Stortinget - Møte mandag den 12. desember 2022

Dato: 12.12.2022
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, sa

presidenten []: Stortinget går då til votering over sakene på dagens kart.

Votering i sakene nr. 1–13, debattert 12. desember 2022

Presidenten []: Sakene nr. 1–13 er andre gongs behandling av lovsaker og gjeld lovvedtaka 9 til og med 21.

Det ligg ikkje føre nokon forslag til merknad. Stortingets lovvedtak er dermed godtekne ved andre gongs behandling og vert å senda Kongen i samsvar med Grunnlova.

Votering i sak nr. 14, debattert 12. desember 2022

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2023, kapitler under Olje- og energidepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet (rammeområdene 12 og 13) (Innst. 9 S (2022–2023), jf. Prop. 1 S (2022–2023) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2022–2023))

Debatt i sak nr. 14

Presidenten []: I denne saka er det sett fram i alt 59 forslag. Det er

  • forslag nr. 1, frå Terje Halleland på vegner av Høgre, Framstegspartiet, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti

  • forslaga nr. 2 og 3, frå Nikolai Astrup på vegner av Høgre, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti

  • forslag nr. 4, frå Terje Halleland på vegner av Framstegspartiet, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti

  • forslaga nr. 5–7, frå Sofie Marhaug på vegner av Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti

  • forslaga nr. 8–21, frå Sofie Marhaug på vegner av Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne

  • forslag nr. 22, frå Ola Elvestuen på vegner av Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti

  • forslaga nr. 23–35, frå Sofie Marhaug på vegner av Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne

  • forslaga nr. 36–42, frå Ola Elvestuen på vegner av Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne

  • forslag nr. 43, frå Sofie Marhaug på vegner av Raudt

  • forslaga nr. 44–47, frå Ola Elvestuen på vegner av Venstre

  • forslaga nr. 48–57, frå Kristoffer Robin Haug på vegner av Miljøpartiet Dei Grøne

  • forslag nr. 58, frå Kjell Ingolf Ropstad på vegner av Kristeleg Folkeparti

  • forslag nr. 59, frå Sofie Marhaug på vegner av Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti

Forslag nr. 8, frå Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne, er identisk med eit forslag som det vart votert over under finansdebatten 1. desember, og vil difor ikkje verta teke opp til votering.

Forslag nr. 46 frå Venstre vart under debatten endra og lyder no:

«Stortinget ber regjeringen øremerke 0,8 mill. kroner til Maridalens venner innenfor rammen i kap. 1400 post 70.»

Det vert votert over forslag nr. 59, frå Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at midlene Enova bes stille til disposisjon til energitiltak i husholdninger og hos forbrukere er minimum 520 millioner kroner, for å kompensere for kutt i Husbankens bevilgning i Innst. 16 S (2022–2023) og for å følge opp Stortingets vedtak i behandlingen av Innst. 25 S (2022– 2023).»

Votering:

Forslaget frå Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti vart med 88 mot 12 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 18.56.53)

Presidenten []: Det vert votert over forslag nr. 58, frå Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å forsterke strømstøtten til husholdninger slik at den vil gi 100 pst. kompensasjon over 50 øre/kWt. Dette skal gjelde fra og med januar 2023 til og med desember 2023.»

Votering:

Forslaget frå Kristeleg Folkeparti vart med 99 mot 2 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 18.57.12)

Presidenten []: Det vert votert over forslaga nr. 50–52, 55 og 56, frå Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 50 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til lovendringer som slår fast at store punktutslipp av klimagasser i Norge forbys fra 2030.»

Forslag nr. 51 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2023 legge frem en plan for hvordan Norge kan bli arealnøytralt innen 2025.»

Forslag nr. 52 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fra og med statsbudsjettet for 2024 om å legge fram «Grønn bok» som en egen stortingsmelding sammen med budsjettet for å sikre en reell debatt om virkemidlene i klimapolitikken.»

Forslag nr. 55 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fra og med statsbudsjettet for 2024 foreslå å sette av minst én mrd. kroner til skogvern årlig.»

Forslag nr. 56 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2023 fremme forslag om å reetablere ordningen med tilskudd til omstilling for beitebrukere som over lengre tid har slitt med rovdyrskader.»

Votering:

Forslaga frå Miljøpartiet Dei Grøne vart med 98 mot 3 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 18.57.45)

Presidenten []: Det vert votert over forslag nr. 54, frå Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen, i revidert nasjonalbudsjett for 2023, foreslå en ordning der staten dekker halvparten av lønna til nye klima- og miljørådgivere som ansettes i kommunene i 2023.»

Votering:

Forslaget frå Miljøpartiet Dei Grøne vart med 98 mot 2 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 18.57.59)

Presidenten []: Det vert votert over forslag nr. 57, frå Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå forvaltningen av statlige eiendommer som er egnet som hytter og feriesteder, og legge til rette for at flere av stedene kan gjøres tilgjengelige for allmennheten.»

Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Miljøpartiet Dei Grøne vart med 95 mot 6 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 18.58.26)

Presidenten []: Det vert votert over forslaga nr. 48, 49 og 53, frå Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 48 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å ikke godkjenne nye planer for utbygging og drift av nye petroleumsfelter på norsk sokkel.»

Forslag nr. 49 lyder:

«Stortinget ber regjeringen avvikle arbeidet med geologisk kartlegging av petroleumsressurser på sokkelen.»

Forslag nr. 53 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en oppdatert versjon av «Klimaplan for 2021–2030» innen utgangen av 2023 som viser hvordan Norge skal nå sine nasjonale og internasjonale forpliktelser fram mot 2030 og 2050.»

Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Miljøpartiet Dei Grøne vart med 94 mot 7 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 18.58.43)

Presidenten []: Det vert votert over forslaga nr. 44–47, frå Venstre.

Forslag nr. 44 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øremerke 1,0 mill. kroner til Norsk Naturarvs arbeid innenfor rammen over kap. 1400 post 70.»

Forslag nr. 45 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øremerke 0,7 mill. kroner til Nasjonalt senter for bærekraftig omstilling innenfor rammen over kap. 1400 post 70.»

Forslag nr. 46 lyder – i endra form:

«Stortinget ber regjeringen øremerke 0,8 mill. kroner til Maridalens venner innenfor rammen i kap. 1400 post 70.»

Forslag nr. 47 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre Norske parker økt støtte i statsbudsjettet for 2023.»

Votering:

Forslaga frå Venstre vart med 97 mot 4 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 18.58.56)

Presidenten []: Det vert votert over forslag nr. 43, frå Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en tidsavgrenset støtte til energieffektiviseringstiltak i eksisterende yrkesbygg gjennom Enova.»

Votering:

Forslaget frå Raudt vart med 96 mot 5 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 18.59.09)

Presidenten []: Det vert votert over forslaga nr. 38 og 42, frå Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 38 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om sikring av prosjektmidler til Urnes verdenarvsenter.»

Forslag nr. 42 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at ordningen med utvalgte kulturlandskap utvides til minst 100 utvalgte kulturlandskap innen 2025.»

Votering:

Forslaga frå Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 94 mot 7 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 18.59.25)

Presidenten []: Det vert votert over forslaga nr. 37 og 39–41, frå Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 37 lyder:

«Stortinget ber regjeringen holde Stortinget orientert om framdriften i arbeidet med naturregnskap som ble varslet i Hurdalsplattformen, og redegjøre for dette senest i revidert nasjonalbudsjett for 2023.»

Forslag nr. 39 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en Naturkur 2030-rapport etter modell av Klimakur 2030. Rapporten skal inneholde fem forslag til kostnadsberegnede tiltak, virkemidler og mekanismer som viser hvordan man kan gjøre Norge arealnøytralt innen 2030.»

Forslag nr. 40 lyder:

«Stortinget ber regjeringen restaurere minst 15 pst. av forringede myrer og våtmarker innen 2030.»

Forslag nr. 41 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fastholde 31. desember 2025 som sluttdato for bruk av torv i hagejord, og snarest mulig forby åpning av nye torvuttak.»

Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 90 mot 11 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 18.59.42)

Presidenten []: Det vert votert over forslag nr. 36, frå Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at karbonfangstprosjektet på Norcems sementfabrikk i Porsgrunn blir realisert.»

Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 92 mot 9 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 18.59.58)

Presidenten []: Det vert votert over forslaga nr. 29, 30, 34 og 35, frå Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 29 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at alle norske kommuner skal ha en klima- og miljørådgiver.»

Forslag nr. 30 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i revidert budsjett for 2023 legge frem forslag om at staten skal dekke 25 pst. av kommunenes kostnader med å redusere sine utslipp.»

Forslag nr. 34 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til en forpliktende opptrappingsplan for Norges internasjonale klimafinansiering som sikrer at Norge dekker en rettferdig andel av utgifter til utslippskutt, klimatilpasning og tap og skade i utviklingsland som følge av klimaendringer.»

Forslag nr. 35 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en ny global finansieringsordning for å finansiere tiltak som skal beskytte og restaurere livet i havet.»

Votering:

Forslaga frå Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 95 mot 6 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 19.00.14)

Presidenten []: Det vert votert over forslaga nr. 23–28 og 31–33, frå Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag som helt eller delvis kan forby kraftintensiv, kommersiell utvinning av kryptovaluta, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023.»

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et naturregnskap som er forvaltningsrelevant på kommunenivå, senest innen utgangen av 2026.»

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre kommunene faktagrunnlag og systemer for å føre arealregnskap snarest mulig, senest innen utgangen av 2024.»

Forslag nr. 26 lyder:

«Stortinget ber regjeringen lage en strategi for å fjerne utslippsgapet fra opptak i skog og annen arealbruk, som blant annet inneholder tiltak for endret skogbruk og arealpolitikk og økt restaurering. Strategien må ligge til grunn for avgjørelser om arealbruk i forbindelse med Nasjonal transportplan.»

Forslag nr. 27 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre «Grønn bok» fra å være et resultatrapporteringssystem til et klimabudsjett som viser hvordan man skal nå klimamålet, hvor mye som kuttes, når det skal skje, hvem som har ansvaret, og krav om at det skal rapporteres på tiltaket.»

Forslag nr. 28 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å reetablere Den naturlige skolesekken som en nasjonal skolesatsing.»

Forslag nr. 31 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille krav til kommunene om å rapportere planlagt nedbygging av myr, nedbygd myr og restaurert myr gjennom KOSTRA innen utgangen av 2023.»

Forslag nr. 32 lyder:

«Stortinget ber regjeringen senest i revidert nasjonalbudsjett for 2023 foreslå å etablere en tilskuddsordning for å støtte tiltak i regi av kommunene for å redusere utslipp av mikroplast.»

Forslag nr. 33 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at deponeringen av massene fra Borg havn skjer i et sikkert landdeponi.»

Votering:

Forslaga frå Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 94 mot 7 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 19.00.31)

Presidenten []: Det vert votert over forslag nr. 22, frå Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en ordning med differansekontrakter for hydrogen, senest innen revidert budsjett 2023.»

Votering:

Forslaget frå Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti vart med 92 mot 9 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 19.00.47)

Presidenten []: Det vert votert over forslaga nr. 9–21, frå Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om ikke å tildele nye lisenser på norsk sokkel.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om ikke å utvide konsesjonsrundene på norsk sokkel som hører inn under «tildeling i forhåndsdefinerte områder» (TFO-ordningen).»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at åpningsprosessen for dyphavsmineraler stanses i påvente av økt kunnskap både om naturen og om tidslinje og mineralbehov.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille krav om at en eventuell ny gasskontrakt med EU ikke fører til nye prosjekter i Barentshavet.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere et nasjonalt mål om reduksjon av 1 million tonn CO2 ved hjelp av DAC innen 2030, senest i statsbudsjettet for 2024.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en nedtrappingsplan for energibruk i eksisterende og nye bygg fra 2015 til 2030, med mål om 10 TWh i reduksjon ut over tiltak for økt produksjon av strøm og annen oppvarming.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i revidert budsjett for 2023 rapportere om fremdriften i arbeidet med å restaurere 15 pst. av de forringede økosystemene i Norge innen 2025.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at det prioriteres tilstrekkelige ressurser og gis politiske føringer for å få på plass en ambisiøs, tverrsektoriell handlingsplan for naturen. Denne handlingsplanen skal vise hvordan Norge skal oppfylle naturmål regjeringen har stilt seg bak, som bevaring av 30 pst. av hav og land, og en betydelig reduksjon av fotavtrykket fra produksjon og forbruk.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge fram en sak i revidert nasjonalbudsjett for 2023 om å opprette ordningen «Natursats» etter modell av «Klimasats». Formålet med ordningen skal være å bistå og gi støtte til kommuner og fylkeskommuner for å redusere tap av natur og biologisk verdifulle arealer.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av første halvår 2023 legge frem en plan for hvordan målet om 10 pst. vern av den produktive skogen kan nås senest innen 2030.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen lage en plan for hvordan 30 pst. av Norges havområder kan vernes innen 2030.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette Natursats, etter modell av Klimasats.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram et forslag til en ny handlingsplan for friluftsliv. Handlingsplanen skal bygge på eksisterende stortingsmelding om friluftsliv og skal utarbeides i nært samarbeid med friluftslivsorganisasjonene.»

