Stortinget - Møte mandag den 12. desember 2022

Dato: 12.12.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 92 S (2022–2023), jf. Dokument 8:29 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 17 [14:33:57]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Sveinung Rotevatn, Grunde Almeland og Ingvild Wetrhus Thorsvik om utsettelse av ikrafttredelse av voldserstatningsloven (Innst. 92 S (2022–2023), jf. Dokument 8:29 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Ivar B. Prestbakmo (Sp) [] (ordfører for saken): Representantforslaget om utsettelse av ikrafttredelsen av voldsoffererstatningsloven fremmes av representantene Melby, Rotevatn, Almeland og Wetrhus Thorsvik fra Venstre.

Stortinget vedtok lov om erstatning fra staten til voldsutsatte ved lovvedtak 3. juni i år. Loven erstatter voldsoffererstatningsloven og voldsofferforskriften. I lovens § 17 ble myndighet til fastsettelse av ikrafttredelsestidspunktet gitt Kongen, og det er således vedtatt ikrafttredelse 1. januar 2023 av regjeringen i statsråd 23. september i år.

Lovens formål er å sørge for en enkel, forutsigbar, rettferdig og mer effektiv voldserstatningsordning samtidig som rettssikkerheten styrkes. De nevnte forslagsstillerne begrunner i all hovedsak sitt forslag om utsettelse til 1. januar 2024 med berørte aktørers informasjonsbehov.

Stortinget har i mange år ønsket endringer i voldserstatningsloven. Blant annet vedtok et enstemmig storting i 2020 at regjeringen skulle fremme forslag til ny lov. Det ble etter en omfattende høringsprosess fremmet forslag til ny lov av regjeringen Solberg i 2021. Stortingets behandling i vårsesjonen 2022 medførte en del endringer i Solberg-regjeringens forslag og ble vedtatt av et bredt flertall i denne sal.

I det videre legger jeg til grunn at mindretallet i saken vil redegjøre for sitt syn, så jeg går videre til å si litt mer fra mitt ståsted, som representerer flertallet i saken.

Det har over lengre tid vært enighet om at gjeldende voldsoffererstatningslov fungerer dårlig i flere henseender og derfor burde endres. Det understrekes av at et enstemmig storting i 2020 vedtok at regjeringen skulle fremme forslag om det. Regjeringen Solberg, som også forslagsstillernes parti var en del av, fremmet som nevnt forslag til ny lov i 2021 etter en omfattende høringsprosess både før og etter at forslaget var kommet fra regjeringen.

Stortinget hadde også en ganske grundig behandling av forslaget, som skal medføre at voldsofre sikres en enkel, rettferdig, forutsigbar og mer effektiv ordning, samtidig som man selvsagt sikrer rettssikkerheten til både voldsutsatte og skadevolder.

Forutsigbarhet er viktig. Derfor er det for Senterpartiet, Arbeiderpartiet og komiteens flertall viktig at ikrafttredelsestidspunktet står fast. Når det fra forslagsstillernes side er uttrykt bekymring for at det er kort tid til lovens ikrafttredelse med tanke på både overgangsregler og informasjon, viser statsråden i sitt svarbrev til at det gis en overgangsregel som medfører at fristene for å framsette krav etter ny lov regnes fra ikrafttredelsestidspunktet 1. januar 2023 i stedet for fra tidspunktet for rettskraftig dom eller endelig påtaleavgjørelse. Dette gir voldsutsatte mer tid til å fremme søknad om erstatning, og slik sett imøtekommes utfordringene på dette området.

Med tanke på informasjon er det selvsagt slik at informasjon er viktig, og det ivaretas bl.a. gjennom en kunngjøring på relevante myndigheters hjemmeside. Den er enkel, den beskriver endringer som kan ha betydning, og kunngjøringen er også sendt relevante aktører, slik at videreformidling til aktuelle kan gjøres.

Ny lov gir et enklere regelverk, og når virkeområdene knyttes til straffebud, gjør det at om lag 70 pst. vil få utbetalt erstatning fra staten tilnærmet automatisk etter rettskraftig dom. I de saker som ikke ender med domstolsbehandling, vil den voldsutsatte få informasjon om ordningen, og søknad om erstatning kan fremmes enkelt. Ny lov gir en ny og enklere behandlingsmåte. Det er både bra og viktig at et flertall i denne salen sikrer nettopp det.

Til slutt: Jeg har registrert at det er krevende for forslagsstillerne å stå inne for at deres parti i regjering fremmet lovforslaget i 2021, og videre at et flertall gjennom behandlingen her på huset må sies å ha forbedret Solberg-regjeringens forslag til voldserstatningslov, men sånn er det. Jeg har for så vidt også registrert at Venstre i media har blitt sitert på – med forbehold om at sitatet er rett – at forrige regjering trakk saken. Det må i så fall bero på en betydelig erindringsforskyvning.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Jeg tror alle i denne sal er enig i at det var behov for en ny voldserstatningslov. Det var uenighet i Stortinget om hvordan denne loven skulle se ut. SV mente ved behandlingen av loven at den ikke var god nok, og at arbeidet burde starte på nytt, og foreslo å sende hele loven tilbake igjen til regjeringen.

Når loven likevel ble vedtatt, har det ganske mye å si hvordan man implementerer endringene. Den 23. september 2022 erklærte regjeringen at ny voldserstatningslov trer i kraft 1. januar 2023. I løpet av tre måneder kan tusenvis miste retten til å søke erstatning for volds- eller seksuallovbrudd, og dette har skapt sterke reaksjoner.

Målet med den nye loven var at ordningen skulle være enkel, forutsigbar, rettferdig og mer effektiv, samtidig som rettssikkerheten til partene styrkes. Når tusenvis mister retten til erstatning, er det vanskelig å se at de målene kan oppfylles. Dersom man fikk sin sak henlagt mellom 1. januar 1975 og 1. januar 2022, er saken dermed foreldet etter ny lov. Juridisk rådgiver i Stine Sofies Stiftelse oppsummerer situasjonen slik:

«Den nye loven vil i praksis si at dersom du er en tolv år gammel gutt som har blitt utsatt for overgrep i 2020, hvor saken blir henlagt og det enda ikke er søkt om erstatning, vil saken etter nåværende lov ikke være foreldet. Han kan da søke om erstatning når han bli eldre. Men dersom vedkommende søker om erstatning etter at den nye loven har tredd i kraft, så vil den avvises fordi det er mer enn ett år siden saken ble henlagt.»

Den korte fristen for å kunne søke erstatning er problematisk. Et av hovedfunnene i Oxford Researchs rapport om voldserstatningsloven fra 2019 var at det betyr mye å motta voldsoffererstatning. Rapporten fant at det viktigste ikke var beløpets størrelse, men betydningen av å bli trodd og anerkjent som et offer. Det samme uttaler faren til et barn som er blitt utsatt for seksuelt overgrep, til Dagsavisen 13. oktober 2022:

«Men ved å få erstatning fikk vi et brev som bekreftet det som hadde skjedd med barnet vårt. Dette var en trøst og en anerkjennelse. Vi fikk noe vi kan vise til når barnet vårt blir stort. Et bevis på at barnet ble trodd, selv om det ikke ble noen strafferettslige konsekvenser for tiltalte. Uten bekreftelsen hadde det blitt vanskelig for oss å komme oss videre etter det som hadde skjedd.»

I stortingsbehandlingen påpekte SV at flere viktige områder faller utenfor virkeområdet til den nye loven, som hensynsløs atferd, trusler og kroppskrenkelser. La det ikke være tvil om at SV kommer til å fortsette å arbeide for å forbedre voldsoffererstatningsloven. Jeg håper virkelig at regjeringen revurderer sitt syn på loven og i hvert fall er villig til å utsette ikrafttredelsen av ny lov for å gi ofre bedre tid til å innrette seg og eventuelt fremme erstatningskrav etter den gamle loven. Det har mye å si for de menneskene det gjelder. Derfor håper jeg regjeringen vil snu.

Med det tar jeg opp SVs forslag.

Presidenten []: Representanten Andreas Sjalg Unneland har tatt opp mindretallets forslag i saken.

Tobias Drevland Lund (R) []: Denne loven samt ikrafttredelsen av den vil svekke rettighetene til mange voldsutsatte mennesker i Norge, for fra og med 1. januar 2023 vil tusenvis av personer miste retten og muligheten til å søke om voldsoffererstatning. Mange av disse ville tidligere hatt rett til voldsoffererstatning, men vil ikke lenger være omfattet av denne ordningen når loven trer i kraft om snaue tre uker.

Rødt støtter mindretallet, som ønsker å utsette ikrafttredelsen av den nye loven. Jeg mener vi må gi dem som vil miste retten og muligheten til å søke om erstatning, mulighet til fortsatt å omfattes av den, og lenger. Det handler om rettssikkerhet og vårt ansvar for å gi dem som blir utsatt for vold, rett til oppreisning. Det er vårt samfunnsansvar å sørge for at ofre for vold får den oppreisningen de skal ha. Dersom denne loven trer i kraft 1. januar 2023, vil det innebære at berørte aktører, som voldsutsatte, hjelpeorganisasjoner og offentlige instanser, kun har litt over tre måneder på å omstille seg etter den nye loven. Det er helt opplagt at dette er snaut med tid.

Et vilkår i loven er at søknad om voldsoffererstatning sendes innen ett år etter at saken er henlagt hos politiet i de sakene der det ikke foreligger dom, og saker som er henlagt før 1. januar 2022, vil derfor bli avvist. Konsekvensen av dette er at titusenvis av voldsofre som egentlig har rett på erstatning, vil kunne ende opp i en situasjon hvor saken deres er foreldet etter den nye loven.

Voldsofre er sårbare, og for mange kan det være veldig krevende å være fornærmet i en straffesak og gå gjennom den prosessen dette medfører. Ofte tar det tid fra en henleggelse til ofre er klare for å gå videre med et erstatningskrav, nettopp fordi de står i en utrolig krevende situasjon og en prosess som kan være svært traumatiserende.

Jeg skulle ønske at flertallet her i dag kunne gått med på at det er rett og rimelig at denne lovens ikrafttredelse utsettes for å bedre rettssikkerheten og rettighetene til de voldsutsatte, men den gang ei. Rødt vil i det minste ta til orde for at mennesker som blir utsatt for vold, får den oppreisningen de har krav på, og at de ikke skal miste denne fordi den nye loven stikker kjepper i hjulene for dem.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Det er et samfunnsansvar å hjelpe dem som blir rammet av en voldsforbrytelse. Voldsoffererstatningsloven har fungert som en anerkjennelse fra staten til den volds- eller overgrepsutsatte. Som representanten Unneland var inne på, viste Oxford Researchs rapport om voldsoffererstatningsloven fra 2019 at det betyr mye for folk å motta voldsoffererstatning, og at det ikke nødvendigvis er beløpets størrelse som er viktig, men betydningen av å bli trodd og anerkjent som fornærmet.

Når den nye voldserstatningsloven trer i kraft, er det svært mange som i dag ville hatt rett på voldsoffererstatning, som står i fare for å miste dette. Etter den loven som gjelder i dag, har man krav på erstatning dersom man har lidd en personskade som følge av en straffbar handling som krenker liv, helse eller friheten til en person. Vilkåret står og faller i dag med personskade. Med den nye loven er det saklige virkeområdet basert på handlinger nevnt i gitte bestemmelser i straffeloven, og det er en rekke lovbrudd, alt fra trusler, kroppskrenkelse, seksuelt krenkende adferd og alvorlig personforfølgelse til seksuelt krenkende adferd overfor barn under 16 år, som ikke er med i oppramsingen.

Det å få saken sin henlagt hos politiet kan være noe som er veldig tøft for mange, og som det kan ta tid å komme over. Med den nye loven innføres det altså en frist på ett år fra henleggelse til å søke om erstatning. En annen stor forskjell mellom den gamle og den nye loven er at den nye loven gjelder for saker der første søknad om voldsoffererstatning er sendt etter den nye lovens ikrafttredelse, altså etter 1. januar 2023.

Saker om mishandling, vold i nære relasjoner og voldtekt blir oftere henlagt enn andre straffesaker om voldslovbrudd, og lovendringen vil derfor særlig ramme volds- og overgrepsutsatte kvinner. Riksrevisjonens rapport av juni 2022 viser at noen politidistrikt henlegger omtrent 50 pst. av alle saker om vold i nære relasjoner. Det er heller ikke sånn at det er egne foreldelsesfrister for barn, noe som er grunnleggende på andre områder hva angår foreldelse knyttet til personskade.

Dette har ikke blitt en treffsikker ordning. Det har blitt et dårlig fordekt innsparingstiltak som går ut over personer i ytterst sårbare situasjoner.

Så er det veldig viktig å skille mellom de sakene hvor det foreligger dom, og saker hvor søknad sendes inn etter henleggelse hos politiet. Etter vår oppfatning har voldsoffererstatningsordningen en svært viktig rolle spesielt i de sakene hvor saken blir henlagt. Fra min erfaring som tidligere advokat var det for klientene utrolig viktig å få den anerkjennelsen fra det offentlige, som viser at man blir trodd. Summen kommer ofte i andre rekke, men anerkjennelsen er utrolig viktig.

Det vi står igjen med, er etter mitt syn en langt dårligere lov, men den er vedtatt. Sånn er det enn så lenge. Det som dog er bakgrunnen for vårt forslag, er at rettssikkerheten til de som er omfattet av den voldsoffererstatningsloven vi har i dag, ikke ivaretas i overgangen fra gammel til ny lov. Når den nye loven trer i kraft, er det mange som tidligere har hatt rett på voldsoffererstatning, som ikke lenger vil være omfattet av ordningen. Det gjelder både de som ikke lenger faller inn under lovens virkeområde, de som befant seg i utlandet, eller de som får kravet sitt foreldet ett år etter henleggelse.

På litt over tre måneder skal altså de som mister sin rett til voldserstatning, rekke å gjøre seg kjent med denne endringen og potensialet for bortfall av sin rettighet, og dermed legge inn en søknad om voldsoffererstatning. Jeg kan ikke se hvordan det skal være mulig å kontakte alle fastleger, bistandsadvokater og organisasjoner som jobber med volds- og overgrepsutsatte, på den korte tiden. Dette er en katastrofalt dårlig håndtering, spesielt på et felt hvor vi vet at det for mange kan ta tid å områ seg etter en eventuell henleggelse.

Statsråden viser i sitt brev til at regjeringen arbeider med å gi en overgangsregel. Denne regelen vil kun gjelde i de sakene som angår foreldelse, og vil ikke hjelpe dem som mister sin rettighet med bakgrunn i de andre endringene som følger av loven. Det er en mager trøst for de som ikke lenger omfattes av loven, at statsråden sier at den er mer effektiv og forutsigbar. De endringene som er gjort nå, kan ikke rettferdiggjøres med effektivitetshensyn. Jeg synes det er synd at ikke flere partier ser hvilken katastrofe dette er, og velger å ikke prioritere rettssikkerheten til personer som er utsatt for vold og overgrep.

Statsråd Emilie Mehl []: Representantforslaget om å utsette ikrafttredelse av voldserstatningsloven er fremmet av fire representanter fra partiet Venstre. Innledningsvis vil jeg bemerke at dette er et litt spesielt forslag, for Venstre la selv fram denne lovproposisjonen da de satt i regjering – en måned før Arbeiderpartiet og Senterpartiet tok over. Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti hadde lagt opp til at loven skulle tre i kraft 1. juli 2022 – nesten et halvt år før den fastsatte ikrafttredelsesdatoen som Senterpartiet og Arbeiderpartiet har lagt opp til.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet har også gjort noen endringer i det lovforslaget som kom fra bl.a. Venstre, som gjør at det blir en litt dyrere ordning. Formålet, og det som var viktig for oss, var å sikre de voldsutsatte bedre og sørge for at virkeområdet til loven er litt videre enn det som opprinnelig var foreslått av bl.a. Venstre. Jeg er glad for at vi har fått på plass de endringene, og nå mener jeg at vi har en god lov.

Jeg er ikke enig i at ikrafttredelsen av ny voldserstatningslov bør utsettes enda lenger. Jeg mener det er viktig å få på plass en ny ordning fordi dagens ordning fungerer for dårlig. Det har det lenge vært enighet om på Stortinget. I dag er det sånn at voldsutsatte må vente mer enn 450 dager i snitt på å få saken sin ferdig behandlet. Med en ny lov sikrer vi voldsutsatte en mer rettferdig, forutsigbar og langt mer effektiv ordning, og ved at erstatningskravene domstolsbehandles, får voldsutsatte en rettssikker behandling av saken og slipper ytterligere behandling i etterkant. Det betyr at erstatning kan utbetales tilnærmet automatisk i om lag 70 pst. av sakene. Det letter en betydelig byrde med usikkerhet og lang ventetid fra voldsofrenes skuldre. Det er også noe som har stor betydning for de voldsutsatte, ifølge Oxford Researchs rapport om ordningen.

Regjeringen mener at gode overgangsregler og god informasjon om overgangen til ny lov sikrer de voldsutsatte bedre enn en utsettelse av lovens ikrafttredelse vil gjøre. Derfor har vi fastsatt overgangsregler som gir utsatt søknadsfrist til voldsutsatte i saker som er avgjort før lovens ikrafttredelse. I disse sakene vil fristene for å fremme søknad om erstatning regnes fra lovens ikrafttredelse istedenfor fra tidspunktet for rettskraftig dom eller påtaleavgjørelse. Med denne loven oppnår vi også de positive virkningene som ikrafttredelsen medfører.

Vi er alle opptatt av å ivareta de voldsutsatte. Det oppnår vi best ved å iverksette loven som planlagt. En ny voldserstatningsordning har vært etterlyst i lang tid, og jeg mener at en utsettelse av loven ikke vil være til de voldsutsattes fordel.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Jeg sendte ministeren et skriftlig spørsmål 20. oktober om hun ville vurdere å utsette ikrafttredelsen av loven. Da svarte ministeren:

«Jeg har ønsket at det gis ut god informasjon om ny lov så bredt som mulig. Dette for å sikre at personer som vil kunne ha krav på erstatning etter dagens ordning skal få mulighet til å søke om det, før denne muligheten bortfaller.»

Siden da har det kommet flere sterke reaksjoner, bl.a. fra Stine Sofies Stiftelse, som arbeider mye med voldserstatningssaker. Jeg har lyst å spørre ministeren om hun er trygg på at en tilstrekkelig andel av befolkningen har blitt opplyst om disse nye endringene.

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg har vært opptatt av at det informeres så godt og så bredt som mulig om denne loven. Relevante offentlige myndigheter har gått ut med kunngjøring på sine nettsider. Det er en kunngjøring som har et enkelt språk, som beskriver endringene i loven som kan påvirke retten til voldserstatning. Det er viktig at språket er enkelt, slik at det er forståelig også for dem som leser det. Kunngjøringen er i tillegg sendt bredt ut til relevante aktører, slik at disse også kan videreformidle informasjonen til sine medlemmer og brukere.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Det er bra at det er gjort en del arbeid for å spre informasjon om loven. Det er jo å forvente, men det gjøres ganske store endringer i denne loven fra det tidligere systemet til det nye systemet. Når flere av de aktørene som ministeren viser til at har fått informasjon, er de aktørene som reagerer på den korte ikrafttredelsesfristen for den nye loven, burde man gjøre seg noen refleksjoner rundt at det er et uttrykk for at tiden kanskje er vel knapp til å spre den informasjonen til sine medlemmer, når man i stor grad lener seg på at det er de som skal gjøre informasjonsarbeidet. Så jeg vil spørre ministeren: Hvilke refleksjoner gjør ministeren seg når det nettopp er de aktørene som reagerer på den korte fristen før ikrafttredelse?

Statsråd Emilie Mehl []: Først og fremst er jeg glad for at vi har fått utsatt fristen med nesten et halvt år i forhold til det det var lagt opp til fra Solberg-regjeringen. Det betyr at vi har noe lengre tid. Det ville vært veldig kort tid etter stortingsbehandlingen hvis vi skulle ha hatt ikrafttredelse 1. juli.

Så har vi vært opptatt av å informere så godt og bredt som mulig. Det er viktig. I tillegg er kanskje overgangsreglene aller viktigst. Jeg mener at vi nå får på plass gode overgangsregler som gir en forlenget mulighet til å søke om erstatning i eldre saker. Det gir også en mulighet til å fange opp de som oppfyller vilkårene for erstatning etter ny lov, men som ennå ikke har tilegnet seg informasjon om fristreglene.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Statsråden har varslet de overgangsreglene som nevnes her, og de er knyttet til foreldelsesreglene i den nye loven. Men hvorfor vil ikke statsråden gjøre det samme for dem som mister sitt krav etter den nye loven på grunn av innsnevring av virkeområdet, stedlig virkeområde mv.?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg mener vi nå har fått på plass gode overgangsregler. Det gir en forlenget mulighet til å søke om erstatning i eldre saker. Det står vi godt på. Det betyr at de som har fått en avgjørelse før 1. januar 2023, vil få fristen beregnet fra ikrafttredelsesdatoen istedenfor fra datoen for dom. Det fanger opp mange som kanskje ikke får erstatning etter ny lov, men som vil få det etter den gamle.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Statsråden har allerede redegjort litt for det informasjonsarbeidet som er i gang, bl.a. informasjonsskrivet på nettsidene og informasjon til relevante aktører. Men hvordan vil statsråden sikre at man når ut til dem som ikke lenger er i kontakt med f.eks. hjelpeapparat og disse organisasjonene? Vurderer statsråden det slik at det er tilstrekkelig med informasjonsskriv på offentlige nettsider?

Statsråd Emilie Mehl []: Ja, jeg vurderer det slik. Nå har vi informert godt, bredt og en god stund om den nye loven. Det har vi, som jeg svarte på en tidligere replikk, gjort gjennom både kunngjøring på relevante nettsider og ved å gå ut med informasjon til aktører som kan ha kontakt med medlemmer og brukere. I tillegg er det et offentlig ordskifte om loven, som gjør at man kan bli oppmerksom på dette hvis man ikke har fått det med seg på andre måter. Det som er bra med den nye loven, er at vi kanskje fanger opp en del som ikke søker om erstatning i dag, fordi man vil få utbetalt erstatning tilnærmet automatisk etter en dom. Da kan det være en del som nå ikke har søkt, enten fordi de ikke har kjent til ordningen eller ikke orker å ta den belastningen, som faktisk vil få erstatning med en ny lov på plass.

Presidenten []: Replikkordskiftet er dermed omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 17.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel