.

Regjeringens lovforslag er et viktig tiltak for å få til den økte bruken av reservister som Stortinget allerede har sluttet seg til. Gjennom denne saken sikres Forsvaret fleksibel tilgang på kompetanse, og landets beredskap styrkes.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Det er interessant å høre på statsråden, som sier at alle forbehold er ivaretatt, og hvis ikke får han komme tilbake, eller at man har tenkt på det meste – man har tenkt på alt, egentlig. Da er mitt spørsmål veldig kort: Hva er det som haster så mye, når Forsvarets ansatte er uenig i de definisjonene som statsråden har? De mener ikke at alle forhold er ivaretatt, men statsråden mener noe annet, så hva er det som haster med å få denne loven på plass?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Vi har betydelige ambisjoner om å styrke Forsvaret, øke beredskapen vår i tiden vi er i, og det er ønskelig å få på plass et lovgrunnlag så raskt som mulig, vil jeg si, for at vi kan styrke reservistordningen og ha gode ordninger for reservistene i de funksjonene de skal fylle.

Jeg klarer ikke å se på hvilken måte innvendingene ikke skal være svart ut i proposisjonen. Det er nettopp det jeg har gjort rede for i innlegget mitt, hvor jeg viser til at dette er tydelig avgrenset i forholdet til strategiske samarbeidspartnere.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Statsråden mener altså at alle Forsvarets organisasjoner og ansatte tar feil? Det kan jo kanskje hende at statsråden i dette tilfellet tar feil.

Men jeg får ikke svar på hvorfor det haster sånn. Hva om det går et år eller to til? Representanten fra Arbeiderpartiet sa her i salen at han var veldig enig i at man skal evaluere om to år, i 2024–2025. Det er sikkert vel og bra, men hvorfor ikke rette de sakene som man vet nå at Forsvarets ansatte og organisasjoner mener er uheldige, og utrede det før man har en lov? Her ønsker man å implementere en lov, for så å finne ut av om den funker, når man har blitt advart mot at mye ikke vil funke. Hvorfor ikke gjøre det først, før man vedtar en lov i Stortinget?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Jeg svarte på spørsmålet fra representanten Tybring-Gjedde. Det er ikke sikkert han liker svaret, men jeg svarte på det og begrunnet hvorfor jeg mener det er viktig å få på plass dette lovgrunnlaget så fort som mulig. Så blir jo spørsmålet: Hvilke konkrete innvendinger er det representanten mener at vi ikke svarer ut gjennom dette lovforslaget? Jeg hører ingen konkrete forhold tatt opp i representantens spørsmål til meg.

Hårek Elvenes (H) []: Som det er sagt av flere talere i dag, er denne proposisjonen viktig for å få på plass en aktiv reserve. Det som kjennetegner en aktiv reserve, er jo at de som tjenestegjør i den, vet hvilken avdeling de hører til, og trenes regelmessig i den funksjonen de skal ha i avdelingen. Så har vi noe som heter den udisponerte reserve, som kjennetegnes av det motsatte. De tilhører ingen avdeling, og de trenes svært sjelden eller aldri. Spørsmålet til ministeren blir: Hvilke initiativ vil ministeren ta for å redusere den udisponerte reserven, og hvor stor er den udisponerte reserven i dag?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Jeg vet ikke om jeg kan svare konkret på det spørsmålet over bordet her, men jeg kan gjerne komme tilbake til det. Det jeg kan vise til, er at det i langtidsplanen for Forsvaret er nevnt en rekke konkrete områder hvor det er planlagt for økt bruk av reservister. Det gjelder f.eks. det å utvikle et kaderbasert CBRNE-kompani, tilsvarende kaderbasert tung ingeniørbataljon, militærpolitibataljon, som vertslandstøtteenheter. Luftforsvarets baseforsvarsavdelinger vil òg ha et betydelig innslag av reservister. Vi skal også se nærmere på hvordan vi kan ha en kaderbasert bataljon for understøttelse av hurtig mottak og forflytning av allierte, i tillegg til at vi har ambisjon om å trappe opp styrkestrukturen i Heimevernet.

Hårek Elvenes (H) []: De avdelingene ministeren viste til der, er jo allerede vedtatt og skal gjennomføres i den inneværende langtidsplanen. Spørsmålet var: Hvilke initiativ vil ministeren ta for å redusere den udisponerte reserven gjennom å opprette nye reservistavdelinger, som i den sikkerhetspolitiske situasjonen antakelig med fordel kan forsvares?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Nå gjenstår det for det første å bygge opp de nevnte reservistavdelingene basert på kaderoppsetning. I tillegg har vi startet arbeidet med en ny langtidsplan, hvor ambisjonene for forsvarssektoren blir definert videre, og hvilken konkret struktur vi da skal fylle gjennom den planleggingen. Det må vi komme tilbake til – vi er i en tidlig fase av det arbeidet.