Votering:

Forslaga frå Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 89 mot 11 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 19.01.02)

Presidenten []: Det vert votert over forslaga nr. 5–7, frå Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om utredning av lokal CO2-fangst og -lagring ved nye olje- og gassprosjekter på norsk sokkel.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille klimakrav til bedriftene som mottar CO2-kompensasjon.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at midlene Enova stiller til disposisjon til energitiltak i husholdninger og hos forbrukere er minimum 480 mill. kroner, ut over de 200 mill. kronene overført til Husbanken.»

Votering:

Forslaga frå Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti vart med 88 mot 13 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 19.01.17)

Presidenten []: Det vert votert over forslag nr. 4, frå Framstegspartiet, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte orientere Stortinget om hvordan den vil følge opp vedtakene fattet i forbindelse med behandlingen av Innst. 25 S (2022–2023), senest innen utgangen av januar 2023.»

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti vart med 75 mot 26 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 19.01.35)

Presidenten []: Det vert votert over forslag nr. 3, frå Høgre, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen ferdigstille utredningen av virkemidler for kommersialisering av DAC og informere Stortinget senest i forslaget til statsbudsjett for 2024.»

Votering:

Forslaget frå Høgre, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti vart med 74 mot 26 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 19.01.49)

Presidenten []: Det vert votert over forslag nr. 2, frå Høgre, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede lokal CO2-fangst og -lagring fra gasskraftverk offshore som skal ha som hovedformål å produsere kraft til nye eller eksisterende olje- og gassprosjekter.»

Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Høgre, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti vart med 67 mot 34 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 19.02.05)

Presidenten []: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Høgre, Framstegspartiet, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen aktivt benytte IPCEI PV-samarbeidet for å sikre en sterk norsk posisjon i den europeiske verdikjeden for solcelleindustrien.»

Votering:

Forslaget frå Høgre, Framstegspartiet, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti vart med 54 mot 47 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 19.02.20)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:
A.
Rammeområde 12
(Olje og energi)
I

På statsbudsjettet for 2023 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Utgifter

954

Petoro AS

70

Tilskudd til administrasjon

372 300 000

1800

Olje- og energidepartementet

1

Driftsutgifter

210 637 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 50, 71 og 72

36 000 000

50

Overføring til andre forvaltningsorganer, kan overføres

5 000 000

70

Tilskudd til internasjonale organisasjoner mv.

8 800 000

71

Norsk Oljemuseum

15 300 000

72

Tilskudd til petroleums- og energiformål, kan overføres, kan nyttes under post 21

4 000 000

1810

Oljedirektoratet

1

Driftsutgifter

329 000 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

105 000 000

23

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres

65 400 000

1820

Norges vassdrags- og energidirektorat

1

Driftsutgifter

724 500 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

75 500 000

22

Flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 45, 60 og 72

255 500 000

23

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres

67 600 000

25

Krise- og hastetiltak i forbindelse med flom- og skredhendelser

105 000 000

26

Reguleringsmyndigheten for energi

67 500 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 22

25 000 000

60

Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 72

105 500 000

62

Tilbakeføring av produksjonsavgift fra landbasert vindkraft

82 500 000

72

Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 60

6 000 000

73

Tilskudd til utjevning av overføringstariffer

20 000 000

74

Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak, kan overføres

7 000 000

75

Stønad til husholdninger for ekstraordinære strømutgifter, overslagsbevilgning

44 700 000 000

1850

Klima, industri og teknologi

50

Forskning og teknologiutvikling for fremtidens energisystem

993 500 000

70

Gassnova SF

97 500 000

71

Teknologisenter Mongstad

161 000 000

72

Langskip - fangst og lagring av CO2, kan overføres

3 580 000 000

75

Norwegian Energy Partners

34 500 000

2440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

30

Investeringer

28 300 000 000

Totale utgifter

80 559 537 000

Inntekter

4800

Olje- og energidepartementet

70

Garantiprovisjon, Gassco

1 700 000

4810

Oljedirektoratet

1

Gebyrinntekter

29 400 000

2

Oppdrags- og samarbeidsinntekter

65 400 000

4820

Norges vassdrags- og energidirektorat

1

Gebyrinntekter

42 000 000

2

Oppdrags- og samarbeidsinntekter

67 653 000

40

Flom- og skredforebygging

38 000 000

5440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

24

Driftsresultat:

1 Driftsinntekter

591 700 000 000

2 Driftsutgifter

-47 800 000 000

3 Lete- og feltutviklingsutgifter

-1 200 000 000

4 Avskrivninger

-27 000 000 000

5 Renter av statens kapital

-2 400 000 000

513 300 000 000

30

Avskrivninger

27 000 000 000

80

Renter av statens kapital

2 400 000 000

Totale inntekter

542 944 153 000

II
Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Kongen i 2023 kan overskride bevilgningen under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten med inntil 5 mrd. kroner ved utøvelse av statens forkjøpsrett ved overdragelser av andeler i utvinningstillatelser på norsk kontinentalsokkel.

III
Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2023 kan utgiftsføre uten bevilgning under kap. 954 Petoro AS, post 71 Erstatninger, erstatning til Norges Bank som omfatter netto rentetap og andre dokumenterte kostnader grunnet avvik i varslet og faktisk innbetaling av valuta fra SDØE til Norges Bank, jf. avtale om overføring og kjøp av valuta fra SDØE til Norges Bank.

IV
Forpliktelser under avsetningsinstruksen og øvrige driftsrelaterte forpliktelser

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2023 kan pådra staten forpliktelser ut over bevilgningene under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, knyttet til:

  • 1. løpende forretningsvirksomhet i interessentskapene, samt deltakelse i annen virksomhet som har tilknytning til leting og utvinning av petroleum.

  • 2. avsetning av statens petroleum etter avsetningsinstruksen gitt Equinor ASA.

V
Utbyggingsrelaterte forpliktelser

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2023 kan pådra staten forpliktelser ut over bevilgningene under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, hvor øvre grense for statens forholdsmessige andel for det enkelte prosjekt/fase utgjør inntil 5 mrd. kroner knyttet til deltakelse i:

  • 1. utbyggingsprosjekter (planer for utbygging/anlegg og drift) på norsk kontinentalsokkel.

  • 2. utviklingsprosjekter under Gassled eller andre interessentskap.

VI
Forpliktelser i fasen før plan for utbygging og drift og for anlegg og drift er behandlet

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2023 kan pådra staten forpliktelser ut over bevilgningene under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten knyttet til kontraktsmessige forpliktelser i fasen før plan for utbygging og drift er godkjent eller før tillatelse til anlegg og drift er gitt, herunder forpliktelser knyttet til en pre-interessentskapsfase.

VII
Overføring av eiendomsrett mot bruksrett

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2023 kan godkjenne overføring av eiendomsrett fra en rettighetshavergruppe hvor Petoro AS som forvalter av SDØE er en av rettighetshaverne, til en annen rettighetshavergruppe. Det forutsettes at Petoro AS som forvalter av SDØE er sikret tilstrekkelig bruksrett. Denne fullmakt vil gjelde for de prosjekter hvor Olje- og energidepartementet har fullmakt til å godkjenne plan for utbygging/anlegg og drift, samt ved mindre endringer for prosjekter hvor plan for utbygging/anlegg og drift allerede er godkjent. Fullmakten gis under forutsetning av at overføring av eiendomsrett ikke har prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning.

VIII
Overdragelse av andeler i utvinningstillatelser

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2023 kan godkjenne overdragelse (salg, kjøp eller bytte) av deltakerandeler for Petoro AS som forvalter av SDØE der det antas at ressursene i utvinningstillatelsen på tidspunkt for overdragelsen er mindre enn 3 millioner Sm3 oljeekvivalenter.

IX
Overdragelse og samordning av andeler i utvinningstillatelser

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2023 kan godkjenne at Petoro AS kan delta i:

  • 1. overdragelse (salg, kjøp eller bytte) av deltakerandeler i interessentskap hvor en rettighetshaver velger å tre ut av interessentskapet og hvor SDØE berøres av overdragelsen.

  • 2. forenklet samordning av utvinningstillatelser med SDØE-andeler.

  • 3. ny/endret plan for utbygging og drift av forekomster innenfor et samordnet område med SDØE-deltakelse.

  • 4. overdragelse av deltakerandeler for å oppnå fortsatt harmonisering av deltakerandeler i utvinningstillatelser som er samordnet, og hvor SDØE berøres av overdragelsen.

X
Overdragelse av andeler i rørledninger mv.

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2023 kan godkjenne nødvendige transaksjoner for overdragelse av andeler for Petoro AS som forvalter av SDØE for å innlemme rørledninger og transportrelaterte anlegg med SDØE-andel i Gassled eller andre interessentskap. Statens andel i Gassled eller andre interessentskap skal justeres for å gjenspeile innlemmelsen.

XI
Regnskapsføring av kontantinnkallinger mot mellomværendet med statskassen

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2023 kan gi Petoro AS fullmakt til å postere inn- og utbetalinger for Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) mot mellomværendet med statskassen. Mellomværendet omfatter over-/underinnkalling av kontanter fra operatørselskapene (differansen mellom kontantinnkalling og avregning fra operatør), arbeidskapital, avregning fra operatør, merverdiavgift og mellomværende med betalingsformidler m.m.

XII
Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2023 kan:

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende merinntekter under

kap. 1810 post 23

kap. 4810 post 2

kap. 1820 post 23

kap. 4820 post 2

kap. 1820 post 45

kap. 4820 post 3

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

XIII
Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2023 kan pådra staten forpliktelser ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye forpliktelser og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

1800

Olje- og energidepartementet

21

Spesielle driftsutgifter

7 mill. kroner

1810

Oljedirektoratet

21

Spesielle driftsutgifter

10 mill. kroner

1820

Norges vassdrags- og energidirektorat

21

Spesielle driftsutgifter

10 mill. kroner

22

Flom- og skredforebygging

150 mill. kroner

25

Krise- og hastetiltak i forbindelse med flom- og skredhendelser

50 mill. kroner

XIV
Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2023 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

1800

Olje- og energidepartementet

72

Tilskudd til petroleums- og energiformål

6 mill. kroner

1820

Norges vassdrags- og energidirektorat

60

Tilskudd til flom- og skredforebygging

130 mill. kroner

72

Tilskudd til flom- og skredforebygging

10 mill. kroner

1850

Klima, industri og teknologi

70

Gassnova SF

20 mill. kroner

XV
Utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2023 kan godkjenne prosjekter (planer for utbygging/anlegg og drift) på norsk kontinentalsokkel under følgende forutsetninger:

  • 1. Prosjektet må ikke ha prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning.

  • 2. Øvre grense for de samlede investeringer per prosjekt utgjør 15 mrd. kroner.

  • 3. Hvert enkelt prosjekt må vise akseptabel samfunnsøkonomisk lønnsomhet og være rimelig robust mot endringer i prisutviklingen for olje og naturgass.

B.
Rammeområde 13
(Miljø)
I

På statsbudsjettet for 2023 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Utgifter

1400

Klima- og miljødepartementet

1

Driftsutgifter

304 294 000

21

Spesielle driftsutgifter

72 636 000

50

Helhetlig profilering, grønne løsninger

10 757 000

70

Frivillige klima- og miljøorganisasjoner samt klima- og miljøstiftelser

53 907 000

71

Internasjonale organisasjoner

91 334 000

74

Tilskudd til AMAP, kan overføres

5 447 000

76

Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres

99 013 000

1410

Kunnskap om klima og miljø

21

Miljødata

398 462 000

23

Mareano, kan overføres

64 121 000

50

Grunnbevilgninger under Norges forskningsråd til miljøforskningsinstituttene

227 547 000

51

Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd

393 720 000

53

Internasjonalt samarbeid om klima- og miljøkunnskap

7 532 000

70

Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene

43 613 000

72

Tilskudd til NORCE – Senter for biosikkerhet

5 602 000

1411

Artsdatabanken

1

Driftsutgifter

38 693 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

10 938 000

70

Tilskudd til å styrke kunnskap om og formidling av naturmangfoldet, kan overføres, kan nyttes under post 21

30 929 000

1412

Meteorologiformål

50

Meteorologisk institutt

367 315 000

70

Internasjonale samarbeidsprosjekter

137 388 000

1420

Miljødirektoratet

1

Driftsutgifter

767 880 000

21

Spesielle driftsutgifter

621 089 000

23

Oppdrags- og gebyrrelatert virksomhet, kan overføres

150 261 000

30

Statlige erverv, bevaring av viktige friluftslivsområder, kan overføres

21 309 000

31

Tiltak i verneområder og annen natur, inkludert restaureringstiltak, kan overføres

158 509 000

32

Statlige erverv, vern av naturområder, kan overføres

439 344 000

37

Skogplanting, videreføring av pilotprosjekt for stedegne treslag, kan overføres

5 120 000

39

Oppryddingstiltak, kan overføres, kan nyttes under postene 69 og 79

12 483 000

60

Tilskudd til ivaretakelse av naturmangfold i kommuneplanlegging

3 026 000

61

Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning, kan overføres

296 528 000

62

Tilskudd til grønn skipsfart, kan overføres

40 523 000

63

Returordning for kasserte fritidsbåter

319 000

64

Skrantesykeprøver fra fallvilt

1 200 000

66

Tilskudd til kommuner for å bedre tilgangen til strandsonen langs Oslofjorden

3 000 000

69

Oppryddingstiltak, kan overføres, kan nyttes under postene 39 og 79

138 762 000

72

Erstatning for beitedyr tatt av rovvilt, overslagsbevilgning

148 878 000

73

Tilskudd til rovvilttiltak, kan overføres

64 751 000

74

CO2-kompensasjonsordning for industrien

4 710 000 000

75

Utbetaling for vrakpant og tilskudd til kjøretøy og fritidsbåter, overslagsbevilgning

528 000 000

76

Refusjonsordninger, overslagsbevilgning

267 500 000

77

Diverse organisasjoner og stiftelser m.m.

14 357 000

78

Friluftsformål, kan overføres

192 299 000

79

Oppryddingstiltak, kan overføres, kan nyttes under postene 39 og 69

462 000

80

Tilskudd til tiltak for å ta vare på natur, kan overføres

127 364 000

81

Verdiskaping basert på naturarven, kan overføres

12 400 000

84

Internasjonalt samarbeid

5 971 000

85

Besøkssenter for natur og verdensarv, kan overføres

102 761 000

1422

Miljøvennlig skipsfart

21

Spesielle driftsutgifter

8 486 000

70

Tilskudd til private, kan nyttes under post 21

33 962 000

1423

Radioaktiv forurensning i det ytre miljø

1

Driftsutgifter

37 650 000

1424

Senter mot marin forsøpling

1

Driftsutgifter

24 006 000

21

Spesielle driftsutgifter

1 026 000

71

Marin forsøpling, kan overføres

30 417 000

1425

Fisketiltak

21

Spesielle driftsutgifter

300 000

70

Tilskudd til fiskeformål, kan overføres

17 165 000

1428

Enova SF

50

Overføring til Klima- og energifondet

5 436 183 000

51

Midlertidig energitilskuddsordning til næringslivet ifm. høye strømpriser

1 200 000 000

1471

Norsk Polarinstitutt

1

Driftsutgifter

243 751 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

113 866 000

50

Stipend

561 000

1472

Svalbards miljøvernfond

50

Overføringer til Svalbards miljøvernfond

13 000 000

1474

Fram – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning

1

Driftsutgifter, kan nyttes under postene 50 og 70

253 000

50

Tilskudd til statlige mottakere, kan overføres, kan nyttes under post 70

25 020 000

70

Tilskudd til private mottakere, kan overføres, kan nyttes under post 50

29 001 000

1481

Klimakvoter

1

Driftsutgifter, kan overføres

2 649 000

22

Internasjonalt samarbeid om utslippsreduksjoner, kan overføres

85 000 000

1482

Internasjonale klima- og utviklingstiltak

1

Driftsutgifter

101 540 000

73

Klima- og skogsatsingen, kan overføres

2 976 847 000

Totale utgifter

21 578 027 000

Inntekter

4400

Klima- og miljødepartementet

2

Diverse inntekter

496 000

3

Refusjon fra Utenriksdepartementet

30 473 000

4411

Artsdatabanken

2

Diverse inntekter

442 000

4420

Miljødirektoratet

1

Oppdrag og andre diverse inntekter

10 269 000

4

Gebyrer, forurensningsområdet

56 895 000

6

Gebyrer, statsforvalterembetenes miljøvernavdelinger

37 595 000

7

Gebyrer, kvotesystemet

4 720 000

9

Internasjonale oppdrag

37 878 000

40

Salg av eiendom og festetomter i statlig sikrede friluftsområder

1 500 000

50

Overføringer fra andre statlige regnskaper

6 000 000

4423

Radioaktiv forurensning i det ytre miljø

1

Gebyrer, radioaktiv forurensning

1 079 000

4471

Norsk Polarinstitutt

1

Salgs- og utleieinntekter

7 018 000

3

Inntekter fra diverse tjenesteyting

68 808 000

21

Inntekter, Antarktis

15 372 000

4481

Salg av klimakvoter

1

Salgsinntekter

2 594 562 000

Totale inntekter

2 873 107 000

II
Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2023 kan:

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende merinntekter under

kap. 1400 post 1

kap. 4400 post 2

kap. 1420 post 1

kap. 4420 postene 1 og 50

kap. 1420 post 23

kap. 4420 postene 4, 06 og 09

kap. 1423 post 1

kap. 4423 post 1

kap. 1471 post 1

kap. 4471 postene 1 og 3

kap. 1471 post 21

kap. 4471 post 21

kap. 1472 post 50

kap. 5578 post 70

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III
Fullmakt til overskridelser

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2023 kan:

  • 1. overskride bevilgningen på kap. 1481 Klimakvoter, post 1 Driftsutgifter, til dekning av honorar, transaksjonskostnader og utgifter til faglig bistand i forbindelse med salg av klimakvoter.

  • 2. overskride bevilgningen på kap. 1481 Klimakvoter, post 22 Internasjonalt samarbeid om utslippsreduksjoner, med et beløp som svarer til inntekter fra salg av klimakvoter under statens kvotekjøpsprogram som er regnskapsført på kap. 4481 Salg av klimakvoter, post 1 Salgsinntekter.

IV
Kjøp av klimakvoter

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2023 kan inngå avtaler om kjøp av klimakvoter innenfor en samlet ramme på 1 150 mill. kroner for gamle og nye forpliktelser under kap. 1481 Klimakvoter, post 22 Internasjonalt samarbeid om utslippsreduksjoner. I tillegg videreføres fullmakten om at Klima- og miljødepartementet kan gi tilsagn om 16 mill. kroner i kjernestøtte til Global Green Institute (GGGI) fra kvotekjøpsprogrammet fordelt på årene 2022 og 2023.

V
Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2023 kan gjøre bestillinger ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

1411

Artsdatabanken

21

Spesielle driftsutgifter

12 mill. kroner

1420

Miljødirektoratet

31

Tiltak i verneområder og annen natur, inkludert restaureringstiltak

8 mill. kroner

32

Statlige erverv, vern av naturområder

516,2 mill. kroner

VI
Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2023 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

1411

Artsdatabanken

70

Tilskudd til å styrke kunnskap om og formidling av naturmangfoldet

10,6 mill. kroner

1420

Miljødirektoratet

30

Statlige erverv, bevaring av viktige friluftslivsområder

45 mill. kroner

61

Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning

319,7 mill. kroner

62

Tilskudd til grønn skipsfart

156,2 mill. kroner

78

Friluftsformål

3 mill. kroner

80

Tilskudd til tiltak for å ta vare på natur

8 mill. kroner

1424

Senter mot marin forsøpling

71

Marin forsøpling

15 mill. kroner

1428

Enova SF

50

Overføring til Klima- og energifondet

400 mill. kroner

1482

Internasjonale klima- og utviklingstiltak

73

Klima- og skogsatsingen

1 706 mill. kroner

VII
Fullmakt til å inngå forpliktelser

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2023 kan pådra forpliktelser for fremtidige år til å kjøpe inn materiell og til å gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger under kap. 1420 Miljødirektoratet, postene 39, 69 og 79 Oppryddingstiltak, men slik at samlet ramme for nye forpliktelser og gammelt ansvar ikke overstiger 17,5 mill. kroner.

VIII
Utbetaling av tilskudd

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2023 gis unntak fra bestemmelsene i stortingsvedtak av 8. november 1984 om utbetalinger av gitte bevilgninger på følgende måte:

  • 1. Utbetalinger av tilskudd til utviklingsformål kan foretas én gang i året for FNs klima- og skogprogram, FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC), Verdensbankens Forest Carbon Partnership Facility, Forest Investment Program, BioCarbon Fund plus og Kreditanstalt für Wiederaufbau (KfW).

  • 2. Utbetalinger av kjernebidrag til Global Green Growth Institute kan foretas i henhold til organisasjonens regelverk.

  • 3. Utbetalinger av tilskudd til Det grønne klimafondet (GCF) og til fond forvaltet av FNs Multi Partner Trust Fund, Inter-American Development Bank (IDB) og Perus nasjonale miljøfond Profonanpe kan foretas i henhold til regelverket for det enkelte fond.

IX
Utbetalinger av tilskudd for fremtidige utslippsreduksjoner

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2023 gis unntak fra forutsetningene i stortingsvedtaket av 8. november 1984 om utbetalinger av gitte bevilgninger gjennom at tilskudd til Emergent Forest Financing Accelerator kan utbetales med det formål å betale for fremtidige verifiserte utslippsreduksjoner.

X
Utbetaling av tilskudd til offentlig-privat samarbeid

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2023 får unntak fra forutsetningene i stortingsvedtaket fra 8. november 1984 om at utbetaling av gitte bevilgninger kun skal skje ved behov, slik at det kan utbetales tilskudd til risikoreduksjon for investeringer i avskogingsfri og bærekraftig råvareproduksjon i tråd med kriteriene for kap. 1482 Internasjonale klima- og utviklingstiltak, post 73 Klima- og skogsatsingen.

XI
Utbetaling av renter på tilskudd

Stortinget samtykker i at opptjente renter på tilskudd som er utbetalt fra Norge under Klima- og skogsatsingen på kap. 1482 post 73, kan benyttes til tiltak etter avtale mellom Klima- og miljødepartementet og den enkelte mottaker.

XII
Omgjøring av betingede lån til tilskudd

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2023 kan gi Enova SF fullmakt til å omgjøre betingede lån fra Klima- og energifondet til tilskudd etter forhåndsdefinerte og forutsigbare vilkår.

Presidenten []: Bak tilrådinga står Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Høgre, Framstegspartiet, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 53 mot 47 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 19.02.47)

Votering i sak nr. 15, debattert 12. desember 2022

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2022 under Klima- og miljødepartementet, Endringar i statsbudsjettet 2022 under Nærings- og fiskeridepartementet, og Endringar i statsbudsjettet 2022 under Olje- og energidepartementet (Innst. 121 S (2022–2023), jf. Prop. 22 S (2022–2023), Prop. 26 S (2022–2023) kap. 2440 og 5440 og Prop. 27 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 15

Presidenten []: Under debatten har Terje Halleland sett fram eitt forslag på vegner av Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1820

75

Stønad til husholdninger for ekstraordinære strømutgifter, overslagsbevilgning, økes med

2 500 000 000

fra kr 33 200 000 000 til kr 35 700 000 000»

Det vert votert alternativt mellom dette forslaget og tilrådinga frå komiteen til I kap. 1820 post 75.

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:
I

I statsbudsjettet 2022 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Utgifter

Klima- og miljødepartementet:

1400

Klima- og miljødepartementet

1

Driftsutgifter, reduseres med

3 000 000

fra kr 294 481 000 til kr 291 481 000

21

Spesielle driftsutgifter, økes med

4 600 000

fra kr 81 923 000 til kr 86 523 000

76

Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres, reduseres med

7 000 000

fra kr 142 272 000 til kr 135 272 000

1410

Kunnskap om klima og miljø

70

Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene, økes med

400 000

fra kr 40 756 000 til kr 41 156 000

1412

Meteorologiformål

50

Meteorologisk institutt, økes med

15 400 000

fra kr 359 385 000 til kr 374 785 000

70

Internasjonale samarbeidsprosjekter, reduseres med

7 821 000

fra kr 126 940 000 til kr 119 119 000

1420

Miljødirektoratet

23

Oppdrags- og gebyrrelatert virksomhet, kan overføres, økes med

5 700 000

fra kr 149 508 000 til kr 155 208 000

33

Statlige erverv, nytt landbasert vern, kan overføres, reduseres med

2 481 000

fra kr 6 700 000 til kr 4 219 000

34

Statlige erverv, nasjonalparker, kan overføres, økes med

4 712 000

fra kr 2 256 000 til kr 6 968 000

36

Statlige erverv, marint vern, kan overføres, reduseres med

1 231 000

fra kr 1 231 000 til kr 0

37

Skogplanting, videreføring av pilotprosjekt for stedegne treslag, kan overføres, reduseres med

5 120 000

fra kr 5 120 000 til kr 0

61

Tilskudd til klimatiltak, og klimatilpasning, kan overføres, reduseres med

56 900 000

fra kr 222 838 000 til kr 165 938 000

62

Tilskudd til grønn skipsfart, kan overføres, reduseres med

84 000 000

fra kr 137 157 000 til kr 53 157 000

63

Returordning for kasserte fritidsbåter, reduseres med

600 000

fra kr 700 000 til kr 100 000

69

Oppryddingstiltak, kan overføres, kan nyttes under postene 39 og 79, reduseres med

43 300 000

fra kr 125 962 000 til kr 82 662 000

75

Utbetaling for vrakpant og tilskudd til kjøretøy og fritidsbåter, overslagsbevilgning, reduseres med

4 500 000

fra kr 528 000 000 til kr 523 500 000

76

Refusjonsordninger, overslagsbevilgning, reduseres med

3 000 000

fra kr 210 500 000 til kr 207 500 000

81

Naturarv og kulturlandskap, kan overføres, reduseres med

1 000 000

fra kr 69 527 000 til kr 68 527 000

1471

Norsk Polarinstitutt

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med

5 000 000

fra kr 116 564 000 til kr 121 564 000

1481

Klimakvoter

1

Driftsutgifter, kan overføres, reduseres med

2 300 000

fra kr 2 611 000 til kr 311 000

Nærings- og fiskeridepartementet:

2440

Staten sitt direkte økonomiske engasjement i petroleumsverksemda

30

Investeringar, blir auka med

1 000 000 000

frå kr 27 000 000 000 til kr 28 000 000 000

Olje- og energidepartementet:

1800

Olje- og energidepartementet

1

Driftsutgifter, blir redusert med

5 000 000

frå kr 201 795 000 til kr 196 795 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overførast, kan nyttast under postane 50, 71 og 72, blir auka med

5 000 000

frå kr 38 700 000 til kr 43 700 000

70

Tilskot til internasjonale organisasjonar mv., blir redusert med

700 000

frå kr 7 500 000 til kr 6 800 000

1810

Oljedirektoratet

21

Spesielle driftsutgifter, kan overførast, blir redusert med

30 000 000

frå kr 131 500 000 til kr 101 500 000

23

Oppdrags- og samarbeidsverksemd, kan overførast, blir redusert med

12 400 000

frå kr 85 900 000 til kr 73 500 000

1820

Noregs vassdrags- og energidirektorat

22

Flaum- og skredførebygging, kan overførast, kan nyttast under postane 45, 60 og 72, blir redusert med

100 000 000

frå kr 255 300 000 til kr 155 300 000

23

Oppdrags- og samarbeidsverksemd, kan overførast, blir redusert med

15 800 000

frå kr 76 300 000 til kr 60 500 000

25

Krise- og hastetiltak i samband med flaum- og skredhendingar, blir redusert med

25 000 000

frå kr 150 000 000 til kr 125 000 000

26

Reguleringsmyndigheita for energi, blir redusert med

2 000 000

frå kr 70 800 000 til kr 68 800 000

45

Større utstyrsanskaffingar og vedlikehald, kan overførast, kan nyttast under post 22, blir auka med

1 100 000

frå kr 24 500 000 til kr 25 600 000

60

Tilskot til flaum- og skredførebygging, kan overførast, kan nyttast under postane 22 og 72, blir redusert med

100 000 000

frå kr 110 000 000 til kr 10 000 000

75

Stønad til hushald for ekstraordinære straumutgifter, overslagsløyving, blir redusert med

1 600 000 000

frå kr 34 800 000 000 til kr 33 200 000 000

1840

CO2-handtering

72

Langskip – fangst og lagring av CO2, kan overførast, blir redusert med

440 000 000

frå kr 3 840 000 000 til kr 3 400 000 000

Inntekter

Klima- og miljødepartementet:

4420

Miljødirektoratet

06

Gebyrer, statsforvalterembetenes miljøvernavdelinger, økes med

5 700 000

fra kr 37 595 000 til kr 43 295 000

40

Salg av eiendom og festetomter i statlig sikrede friluftsområder, økes med

6 500 000

fra kr 4 500 000 til kr 11 000 000

4481

Salg av klimakvoter

1

Salgsinntekter, økes med

59 789 000

fra kr 2 155 921 000 til kr 2 215 710 000

Nærings- og fiskeridepartementet:

5440

Staten sitt direkte økonomiske engasjement i petroleumsverksemda

24

Driftsresultat:

1 Driftsinntekter

662 900 000 000

Olje- og energidepartementet:

4800

Olje- og energidepartementet

10

Refusjonar, blir redusert med

500 000

frå kr 662 000 til kr 162 000

70

Garantiprovisjon, Gassco, blir auka med

500 000

frå kr 1 500 000 til kr 2 000 000

4810

Oljedirektoratet

1

Gebyrinntekter, blir redusert med

2 700 000

frå kr 28 500 000 til kr 25 800 000

2

Oppdrags- og samarbeidsinntekter, blir redusert med

12 400 000

frå kr 85 900 000 til kr 73 500 000

4820

Noregs vassdrags- og energidirektorat

2

Oppdrags- og samarbeidsinntekter, blir redusert med

15 800 000

frå kr 76 300 000 til kr 60 500 000

3

(NY) Sal av utstyr mv., blir løyvd med

1 100 000

5582

Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet

70

Bidrag til kulturminnevern i regulerte vassdrag, blir auka med

48 000 000

frå kr 30 000 000 til kr 78 000 000

Klima- og miljødepartementet

II
Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2022 kan gjøre bestillinger ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

1420

Miljødirektoratet

22

Statlige vannmiljøtiltak

11 mill. kroner

32

Statlige erverv, fylkesvise verneplaner

1 mill. kroner

34

Statlige erverv, nasjonalparker

4,9 mill. kroner

Klima- og miljødepartementet

III
Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2022 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

1420

Miljødirektoratet

61

Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning

507,4 mill. kroner

62

Tilskudd til grønn skipsfart

201 mill. kroner

Klima- og miljødepartementet

IV
Fullmakt til å inngå forpliktelser

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2022 kan pådra forpliktelser for fremtidige år til å kjøpe inn materiell og til å gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger under kap. 1420 Miljødirektoratet, postene 39, 69 og 79 Oppryddingstiltak, men slik at samlet ramme for nye forpliktelser og gammelt ansvar ikke overstiger 156,6 mill. kroner.

Nærings- og fiskeridepartementet

V
Tilføying av stikkord

Stortinget samtykkjer i at:

  • 1. stikkordet «kan overførast» skal tilføyast kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 27 Etablering av støtteregister

  • 2. stikkordet «kan overførast» skal tilføyast kap. 919 Ymse fiskeriføremål, post 60 Tilskot til kommunar og fylkeskommunar

  • 3. stikkordet «kan overførast» skal tilføyast kap. 922 Romverksemd, post 71 Internasjonal romverksemd

  • 4. stikkordet «kan overførast» skal tilføyast kap. 940 Internasjonaliseringstiltak, post 70 Eksportfremjetiltak

  • 5. stikkordet «kan overførast» skal tilføyast kap. 2421 Innovasjon Noreg, post 77 Tilskot til verksemder som har hatt inntektsfråfall i samband med krigen i Ukraina

  • 6. stikkordet «kan overførast» skal tilføyast kap. 2460 Eksportfinansiering Noreg, post 25 Forvalting av mellombels lånegarantiordning i samband med krigen i Ukraina

  • 7. stikkordet «kan overførast» skal tilføyast kap. 2460 Eksportfinansiering Noreg, post 26 Forvalting av mellombels lånegarantiordning i samband med høge straumprisar

  • 8. stikkordet «kan overførast» skal tilføyast kap. 2460 Eksportfinansiering Noreg, post 27 Forvalting av luftgarantiordninga

  • 9. stikkordet «kan nyttast under post 21» skal tilføyast kap. 923 Havforskingsinstituttet, post 1 Driftsutgifter

Nærings- og fiskeridepartementet

VI
Tilsegnsfullmakter

Stortinget samtykkjer i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan:

  • 1. gi tilsegn om tilskot ut over gitte løyvingar, men slik at samla ramme for nye tilsegn og gammalt ansvar ikkje overstig følgjande beløp:

    Kap.

    Post

    Nemning

    Samla ramme

    2421

    Innovasjon Noreg

    71

    Innovative næringsmiljø

    75 mill. kroner

    75

    Grøn plattform

    585 mill. kroner

    76

    Miljøteknologi

    1 050 mill. kroner

  • 2. gi tilsegn om tilskot til tapsavsetjing for norsk deltaking i InvestEU med inntil 1 822 mill. kroner under kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogram, post 70 Tilskot, og fråvike stortingsvedtak av 8. november 1984 om utbetaling av tilskot før det er behov for å dekkje dei aktuelle utgiftene.

Fullmakter til å pådra forpliktingar ut over gitte løyvingar

Olje- og energidepartementet

VII
Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2022 kan pådra staten forpliktingar ut over gitte løyvingar, men slik at den samla ramma for nye forpliktingar og gammalt ansvar ikkje overstig følgande beløp:

Kap.

Post

Nemning

Samla ramme

1810

Oljedirektoratet

21

Spesielle driftsutgifter

125 mill. kroner

1820

Noregs vassdrags- og energidirektorat

22

Flaum- og skredførebygging

250 mill. kroner

Olje- og energidepartementet

VIII
Tilsegnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2022 kan gi tilsegn ut over gitte løyvingar, men slik at den samla ramma for nye tilsegner og gammalt ansvar ikkje overstig følgande beløp:

Kap.

Post

Nemning

Samla ramme

1820

Noregs vassdrags- og energidirektorat

60

Tilskot til flaum- og skredførebygging

230 mill. kroner

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Framstegspartiet vart tilrådinga vedteken med 86 mot 13 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 19.03.33)

Presidenten []: Det vert så votert over resten av kapitla under I og resterande romertal.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

(Voteringsutskrift kl. 19.03.33)

Votering i sak nr. 16, debattert 12. desember 2022

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Sveinung Rotevatn, Ingvild Wetrhus Thorsvik, Grunde Almeland og Alfred Jens Bjørlo om bedre personvern på sosiale medier (Innst. 100 S (2022–2023), jf. Dokument 8:167 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 16

Presidenten []: Under debatten er det sett fram i alt ni forslag. Det er

  • forslag nr. 1, frå Sveinung Stensland på vegner av Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre

  • forslaga nr. 2–8, frå Andreas Sjalg Unneland på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Venstre

  • forslag nr. 9, frå Andreas Sjalg Unneland på vegner av Sosialistisk Venstreparti

  • Det vert først votert over forslag nr. 9, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at myndighetene fortsatt får mulighet til å kreve innsyn i kildekoder i pågående forhandlinger om frihandelsavtaler.»

Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart med 82 mot 19 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 19.04.24)

Presidenten []: Det vert votert over forslag nr. 8, frå Sosialistisk Venstreparti og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere et eget algoritmetilsyn under Datatilsynet.»

Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti og Venstre vart med 83 mot 18 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 19.04.41)

Presidenten []: Det vert votert over forslaga nr. 2–7, frå Sosialistisk Venstreparti og Venstre.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre strengere krav til personvern og prinsipper for beskyttelse av data i forbindelse med offentlige anskaffelser av digitale verktøy og tjenester.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede, med sikte på å innføre, et forbud mot reklame som er basert på masseovervåking, sporing og profilering av enkeltpersoner.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille strengere krav til standardisering, kortfattethet og klarspråk i personvernerklæringer på sosiale medieplattformer som opererer i Norge.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre en rett til å kunne bruke digitale tjenester uten å måtte godta at innsamlet data deles på tvers av plattformer eid av ett og samme selskap.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre strengere krav til personvern i forbindelse med offentlige anskaffelser som involverer sosiale medieplattformer.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennom rundskriv eller retningslinjer gå inn for at offentlige annonsepenger ikke skal brukes på markedsføringsløsninger som misbruker persondata.»

Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti og Venstre vart med 81 mot 20 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 19.04.58)

Presidenten []: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre et forbud mot at de store teknologiselskapene favoriserer sine egne produkter og tjenester framfor andre selskaper via sine sosiale medieplattformer.»

Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre vart med 60 mot 40 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 19.05.17)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen vurdere hvilket handlingsrom Norge har til å regulere digitale tjenester utover reguleringen i Digital Services Act og Digital Markets Act, med tanke på å vurdere konsekvenser ved et norsk forbud mot reklame som er basert på masseinnsamling av personopplysninger, sporing og profilering av enkeltpersoner på digitale plattformer. Vurderingen skal omfatte både innhentingen, bruken og eventuelt salg/utlevering av personopplysningene.

II

Stortinget ber regjeringen utrede omfanget av og utfordringene rundt lagring av biometriske data fra norske forbrukere på sosiale medieplattformer.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 17, debattert 12. desember 2022

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Sveinung Rotevatn, Grunde Almeland og Ingvild Wetrhus Thorsvik om utsettelse av ikrafttredelse av voldserstatningsloven (Innst. 92 S (2022–2023), jf. Dokument 8:29 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 17

Presidenten []: Under debatten har Andreas Sjalg Unneland sett fram eitt forslag på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utsette ikrafttredelsen av lov om erstatning fra staten til voldsutsatte (voldserstatningsloven) til 1. januar 2024.»

Det vert votert alternativt mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Sosialistisk Venstreparti og Venstre.

Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaget.

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:29 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Sveinung Rotevatn, Grunde Almeland og Ingvild Wetrhus Thorsvik om utsettelse av ikrafttredelse av voldserstatningsloven – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Sosialistisk Venstreparti og Venstre vart tilrådinga vedteken med 80 mot 21 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 19.06.14)

Votering i sak nr. 18, debattert 12. desember 2022

Innstilling fra justiskomiteen om Samtykke til godtakelse av forordning (EU) 2019/1896 om den europeiske grense- og kystvakten (videreutvikling av Schengen-regelverket) (Innst. 98 S (2022–2023), jf. Prop. 108 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 18

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Stortinget samtykker i godtakelse av forordning (EU) 2019/1896 om den europeiske grense- og kystvakten (videreutvikling av Schengen-regelverket).

Presidenten []: Sosialistisk Venstreparti og Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 88 mot 12 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 19.06.45)

Votering i sak nr. 19, debattert 12. desember 2022

Innstilling fra justiskomiteen om Lov om informasjonstilgang m.m. for det uavhengige utvalget som skal evaluere myndighetenes håndtering av covid-19-pandemien samlet sett, og i tillegg evaluere omikronhåndteringen i perioden fra 1. november 2021 til mai 2022 (Koronautvalget), og endringer i voldserstatningsloven (ny forskriftshjemmel) (Innst. 91 L (2022–2023), jf. Prop. 12 L (2022–2023))

Debatt i sak nr. 19

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om informasjonstilgang m.m. for Koronautvalget, og endringer i voldserstatningsloven (ny forskriftshjemmel)

§ 1 Formålet med loven

Loven skal sikre at det uavhengige utvalget som skal evaluere myndighetenes håndtering av covid-19-pandemien samlet sett, og i tillegg omikronhåndteringen i perioden fra 1. november 2021 til mai 2022 (Koronautvalget), oppnevnt av Kongen i statsråd 29. april 2022, får tilgang til nødvendige opplysninger for å få utført sitt arbeid i henhold til mandatet, og å gi utvalget adgang til å behandle disse opplysningene.

§ 2 Opplysninger til utvalget

Enhver kan uten hinder av taushetsplikt gi Koronautvalget opplysninger som er nødvendige for utvalgets arbeid.

Utvalget kan ikke pålegge noen å gi opplysninger etter første ledd.

§ 3 Taushetsplikt

Medlemmene i Koronautvalget og enhver som utfører tjeneste eller arbeid for utvalget, har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 g. Forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 6 gjelder ikke.

Når personer som nevnt i første ledd mottar opplysninger som er undergitt strengere regler om taushetsplikt enn det som følger av forvaltningsloven, skal de strengere reglene gjelde. Det samme gjelder etter at materialet har blitt avlevert til arkivdepot.

§ 4 Behandling av personopplysninger

Koronautvalget kan behandle personopplysninger som er nødvendige for formålet med utvalgets arbeid uten samtykke fra dem opplysningene gjelder, også personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10.

Retten til innsyn etter personvernforordningen artikkel 15 gjelder ikke dersom det vil kreve en uforholdsmessig stor innsats å gi innsyn.

Utvalget er behandlingsansvarlig fram til utvalget har avsluttet sitt arbeid. Arkivdepot er behandlingsansvarlig for materiale som avleveres til dem.

§ 5 Forbud mot bruk av opplysninger som bevis i senere straffesak eller sivil sak

Opplysninger som Koronautvalget har mottatt i medhold av § 2, kan ikke brukes som bevis i en senere straffesak eller sivil sak, eller som dokumentasjon i tilsynssaker som kan gi grunnlag for reaksjoner mot enkeltpersoner.

§ 6 Avlevering og kassasjon av dokumenter

Når Koronautvalget har avsluttet sitt arbeid, skal det gjennomføres arkivavgrensning av utvalgets dokumentmateriale. Materiale som omfattes av arkiveringsplikten eller bevaringsplikt etter reglene i arkivlova med forskrifter, skal avleveres til arkivdepot.

Materiale som ikke skal arkiveres eller bevares, skal kasseres.

§ 7 Klageinstans etter offentleglova

Ved klager på utvalgets avgjørelser etter offentleglova, er departementet klageinstans. Det samme gjelder for klager på avgjørelser etter offentleglova som gjelder utvalgets arkiv etter at arkivet er avlevert til arkivdepot.

§ 8 Lovens anvendelse på Svalbard og Jan Mayen

Loven gjelder på Svalbard og Jan Mayen.

§ 9 Ikrafttredelse og opphør

Loven trer i kraft straks.

§§ 2 og 4 oppheves når utvalget har avsluttet sitt arbeid.

§ 10 Endringer i annen lov

Fra den tiden loven trer i kraft, gjøres følgende endring i lov 17. juni 2022 nr. 57 om erstatning fra staten til voldsutsatte:

§ 11 nytt tredje ledd skal lyde:

Kongen kan gi forskrift om at det ikke skal løpe forsinkelsesrenter på statens regresskrav mens skadevolderen gjennomfører fengselsstraff eller forvaring, nærmere vilkår for når forsinkelsesrenter ikke skal løpe, og hvilke saksbehandlingsregler som skal gjelde.

Votering:

Tilrådinga frå komiteens vart samrøystes vedteken.

Presidenten []: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedtekne.

Presidenten []: Lovvedtaket vil verta sett opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 20, debattert 12. desember 2022

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven (visitasjon og undersøkelse i forbindelse med registrering av søknad om beskyttelse mv.) (Innst. 82 L (2022–2023), jf. Prop. 137 L (2021–2022))

Debatt i sak nr. 20

Presidenten []: Under debatten har Lene Vågslid sett fram eitt forslag på vegner av Arbeidarpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her skal ny § 103 b siste ledd lyde: Kongen kan gi forskrift om gjennomføring og vilkår for visitasjon og undersøkelse av person eller gjenstander. Det kan herunder gis regler om undersøkelse av elektroniske enheter, blant annet om tilgangsbegrensning, behandling og sletting av opplysninger fra undersøkelsen, og klageordning.»

Høgre og Framstegspartiet har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet vart vedteke med 80 mot 21 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 19.07.51)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringer i utlendingsloven (visitasjon og undersøkelse i forbindelse med registrering av søknad om beskyttelse mv.)

I

I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her gjøres følgende endringer:

§ 93 første ledd skal lyde:

En søknad om beskyttelse etter § 28 skal fremsettes for politiet uten ugrunnet opphold. Nasjonale ID-kort, pass eller annet reisedokument utlendingen er i besittelse av, skal innleveres sammen med søknaden eller så snart de kommer i utlendingens besittelse.Innleverte dokumenter kan beholdes til det er fattet endelig vedtak i saken om oppholdstillatelse eller utlendingen forlater riket.

§ 103 første ledd bokstav a skal lyde:

  • a. ikke samarbeider om å klarlegge sin identitet i henhold til lovens § 21 eller § 83, oppgir uriktig identitet, eller skjuler eller tilbakeholder opplysninger av vesentlig betydning for en sak etter loven,

Ny § 103 b skal lyde:
§ 103 b Visitasjon og undersøkelse i forbindelse med registrering av søknad om beskyttelse

I forbindelse med registrering av en søknad om beskyttelse kan det rutinemessig foretas visitasjon av utlendingen og undersøkelse av gjenstander som utlendingen medbringer, med det formål å avdekke opplysninger om identitet, reiserute og andre opplysninger av betydning for søknaden, samt for å ivareta sikkerheten på registreringsstedet. Visitasjon eller undersøkelse skal ikke foretas dersom det er åpenbart unødvendig.

For slike formål som nevnt i første ledd kan det også foretas undersøkelse av elektroniske enheter og brukerkontoer på nettverksbaserte kommunikasjons- og lagringstjenester som slike enheter gir tilgang til, med mindre

  • a. slik undersøkelse er åpenbart unødvendig

  • b. utlendingen motsetter seg slik undersøkelse og undersøkelsen vil være uforholdsmessig, eller

  • c. utlendingen har oppholdstillatelse.

Når det er konkrete holdepunkter for å anta at utlendingen skjuler eller tilbakeholder opplysninger nevnt i første ledd eller gjenstander som kan medføre fare for sikkerheten på registreringsstedet, kan det også foretas undersøkelse av utlendingens person. Undersøkelsen skal foretas så skånsomt og hensynsfullt som mulig, og på en minst mulig krenkende måte og av en person av samme kjønn som den undersøkelsen gjelder. Det er ikke adgang til kontroll av kroppens hulrom. Undersøkelse av mindreåriges person kan bare skje når det er strengt nødvendig.

Beslutning om visitasjon og undersøkelse kan tas av polititjenestemann på stedet, som også kan beslutte bruk av makt for visitasjon eller for undersøkelse etter første ledd av andre gjenstander enn elektroniske enheter. Dersom utlendingen motsetter seg undersøkelse av elektroniske enheter mv. etter annet ledd eller personundersøkelse etter tredje ledd, treffes beslutning om undersøkelse og om eventuell bruk av makt i disse tilfellene av politimesteren eller den politimesteren gir fullmakt. Straffeprosessloven § 199 a første og annet ledd om plikt til å medvirke til at politiet får tilgang til et datasystem og politiets adgang til å bruke tvang for å få tilgang til system som krever biometrisk autentisering, gjelder tilsvarende.

Ved personundersøkelse etter tredje ledd skal det snarest mulig settes opp en rapport om undersøkelsen. Dersom utlendingen på stedet eller innen én uke etter undersøkelsen krever at grunnlaget for undersøkelse etter tredje ledd forklares, skal det innen én uke deretter gis en skriftlig, kortfattet begrunnelse. En fremsatt klage eller krav om begrunnelse medfører ikke utsatt iverksettelse av undersøkelsen.

Beslutning om undersøkelse av elektroniske enheter, jf. annet ledd, eller av utlendingens person, jf. tredje ledd, kan påklages etter reglene i forvaltningsloven kapittel VI. Utlendingen skal gjøres kjent med denne retten.

Kongen kan gi forskrift om gjennomføring og vilkår for visitasjon, undersøkelse av elektroniske enheter, blant annet om tilgangsbegrensning og om behandling og sletting av opplysninger fra undersøkelsen, og om klageordning.

Ny § 103 c skal lyde:
§ 103 c Sekundærbruk i politiet av opplysninger fra undersøkelse av elektroniske enheter

Politiet kan bare bruke opplysninger som er innhentet gjennom undersøkelse av elektroniske enheter etter § 103 b annet ledd til politimessige formål (sekundærbruk) som går ut på å

  • a. vurdere om utlendingen utgjør en trussel mot offentlig orden og sikkerhet

  • b. forebygge og etterforske lovbrudd som kan straffes med fengsel i to år eller mer eller som straffes for ulovlig opphold etter utlendingsloven § 108 annet ledd bokstav a, jf. utlendingsloven § 55 annet ledd.

Kongen kan gi forskrift om sekundærbruk av opplysninger fra undersøkelse av elektroniske enheter, jf. § 103 b annet ledd.

§ 104 første ledd skal lyde:

Det kan tas beslag i reisedokumenter, billetter, elektroniske enheter, lagrede data eller annet materiale som kan bidra til å avklare eller dokumentere utlendingens identitet eller andre forhold av betydning for en sak etter loven når det er tvil om utlendingens identitet, eller det er konkrete holdepunkter for å anta at utlendingen skjuler eller tilbakeholder opplysninger av betydning for en sak etter loven.

Ny § 104 a skal lyde:
§ 104 a Beslag overfor asylsøkere

Det kan tas beslag i reisedokumenter, billetter, elektroniske enheter, lagrede data eller annet materiale som kan avdekke opplysninger om en asylsøkers identitet, reiserute og andre forhold av betydning for søknaden, samt materiale som må beslaglegges for å ivareta sikkerheten på det stedet hvor asylsøkeren registrerer seg eller innlosjeres. Det kan også tas beslag i slikt materiale dersom asylsøkeren motsetter seg at det foretas undersøkelse av gjenstander etter § 103 b.

Beslutning om beslag kan treffes av polititjenestemann. § 104 femte ledd annet og tredje punktum, samt sjette til niende ledd gjelder tilsvarende.

Kongen kan gi utfyllende regler i forskrift.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til forskjellig tid og kan fastsette overgangsbestemmelser.

Presidenten []: Som følgje av voteringa over forslag nr. 1 fell I, Ny § 103 b siste ledd i tilrådinga bort.

Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteens vart vedteken med 80 mot 21 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 19.08.24)

Presidenten []: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart vedtekne med 79 mot 20 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 19.08.44)

Presidenten []: Lovvedtaket vil verta sett opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 21, debattert 12. desember 2022

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om informasjonstilgang m.m. for Ekstremismekommisjonen (Innst. 103 L (2022–2023), jf. Prop. 10 L (2022–2023))

Debatt i sak nr. 21

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om informasjonstilgang m.m. for Ekstremismekommisjonen

§ 1 Formålet med loven

Formålet med loven er å gi Ekstremismekommisjonen, oppnevnt av Kongen i statsråd 10. juni 2022, tilgang til opplysninger som er nødvendige for å få utført kommisjonens arbeid i henhold til mandatet, og å gi kommisjonen adgang til å behandle disse opplysningene.

§ 2 Lovens anvendelse på Svalbard og Jan Mayen

Loven gjelder på Svalbard og Jan Mayen.

§ 3 Adgang til å gi opplysninger til kommisjonen

Enhver kan uten hinder av taushetsplikt gi Ekstremismekommisjonen de opplysningene som er nødvendige for at kommisjonen skal kunne utføre sine oppgaver. Opplysninger som er framkommet ved kommunikasjonskontroll, kan bare utleveres dersom de inngår i en rapport eller analyse og de ikke inneholder individualiserende kjennetegn.

Informasjonstilgangen etter første ledd omfatter ikke opplysninger som er sperret etter politiregisterloven §§ 50 eller 51.

Kommisjonen kan ikke pålegge noen å gi opplysninger etter første ledd.

§ 4 Taushetsplikt

Medlemmene i Ekstremismekommisjonen og enhver som utfører tjeneste eller arbeid for kommisjonen, har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 g. Forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 6 gjelder ikke.

Når personer som nevnt i første ledd mottar opplysninger som er undergitt strengere regler om taushetsplikt enn det som følger av forvaltningsloven, skal de strengere reglene gjelde. Det samme gjelder etter at materialet er avlevert til arkivdepot for de som er ansatt i eller som utfører arbeid eller tjeneste for arkivdepotet.

§ 5 Behandling av personopplysninger mv.

Ekstremismekommisjonen kan behandle personopplysninger som er nødvendige for formålet med kommisjonens arbeid uten samtykke fra dem opplysningene gjelder. Dette gjelder også personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10.

Retten til innsyn etter personvernforordningen artikkel 15 gjelder ikke så langt det vil kreve en uforholdsmessig stor innsats å gi innsyn.

Kommisjonen er behandlingsansvarlig fram til kommisjonen har avsluttet sitt arbeid. Arkivdepot er behandlingsansvarlig for materiale som avleveres dit.

§ 6 Forbud mot bruk av opplysninger som bevis i senere straffesak, sivil sak eller tilsynssak

Opplysninger som Ekstremismekommisjonen mottar i medhold av § 3, kan ikke brukes som bevis i en senere straffesak eller sivil sak eller som dokumentasjon i tilsynssaker som kan gi grunnlag for reaksjoner mot enkeltpersoner.

§ 7 Klageinstans etter offentleglova

Ved klager på Ekstremismekommisjonens avgjørelser etter offentleglova er departementet klageinstans. Det samme gjelder for klager på avgjørelser etter offentleglova som gjelder kommisjonens arkiv etter at arkivet er avlevert til arkivdepot.

§ 8 Avlevering og kassasjon av dokumenter

Når Ekstremismekommisjonen har avsluttet sitt arbeid, skal det gjennomføres arkivavgrensning av kommisjonens dokumentmateriale. Materiale som omfattes av arkiveringsplikten eller bevaringsplikt etter reglene i arkivlova med forskrifter, skal avleveres til arkivdepot. Materiale som ikke skal arkiveres eller bevares, skal kasseres.

§ 9 Ikrafttredelse og opphør

Loven trer i kraft straks.

§ 3 og § 5 første og andre ledd oppheves når Ekstremismekommisjonen har avsluttet sitt arbeid, og § 5 tredje ledd blir da første ledd.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten []: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedtekne.

Presidenten []: Lovvedtaket vil verta sett opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 22, debattert 12. desember 2022

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover (oppfølging av forslag i statsbudsjettet 2023) (Innst. 109 L (2022–2023), jf. Prop. 9 L (2022–2023))

Debatt i sak nr. 22

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover (oppfølging av forslag i statsbudsjettet 2023)

I

I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse skal desse endringane gjerast:

I følgjande føresegner blir «han» endra til «vedkommende»:

§ 8, § 15 tredje ledd første punktum, § 21 første ledd og § 22 første ledd.

§ 21 andre ledd skal lyde:

Fratrer et medlem tidligst tre år før aldersgrensen, får vedkommende alderspensjon såfremt summen av tjenestetid og alder er minst 85 år, eller vedkommende ved fratreden har fylt 67 år.

§ 21 A første ledd skal lyde:

Statens pensjonskasse kan bevilge straks løpende alderspensjon til arbeidstaker som i løpet av de siste ti årene har gått over fra stilling med lavere aldersgrense til stilling med høyere aldersgrense, når

  • a. vedkommende hadde hatt lavere aldersgrense i minst 15 år,

  • b. den lavere aldersgrensen er begrunnet i forhold som er omhandlet i lov om aldersgrenser for statsansatte m.fl. § 2 første ledd alternativ a, og

  • c. vedkommende ville hatt rett til alderspensjon i den tidligere stillingen.

§ 22 andre ledd skal lyde:

Den årlige alderspensjonen beregnes slik:

  • a. Et medlem med 30 års tjenestetid eller mer får full alderspensjon. Denne skal utgjøre 66 prosent av pensjonsgrunnlaget.

  • b. Et medlem med kortere tjenestetid enn 30 årskal ha en avkortet alderspensjon, som utgjør så mange trettideler av full pensjon som vedkommende har tjenesteår.

§ 23 første ledd første og andre punktum skal lyde:

Et medlem som fratrer sin stilling med minst tre års tjenestetid, men uten rett til straks å få pensjon etter denne loven eller lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse, har rett til oppsatt alderspensjon fra den aldersgrensen som gjelder for stillingen, men tidligst fra fylte 65 år. Den oppsatte alderspensjonen skal utgjøre så mange trettideler av full pensjon som vedkommende har tjenesteår, men ikke mer enn full pensjon etter § 22.

§ 23 andre ledd skal lyde:

For den som blir opptatt som nytt medlem av Statens pensjonskasse etter 1. januar 1967, skal oppsatt alderspensjon utgjøre en så stor del av full pensjon som forholdet mellom opptjent tjenestetid og den tjenestetiden vedkommende ville hatt fra den dag han eller hun ble medlem av Pensjonskassen og fram til aldersgrensen, men ikke mer enn 40 år og ikke mindre enn 30 år.

§ 26 tredje ledd femte og sjette punktum skal lyde:

Dersom medlemmet ved endelig fratreden ikke har rett til straks å få pensjon for den siste stillingen, får han eller hun igjen sin opprinnelige pensjon inntil vedkommende når aldersgrensen i den siste stillingen. Fra da av blir pensjonen beregnet etter den samlede tjenestetiden.

§ 34 tredje ledd andre punktum skal lyde:

Dersom ekteskapet ble inngått før 1. januar 2010, gjelder dette likevel ikke for pensjon til enke etter mannlig medlem som ble medlem første gang før 1. oktober 1976, og heller ikke for annen gjenlevende ektefelle etter medlem med medlemskap før 1. oktober 1976 for tjenestetid opptjent etter 31. desember 1993.

II

I lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. skal desse endringane gjerast:

§ 1 andre ledd skal lyde:

Arbeidstaker med flere stillinger som omfattes av pensjonsordningen, skal være medlem når stillingene til sammen fyller vilkårene etter første ledd, bokstav b.

§ 2 andre ledd skal lyde:

Pensjonsordningen kan frita en arbeidstaker for medlemskap dersom vedkommende går inn under en annen tjenestepensjonsordning eller det foreligger andre særlige grunner for det.

§ 7 nr. 1 første ledd første og andre punktum skal lyde:

Et medlem får alderspensjon når han eller hun helt eller delvis fratrer sin stilling ved eller etter nådd aldersgrense. Fratrer medlemmet tidligst tre år før aldersgrensen, ytes alderspensjon såframt summen av tjenestetid og alder er minst 85 år, eller vedkommende ved fratreden har fylt 67 år.

§ 7 nr. 2 første ledd skal lyde:

Medlem som fratrer sin stilling etter minst tre års tjenestetid uten rett til straks å få pensjon etter denne loven eller etter lov om avtalefestet pensjon for arbeidstakere med rett til medlemskap i Pensjonsordning for apotekvirksomhet mv., har rett til oppsatt alderspensjon fra aldersgrensen, eller fra det tidspunkt vedkommende ved fylte 67 år blir tilstått alderspensjon fra folketrygden.

§ 7 nr. 2 andre ledd første punktum skal lyde:

Den oppsatte alderspensjon skal utgjøre en så stor del av full pensjon som forholdet mellom opptjent tjenestetid og den samlede tjenestetiden vedkommende ville ha fått om han eller hun hadde fortsatt i stillingen til aldersgrensen, men ikke mer enn 40 år og ikke mindre enn 30 år.

§ 9 fjerde ledd femte og sjette punktum skal lyde:

Dersom medlemmet ved endelig fratreden ikke har rett til straks å få pensjon for den siste stillingen, får han eller hun igjen sin opprinnelige pensjon inntil vedkommende når aldersgrensen i den siste stillingen. Fra da av blir pensjonen beregnet etter den samlede tjenestetiden.

§ 17 tredje ledd andre punktum skal lyde:

Dersom ekteskapet ble inngått før 1. januar 2010, gjelder dette likevel ikke for pensjon til enke etter mannlig medlem som ble medlem første gang før 1. oktober 1976, og heller ikke for annen gjenlevende ektefelle etter medlem med medlemskap før 1. oktober 1976 for tjenestetid opptjent etter 31. desember 1993.

§ 29 nr. 1 første ledd skal lyde:

Medlemmet og i tilfelle hans eller hennes arbeidsgiver skal betale pensjonspremie til pensjonsordningen så lenge medlemmet er i tjeneste som nevnt i § 1, jfr. § 2, herunder også ved midlertidig avbrudd i tjenesten. For arbeidstakere betales likevel premie under avbrudd i tjenesten bare når full lønn betales.

§ 36 andre ledd første punktum skal lyde:

Den som ikke har slik tjenestetid som nevnt i foregående ledd, får godskrevet som pensjonsgivende to år av tidligere tjenestetid for hvert år vedkommende er i arbeid som omfattes av pensjonsordningen etter lovens ikrafttreden.

III

I lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere skal desse endringane gjerast:

§ 8 tredje ledd første og andre punktum skal lyde:

Når et medlem er gått over fra en stilling med høyere til en stilling med lavere innskottsgrunnlag, eller når grunnlaget for hans eller hennes stilling er blitt satt ned uten at dette skyldes en alminnelig lønnsregulering, får medlemmet pensjon beregnet etter det høyere grunnlaget for så mange tjenesteår som han eller hun hadde da vedkommende fratrådte den høyere stillingen eller da grunnlaget for stillingen ble satt ned. I tillegg hertil får medlemmet pensjon beregnet etter det lavere grunnlaget for så mange tjenesteår som han eller hun har hatt etter at vedkommende gikk over i den lavere stillingen eller etter at grunnlaget for stillingen ble satt ned, men ikke for flere tjenesteår enn at den samlede tjenestetiden kommer opp i 30 år.

§ 9 første ledd skal lyde:

Det årlige beløp av en alderspensjon beregnes slik:

  • a. Har medlemmet en pensjonsgivende tjenestetid på 30 år eller mer, får vedkommende full alderspensjon. Denne skal være 66 pst. av pensjonsgrunnlaget.

  • b. Har medlemmet en pensjonsgivende tjenestetid på mindre enn 30 år, skal vedkommende ha en avkortet alderspensjon, som utgjør så mange trettideler av full pensjon som vedkommende har tjenesteår.

§ 10 andre ledd skal lyde:

For den som blir opptatt som nytt medlem av pensjonsordningen etter 1. januar 1967, skal oppsatt alderspensjon som nevnt i første ledd utgjøre en så stor del av full pensjon som forholdet mellom opptjent tjenestetid og den tjenestetiden vedkommende ville hatt fra den dag han eller hun ble medlem av pensjonsordningen og fram til aldersgrensen, men ikke mer enn 40 år og ikke mindre enn 30 år.

§ 20 første ledd andre punktum skal lyde:

Dersom ekteskapet ble inngått før 1. januar 2010, gjelder dette likevel ikke for pensjon til enke etter mannlig medlem som ble medlem første gang før 1. oktober 1976, og heller ikke for annen gjenlevende ektefelle etter medlem med medlemskap før 1. oktober 1976 for tjenestetid opptjent etter 31. desember 1993.

§ 29 andre ledd skal lyde:

Et medlem regnes for å ha betalt innskott til pensjonsordningen når vedkommende har fått sin lønn med fradrag av pliktig innskott.

§ 36 første ledd første punktum skal lyde:

Enhver arbeidsgiver plikter å sende pensjonsordningen meldinger og innberetninger om de arbeidstakere arbeidsgiveren har i sin tjeneste, og som omfattes av denne lov.

IV

I lov 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. skal § 1 sjette ledd lyde:

Garantien omfatter i tillegg rimelige omkostninger arbeidstaker eller en arbeidstakerorganisasjon har i forbindelse med konkursbegjæringen. Kravene dekkes i den utstrekning de er massefordringer etter dekningsloven § 9-2 andre ledd nr. 1, og boet selv ikke har midler til å dekke dem.

V

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd skal desse endringane gjerast:

§ 3-25 andre ledd fjerde punktum skal lyde:

Fra og med 1. januar 2023 fases barnetillegget gradvis ut slik at fullt tillegg utgjør 67 prosent av tillegget etter andre punktum i 2023 og 33 prosent av tillegget etter andre punktum i 2024.

§ 4-4 første ledd skal lyde:

For å få rett til dagpenger må medlemmet

  • a. i de siste tolv avsluttede kalendermånedene før det søkes om stønad ha hatt utbetalt en brutto arbeidsinntekt som minst svarer til 1,5 ganger grunnbeløpet på søknadstidspunktet, eller

  • b. i løpet av de siste 36 avsluttede kalendermånedene før det søkes om stønad ha hatt utbetalt en brutto arbeidsinntekt som minst svarer til 3 ganger grunnbeløpet på søknadstidspunktet.

§ 4-5 tredje leddet blir oppheva. Noverande fjerde ledd blir tredje ledd.
§ 4-11 andre ledd første og andre punktum skal lyde:

Dagpengegrunnlaget fastsettes ut fra medlemmets utbetalte arbeidsinntekt de siste tolv avsluttede kalendermånedene før han eller hun søker om stønad, eller får fastsatt nytt dagpengegrunnlag etter bestemmelsene i § 4-16 første ledd, andre og tredje punktum. Dersom det gir et høyere grunnlag, fastsettes dagpengegrunnlaget i stedet ut fra den gjennomsnittlige arbeidsinntekten som er utbetalt i de siste 36 avsluttede kalendermånedene før søknadstidspunktet.

§ 4-12 andre ledd tredje punktum blir oppheva. Noverande andre ledd fjerde punktum blir tredje punktum.
§ 4-12 tredje ledd skal lyde:

Dagpenger inklusive barnetillegg, men eksklusive ferietillegg, kan ikke utgjøre mer enn 90 prosent av medlemmets dagpengegrunnlag.

§ 4-14 skal lyde:
§ 4-14 Ferietillegg

Det gis et ferietillegg til medlemmer som har mottatt dagpenger i mer enn åtte uker i løpet av et kalenderår.

Ferietillegget skal utgjøre 9,5 prosent av de utbetalte dagpengene i kalenderåret.

Departementet kan gi forskrift om beregning og utbetaling av ferietillegget.

§ 4-16 andre ledd blir oppheva. Noverande tredje ledd blir andre ledd.
§ 8-17 første ledd bokstav d og e skal lyde:

  • d. under nødvendig kontrollundersøkelse som krever minst 24 timers fravær, se § 8-4 andre ledd bokstav e,

  • e. når arbeidstakeren er donor, se § 8-4 andre ledd bokstav i.

§ 8-49 tredje ledd nytt tredje punktum skal lyde:

Dersom et medlem har mottatt dagpenger eller sykepenger på grunnlag av dagpenger etter denne paragrafen i mer enn åtte uker i et kalenderår, ytes det et ferietillegg på 9,5 prosent til sykepengene.

Ny § 10-7 a skal lyde:
§ 10-7 a Stønad til briller til barn

Det kan gis stønad til briller til et medlem under 18 år som har behov for synskorrigering. Det er ikke et vilkår for rett til stønad at behovet for synskorrigering skyldes sykdom, skade eller lyte.

Departementet gir forskrift om stønad etter denne paragrafen.

§ 20-20 tredje ledd tredje punktum skal lyde:

Garantitillegg tas ut i samme grad som alderspensjon og reguleres i takt med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst, se § 20-18 andre ledd.

VI

I lov 19. februar 2010 nr. 5 om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor skal desse endringane gjerast:

§ 7 fjerde ledd andre punktum skal lyde:

Pensjonen, unntatt det faste tillegget etter tredje ledd, reguleres i samsvar med lønnsveksten som gjelder for folketrygden, jf. folketrygdloven § 20-18 første ledd, og fratrekkes deretter 0,75 prosent.

§ 7 fjerde ledd tredje punktum blir oppheva. Noverande fjerde ledd fjerde punktum blir tredje punktum.

VII

I lov 25. juni 2010 nr. 28 om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse skal desse endringane gjerast:

§ 4 tredje punktum skal lyde:

Pensjonen, unntatt AFP-tillegg, reguleres i samsvar med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst.

§ 4 femte punktum skal lyde:

Ved første reguleringstidspunkt etter pensjonsuttak i månedene juni til april reguleres pensjonen, unntatt AFP-tillegg og forsørgingstillegg, med en faktor som består av lønnsvekst og av gjennomsnittlig lønns- og prisvekst, vektet ut fra når i denne perioden pensjonen ble tatt ut.

§ 4 sjette punktum blir oppheva.

VIII

  1. Lova tek til å gjelde 1. januar 2023.

  2. Endringa i folketrygdlova § 20-20 under del V og endringane under del VI og VII tek til å gjelde straks og får verknad frå 1. april 2022.

  3. Departementet kan gi forskrift om overgangsreglar.

Presidenten []: Det vert først votert over V §§ 4-4 første ledd, 4-11 andre ledd første og andre punktum og 4-14 og 8-49 tredje ledd nytt tredje punktum.

Høgre og Framstegspartiet har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 66 mot 34 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 19.09.56)

Presidenten []: Det vert så votert over resten av paragrafane under V og dei andre romartala i tilrådinga med alle tilhøyrande paragrafar.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten []: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedtekne.

Presidenten []: Lovvedtaket vil verta sett opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 23, debattert 12. desember 2022

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven (kapittel 8 og 9) og arbeidsmiljøloven (Innst. 106 L (2022–2023), jf. Prop. 7 L (2022–2023))

Debatt i sak nr. 23

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringer i folketrygdloven (kapittel 8 og 9) og arbeidsmiljøloven

I

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:

§ 8-18 tredje ledd tredje punktum skal lyde:

Retten til sykepenger faller bort dersom arbeidsgiveren skal betale sykepenger på grunnlag av legeerklæring (§ 8-7), og legeerklæringen ikke er sendt til arbeidsgiveren innen 14 dager etter at arbeidsgiveren kan kreve slik erklæring, såfremt det har vært mulig for arbeidstakeren å sende legeerklæringen.

§ 8-41 andre ledd bokstav a skal lyde:

  • a. Sykepengegrunnlaget fastsettes ut fra den aktuelle månedsinntekten, se §§ 8-28 til 8-30.

§ 8-43 andre ledd skal lyde:

Sykepengegrunnlaget fastsettes etter de bestemmelsene som gjelder for et medlem som har inntekt både som arbeidstaker og som selvstendig næringsdrivende, se § 8-41. Inntekt som arbeidstaker og frilanser fastsettes ut fra den aktuelle månedsinntekten etter § 8-41 andre ledd bokstav a. Inntekt som selvstendig næringsdrivende fastsettes ut fra den pensjonsgivende årsinntekten etter § 8-41 andre ledd bokstav b.

§ 8-49 første ledd første punktum skal lyde:

Til et medlem som mottar dagpenger under arbeidsløshet, eller som opptjener ventetid etter § 4-9, ytes det sykepenger etter bestemmelsene i kapitlet her fra og med den dag medlemmet blir arbeidsufør.

§ 9-5 tredje ledd skal lyde:

Retten til omsorgspenger gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år. Dersom barnet er kronisk eller langvarig sykt eller funksjonshemmet, og vilkårene for utvidet rett til omsorgspenger etter § 9-6 andre ledd er oppfylt, gjelder retten til og med det året barnet fyller 18 år.

§ 9-6 skal lyde:
§ 9-6. Antall dager med omsorgspenger

Omsorgspenger etter § 9-5 første ledd ytes til den enkelte arbeidstaker i opptil 10 stønadsdager for hvert kalenderår. Har vedkommende omsorgen for mer enn to barn, ytes det omsorgspenger i opptil 15 stønadsdager. Når arbeidstakeren er alene om omsorgen, økes antallet stønadsdager til henholdsvis 20 og 30.

Dersom en arbeidstaker har kronisk eller langvarig syke eller funksjonshemmede barn og dette fører til en markert høyere risiko for fravær fra arbeidet for å ta seg av barnet, ytes det omsorgspenger etter reglene i første ledd med tillegg av 10 stønadsdager for hvert kronisk eller langvarig sykt eller funksjonshemmet barn. Når arbeidstakeren er alene om omsorgen, dobles antall stønadsdager.

Arbeidstakeren regnes for å være alene om omsorgen for et barn også hvis den andre av barnets foreldre i lang tid ikke kan ha tilsyn med barnet fordi han eller hun er funksjonshemmet, er innlagt i helseinstitusjon, er i fengsel, avtjener verneplikt e.l.

For at arbeidstakeren skal få utvidet rett til omsorgspenger etter andre ledd, må Arbeids- og velferdsetaten ha godtatt at barnet er kronisk eller langvarig sykt eller funksjonshemmet, og at dette fører til markert høyere risiko for fravær fra arbeidet for å ta seg av barnet.

Når den ene av foreldrene er alene omomsorgen, kan stønadsdagene etter første og andre ledd fordeles mellom foreldrene etter avtale.

Når en av foreldrene er alene omomsorgen, kan opptil 10 av stønadsdagene overføres til ektefelle, eller til samboer når samboerforholdet har vart i minst 12 måneder.

Reglene i denne paragrafen gjelder tilsvarende for frilansere og selvstendig næringsdrivende, men slik at det ytes omsorgspenger etter utløpet av ventetiden, se § 9-9 første ledd.

Arbeidsgiver kan gi rett til omsorgspenger for kortere perioder enn hele dager. Arbeidsgiver har plikt til å drøfte med de tillitsvalgte om det skal gis slik rett til å ta ut omsorgspenger for del av dag.

Departementet kan gi forskrifter om gjennomføringen av bestemmelsene i denne paragrafen.

§ 9-7 fjerde ledd skal lyde:

For at arbeidstakeren, frilanseren eller den selvstendige næringsdrivende skal få rett til omsorgspenger fra trygden må barnets eller barnepasserens sykdom dokumenteres med egenmelding de første tre stønadsdagene, og deretter med legeerklæring.

§ 9-8 fjerde ledd skal lyde:

Omsorgspenger til en arbeidstaker som bare har omsorg for et kronisk eller langvarig sykt eller funksjonshemmet barn over 12 år, refunderes fullt ut.

§ 9-8 nytt femte ledd skal lyde:

Når en arbeidstaker skifter arbeidsgiver, kan den nye arbeidsgiveren kreve at arbeidstakeren legger fram erklæring fra tidligere arbeidsgiver om hvor mange dager arbeidstakeren har fått omsorgspenger i det kalenderåret ansettelsen finner sted.

§ 9-9 første ledd skal lyde:

Trygden yter omsorgspenger dersom arbeidstakeren har vært i arbeid eller i en likestilt situasjon (§ 9-2 jf. § 8-2) i til sammen minst fire uker umiddelbart før fraværet, men ikke har rett til omsorgspenger fra en arbeidsgiver. Til frilansere og selvstendig næringsdrivende ytes det ikke omsorgspenger fra trygden de ti første fraværsdagene (ventetid). Dersom frilanseren eller den selvstendig næringsdrivende bare har omsorg for et kronisk eller langvarig sykt eller funksjonshemmet barn over 12 år, ytes omsorgspenger fra og med 1. fraværsdag.

§ 9-13 skal lyde:
§ 9-13. Pleiepenger for pleie av en nærstående i livets sluttfase

Til medlem som i hjemmet pleier en nærstående i livets sluttfase, ytes det pleiepenger i opptil 60 dager for hver pasient. Det kan ytes pleiepenger til inntil to personer samtidig for pleie av samme person.

§ 9-14 skal lyde:
§ 9-14. Opplæringspenger til et medlem som tar seg av et funksjonshemmet eller langvarig sykt barn

Til et medlem som trenger nødvendig opplæring for å ta seg av og behandle et barn med en funksjonshemning eller en langvarig sykdom, ytes det opplæringspenger dersom medlemmet gjennomgår opplæring ved en godkjent helseinstitusjon eller deltar på foreldrekurs ved et offentlig spesialpedagogisk kompetansesenter.

Stønaden kan gis selv om barnet har fylt 18 år.

§ 9-16 fjerde ledd skal lyde:

For å få rett til pleiepenger etter § 9-13 må det legges fram legeerklæring fra den helseinstitusjonen eller den legen som har behandlet pasienten. Samme legeerklæring kan benyttes av flere pleiepengemottakere.

II

I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. skal § 12-9 sjette ledd andre punktum lyde:

Det samme gjelder hvis det er to om omsorgen, men en av dem er langvarig avskåret fra tilsynet med barnet på grunn av nedsatt funksjonsevne, innleggelse i helseinstitusjon som langtidspasient, er i fengsel, avtjener verneplikt eller tilsvarende forhold.

III

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten []: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedtekne.

Presidenten []: Lovvedtaket vil verta sett opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 24, debattert 12. desember 2022

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i arbeidsmiljøloven m.m. (inn- og utleie fra bemanningsforetak) (Innst. 108 L (2022–2023), jf. Prop. 13 L (2021–2022))

Debatt i sak nr. 24

Presidenten []: Under debatten er det sett fram i alt sju forslag. Det er

  • forslaga nr. 1–3, frå Kirsti Bergstø på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Raudt

  • forslaga nr. 4 og 5, frå Gisle Meininger Saudland på vegner av Framstegspartiet

  • forslaga nr. 6 og 7, frå Anna Molberg på vegner av Høgre

Det vert votert over forslaga nr. 1 og 3, frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om forbud mot innleie av arbeidskraft fra private virksomheter som ikke er produksjonsbedrifter.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for å avvikle bemanningsbransjen.»

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt vart med 88 mot 13 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 19.11.25)

Presidenten []: Det vert votert over forslag nr. 2, frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke den offentlige arbeidsformidlingen.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt vart med 86 mot 15 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 19.11.43)

Presidenten []: Det vert votert over forslag nr. 4, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere en kvotebegrensning for antall innleide i den enkelte virksomhet.»

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet vart med 86 mot 15 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 19.11.59)

Presidenten []: Det vert votert over forslag nr. 5, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for overgangsregler når det gjelder innleie fra innleiebedrifter, med en tilstrekkelig lang overgangsperiode og fleksibel karakter, slik at næringer og bedrifter berørt av skjerpelsene har en mulighet til omstilling.»

Høgre, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet vart med 58 mot 43 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 19.12.17)

Presidenten []: Det vert votert over forslag nr. 6, frå Høgre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at unntaksregler for helsepersonell også gjelder andre yrkesgrupper innen helse- og omsorgsektoren som er nødvendige for å reelt sikre forsvarlig drift av helse- og omsorgstjenesten.»

Framstegspartiet, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Høgre vart med 59 mot 42 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 19.12.34)

Presidenten []: Det vert votert over forslag nr. 7, frå Høgre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme med forslag til unntak fra innleiereglene som ivaretar behovet for arbeidskraft i kultur- og arrangementsbransjen som arrangerer tidsbegrensede prosjekter.»

Framstegspartiet, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Høgre vart med 58 mot 43 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 19.12.52)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringer i arbeidsmiljøloven m.m. (inn- og utleie fra bemanningsforetak)

I

I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. gjøres følgende endringer:

§ 14-12 første ledd skal lyde:

(1) Innleie av arbeidstaker fra virksomhet som har til formål å drive utleie, er tillatt i samme utstrekning som det kan avtales midlertidig ansettelse etter § 14-9 andre ledd bokstav b til e.

§ 14-12 fjerde ledd skal lyde:

(4) Arbeidstaker som har vært sammenhengende innleid etter denne paragraf i mer enn tre år, har rett til fast ansettelse hos innleier slik at reglene om oppsigelse av arbeidsforhold kommer til anvendelse. Ved beregningen skal det ikke gjøres fradrag for arbeidstakers fravær.

§ 14-12 nytt femte ledd skal lyde:

(5) Ved vurderingen av om en oppdragsavtale mellom to virksomheter innebærer innleie, skal det særlig legges vekt på om oppdragsgiver har ledelsen av arbeidet og ansvar for resultatet. Andre relevante forhold er blant annet om det i hovedsak skal leveres arbeidskraft, om arbeidet skjer i nær tilknytning til oppdragsgivers virksomhet, om arbeidet dekker et vedvarende arbeidskraftbehov hos oppdragsgiver og om arbeidet skjer innenfor oppdragsgivers kjerne- eller hovedaktivitet.

§ 14-12 nåværende femte ledd blir sjette ledd.
§ 14-12 nytt sjuende ledd skal lyde:

(7) Departementet kan i forskrift gi regler om tidsbegrenset innleie av helsepersonell for å sikre forsvarlig drift av helse- og omsorgstjenesten, og om tidsbegrenset innleie av spesialkompetanse, som avviker fra bestemmelsen i første ledd.

§ 14-13 nytt femte ledd skal lyde:

(5) § 14-12 femte ledd gjelder tilsvarende.

§ 18-6 første ledd skal lyde:

(1) Arbeidstilsynet gir de pålegg og treffer de enkeltvedtak ellers som er nødvendig for gjennomføringen av bestemmelsene i og i medhold av § 1-7, kapittel 2, § 2 A-6, kapittel 3 til kapittel 11, samt § 14-1 a, § 14-1 b andre ledd, §§ 14-5 til 14-8, § 14-9 andre ledd andre punktum, § 14-12 første, andre, tredje, sjette og sjuende ledd, § 14-12 a første ledd, § 14-12 b første ledd, § 14-15 andre og sjette ledd og §§ 15-2, 15-15, 18-5 og 18-8. Dette gjelder likevel ikke § 10-2 andre til fjerde ledd og § 10-6 tiende ledd.

II

I lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester gjøres følgende endringer:

§ 25 andre ledd skal lyde:

Med utleie av arbeidstakere menes leie av arbeidstakere fra en arbeidsgiver (utleier) til en oppdragsgiver (innleier) der de innleide er underlagt oppdragsgivers ledelse. Ved vurderingen av om det foreligger utleie, gjelder arbeidsmiljøloven § 14-12 femte ledd tilsvarende.

§ 27 andre ledd skal lyde:

Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om melding, rapportering, tilsyn, organisering, drift og godkjenning av utleievirksomheten. Departementet kan i forskrift fastsette vilkår for innleie av arbeidstaker fra utleievirksomhet og for tilsyn med slik innleie. Arbeidstilsynet kan gi de pålegg og treffe de enkeltvedtak ellers som er nødvendige for gjennomføringen av bestemmelser gitt i medhold av første og andre punktum. Arbeidsmiljøloven kapittel 18 får tilsvarende anvendelse.

III

I lov 16. juni 2017 nr. 67 om statens ansatte mv. gjøres følgende endring:

§ 11 første ledd skal lyde:

(1) Innleie av arbeidstaker fra virksomhet som har til formål å drive utleie (bemanningsforetak), er tillatt i samme utstrekning som det kan avtales midlertidig ansettelse etter § 9 første ledd bokstav b.

IV

  • 1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

  • 2. Kongen kan gi overgangsbestemmelser.

Presidenten []: Det vert først votert over I § 14-12 første ledd.

Høgre, Framstegspartiet, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 58 mot 43 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 19.13.22)

Presidenten []: Det vert så votert over I § 14-12 fjerde ledd.

Bak tilrådinga står Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt.

Høgre og Venstre har varsla subsidiær støtte til tilrådinga.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 86 mot 15 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 19.14.10)

Presidenten []: Det vert så votert over I § 14-12 nytt sjuande ledd.

Sosialistisk Venstreparti og Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 88 mot 13 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 19.14.30)

Presidenten []: Det vert så votert over II § 27 andre ledd.

Bak tilrådinga står Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt.

Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til tilrådinga.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 62 mot 39 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 19.14.53)

Presidenten []: Det vert så votert over III § 11 første ledd.

Høgre, Framstegspartiet, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 58 mot 43 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 19.15.14)

Presidenten []: Det vert så votert over resten av paragrafane under I som det ikkje er votert over, II § 25 andre ledd og IV.

Høgre, Framstegspartiet, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 58 mot 43 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 19.15.39)

Presidenten []: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Høgre, Framstegspartiet, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart vedtekne med 58 mot 43 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 19.15.57)

Presidenten []: Lovvedtaket vil verta sett opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Forrige kapittel