Ingrid Fiskaa (SV) []: Statsråden seier i sitt innlegg det me for så vidt òg kunne lesa oss til på førehand, nemleg at regjeringa seier at dette ikkje skal leggja til rette for auka bruk av privatisering, eller såkalla strategisk samarbeid i Forsvaret, og grunngjev det med at dette er klart avgrensa i proposisjonen. Innvendinga, både frå mindretalet her i dag og frå organisasjonane til dei tilsette i Forsvaret, er at det kan godt henda at det står i proposisjonen, men det står altså ikkje i lovteksten. Då er mitt spørsmål: Kva hadde vore problemet med å ta denne avgrensinga inn i lovteksten, slik både SV, Framstegspartiet og Raudt faktisk føreslår, og som organisasjonane til dei tilsette ber om?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: De presiseringene er jo tatt inn i proposisjonen nettopp fordi det er reist spørsmål om de forholdene. Derfor har vi ønsket å klargjøre det ved å kommentere det i proposisjonen, som da også selvfølgelig fungerer som et forarbeid til loven. Poenget er at loven ikke handler om strategiske samarbeidsavtaler. Dermed er det helt unaturlig å ta inn konkrete bestemmelser i lovteksten om det forholdet.

Ingrid Fiskaa (SV) []: Eg takkar for svaret. Noko av bakteppet her er likevel at me får rapportar frå forsvarssektoren om at den føreslåtte lovteksten allereie blir brukt i dei prosessane som er sette i gang av den førre regjeringa, men som den noverande regjeringa ikkje enno har lagt i skuffa, knytte til privatisering og auka bruk av strategiske partnarar. Er ikkje statsråden bekymra for den uroa som no blir knytt til denne lovteksten, når ein ikkje avgrensar dette konkret i lovteksten?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Som jeg sa, var det nettopp fordi de spørsmålene hadde kommet opp, at vi valgte å være så tydelig på det i lovproposisjonen, nemlig at dette ikke legger til rette for privatisering, og at det avgrenser veldig tydelig mot strategiske samarbeidsavtaler. Den loven som nå ligger til behandling i Stortinget, kan altså ikke brukes som grunnlag i den type prosesser som representanten viser til.

Bjørnar Moxnes (R) []: «Feriepengesaka har vore ei stygg sak som har vara i lang tid.»

Det sa Senterpartiets Navarsete i mai 2021. Hun sa videre:

«Heimevernssoldatane har vunne søksmålet mot staten. Likevel sit enkeltmenneske att med store sakskostnader.»

Så, få måneder før valget, var Senterpartiet indignert over at soldatene som varslet om feriepengetyveriet, sitter igjen med økonomisk ruin som følge av at den daværende regjeringen fra høyre saksøkte i stedet for å rydde opp.

Nå har Senterpartiet forsvarsministeren. Vil Senterpartiet rydde opp i den uretten som statsrådens eget parti raste over før valget og kalte en stygg sak i Stortingets spørretime, og støtte forslaget fra Rødt og Fremskrittspartiet om å rette opp i denne uretten?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Når det gjelder dekning av saksomkostninger til de som tok opp saken, har domstolene i de aktuelle sakene tatt stilling til hva som er rimelige og nødvendige saksomkostninger gitt sakens omfang og kompleksitet, og hvor langt man har kommet i saksforberedelsene til en hovedforhandling. I den første saken la lagmannsretten til grunn at saken var relativt oversiktlig. Salærkravet var derfor for høyt, og retten satte ned salærkravet.

I etterkant har Forsvarsdepartementet mottatt krav fra motparten om dekning av ytterligere advokatutgifter, som advokaten ikke framla for retten.

Gruppesøksmålet gjaldt et avgrenset rettslig spørsmål, og det var ikke noe ved saken som tilsa at det skulle medføre samlede kostnader i millionklassen. Advokaten var godt kjent med saken gjennom den forutgående tvisten om de frivilliges arbeidsrettslige status. Det var også noe lagmannsretten la vekt på. Lagmannsretten mente at kravet var vesentlig for høyt, og at nødvendige saksomkostninger tilsvarte om lag halvparten av hva motparten hadde krevd.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel