Stortinget - Møte mandag den 19. desember 2022

Dato: 19.12.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 128 S (2022–2023), jf. Prop. 25 S (2022–2023) unntatt kap. 1137)

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [12:19:15]

Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2022 under Landbruks- og matdepartementet (Innst. 128 S (2022–2023), jf. Prop. 25 S (2022–2023) unntatt kap. 1137)

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere og inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Willfred Nordlund (Sp) [] (komiteens leder): Det er begrenset hva man rekker på 5 minutter, men jeg vil starte med å takke komiteen for et effektivt arbeid med å ferdigstille innstillingen etter finansdebatten og budsjettenigheten mellom Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV. Jeg legger til grunn at de andre partiene vil være fullt i stand til å redegjøre for sine syn og går derfor over til Senterpartiets vurdering av budsjettet på nærings-, fiskeri- og landbruksområdet.

Demping av prisveksten og at vi unngår en renteoppgang ute av kontroll er særlig viktig for norsk næringsliv. En ukontrollert vekst i rente- og prisnivået vil ramme dem med minst og høy gjeld samt næringslivet hardest. Det siste blir ofte glemt. Vi snakker potensielt om titalls milliarder i økte utgifter for norske bedrifter om vi ikke klarer å holde renteveksten under kontroll.

Store deler av verden opplever fortsatt en enorm prisvekst og inflasjon som følge av knapphet på råvarer og oppsparte midler etter korona og krigen i Ukraina. Heller ikke Norge er spart. Likevel er det på noen områder slik at vi er bedre stilt enn andre.

Derfor har vi strammet inn på oljepengebruken i statsbudsjettet – ikke for at det er behagelig eller ut fra et ønske om å gjøre det vanskelig for folk og næringsliv, men fordi alternativet er forferdelig dårlig. Vi kan ikke styre alt, men vi kan bidra. Derfor prioriterer vi å redusere dieselavgiftene for å avhjelpe norske entreprenører og transportselskap. Jeg har merket meg at Høyre gjør det motsatte til stor overraskelse for mange. Jeg tror verken folk eller næringsliv mener økte drivstoffavgifter er riktig i den situasjonen vi har nå. Fra vår side er dette en klar prioritering fordi mange bedrifter, særlig i distriktene, vil bli altfor hardt rammet av økt CO2-avgift uten kompenserende tiltak. På samme tid styrker vi tempoet i grønne investeringer, bl.a. gjennom 100 mill. investeringskroner til Siva.

Vi har lansert et grønt industriløft og batteristrategi. Og ja, vi bruker penger på dette. Vi prioriterer dette fordi vi er nødt til å øke eksportandelen fra Fastlands-Norge.

Vi skal utvikle og forvalte kunnskapen og olje- og leverandørindustrien klokt framover. Likevel vet vi at det tar slutt en dag. Vi er derfor nødt til å stille oss slik at vi bygger opp nye næringer.

Regjeringen er i full gang med å endre virkemiddelapparatet til det bedre. Vi er nødt til å få opp tempoet. Ja, det betyr aktiv næringspolitikk. Norge er historisk tuftet på mennesker og ressurser i hele Norge – folk som så muligheter, tok dem i bruk og skapte verdier. Dette er fortsatt framtiden. Da må vi ta mange hensyn og faktisk lede med klokskap. Vi står nå i et problem som vi ikke kan kjøpe oss ut av.

Vi er nødt til å ta bedre kontroll over strømmarkedet framover. Dette er ikke rett fram, men fastprisavtalene for næringslivet som nå er i gang, har på en uke vist at prisen på en treårsavtale har falt med 24 pst. Etter all sannsynlighet skal den videre nedover.

Vi skal gjøre regel- og rapporteringssystemet for næringslivet vårt enklere. Det er på høy tid. Forenklingsprosjektet vi har satt i gang hos Brønnøysundregistrene, kan spare norsk næringsliv for inntil 11 mrd. kr.

En viktig del av næringslivet vårt og en av de største eksportmaskinene er norsk sjømatnæring – både villfanget og produsert fisk. Vi er nødt til å fortsette å forenkle og forbedre infrastruktur samtidig som vi hensyntar at samfunnskontrakten mellom land og sjø, må styrkes.

Vi viderefører nettolønnsordningen og forsterker virkemidlene for grønn omstilling i maritim næring i Norge. Det er viktig. På den andre siden kutter Høyre i nettolønnsordningen, noe som overhodet ikke bidrar til å styrke norsk maritim næring eller framtidens eksportnæring.

Et av de viktigste tiltakene framover på budsjettet for norsk landbruk er opprettelsen av Bionova, verktøyet som skal bidra til klimakutt på det enkelte gårdsbruk. Det foreslår flere i opposisjonen å kutte, samtidig som enkelte lager en avgiftskonkurranse som vil gi økte matvarepriser. Det er ikke regjeringen og SVs politikk.

Næringsprofilen på budsjettet er tydelig: Det er trygt, det er ansvarlig, det er forenklende, det er aktivitetsfremmende og det er omfordelende. Med det tar jeg opp forslaget som Senterpartiet er en del av.

Presidenten []: Representanten Willfred Nordlund har tatt opp det forslaget han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Linda Hofstad Helleland (H) []: De store næringsorganisasjonene foretok en medlemsundersøkelse for noen uker siden, der 83 pst. av alle medlemsbedriftene sier at de er svært lite eller i liten grad fornøyd med regjeringens næringspolitikk. Er lederen av næringskomiteen fornøyd med regjeringens næringspolitikk når bedriftene kommer med en slik knallhard dom?

Willfred Nordlund (Sp) []: Noe av det andre som den undersøkelsen viser, er at bedriftene er vel så bekymret for økt renteoppgang. Det viser utfordringen med å balansere disse ulike hensynene.

Det er alltid sånn at det er mulig å gjøre ting bedre, eller at man kan fortelle om andre typer virkemidler man har satt i gang. Jeg registrerer at mange norske bedrifter mener at regjeringen gjør en for dårlig jobb, og det tyder på at det er rom for forbedringer. Samtidig er det viktig å poengtere at et av hovedformålene med statsbudsjettet er å sørge for at vi ikke får en ukontrollert pris- og renteoppgang. En renteoppgang på nivå som før finanskrisen vil straffe norsk næringsliv med opptil 90 mrd. kr i økte utgifter. Det mener jeg at dette budsjettet tar inn over seg. Det er det vi prøver å kontrollere, for det vil ramme dem med minst hardest, om det er vanlige folk eller norsk næringsliv – ikke det at man ikke har klart å få på plass alle løsningene som mange kan ønske seg i tunge tider.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Det er litt underlig å lese merknadene i innstillingen fra regjeringspartiene om havbruksnæringen. La meg sitere:

«Disse medlemmene viser til at havbruksnæringen er av stor betydning for norsk matproduksjon og verdiskaping, og viser til at regjeringen vil legge til rette for videre vekst i havbruksnæringen for å skape flere arbeidsplasser, mer bearbeiding, større verdiskaping og økte eksportinntekter. Disse medlemmer vektlegger at dette må skje på en forutsigbar, kontrollert og bærekraftig måte (…)».

Mener representanten at regjeringen skapte forutsigbarhet for oppdrettsnæringen da man lanserte ny lakseskatt?

Willfred Nordlund (Sp) []: Det er helt åpenbart at norsk havbruksnæring går godt – og kommer til å gå godt framover. Når man snakker om muligheten for utvikling og videre vekst, handler det også om hvordan man fordeler ressursene en begrenset fjordtilgang gir, eller ny teknologi – hvordan man skal håndtere rettighetene for å starte opp mer matfiskproduksjon rundt om, enten det er i norske fjorder, på kysten eller til havs. Det kommer til å være viktig framover for å øke eksportinntektene for det norske havbrukseventyret. Så er det nå engang et viktig prinsipp at næringer som går godt i Norge, må bidra i skatteberegningen fordi vi skal klare å finansiere en felles velferd. Det kommer hele næringslivet til gode – også havbruksnæringen.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Representanten valgte å ikke svare på spørsmålet om han var fornøyd, og om lakseskatten kommer til å skape forutsigbarhet. Jeg legger da til grunn at han er fornøyd med den lakseskatten som regjeringen har lagt på bordet. Det bidrar til at investeringer for flere titalls milliarder stoppes. Det bidrar til at veldig mange går en utrygg jul i møte, med uforutsigbarhet og et permisjonsvarsel i baklomma.

Hva tenker representanten om de ansatte som nå går en veldig uforutsigbar jul i møte, med et permisjonsvarsel i baklomma som følge av at regjeringen skaper uforutsigbarhet for oppdrettsnæringen?

Willfred Nordlund (Sp) []: Dette er ikke noen spørretime, og jeg er heller ikke statsråd, så jeg har ingen plikt til å svare på spørsmål fra representanten som jeg mener er bygd på feil premisser.

Men til de langs kysten som med rette er bekymret for sin egen arbeidsplass etter å ha mottatt permitteringsvarsel: Regjeringens og Senterpartiets politikk er at man skal skape mer, og at næringen skal ha vekstpotensial framover. Samtidig bygger det på forutsetningen om at når det går bedre – og det har gått godt de siste årene – må man også være med og bidra til at fellesskapet, særlig de kystsamfunnene som har avsatt areal, skal få en større andel av disse inntektene direkte. Det har vært et viktig prinsipp i Norge, og det har også vært en del av diskusjonen knyttet til f.eks. forliket om havbruksfondet og den økte produksjonsavgiften i sin tid. Da var det store flertallet av partiene enige om at dette skulle tilfalle vertskommunene med hensyn til å bygge opp framtiden til næringen, om det nå er satsing knyttet til infrastrukturprosjekter, tilrettelegging for skole og barnehage eller andre områder. Det skal vi fortsette å gjøre når denne skatten blir landet.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Per Vidar Kjølmoen (A) []: Tidligere statsminister Jens Stoltenberg pleide å si at politiske skifter er litt som to skip som setter kurs ut fra havn. Til å begynne med er ikke avstanden så stor, men til slutt havner de to skipene på to helt forskjellige plasser.

For ni år siden satte MS «Solberg» ut fra Norge med en ny næringspolitisk kurs, og nå, ved inngangen til 2023, må vi konstatere at det skipet endte opp på fullstendig feil plass. Spesielt når det gjelder det eksportrettede næringslivet, har det ikke gått bra. Faktisk har Norge vært blant de dårligste i hele verden når det gjelder eksportutvikling. Hvis vi går tilbake til 2020, endte faktisk Norge med en negativ handelsbalanse selv om vi regner inn over 350 mrd. kr i inntekter fra olje- og gassektoren.

Det sier seg selv at en slik utvikling ikke kan fortsette. En slik utvikling setter over tid hele velferdsstaten på spill. I samme periode steg for øvrig det offentliges andel av BNP – år for år. Det er derfor Arbeiderpartiet har satt mål i programmet om å øke fastlandseksporten med 50 pst. innen 2030, det er derfor dette punktet er nedfelt i Hurdalsplattformen, og det er derfor dette målet er kurs og kompass når MS «Støre» nå setter kurs for en ny næringspolitikk for Norge.

Hastigheten er høy – fordi hastigheten må være høy. Allerede er det lansert et grønt industriløft med 100 tiltak og hele 60 mrd. kr i risikoavlastning – et gigantisk reindustrialiseringsprosjekt av Norge. Det er lansert en batteristrategi som har bidratt til to investeringsbeslutninger på titalls milliarder hver, noe som viser at den aktive næringspolitikken virker. Vi har reformert eksportsatsingen Hele Norge eksporterer, for nå må energien brukes på eksport, ikke på å bygge opp nye statlige etater. Virkemiddelapparatet 2.0, én vei inn, er i full gang, fordi vi må forenkle for næringslivet, og vi har lansert den mest progressive eierskapspolitikken noensinne.

I tillegg er det levert 10,9 mrd. kr i jordbruksoppgjøret – mer i ett oppgjør enn de samlede overføringene under åtte år med Høyre. Vi har lansert tidenes satsing på havvind, der det skal legges til rette for 30 000 MW fram til 2040. Det er gitt støtte i forbindelse med omikron, 0,5 mrd. kr til Øst-Finnmark på grunn av krigen i Ukraina, 3 mrd. kr i strømstøtte til næringslivet, og da kommer strømstøtten til landbruket i tillegg. I tillegg er ansattes rettigheter styrket, en mineralstrategi er rett rundt hjørnet, vi skal spare 11 mrd. kr gjennom forenkling fram mot 2025, og tidlig neste år kommer et program for grønn skipsfart, som blir ambisiøst. Til og med romfart satser regjeringen på, noe også opposisjonen skal ha sin del av æren for.

Slik sett bidrar også dette statsbudsjettet til trygg og ansvarlig styring i krevende tider. Én ting er tidenes satsing på grønn omstilling, men kanskje det aller viktigste grepet er at regjeringen ikke satser ukritisk på alt akkurat nå. Med det rentepresset vi har i norsk økonomi, må det handles ansvarlig. Sagt på en annen måte: For hver ekstra prosent renten stiger, stiger utgiftene til norsk næringsliv med nye 10 mrd. kr.

MS «Støre» har ennå ikke rukket å seile så lenge i næringspolitikken, men kursen er satt, skipet går med full fart forover, og resultatene begynner vi allerede å se. Norge har Europas laveste ledighet. Det offentliges andel av BNP synker. Når det gjelder inflasjon, har vi lavest inflasjon i Norden, vi har lavere inflasjon enn EU, vi har lavere inflasjon enn gjennomsnittet i OECD, og vi har lavere inflasjon enn USA.

Slik ruster Arbeiderpartiet og Senterpartiet sakte, men sikkert Norge for en framtid der vi tjener penger, folk har jobb og vi fortsatt kan bygge et trygt samfunn med plass til alle.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Olve Grotle (H) []: Både Senterpartiet og Arbeidarpartiet har veldig fine formuleringar om havbruk i kommentarmerknadane, både det som går på verdiskaping, og det som går på vekst. Samtidig er det slik at denne lakseskatten som regjeringa la fram den 28. september, påfører havbruksselskapa ein samla skatt på over 80 pst., og i nokre tilfelle over 100 pst. Som vi har sett, har kritikken kome frå både næringa, lokalmiljø, kommunar og fylkeskommunar, finansmiljø og andre. Vi veit òg at kontraktar for nesten 40 mrd. kr er blitt sette på vent eller blitt kansellerte, og vi veit også at det er gjeve permitteringsvarsel for 1 400 tilsette.

Meiner representanten Kjølmoen at dette forslaget til lakseskatt er i samsvar med dei vakre formuleringane dei to partia har i merknadane eg nemnde i stad?

Per Vidar Kjølmoen (A) []: Jeg må medgi at jeg er kraftig i tvil om hva Høyres faktiske posisjon er når det gjelder lakseskatt. På den ene siden kommer det påstander om at dette er en fullstendig katastrofe for næringen, på den andre siden klarer ikke Høyre selv å si om de er for eller mot lakseskatt i sitt alternative statsbudsjett.

Mitt spørsmål til representanten Grotle må nærmest bli: Kan representanten garantere at Høyre ikke kommer til å gå inn for en lakseskatt omtrent på nivået som regjeringen har foreslått?

Olve Grotle (H) []: Eg registrerer at representanten Kjølmoen ikkje prøver å gje eit einaste – ikkje eitt einaste – svar på dei utfordringane eg gav han. Det synest eg er nedslåande, men kanskje ikkje overraskande.

Eg må prøve meg igjen: Skatten er òg dårleg førebudd og har store manglar. Den skal til alt overmål begynne å gjelde om to veker, før høyringsfristen har gått ut, og før Stortinget har fått lakseskatten til behandling i det heile. Synest representanten Kjølmoen at det er ein grei saksbehandlingspraksis?

Per Vidar Kjølmoen (A) []: Skatten er ikke dårlig forberedt, skatten er ekstremt godt forberedt, og den er faktisk ekstremt godt forberedt av den forrige regjeringen, som fikk en NOU om saken. Sjelden har vel en skatt vært bedre forberedt enn denne skatten. Det er også sånn at skatten ikke skal betales før i 2024, det er utregningen som begynner fra nyttår.

Jeg skulle ønske jeg kunne spørre Høyre igjen om Høyre er for eller imot en lakseskatt, men det svaret får vi nok dessverre ikke.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Jeg skal ikke svare på om Høyre er for eller imot grunnrentebeskatning av havbruksnæringen, men Fremskrittspartiet er nokså tydelig på at vi sier nei til en grunnrentebeskatning av havbruksnæringen.

Det snakkes veldig varmt om omfordeling, at nå må vi ta grep og omfordele til kommuner som avsetter areal til havbruk. Det er en av grunnene til at man innfører denne grunnrenteskatten. Det regjeringen gjør, med støtte fra regjeringspartiene på Stortinget, er å omfordele fra Distrikts-Norge og sentralisere store deler av inntektene. Det er vel Oslo kommune som blir den største vinneren med denne omfordelingen. Er representanten Kjølmoen fornøyd med at man på denne måten skaper stor usikkerhet for distriktsarbeidsplasser og genererer og sentraliserer mer av skatteinntektene til det sentrale Oslo-området?

Per Vidar Kjølmoen (A) []: Undertegnede er fornøyd med at regjeringen har kommet med en rekke avklaringer som gjør at usikkerheten bør være svært redusert for næringen. Når det gjelder at Fremskrittspartiet er imot lakseskatten, har jeg skjønt det. Det er nesten vanskelig å se forskjell på Fremskrittspartiet som parti og et PR-apparat for sjømatbransjen. Vi har Terje Søviknes, som var betalt lobbyist for sjømatnæringen samtidig som han var nestleder i Fremskrittspartiet. Vi har representanten Frank Sve, som fikk 100 000 fra Norsk Sjømat gjennom Fremskrittspartiet i Møre og Romsdal til valgkampen forrige gang, og vi har flere i stortingsgruppen som er store aksjonærer i laksenæringen.

Mitt spørsmål er: Hvem er det egentlig som er habil i Fremskrittspartiet til å uttale seg om lakseskatt?

Presidenten []: Det får vi ikke svar på, for replikkordskiftet er omme.

Linda Hofstad Helleland (H) []: Høyre vil prioritere å ta fatt på de viktigste utfordringene Norge står overfor. Da må vi legge til rette for et levedyktig næringsliv som bidrar med nye lønnsomme jobber og skatteinntekter til fellesskapet. Flere må få kompetansen de trenger for å delta i arbeidslivet, og trykket for å nå klimamålene må holdes oppe.

Under regjeringen Solberg ble det satt rekord i nyetableringer, fordi regjeringen Solberg tok vare på bedriftene i landet. Selv om vi sto midt oppi og håndterte tre alvorlige kriser for landet, så økte vi ikke skattene en eneste gang. Tvert imot reduserte regjeringen Solberg skatter og avgifter med over 30 mrd. kr i sin regjeringstid. Vi sikret stabilitet og forutsigbarhet som ga muligheter for investeringer og utvikling av bedriftene. Den grønne omstillingen i næringslivet skjøt fart, og investeringer i nye industriprosjekter med bruk av verdensledende teknologi akselererte.

Høyre er bekymret for det totale skattetrykket regjeringen nå ønsker å påføre norske bedrifter. En økning i formuesbeskatningen, arbeidsgiveravgiften og utbyttebeskatningen er ekstraregningen norsk næringsliv ikke tåler i en økonomisk situasjon hvor alle kostnader øker, ordrebøkene minker og eksportmarkedet internasjonalt er usikkert. I tillegg opplever bedriftene nå store strømregninger, høye varekostnader, vanskeligere internasjonale markeder, nye krav om innleie og en generell mangel på kompetent arbeidskraft.

De store næringsorganisasjonene foretok en medlemsundersøkelse for kort tid siden. 83 pst. av medlemsbedriftene mener regjeringen fører en politikk som i svært liten eller liten grad tar hensyn til bedriftenes behov. Det er kanskje på tide at regjeringen stiller seg spørsmål om næringspolitikken til Støre-regjeringen er på rett kurs.

I Høyres alternative budsjett prioriterer vi gode generelle rammevilkår, et skattesystem som skal stimulere til levedyktige bedrifter, til arbeidsplasser og til norsk privat eierskap. Vi prioriterer viktige tiltak og programmer for økt kompetanse i sektorer med stort kompetansebehov gjennom å gi rom for å etablere flere bransjeprogram og styrking av program for maritim kompetanse. Vi prioriterer å fjerne arbeidsgiveravgiften og formuesskatten fordi det rammer vanlige arbeidsfolk, det rammer arbeidsplasser enten man går med overskudd eller underskudd.

I Høyres alternative budsjett prioriterer vi også stabilitet og forutsigbarhet for rammevilkårene. Det er kanskje noe av det viktigste vi kan gjøre for bedrifter nå, i en så urolig internasjonal situasjon. Så massive endringer i rammevilkårene er dramatisk, og er det én ting bedrifter melder klart tilbake, er det at de ønsker at politikerne sørger for stabile rammevilkår videre – og ikke bidrar til å øke en politisk risiko, en politisk risiko som nå er etablert for norske bedrifter, og som også bidrar til at investorer går til andre land i Europa for å investere i prosjekter og skape arbeidsplasser.

De som har lyttet til næringsdebatten de siste ukene, forstår at det er en alvorlig situasjon for landets bedrifter. Det er en usikker situasjon for arbeidsplasser og private virksomheter. Det kan høres ut som om staten skal ta en mye større rolle i næringspolitikken. Staten skal bidra til kapital, staten skal bidra til investeringer framfor å legge til rette for den verdiskapingen som skjer ute i private virksomheter, som bidrar til skatteinntekter til vår felles velferd.

Forståelsen for dem som skaper verdier og arbeidsplasser i landet, ser nesten ut til å være borte. Det ser ut som om denne regjeringen overhode ikke er opptatt av at næringslivet skal kunne sikre arbeidsplassene i privat sektor. Ettersom det virker som om regjeringen ikke forstår dette, og heller ikke skjønner den grunnleggende situasjonen som næringslivet befinner seg i, fremmer Høyre – sammen med Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti – et forslag i dag, der vi

«ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om hvordan privat eierskap i Norge kan styrkes, i løpet av 2023».

Jeg tar opp dette forslaget og de andre forslagene Høyre er med på.

Presidenten []: Da har representanten Linda Hofstad Helleland tatt opp de forslagene Høyre er med på.

Det blir replikkordskifte, der Willfred Nordlund er første replikant. – Nei, der trykket Per Vidar Kjølmoen på knappen, så da er han først.

Per Vidar Kjølmoen (A) []: Beklager, president, jeg var litt sen med å trykke på knappen.

Takk for innledningen.

Da Arbeiderpartiet og Senterpartiet la fram sitt statsbudsjett, manglet det ikke på dommedagsprofetier fra Høyres side knyttet til det såkalte skattesjokket. Så viste det seg at Høyres statsbudsjett er veldig likt Arbeiderpartiet og Senterpartiets på skattesiden. Det får være en sak for Høyre og deres velgere, og kanskje Vår Herre.

Mitt spørsmål handler om primærnæringene, kanskje de viktigste næringsdrivende i hele landet, de som produserer maten vår. Hvorfor i all verden skal Høyre straffe dem med en halv milliard i CO2-avgift, dyrere diesel og til og med en halv milliard kroner i kartongavgift, som med kirurgisk presisjon gjør brus mer konkurransedyktig mot melk? Hva har Høyre imot norske bønder?

Linda Hofstad Helleland (H) []: Det er stor forskjell på Høyres alternative budsjett og det budsjettet regjeringen la frem, spesielt for næringslivet. Denne regjeringen ser ut til å legge alt ansvaret over på private virksomheter. Det er norske bedrifter som skal ta hele byrden, og man har gjort det nesten til en konkurranse å være tøffest mulig i språkbruken mot næringsliv og bedriftsledere.

Vi i Høyre er opptatt av landbruket. Vi er opptatt av at landbruket skal bli mer bærekraftig. Vi vrir landbruket fra rødt kjøtt til mer grønt. Vi ønsker å stimulere til mer grøntproduksjon. Det er fremtiden, og derfor er vi også helt tydelige på det i budsjettet. Vi øker også, som representanten Kjølmoen sier, CO2-avgiften, og det gjør vi fordi vi mener det å innføre en moderat CO2-avgift i landbruket er fremtidsrettet. Det er noe som kommer, og en forsiktig innfasing av det er helt riktig å signalisere.

Presidenten []: Representanten Kjølmoen var litt sen med å tegne seg, og presidenten var litt kjapp til å nikke. Det er dessverre bare én replikk til hvert parti når det er så få replikker. Det betyr at neste replikant er Willfred Nordlund.

Willfred Nordlund (Sp) []: Det kan gå litt raskt for noen hver, og det må det også ha gjort for representanten Hofstad Helleland, for representanten sa at Høyre var mest opptatt av å sikre stabilitet og rammevilkår og å videreføre disse. Da er det interessant å merke seg at man viderefører formuesskattenivået fra 2022, som gikk opp sammenlignet med tidligere. Man viderefører også en del avgiftskutt som man mente var riktig da, men som ikke tar hensyn til den situasjonen man står i.

Kjølmoen var inne på at Høyre foreslår en avgift på mat som vil bli veltet over på norske forbrukere når matvareprisene nå stiger. Det mener regjeringspartiene er lite klokt. Men vi registrerer at Høyre stabilt sier én ting og i stor grad gjør akkurat det samme som regjeringen foreslo i sitt statsbudsjett. Jeg blir derfor litt i stuss: Høyre bruker stort sett nesten alt av skattegrep som denne regjeringen foreslår, for å ha penger nok til å finansiere de tiltakene man ønsker for næringslivet, men man tar altså inn enda mer. Hva er representantens svar på det?

Linda Hofstad Helleland (H) []: Det er ikke riktig, det representanten Nordlund her sier. Vi reduserer formuesskatten. Vi fjerner hele økningen i arbeidsgiveravgiften fordi det rammer bedrifter, uansett om man tjener penger eller ikke. Det rammer kompetansearbeidsplasser, og det rammer kunnskapsarbeidsplasser, det vi skal leve av i fremtiden.

Når det gjelder den totale skatteøkningen, er Høyre med på deler av den, men vi reduserer den med flere milliarder.

Det som er forskjellen mellom Høyre og regjeringen, er at vi i dette budsjettet, i vårt alternative budsjett som vi har lagt frem, bidrar til en forutsigbarhet for rammevilkårene som er helt fjernt fra det man opplever fra dagens regjering. Der endres rammevilkårene nærmest fra måned til måned. Er det noe næringslivet opplever som usikkerhet for å skape nye arbeidsplasser, er det nettopp det.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Sentralt i næringspolitikken til Høgre har vore kutt i formuesskatten. For ganske nøyaktig to år sidan bad regjeringa om å få ein analyse av kva effekt formuesskatten har på sysselsetjinga. Analysen blei gjennomført av Frischsenteret og Senter for skatte- og adferdsforskning, og dei konkluderte med at auka formuesskatt aukar sysselsetjinga – altså at å gjere denne skatten høgare faktisk bidrar til meir verdiskaping. Det illustrerer på mange måtar at den politikken høgresida har hatt for næringslivet, eigentleg ikkje har vore ein næringspolitikk, det har vore ein forskjellspolitikk.

Kan representanten Hofstad Helleland forklare éin gong for alle kvifor ein framleis, etter ein slik analyse, etter den typen fagleg innsikt, meiner at kutt i formuesskatten er næringspolitikk?

Linda Hofstad Helleland (H) []: Jeg registrerer at det ikke bare er Høyre som ønsker det. Et samlet næringsliv, opplever jeg, ønsker å redusere formuesskatten. Torvik-rapporten ble lagt frem i dag, der et utvalg har jobbet i to år med en helhetlig gjennomgang av skattesystemet, og de foreslår å redusere formuesskatten. Hvorfor gjør de det? Jo, fordi Norge har en særavgift som forfordeler konkurrerende og internasjonale aktører som kan komme og etablere seg og drive bedrift i Norge fordi skatten er innrettet så urettferdig. Det at man må ta ut kapital fra bedriften sin i stedet for å investere i nye arbeidsplasser, i stedet for å investere i nye maskiner eller annen infrastruktur for å betale en helt særnorsk skatt, som nesten ingen andre land har, og som ikke utenlandske eiere trenger å betale, er et angrep på norsk eierskap, på utvikling av norske bedrifter og på det å skape flere arbeidsplasser.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det er med eit ganske dystert bakteppe vi vedtar statsbudsjettet i år. Det er ei verd som er i ei stadig djupare krise. Det er eit land der høgare prisar, auka inflasjon og ei høg rente set press på befolkningas økonomiske evner og næringslivets moglegheiter til å produsere og levere. Bak alt dette ligg det ei enda djupare krise som handlar om natur og klima. Dei store klimaøydeleggingane er ei klar årsak til den situasjonen verda no står i, der produksjonen, jorda og havområda rundt omkring i heile verda blir svekte og utpinte. Det skaper nød og øydelegg den mattryggleiken vi har, over heile verda, og moglegheitene til produksjon. Det er bakteppet når SV legg fram sitt alternative statsbudsjett.

På næringslivsfeltet føreslår vi ein ganske omfattande pakke for at vi skal klare å byggje ny næring og industri samtidig som vi kuttar i utsleppa, og vi gjer det på ein slik måte at vi fordeler meir rettferdig. Kutte, byggje, dele, kutte, byggje, dele – det er overskrifta vår for det grøne skiftet. 44 mrd. kr føreslår vi til dette i det alternative statsbudsjettet vårt. Det går til forsking, infrastruktur, investeringar, lån, direkte investeringar frå staten, innkjøpsordningar frå statleg hald, osv. Dette er ikkje store prosjekt, det er berre akkurat nødvendig for at vi skal kunne klare å gjennomføre det skiftet vi har sett oss føre, viss vi i det heile skal klare å få minst 55 pst. klimagasskutt innan 2030 og samtidig byggje ein sterk norsk industri som ikkje er stadig meir avhengig av fossil industri. SV har sett eit eige mål om 70 pst. kutt i klimagassutslepp for Noreg i 2030 og har følgt opp dette i det alternative statsbudsjettet vårt.

Vi har inngått eit forlik med regjeringspartia der mykje av dette også blir følgt opp. Nokre store satsingar som vi har fått på plass på næringslivsfeltet, er bl.a. at det no skal etablerast ein plan for differansekontraktar for hydrogen med næringslivet. Det betyr at staten går inn og garanterer ein pris på nivå med f.eks. andre innsatsfaktorar i flåten, slik at verft og reiarlag kan investere i den nye teknologien, så vi kan gå over frå fossile innsatsfaktorar til hydrogen. Det er heilt avgjerande for heile den norske industrien viss ein skal klare det grøne skiftet. Det er avgjerande for både verft og det som skjer på havet, og også for industri på land.

Vi har også fått på plass ei satsing på grøn skipsfart. Alle dei båtane vi har i norske farvatn, skal gå over til noko som ikkje har utslepp, og den overgangen er det ingen som klarer å sjå korleis i all verda ein skal klare viss ikkje fellesskapet bidreg tungt. Gjennom eit program for grøn skipsfart ser vi no starten på eit slikt prosjekt, som vil kunne bety enormt mykje for Noregs vidare veg som sjøfartsnasjon.

Vi fekk på plass nærare ein milliard kroner i auka løyvingar til Enova. Vi veit kor viktig Enova er for befolkninga og kommunane, men ikkje minst for næringslivet, for den omstillinga dei har vore med på. Blant anna var Enova tungt inne da det første flytande havvindprosjektet blei finansiert, og med desse auka midlane vil ein stå mykje betre rusta til å inngå tilsvarande initiativ.

Vi fekk også på plass forliket innanfor fiskeri. Havdeling har vore ei hovudpine for store delar av Kyst-Noreg, der ein har sett at dei største båtane i større og større grad fiskar lenger og lenger inn mot land og dermed armar ut moglegheitene for den kystbaserte flåten til å fiske i nærsjøen sin.

Samla sett er dette eit forlik vi er godt fornøgde med på næringslivsfeltet. Eg synest til slutt at det er veldig interessant å høyre høgresida snakke om formuesskattens fortreffelegheiter. Det er altså ikkje slik at Noreg har mykje skatt på kapital. Noreg ligg i den nedre halvdelen i Europa og i OECD-området når det gjeld skattlegging av kapital, så at norske bedriftseigarar blir meir skattlagde enn andre, er feil.

Viss det er nokre forslag igjen å ta opp, så gjer eg no det. (Munterhet i salen.)

Presidenten []: Da har representanten Torgeir Knag Fylkesnes prøvd å ta opp forslag, men jeg tror alle han er med på, er tatt opp.

Det blir replikkordskifte.

Linda Hofstad Helleland (H) []: I høst la SV frem et veldig godt forslag om kreative næringer, som fikk stor støtte her i Stortinget. Det er et stort flertall som er opptatt av at vi skal skape arbeidsplasser også innenfor de kulturelle og kreative næringene. Derfor ble jeg veldig overrasket da jeg så at i forliket mellom regjeringspartiene og SV var posten for kreative næringer kuttet med 25 mill. kr sammenlignet med regjeringens forslag.

Dette kommer til å ramme Norsk kulturråds prioriteringer av bl.a. Kulturrådets kontor i Trondheim og Kreativt Norges arbeid i Trondheim. 25 mill. kr blir kuttet – det er over halvparten av den posten som skal gå til å drive Kreativt Norges kontor i Trondheim.

Var dette et arbeidsuhell i noen sene nattetimer, eller er det villet politikk – etter å ha fremmet et Dokument 8-forslag i Stortinget for å styrke kreative næringer ser vi det motsatte som resultat av budsjettenigheten mellom SV og regjeringspartiene?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det er klart dette var ganske tøffe forhandlingar, der vi måtte gjere ganske tunge prioriteringar for å få det i land. Det er mange av dei kutta eg skulle ønskt ikkje hadde skjedd.

Når det er sagt, var det forslaget som vi la i vår, men som kom til behandling i haust, om kreative næringar, eit stort og breitt arbeid vi ønskjer å setje i gang som eigentleg går mykje djupare enn akkurat den posten på dette budsjettområdet. Vi ønskjer at Noreg skal ta ei mykje større rolle som nasjon i eit breitt spekter av ulike kunstnarbaserte næringar, anten det gjeld film eller utvikling av design osv.

Det er for oss i SV heilt openbert at vi har eit unytta potensial som nasjon som både handlar om reguleringar, og som handlar om budsjettpostar og korleis ein innrettar dette på ein mykje betre måte. Så dette er «to be continued», for å seie det slik.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Linda Hofstad Helleland (H) []: Jeg registrerer hva representanten Knag Fylkesnes sier, at man ønsker å satse videre på kreative næringer.

Det arbeidet som startet under regjeringen Solberg med å sørge for at kunsten og kulturen ikke bare er offentlig finansiert, men at flere kunstnere skal leve av det de skaper, og at det også skal skapes mange flere arbeidsplasser, ikke minst så vi kan eksportere og også gjøre denne næringen til en suksesshistorie for Norge, blir nå reversert. Man har brukt de siste 6–8 årene på møysommelig å bygge opp et kompetansemiljø og en forståelse for hvordan vi skal hevde oss sammenlignet med land som Danmark og Sverige, som ligger langt foran oss.

Vi hører nå at i Trondheim vil kontoret til Norsk kulturråd svekkes med to ansatte. Det er ganske alvorlig for miljøet, som har bygd seg opp ved å legge stein på stein og har klart å bli det de er i dag.

Hva vil SV gjøre for å reversere det kuttet det nå blir fattet vedtak om, og sørge for at Kulturrådet kan sikre de ansatte de har?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: No har regjeringa fått oppdrag om å kome tilbake med ein skikkeleg plan for heile det breie feltet som kreative næringar faktisk er. Eg gjentar – dette er eit kutt vi gjerne skulle vore forutan, men som var nødvendig for å få eit budsjett til å gå opp til slutt. Det var tøffe prioriteringar. SV hadde ei stor satsing på folk som verkeleg ligg dårleg an i det norske samfunnet i dag, og som møter fattigdom i kvardagen. Vi hadde ei stor satsing på ytingar osv. Vi såg på det som veldig viktig.

Ein kan jo førestille seg kva ostehøveleffekten ville vore på desse satsingane frå Høgre, og kva effekt det har hatt på dei kreative næringane over ei viss tid.

Ein kan lure på kva effekt det har hatt på norsk forsking all den tida Høgre har snakka om at vi skal ha meir til norsk forsking, men etterlét seg eit underskot i Noregs Forskingsråd på 1,6 mrd. kr, som vi no har fått på plass.

Men det er klart – på dette området vil SV ha satsingar, og det vil vi kome tilbake til i framtidige budsjett. (Presidenten klubbar.)

Presidenten []: Tida er ute!

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Det er fascinerande å høyre Torgeir Knag Fylkesnes’ sjonglering mellom å vere frå eit opposisjonsparti som fremjar fantastiske forslag i salen og deretter gå rett i budsjettforhandlingar og vere med på å kutte i dei forslaga som representanten sjølv har ivra for i andre samanhengar.

Eit anna område i budsjettforliket som overraska meg og Venstre stort, er at det ligg inne eit kutt på 50 mill. kr til breiband i Distrikts-Noreg.

SV og Venstre er usamde om mykje i næringspolitikken, særleg når det gjeld skattepolitikk, men noko eg trudde vi var samde om, var at det å få opp tempoet i utbygginga for å digitalisere heile Noreg, både for næringsliv og for folk flest i distrikta, er noko av det vi må ha fullt trykk på for å omstille det næringslivet vi har.

Så eg vil be representanten utdjupe det, for det er ikkje ei lang liste over kutt i dette budsjettforliket, men øvst på den lista står det altså eit kutt i utbygging av breiband på 50 mill. kr.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Den sjongleringa har partiet Venstre god erfaring med. Dei har jo sjonglert i åtte år og vore både innanfor og utanfor, så dette kjenner dei godt til.

Ein må hugse på at satsinga på breiband frå regjeringa si side var ei styrking av ei allereie etablert satsing. Altså har ein auka satsinga på breiband, men så blir det litt mindre satsing. Bakteppet er at ein har hatt ein periode på åtte år der ein verkeleg ikkje har prioritert breiband. Det er den perioden Venstre har vore med og styrt norsk politikk, der ein eigentleg tenkte at det er marknaden som skal fikse dette. Ein har systematisk kutta i satsinga på breiband. Så at det blir litt mindre satsing ser eg ikkje på som alvorleg, men det er klart at vi er vel alle i opposisjonen einige om at den satsinga burde vore vesentleg mykje større. (Presidenten klubbar.) Men året vi har stått i no, med utfordringar for befolkninga, har vore viktige. (Presidenten klubbar igjen.)

Presidenten []: Då var tida ute!

Replikkordskiftet er over.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Denne høsten har med all tydelighet vist at det fortsatt er ganske store forskjeller i norsk politikk. Da man hørte på valgkampen i 2021 og den daværende opposisjonen, bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, kunne man få inntrykk av at det var små forskjeller mellom blokkene i norsk politikk. Det har denne høsten med all tydelighet vist at det ikke er.

Der de nåværende regjeringspartiene i valgkampen gikk ut og sa at det var vanlige folks tur, at det var vanlige bedrifters tur, og at man skulle føre en aktiv næringspolitikk, har vi nå virkelig fått se hva det betyr i praksis. Det er ikke vanlige folks tur. Det er heller ikke vanlige bedrifters tur. Det det er, er at det er vanlige bedrifters tur til å betale mer i skatter og avgifter. Er det et tydelig trekk hos dagens regjering, så er det at alle problemer løses med økte skatter og avgifter.

Regjeringen skryter av at de har lagt fram et stramt budsjett, og at de kutter i oljepengebruken med 17–18 mrd. kr. Samtidig har de over to år hentet inn 55 mrd. kr i økte skatter. Denne regjeringen har ikke noe mindre handlingsrom enn den forrige regjeringen. De har et større handlingsrom fordi de innhenter skatter og avgifter i et tempo som vi aldri før har sett i Norge. Så langt, på 13–14–15 måneder, er det snakk om 55 mrd. kr.

Vi har et sammenligningsgrunnlag fra en tidligere rød-grønn regjering som satt mellom 2005 og 2013. Den regjeringen, med SV på laget, økte skattene over åtte år med litt under 2 mrd. kr. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har på 14 måneder økt skatter og avgifter med 55 mrd. kr. Det er en ganske stor forskjell.

For næringslivet er det noe viktig som er felles for de aller fleste bedrifter. Det er ikke bare kapitler og poster på næringskomiteens budsjettområde. Det er åpenbart også, som nevnt, skatter og avgifter, det er samferdsel, forskning og utvikling og byråkrati.

Jeg har snakket litt om skatter og avgifter allerede, men jeg tror ikke vi skal underslå det sjokket norske bedrifter har kjent på i høst, etter at regjeringen holdt pressekonferansen sin i Modum om økte skatter og avgifter både for kraftbransjen og for oppdrettsbransjen.

Når man hører på regjeringspartiene, skulle man tro at det er disse laksebaronene – som representanten Knag Fylkesnes liker å kalle dem – og selskapenes storkapital som har reist seg mot regjeringen. Men det er ikke det. Det er helt vanlige arbeidsfolk, helt vanlige fagforeninger og helt vanlige tillitsvalgte som har reist seg mot regjeringens skattepolitikk, der man prøver å sentralisere makt, myndighet og kapital bort fra kysten, fra der verdiene skapes, og inn til Oslo. Vinnerne i denne omfordelingen er kommuner uten en eneste merd og uten en eneste vindmølle, kommuner som f.eks. Oslo.

Vi har en regjering som systematisk kutter i samferdsel, som kutter i prosjekter, og som gir mindre penger til rassikring, som er helt avgjørende for at varer og tjenester skal komme trygt og raskt fram. Vi har en regjering som svekker ambisjonene på forsknings- og utviklingsfeltet. Det er vi godt kjent med fra den forrige rød-grønne regjeringen, som innførte et hvileskjær i forskningen. Nå er det mange som frykter et nytt hvileskjær.

Fremskrittspartiet har levert et alternativt statsbudsjett, og er det eneste partiet som kutter i skatter og avgifter. De andre partiene konkurrerer i alt fra 35 mrd. kr til 80–90 mrd. kr i økte skatter. Vi har et alternativt statsbudsjett som gir en reell, god strømstøtte også for bedriftene, og som satser på en av de viktigste næringene for Norge, nemlig maritim næring, ved å bruke over 600 mill. kr på å fjerne taket på alle segmenter i tilskuddsordningene.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten []: Då har representanten Sivert Bjørnstad teke opp dei forslaga han refererte til.

Det vert replikkordskifte.

Solveig Vitanza (A) []: Det norske næringslivet har om lag 1 000 mrd. kr i nettogjeld, og en økt rente er for mange bedrifter den største faren. I sitt alternative budsjett foreslår Fremskrittspartiet å pøse nesten 60 mrd. kr inn i den norske økonomien. De skal de ta fra min og din framtidige pensjon. Konsekvensen av dette vil bli ytterligere prisstigning og stigende rente, dvs. økte utgifter for både husholdningene og næringslivet.

Jeg vil be representanten fra Fremskrittspartiet forklare hvordan norsk næringsliv tjener på stigende rente. Har Fremskrittspartiet tenkt å foreslå en egen støtteordning for økte renter som et resultat av Fremskrittspartiets uansvarlige økonomiske politikk?

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Svaret på det siste er nei. Vi har ikke foreslått noen kompensasjonsordning for økende rente. Det ville vært ganske kontraproduktivt i den situasjonen norsk næringsliv står i nå.

Det er altså ikke sånn at Fremskrittspartiets politikk og alternative budsjett ville ført til noe inflasjonspress og økt rente, det har vi spurt Finansdepartementet om. De svarer f.eks. at vår strømstøtteordning ikke ville ført til høyere inflasjon, det ville ført til lavere inflasjon. Når da inflasjonspresset i norsk økonomi svekkes, ville Norges Bank hatt insentiver til å dra rentebanen ned, ikke opp. Det ville vært en håndsrekning til alle norske bedrifter, ikke det motsatte.

Per Olav Tyldum (Sp) []: Mye bæ og lite ull var et uttrykk representanten fra Fremskrittspartiet brukte i debatten i fjor. Også i år er det sørgelig lite å høre fra Fremskrittspartiet om norsk landbruk, matproduksjon, -sikkerhet og -beredskap. Fremskrittspartiet vil kutte i vår nasjonale beredskap. Det er ikke noe nytt. Landbruksminister Listhaug skrinla innføringen av beredskapslagring av korn i 2014. På samme måte som Høyre vil Fremskrittspartiet kutte 20 mill. kr til beredskapslagring av korn. Jeg ser derimot i merknadene at partiet vil vurdere lagringskapasitet på gårdene, og at denne bør økes. Ja vel, hvordan skal dette tolkes? Har Fremskrittspartiet tenkt å pålegge bonden å lagre mer korn på egen gård, men stikke av fra regningen?

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Det er jo sånn i dag – også med Fremskrittspartiets alternative budsjett – at jordbruket får rause overføringer fra staten. Også med Fremskrittspartiets opplegg legges det opp til at norsk landbruk og bønder skal få mer neste år enn hva man har fått i år. Det å si at det er et smalt opplegg, når man bevilger 20–30 mrd. kr til én enkelt næring over statsbudsjettet, synes ikke jeg er riktig.

Det er ikke sånn at beredskapslagring av korn er helt ukontroversielt. Når man hører på representanten Tyldum, høres det ut som at det er en kvikk-fiks, og at det er enkelt å lage. Det er en grunn til at man gikk bort fra det forrige gang. Det er en kompleks utfordring. Det er mange argumenter både for og imot, men vi har kommet til at det er bedre å bruke de pengene på andre ting, f.eks. på skogsbilveier, sånn at vi får tatt ut mer tømmer fra skogen.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Vi står midt i ei stor krise for veldig mange i landet, med auka prisar, inflasjon og høg rente. Så er det òg dei som ikkje står i noka krise i det heile, dei som har veldig god råd frå før. Det er i stor grad dei som lever av kapitalinntekter, som lever av andre sitt arbeid. Det er eit resultat av at vi over tid har sett ei forskyving av skattlegginga frå kapital til stadig større skattlegging av lønnsinntekt. Arbeid folk gjer, blir skattlagt stadig meir, mens kapitalinntekt blir skattlagt lågare. Kapitalinntekta i Noreg er vesentleg lågare skattlagt enn i andre OECD-land, vi ligg på nedre halvdel.

Kva er grunnen til at eit parti som er for folk flest, ikkje prioriterer arbeidsfolk, at dei heller vil satse på formuesskattekutt og slikt enn å gjere noko skikkeleg for å omfordele på lønnsstigen?

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Jeg tror ikke representanten Torgeir Knag Fylkesnes kan ha lest vårt alternative statsbudsjett, for i kroner og øre er skattelettelsene til dem med minst, vesentlig høyere og har mer proveny enn hva våre lettelser i formuesskatten er. Jeg tror at Torgeir Knag Fylkesnes bør reise en tur ut i landet, til næringslivet, bedriftsledere og bedriftseiere, for den virkeligheten han beskriver, kjenner jeg overhodet ikke igjen.

Jeg kjenner mange bedriftsledere og bedriftseiere som ligger våkne om natten og tenker på arbeidsplassene og arbeidstakerne som har disse jobbene, som tenker på hvordan inflasjonen, økende rente, økte strømpriser, økte matpriser og alt som øker av skatter og avgifter, påvirker de ansatte og deres hverdag. Den virkeligheten Torgeir Knag Fylkesnes beskriver, med en elite som bare sitter og tenker på seg selv, den finnes ikke.

Presidenten []: Replikkordskiftet er over.

Geir Jørgensen (R) []: Jeg vil begynne med å gratulere Argentina med verdensmesterskapet. Det er et land som åpenbart er bedre til å spille fotball enn til å drive landbrukspolitikk. Som flere av næringskomiteens medlemmer her i salen vet, besøkte vi en argentinsk bonde i september. Han slaktet 7 500 kalver og 1 500 voksne dyr. Han produserte 40 000 tonn korn, 20 000 av dem til å fôre sine egne dyr, resten kunne han selge på markedet. Den høykvalitetsbiffen kunne han selge 60 pst. av til høyt betalende markeder i USA, Europa og Kina – men det var for lite, det var for smått. Vi som møtte denne bonden, fikk høre ham klage sin nød over politikerne og de dårlige rammebetingelsene han hadde. Ligner dette på den norske bonden? Nei, men det ligner på den norske – eller den kypriotiske eller den sveitsiske – lakseoppdretterens klagesang.

I Rødt er vi opptatt av å høre på arbeidsfolket. Vi skal ha et sterkt og godt næringsliv på kysten, men vi har lyttet etter kystbrølet som ble lansert som et distriktsopprør. Jeg hørte ikke noe kystbrøl. Jeg er vokst opp på kysten, jeg vet å høre når folk roper om hjelp når det er alvor. Nei, vi hørte et nødskrik fra dypet av pengebingen.

Vi er for den grunnrenteskatten som har vært mye diskutert her, og vi er så glade for å kunne legge fram et knallrødt budsjett som heter Ta tilbake kontrollen. For hva er det næringslivet egentlig ber om? Det er ganske flott at det er Rødt som nå kan vise den politikken som gir næringslivet størst forutsigbarhet. Vi sier 35 øre i makspris på strømmen. Det er vår beskjed til næringslivet. Det er forutsigbart, det er enkelt å forholde seg til. Når det gjelder grunnrenteskatten, er det største problemet med den at den ikke er innført for lenge siden.

Vi skal anerkjenne regjeringen for å ha startet arbeidet med å snu den feilslåtte landbrukspolitikken fra høyresiden, men likevel går denne jobben for sakte. Selvforsyningsgraden i Norge er fortsatt på et av de laveste nivåene i Europa, og regjeringen har ennå til gode å levere en plan for å få inntektene til bøndene opp på et akseptabelt nivå. Derfor setter vi i Rødt av et beløp på 73 mill. kr til investeringer som fremmer utmarksbeite, til istandsetting av setre og tidligere dyrket mark, for å styrke selvforsyningen og distriktslandbruket. Vi mener at norsk jordbruk ikke skal være avhengig av importert soya som ødelegger regnskogen, og vi foreslår derfor en tollavgift på soya.

I vårt alternative statsbudsjett foreslår vi en rekke tiltak som vil styrke kystfisket langs hele kysten. Vi foreslår at det settes av penger til å dekke sikkerhetskurs for fiskere, og vi setter av penger til en søkbar ordning for å dekke kostnadene tilknyttet nye rapporteringskrav. Vi mener også prinsipielt at overvåkningskravene er blitt for strenge. Når det er blitt sånn at fiskeren på havet må bruke mer tid på å sitte og trykke på iPad-en sin enn å være på dekk og dra garnene, er vi nødt til å klare å snu på det. Vi øker føringstilskuddet. Vi setter av penger til driftstilskudd for fiskemottak langs kysten i perioder med lav omsetning. Det er nødvendig. Det er sånn at når fiskemottakene stenger, har ikke fiskeren en plass å selge sin fangst. Det er et lite beløp, 50 mill. kr, som vi ønsker.

Målet med vår næringspolitikk er å svare på hvordan vi legger til rette for den store overgangen fra oljeøkonomi til en mer miljøvennlig framtid. Vårt mål er en industri for framtiden og en levende matproduksjon som sikrer mat på bordet – og arbeid over hele landet.

Med det tar jeg opp Rødts forslag.

Presidenten []: Representanten Geir Jørgensen har teke opp dei forslaga han refererte til.

Det vert replikkordskifte.

Olve Grotle (H) []: Om eg ikkje hugsar heilt feil, har regjeringspartia auka skattane med meir enn det Raudt i si tid ville. Det må bli opplevt som eit sviande nederlag, litt sånn som Frankrike, som nettopp tapte for Argentina.

Spørsmålet mitt går til Jørgensen, og det er slik: Finst det ei øvre grense for skattlegging av eit selskap? Eg spør fordi lakseoppdrettarane no vil få over 80 pst. skattlegging, i enkelte tilfelle over 100 pst. Så mitt spørsmål er: Kva tenkjer Jørgensen om det? Finst det ei øvre grense?

Geir Jørgensen (R) []: Selvfølgelig finnes det en øvre grense, og jeg registrerer også havbruksnæringens mudderkanon som ligger ut over hele debatten om grunnrenteskatt. Nå skal vi gi oss den tiden som er nødvendig. Denne saken er på høring. Den skal tilbake til Stortinget. Jeg er ikke helt overbevist om det tallgrunnlaget som nå kommer, med 80 pst., 90 pst. og opp i 100 pst. skatt. Det tror jeg ikke.

I Rødt er vi tydelige på at de som har tjent seg så søkkrike på fellesskapet sine ordninger, som får sine fagarbeidere gratis utdannet fra vårt gode utdanningsvesen, som får sine arbeidere helbredet i helsevesenet, for å bruke et sånt ord, og som får lov å bruke fellesskapets arealer, er nå nødt til å begynne å betale tilbake mye mer enn det de har gjort til nå. Et ja til grunnrenteskatt er et ja til det.

Olve Grotle (H) []: Representanten frå Raudt snakka veldig mykje om laksebaronane, og at det er dei som klagar. Har ikkje representanten fått med seg at det er svært mange som er kritiske til grunnrenteskatten? Det er lokalpolitikarar, arbeidarpartifolk og Senterparti-ordførarar. Det er næringar ved sida av havbruk, leverandørindustrien, folk innan finans, som har peika på den store politiske risikoen vi no har fått, og ikkje minst er det altså tilsette og deira representantar som har teke opp at dette er ei kolossalt stor utfordring for næringa. Har ikkje representanten fått med seg det, og om han har det, meiner han då at dei tilsette og fagforeiningane ikkje veit kva dei snakkar om?

Geir Jørgensen (R) []: Takk for spørsmålet.

Jo, vi har hørt de stemmene, og vi har vært veldig tydelige på at vår støtte til grunnrenteskatten er av prinsipiell karakter. Vi, i likhet med mange andre partier, har ikke lansert vårt eget opplegg. Såpass mye respekt skal vi ha for høringsrunden som går.

Når det er sagt, viser denne debatten noe helt annet. Dette er et urovekkende trekk i det norske samfunn. Det er asymmetriske maktforhold på kysten. Arbeidsfolk uttaler at de er redde for sin egen framtid, fordi høyrepolitikk gjennom mange år har gjort at det sitter et lite knippe milliardærer rundt omkring på kysten – eller om de er i Sveits, eller hvor de er – og eier framtiden til disse kystsamfunnene. Dette er det Rødt som har den beste politikken på å komme seg ut av, og da må det noen ned av sokkelen.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg må nytte høvet til å gratulere representanten med overstått jubileum. Han ser framleis ung og sprek ut.

Eg merkar meg at også i eit nytt tiår snakkar representanten Jørgensen mykje om fiskeria og landbruket, og løysinga for resten av næringslivet er billeg straum. Det eg veldig sjeldan høyrer Raudt snakke om, er den stadig større delen av næringslivet som er dei tenesteytande næringane, dei som lagar bedrifter og verdiar, eksportnæringar bygde på kunnskap og kompetanse, der straumrekninga betyr relativt lite, men der prisen på hovud, prisen på arbeidskraft – det er eksempelvis forslag no om høgare arbeidsgjevaravgift på høgare lønningar – betyr veldig mykje for rammevilkåra deira.

Kva tenkjer Raudt og representanten Jørgensen om potensialet i desse nye tenesteytande næringane? Kvifor bruker dei så lite tid på å snakke om det, når dei snakkar entusiastisk om at billegare straum er svaret på det meste?

Geir Jørgensen (R) []: Takk for spørsmålet. Jeg vil gjerne få lov til å gratulere replikanten tilbake med samme jubileum.

Det er jo begrenset hva man kan klare å få med i et fem minutters innlegg på talerstolen, men når det gjelder å holde primærnæringene i fokus, skal vi som et av de fremste partiene i denne salen, tror jeg, benytte enhver anledning til å framsnakke dem. Når næringspolitikken er alt fra det lille gårdsbruket til de store industrilokomotivene og alt som er imellom, har vi støttet forskjellige ordninger, bl.a. miljøteknologiordninger. Vi har støttet mye som vil gi innovasjon i næringslivet framover. Det trenger vi hvis vi skal komme oss gjennom omstillingen som samfunnet står overfor. Vi legger fram en helhetlig politikk her for alle næringene.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Før eg kom på Stortinget i fjor, jobba eg 14 år samanhengjande med næringsutvikling, som ordførar og leiar i næringsutviklingsselskap, og møtte i løpet av dei åra hundrevis av bedrifter – små bedrifter, store bedrifter, velstrukturerte bedrifter og meir kaotiske bedrifter i bygd og by, i alle bransjar som tenkjast kan.

Ein ting kan eg med handa på hjartet seie er felles for alle: Dei er stolte av det dei driv med, og dei opplever at dei bidreg til fellesskapet. Dei skaper jobbar, lagar ting og tenester folk treng, prøver å fornye seg og omstille seg til ein grønare økonomi, bidreg i lokalsamfunnet der dei held til med smått og stort. Kort sagt: Dei er ein del av Noreg.

Her ser det ut til at noko held på å endre seg. Vi har fått ei ny regjering og eit nytt fleirtal som ser ut til å ha trekt ein eller annan strek i sanden mellom det offentlege og det private. Det er eit raudt fleirtal, med Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV som det spelande laget på bana og med Raudt springande ivrig langs sidelinja som coach og inspirator, som ser på det private som eit problem som må nedkjempast. No er det velferdsprofitørar. No er det laksebaronar. No er det snakk om storreingjering, altså underforstått at det private næringslivet er møkkete frå inst til ytst. Det er snakk om å «ta kampen mot de kommersielle». Det er snakk om at «hver person som flytter til Sveits, motiverer oss». Eller det er som påstandane frå representantar for Arbeidarpartiet i ein budsjettdebatt sist veke:

«En helsekrone mer til private er en helsekrone mindre til det offentlige.»

Dersom denne forvridde framstillinga av røyndomen får feste seg, er vi ille ute som samfunn. Nyleg trekte ein av Vestlandets fremste næringslivsbyggjarar, Tore Ulstein, seg frå næringsministeren sitt prestisjeprosjekt Nasjonalt eksportråd. Han sa:

«Avstanden mellom regjeringens liv og lære har blitt for stor. (…) Er det slik at norske eiere ikke er ønsket? Det er sånn det føles nå.»

Og han har ikkje ein gong trua med å flytte ut.

Her er vi ved kjernen av problemet med næringspolitikken til dagens regjering. Vi har fått ei regjering der små og store private verdiskaparar landet rundt ikkje lenger har kjensla av å vere med og byggje landet, men av å vere dei regjeringa ønskjer vekk, av å vere dei som blir plasserte på utsida av den stadig snevrare sirkelen rundt leirbålet til Arbeidarpartiet og Senterpartiet, LO og Norges Bondelag.

Over 80 pst. av norske bedrifter meiner no at regjeringa fører ein politikk som i svært liten eller liten grad tek omsyn til dei. Særleg går det ut over småbedriftene. Regjeringa har slept beina etter seg i å hjelpe småbedriftene med høge straumprisar og har enno ikkje fått gode nok ordningar på plass. Skattenivået blir skrudd opp og opp i prosessar som er uføreseielege og brå, og skattane som rammar distriktsnæringslivet hardast, er blitt auka mest. Ja, til og med det vanvettige forslaget om ein ny straffeskatt på 7 mrd. kr i form av høgare arbeidsgjevaravgift for bedrifter som tilset folk med høg utdanning, har sklidd gjennom med støtte frå SV, og vil, trur eg, bli ein brems for grøn omstilling og fornying av Noreg i åra framover.

Budsjettforslaget til Venstre har ein radikalt annan kurs for å leggje til rette for verdiskaparane for framtida. Vi trur det er mangfaldet, skaparkrafta og dei gode ideane som kan skape ein moderne, grøn kunnskapsøkonomi. Då må vi leggje godt til rette for å starte og utvikle bedrifter og setje meir privat kapital i arbeid for å få gode idear til å vekse. Vi treng ein næringspolitikk som ser framover. Vi treng ein næringspolitikk for dei mange små, ikkje berre for dei store få.

I Venstres alternative statsbudsjett reduserer vi utbytteskatten, vi seier nei til å auke arbeidsgjevaravgifta, og vi endrar formuesskatten ved å skatte eigedom litt meir og verdiskaping litt mindre. Venstre vil gjeninnføre ordninga med skattefri fordel når tilsette kjøper aksjar i eiga bedrift. Det spreier makt og kapital og byggjer bedrifter med lokalt eigarskap. Venstre aukar satsinga på forsking og utdanning. Vi aukar tempoet i breibandsutbygginga og satsar meir på digitalisering.

Venstre føreslår å styrkje kapitaltilgangen for grøne vekstbedrifter. Vi tilfører meir pengar til Nysnø, miljøteknologiordninga og Grøn plattform. Vi styrkjer Katapult-ordninga til Siva, som gjev tilgang til felles testfasilitetar for det nye, teknologitunge næringslivet over heile landet. Eg er overtydd om at Venstres alternative budsjett er rett medisin for å skape større verdiar og fleire private arbeidsplassar i åra som kjem – over heile Noreg.

Politikk er ikkje berre tal. Det er også ord. Det er skilnad på om ein blir kalla verdiskapar eller velferdsprofitør, om ein blir kalla bonde eller baron, om ein blir sett på som ein som byggjer Noreg opp, eller ein som byggjer Noreg ned.

Privat verdiskaping, gründerskap og bedrifter som veks og lukkast, er ein del av den store historia om Noreg og blir viktigare år for år. Venstre skal ta kampen for verdiskaparane – for dei mange små, ikkje berre for dei store få.

Med det fremjar eg dei framlegga Venstre er ein del av.

Presidenten []: Representanten Alfred Jens Bjørlo har teke opp dei forslaga han refererte til.

Det vert replikkordskifte.

Karianne B. Bråthen (A) []: Både representanten Bjørlo og undertegnede kommer fra en del av landet med mye kystlinje og mange fergesamband. Jeg må få si at jeg er ganske rystet over at Venstre kutter i den halverte fergesatsen vi har lagt fram. Det er i mine øyne å svikte kystfolket og den verdiskapingen som foregår langs vår langstrakte kyst.

Mitt spørsmål til representanten Bjørlo er følgende: Hvordan kan representanten stå rakrygget og forsvare et så næringsfiendtlig forslag som det å kutte i halveringen av fergetakster er for kysten?

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Det er ei rekkje område der Venstre har prioritert annleis enn regjeringspartia i dette statsbudsjettet. Det er heilt rett at vi i vårt budsjett ikkje har sett oss råd til å redusere ferjetakstane vidare, slik regjeringa har gjort. Vi har gjort andre grep i staden som vi meiner er viktigare politikk, både for distrikta og for Kyst-Noreg. Vi har auka potten til å utbetre fylkesvegsamband med 100 mill. kr, vi har auka breibandpotten med 100 mill. kr, vi har auka satsinga på å hjelpe til med overføring av gods frå veg til sjø, vi har ein skattepolitikk som på ein heilt annan måte tilgodeser og legg til rette for vekst i distriktsnæringslivet. Eg har sagt det før og eg kan gjerne seie det igjen: Det er fint med gratis ferje, men viss det ikkje er næringsliv igjen på kysten til å bruke dei, hjelper det ikkje om ferjene er gratis. Det må vere livskraft.

Karianne B. Bråthen (A) []: Det er ganske interessant å høre representanten stå på talerstolen og snakke varmt om verdiskaping og at vi skal leve av havet også i framtiden. For Kyst-Norge er nettopp fergesambandene utrolig viktige for å få fram den flotte verdiskapingen vi bidrar med, og også for at folk kan få leve og bo langs kysten. Så igjen: Hvordan kan egentlig representanten stå rakrygget og forsvare at man kutter i halveringen av fergesatsene?

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Det gjorde eg greie for i stad. Vi skal ha eit godt ferjetilbod. Eit godt ferje- og båttilbod på kysten er kolossalt viktig for heile Kyst-Noreg, der er vi 100 pst. einige, det skal vi ha. Det har vore positivt med reduserte prisar, men når vi no er i den økonomiske situasjonen vi er, der vi ser at regjeringa finansierer eit ytterlegare kutt i ferjeprisane med bl.a. for låge rammer til vegbygging i distrikta og å skru opp skattetrykket på distriktsnæringane kraftig, så er summen av det etter mitt og Venstre sitt syn dårleg distriktspolitikk. Når det gjeld det kystopprøret vi har sett etter at budsjettet blei lagt fram, også frå representanten Bråthens eigne partikollegar langs kysten, med bl.a. kor skadeleg det skatteopplegget for havbruksnæringa vil vere, trur eg mange vil vere einig i at vi fyrst og fremst må ha eit næringsliv som går så det susar langs kysten. Det er det som skal drive utviklinga.

Willfred Nordlund (Sp) []: Jeg merket meg med interesse representanten Bjørlos innlegg, der han også konkluderte på slutten med at han var overbevist om at Venstres forslag var best. Det får jeg inderlig håpe, siden han representerer partiet Venstre. Noe annet ville vært en ganske stor overraskelse.

Det er egentlig merkelig å se at representanten er så fornøyd. Han har tidligere vært en av talspersonene i Venstre for at man skal ha en styrking av norske distrikter. Det Venstre gjør, er altså å kutte i både politi, bygdeskoler og pendlerfradrag og å øke drivstoffavgiftene for en presset anleggsnæring og øke kostnadene knyttet til ferger, som er et viktig næringspolitisk tiltak, uavhengig av diskusjonen om det er næringsliv der eller ikke. Det er klart at å redusere avstandsulempen for næringslivet vil medføre økt verdiskaping og at man kan tåle andre risikosvingninger bedre.

En av de andre tingene representanten har vært veldig opptatt av tidligere, er landbruket. Da lurer jeg egentlig på: Hvordan kan Venstre forklare at de kutter i en inngått avtale med jordbruket som de selv har stemt for bare for noen måneder siden?

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Er det ein ting eg er heilag overbevist om, er det at Venstres statsbudsjett ikkje berre er best for landet, men at det også er best for distrikta og Distrikts-Noreg.

Eg høyrer Senterpartiet snakkar gang etter gang om desse ferjene, men det viktige no ute i store delar av Distrikts-Noreg er faktisk å få opp tempoet og standarden på vegsamband mellom ferjene, det er meir pengar til fylkesvegar, det er meir pengar til dei digitale motorvegane, og det er ei opptrapping av satsinga på den infrastrukturen vi skal leve av, pluss at vi ikkje må ha ein næringspolitikk som skattar næringslivet i distrikta i hel. At dette statsbudsjettet i det breie lag, blant både næringslivet og politikarar i Distrikts-Noreg, har blitt oppfatta som næringsfiendtlig, er det iallfall ingen tvil om. Venstre sitt opplegg er betre. Når det gjeld landbruket, kuttar vi ikkje i det som ligg innanfor landbruksavtalen. Det står fast i vårt opplegg.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Rasmus Hansson (MDG) []: Det er nå en slags enighet om at næringsvirksomhet, økonomi og samfunnsutvikling må drives, og velferd og rettferdighet må skapes, uten å ødelegge mer klima og natur, fordi det blir mye mer lønnsomt enn å fortsette som nå. Men dette berømmelige grønne skiftet kommer ikke av seg selv. Det vil kreve virkelige endringer og virkelige omprioriteringer i næringspolitikken.

Budsjettenigheten mellom SV og regjeringen er langt fra noe grønt skifte. Det er gode justeringer her og der, men det er først og fremst et budsjett for mer av det gamle og enda et tapt år for omstilling. Mens investeringene i oljen fortsatt er seks–sju ganger høyere enn investeringene i fastlandsindustrien, setter oljesatsingen nye rekorder akkurat nå, og regjeringen lar for øvrig industri og grønne muligheter fortsette å gå på sparebluss eller, som i tilfellet med REC Solar, dø av statens egne strømpriser.

Kapital og kompetanse suges fortsatt i stor grad til petroleumssektoren. Dette er et budsjett som fortsatt gjør Norge til en oljenasjon, der fastlandsindustri og nye næringer fortsatt kommer til å leve i oljeskyggen. Det er et budsjett som ikke oppfyller Parisavtalen og utslippskutt. Da statsråd Barth Eide kom hjem med sin nye parisavtale om naturvern, skal han levere på forpliktelsene der med et budsjett der natur er minst like mye forbruksvare som før.

Det grønne skiftet kommer til Norge når det politiske flertallet slutter å tro at det å prioritere grønn politikk er farlig for næringsvirksomheten, og isteden begynner å skjønne at det er omvendt. Det er bare en mer ambisiøs klima-, miljø- og naturpolitikk som vil gi Norge det effektive og konkurransedyktige næringslivet som vi må ha i morgen. Derfor er Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett en samling forslag for å starte det grønne skiftet nå og ikke en annen gang.

Hovedgrepet vårt er en omstillingsavgift på olje og gass, som flytter mer enn 40 mrd. kr i investeringskraft fra fossil sektor til nye grønne næringer, kombinert med å flytte beskatning og avgifter fra arbeid over på forbruk og fra miljøvennlige løsninger over på de miljøfiendtlige løsningene. Vi vil stoppe de største punktutslippene i Norge med et fond på 1,4 mrd. kr som delfinansierer karbonfangst og -lagring, elektrifisering og andre tiltak.

På rammeområde 9 styrker vi miljøteknologiordningen Siva og Investinor. Vi oppretter støtteordninger for kondemnering og ombygging av skip til lav- og nullutslippsfartøy, og vi kutter bevilgningene til petroleumsprosjekter under Innovasjon Norge. Vi gir ideell og offentlig sektor tilgang til midler under Innovasjon Norge, og vi øker midlene til helseteknologi i ideell sektor og utvikling av ettersorteringsanlegg hos interkommunale avfallsselskaper.

På fiskeriområdet oppretter vi et fond for næringstransport som skal finansiere overgangen til lav- og nullutslippsfartøy. Vi kutter i kompensasjonsordningen for CO2-avgift, men vi skjermer kystflåten.

Oppdrettsnæringen er jo viktig. God oppdrettspolitikk er å redde oppdrettsnæringen fra en framtid der villaks fortsatt ødelegges, der kystnatur fortsatt bygges ned, der konflikten med andre næringer fortsetter, og der 54 millioner laks dør i merdene hvert år. Miljøpartiet De Grønne ber regjeringen innrette den nye grunnrenteskatten, som vi støtter, sånn at den premierer utslippsfrie anlegg og kommuner som legger til rette for slike anlegg. Vi vil endre innretningen på havbruksfondet gradvis, slik at etter hvert vil bare konsesjoner som oppfyller krav til miljø og dyrevelferd, gi utbetaling til kommunene. Sånn skaper man en framtidsrettet oppdrettsnæring.

På landbruksområdet vil vi blant mye annet – det skal jeg komme tilbake til – gi Mattilsynet råd til faktisk å utføre jobbene som de pålegges, og vi har samlet sett lagt fram et alternativt statsbudsjett som gjør det statsminister Støre bare sier foreløpig, nemlig å bruke oljesektorens ressurser til å drive fram det grønne skiftet.

Så tar jeg opp Miljøpartiet De Grønnes forslag, unntatt forslag nr. 18, som erstattes av løst forslag nr. 26. Vi støtter forslagene nr. 24 og 25, fra Venstre, og løst forslag nr. 27, fra regjeringspartiene og SV.

Presidenten []: Då har representanten Rasmus Hansson teke opp dei forslaga han viste til.

Det vert replikkordskifte.

Willfred Nordlund (Sp) []: Det er ingen tvil om at det er bred politisk enighet om at vi har en stor og alvorlig klimakrise og en naturkrise. Litt av utfordringen med representantens argumentasjon og endringsvillighet med tanke på hva vi skal gjøre framover, er at hvis vi skal lykkes, særlig i Norge, med det å skape et grønnere næringsliv – det kan jo diskuteres om vi ikke allerede i dag har mye av det – vil det fordre bruk av mer natur, kanskje i større grad på naturens egne premisser, både når det er snakk om sirkulær økonomi, og når vi skal skape de nye grønne næringene. Skal vi ha mer industri i Norge, så trenger vi mer kraft. Det vil medføre inngrep. Skal vi erstatte svart karbon med grønt karbon, må vi bruke mer av skogen.

Her er mitt problem: Jeg forstår ikke hvordan Miljøpartiet De Grønne kan mene at det de ønsker å få til – som regjeringen for øvrig jobber med – skal gå overens med målet om å få til den grønne omstillingen, som jeg tror alle egentlig deler.

Rasmus Hansson (MDG) []: Midt på 1980-tallet måtte norsk industri gjøre noe de aldri hadde gjort før. De måtte produsere uten å forurense. De fikk beskjed om at de måtte betale selv, og at de ville bli satt i fengsel hvis de ikke oppfylte kravet. Det viste seg å være en suksessformel av helt fantastiske dimensjoner, og ingen er uenig i at det var veldig lurt. Nå holder næringslivet i hele verden på å lære seg å produsere uten å slippe ut CO2 – en fullstendig utenkelig tanke som ble karakterisert som dommedagsprofetier, drømmer og science fiction for 20 år siden. Nå gjør de det.

Næringslivet må også lære seg å produsere uten å ødelegge natur, og selvfølgelig kan de det – akkurat som at de har lært de andre tingene før. Nå kommer statsråd Barth Eide hjem fra Canada med en avtale i lommen som sier at vi må gjøre akkurat det. Vi må gjøre det motsatte av det Senterpartiet sier, at det går ikke an å leve videre uten å ødelegge enda mer natur. Vi må leve videre fordi vi skal slutte å ødelegge natur.

Willfred Nordlund (Sp) []: Det var ikke det jeg sa, og det er heller ikke det som er Senterpartiets politikk. Det handler om en erkjennelse av at skal man komme seg gjennom det grønne skiftet, vil det kreve naturinngrep. Det er jo det som er hele premisset hvis vi skal få til det grønne skiftet: Vi må bruke naturen for å få det til, for naturen er den største reaktoren vi har i denne sammenhengen, enten vi snakker om skog, mineraler til ny teknologi, kraft eller bærekraftig matproduksjon. Alt dette handler om bruk av naturen og biologiske prosesser i seg selv. Da blir mine tanker rundt dette noe som representanten Hansson nå synliggjør at han ikke tenker så mye på: Hvordan skal han få til den planen, for det vil betinge bruk av naturen? Det må nødvendigvis Miljøpartiet De Grønne akseptere dersom de skal oppnå de andre målene også, som Senterpartiet for øvrig deler, men da med en grunntanke om at vi skal få til dette sammen – på lag med næringslivet, på lag med folk og på lag med naturen og klimaet, uten å ødelegge naturen. Men det må skje ved hjelp av og ved bruk av naturen.

Rasmus Hansson (MDG) []: Svaret på spørsmålet fra representanten Nordlund finnes i to begreper som begynner å snike seg inn i norsk politikk, inklusiv i vokabularet til miljøministeren, nemlig «naturnøytral» og «naturpositiv». Vi skal og må selvfølgelig bruke natur, men vi er nødt til å bruke naturen på en sånn måte at den samlede produksjonskapasiteten, de samlede naturarealene og de samlede livsområdene ikke blir redusert. Det er det motsatte av den politikken som Senterpartiet hele tiden terper på, nemlig at de skal bruke opp stadig mer natur. Målet er å klare å gjøre det vi skal gjøre, uten å bruke opp mer natur, som Senterpartiet har gjort i absolutt hele sin historie. Men hvis det er slik at representanten Nordlund nå er enig i at en videre bruk av norsk natur alltid skal erstattes med annen natur eller enda mer natur, har vi kommet et langt skritt framover.

Willfred Nordlund (Sp) []: Mitt hovedpoeng her er at skal man få til det grønne skiftet – som for øvrig er i full gang – vil det kreve f.eks. mer linjenett i strømnettet, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Det vil vi være avhengige av for å få fram den fornybare kraften til å produsere nye, norske grønne industrivarer, som vi for øvrig gjør, men som vi ønsker å styrke. Da er vi også over på diskusjonen om andelen privat og andelen offentlig eierskap i Norge. Det vil vi være avhengig av, og det vil nødvendigvis medføre noen naturinngrep. Jeg registrerer at representanten nekter å forholde seg til virkeligheten når det gjelder dette, og sier at vi da må erstatte dette med ny natur. Ja, men vi har jo områder i Norge hvor det gror stadig mer natur. Vi har jo en voksende biomasse i form av skog, som er mer natur, for den sakens skyld. Men vi kommer ikke unna det faktum at slik Norge ser ut, vil det være inngrep i naturen dersom vi skal lykkes med det grønne skiftet. Jeg registrerer at representanten ikke ønsker å ta det inn over seg, men Senterpartiet er klar til å ha en fornuftig diskusjon om hvordan man skal gjøre de ulike avveiningene for framtiden.

Rasmus Hansson (MDG) []: Og jeg ser fram til å høre denne diskusjonen videreført med miljøminister Barth Eide, som nå kommer hjem med en parisavtale for natur som sier at Norge skal gjøre nøyaktig det som representanten Nordlund sier at vi ikke kan gjøre. Nå sier for så vidt representanten Nordlund to ting: Han sier på den ene siden at han er enig i at vi ikke skal ødelegge mer natur, og på den andre siden at det er umulig ikke å ødelegge mer natur. Når Senterpartiet skal bestemme seg for om de skal fortsette å ha sin gamle naturoppfatning i behold, eller om de vil ta skrittet inn i en naturnøytral og naturpositiv politikk, vet ikke jeg, men jeg håper det skjer snart.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Stortinget tek no pause i samband med julelunsjen på Stortinget, og i samsvar med den annonserte dagsordenen vert møtet sett att klokka 15.30.

Stortinget tok pause i forhandlingane kl. 13.51.

-----

Stortinget tok opp att forhandlingane sine kl. 15.30.

President: Nils T. Bjørke

Presidenten []: Den innkalla vararepresentanten for Oppland, Lars Rem, tek no sete.

Før Stortinget går attende til handsaminga av dagens kart, vil presidenten opplysa om at sak nr. 11 på møtekartet for i dag går ut, jf. § 35 tredje ledd i Stortingets forretningsorden, og saka vert i staden sett opp på dagsordenen for onsdag 21. desember.

Stortinget held då fram med handsaminga av sakene nr. 3–5, og fyrste talar er statsråd Jan Christian Vestre.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Vi lever i en tid med krig, energikrise og stor usikkerhet, og det påvirker også Norge og norske bedrifter. Prisstigning, økonomisk usikkerhet og den voksende klimakrisen gjør det desto viktigere at vi raskt klarer å omstille norsk industri og norsk næringsliv. Regjeringen har derfor lagt fram et statsbudsjett som skal gi politiske svar på de sammensatte utfordringene vi som samfunn står overfor, både på kort sikt og på lang sikt. Vi må både skape mer og dele mer rettferdig for at Norge skal lykkes bedre, og for at generasjonene som kommer etter oss, skal ha de samme mulighetene som vi har i dag. Skal vi lykkes med det, er vi helt avhengig av å føre en ansvarlig økonomisk politikk som sikrer trygghet og økonomisk forutsigbarhet for både folk og bedrifter over hele landet vårt.

Nå går det godt i norsk økonomi. Vi har rekordlav arbeidsledighet. Næringslivet sliter med å få tak i norsk arbeidskraft. For å unngå å overopphete økonomien er det viktig at vi også holder igjen på pengebruken. Hvis ikke risikerer vi økte renter, som kommer til å få store konsekvenser for næringslivet. Norske bedrifter har om lag 1 000 mrd. kr i nettogjeld, og stiger renten til det nivået vi hadde tidlig på 2000-tallet, vil rentekostnadene til bedriftene altså passere 90 mrd. kr i året. Det kan få store konsekvenser for arbeidsplasser, for investeringer og for sysselsetting over hele landet. Ikke minst vet vi at det er konkurranseutsatt eksportnæring som i størst grad rammes når rentene stiger.

Denne regjeringen har klare mål for næringspolitikken. Vi skal bidra til å få flere i jobb i lønnsomme arbeidsplasser. Vi skal øke investeringene på fastlandet. Vi skal styrke eksporten utenom olje og gass med 50 pst. innen 2030, og vi skal redusere Norges klimagassutslipp med 55 pst. Det krever en aktiv nærings- og omstillingspolitikk som spiller på lag med store og små bedrifter over hele landet.

Før sommeren la regjeringen fram et veikart for grønt industriløft med 100 konkrete tiltak for hvordan Norge skal bli en grønn industri- og energigigant, og vi følger opp denne satsingen i statsbudsjettet med garantier, lån og egenkapital til det grønne skiftet. Budsjettenigheten med SV bygger opp under det grønne industriløftet.

Regjeringen innfører også et nytt hovedprinsipp om at alle prosjekter som mottar støtte fra det næringsrettede virkemiddelapparatet, skal ha en plass på veien mot lavutslippssamfunnet innen 2050. Regjeringen videreutvikler det næringsrettede virkemiddelapparatet og lanserte nylig Én vei inn og Virkemiddelapparatet 2.0, som skal sørge for at alle bedrifter, store som små, kan henvende seg ett sted for å få hjelp. Vi skal ha bedre og færre programmer, og vi skal sørge for at det ikke er overlapp og huller i vårt næringsrettede virkemiddelapparat. Dette er en del av innsatsen for å avbyråkratisere og digitalisere, noe som skal spare norske bedrifter for 11 mrd. kr i offentlig byråkrati fram til 2025.

Vi lanserer snart en ny mineralstrategi, som er avgjørende for at vi skal få tilgang til byggesteinene som vi trenger til det grønne skiftet. Også det ser vi i statsbudsjettet, der vi styrker arbeidet med leting og kartlegging av mineraler og kritiske råstoffer.

Eksportfremme er en viktig del av den aktive næringspolitikken, og gjennom eksportreformen Hele Norge eksporterer har vi lagt om grunnlaget for hvordan vi skal få opp norsk eksport – peke ut fem–ti nasjonale strategiske eksportnæringer valgt av næringslivet selv.

Vi er allerede i gang med havvind. Ikke bare skal vi bygge ut 1 500 flytende havvindturbiner i Norge, som vil nesten doble norsk kraftproduksjon, vi skal også ta 10 pst. av det globale eksportmarkedet og sikre 80 mrd. kr i kontrakter til denne industrien, privat næringsliv.

I tråd med Hurdalsplattformen satser vi videre på rommet, og jeg er glad for at regjeringen og SV og en samlet næringskomité viderefører deltagelsen i ESA, slik at Norge fortsatt kan ta i bruk de fantastiske mulighetene som ligger i romindustrien.

Vi jobber med konkurranseforholdene i dagligvarebransjen, der vi styrker bevilgningene til Dagligvaretilsynet med 50 pst. Vi har nå en lang rekke forslag på høring, og det kommer nye forslag på høring i løpet av neste vår. Vi skal bidra til en sunnere konkurransesituasjon som gir forbrukerne bedre utvalg og lavere matvarepriser. I en tid der alt blir dyrere, er det noe av det viktigste vi kan gjøre.

Vi har lagt fram en ny eierskapsmelding, en progressiv eierpolitikk. Vi er nå det første landet i verden som forventer at de statlig eide selskapene skal ha vitenskapsbaserte klimamål, og vi gjør en lang rekke andre offensive grep for å styrke eierskapet.

Mange bedrifter er nå dypt bekymret for strømprisene, og det skjønner jeg. Vi har ingen annen viktigere jobb enn å trygge norske arbeidsplasser. Derfor har vi satt ned elavgiften, derfor fikk vi på plass energitilskuddsordningen på 3 mrd. kr, og derfor har vi jobbet hardt for å få i gang fastprismarkedet. Nå ser vi at det er mulig å tegne femårige strømavtaler på ned mot 80 øre, syvårige avtaler på 79 øre, og prisen på de korteste kontraktene har falt med nesten 25 pst. på en uke. Det viser at politikken virker.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Regjeringen har vært klar på at strømstøtteordningen for husholdningene skal videreføres – selv om den ikke er god nok – så lenge det er høye strømpriser. I dag kom nyheten om at strømstøtteordningen for landbruk også videreføres i 2023. Hva er grunnen til at man ønsker forutsigbarhet for husholdningene og landbruket, men ikke for norske bedrifter?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Regjeringen har ingen annen viktigere jobb enn å trygge norske arbeidsplasser, og regjeringen jobber hardt for å sikre forutsigbarhet også for bedriftene. Det viktigste vi kan gjøre for bedrifter som ønsker forutsigbarhet, er å gi dem mulighet til å tegne lange avtaler. Den muligheten har ikke næringslivet hatt, men nå gir vi dem den muligheten. Det har tatt tid å få i gang det markedet, men jeg håper nå, når vi ser at konkurransen kommer i gang, at det vil gi bedre utvalg av fastprisavtaler til næringslivet. Energi Norge har 335 medlemsbedrifter, og de står for mesteparten av norsk kraftproduksjon. Jeg registrerer at blant de medlemmene er det en håndfull aktører som har meldt seg på og kommet med sine tilbud. Jeg vil oppriktig oppfordre næringslivets parter, og ikke minst energiselskapene, til å bidra til at disse avtalene kommer i gang, slik at vi kan sikre forutsigbarhet. Energitilskuddsordningen var ment som en overgangsordning til fastprismarkedet kom i gang. Nå er fastprismarkedet i gang, og de neste dagene må vi se hvor gode disse tilbudene blir.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Fastprismarkedet er også gjeldende for landbruket, så jeg spør igjen: Hvorfor skal landbruket få den tryggheten – som jeg mener at de bør få – og hvorfor skal ikke norske bedrifter få akkurat den samme tryggheten? For hvis svaret fra statsråd Vestre er at de kan inngå fastpriskontrakter, så gjelder jo det også for landbruket. Hva er forskjellen mellom landbruket og vanlige norske bedrifter?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er veldig store forskjeller på norsk næringsliv og landbruket. Det vet representanten Bjørnstad godt. Landbruket er gjennomregulert, bl.a. for å sikre trygg matvareproduksjon i et land som Norge. Det er helt avgjørende for at landet skal kunne holdes i hevd, og for at vi skal ha vår egen matvareproduksjon. Det er helt andre markedsmekanismer, bl.a. for fastprisfastsettelse, som gjelder for landbruket, enn det som gjelder for næringslivet generelt. Derfor må vi også behandle ulike næringer litt ulikt.

Veldig mange bedrifter har lempet de økte strømkostnadene over på sine kunder. Det er ikke alle som klarer det. Derfor har energitilskuddsordningen vært viktig. Vi ser nå at alle bedriftene som søkte energitilskudd, får penger på konto før jul, slik vi lovet dem. Jeg skal i dag verken åpne for eller utelukke at det kan bli aktuelt med flere tiltak. Men jeg vil ikke gjøre noe nå som slår beina under det vi har jobbet med i månedsvis, nemlig å få i gang et velfungerende fastprismarked som vil gi bedriftene som ønsker det, mer forutsigbarhet.

Linda Hofstad Helleland (H) []: Jeg er enig med næringsminister Vestre i at vi må skape mer, men jeg er uenig i at vi også må skatte mer – mye mer. Regjeringen uttaler at dette budsjettet er så stramt, og at alle må ta byrden. Men det vi ser, er at budsjettet ikke er spesielt stramt. Og det er næringslivet som tar hele byrden. Hvordan kan næringsminister Vestre ha sittet i budsjettkonferansen og latt det skje at sin sektor, som skaper arbeidsplasser, som bidrar til velferdssamfunnet vårt og med skatteinntekter, og som næringsministeren har ansvar for, skal ta hele byrden? Det går ut over arbeidsplasser. Det går ut over familieøkonomi og hverdagen til folk. Jeg regner med at den harde dommen som bedriftene har felt over regjeringen, har gjort sterkt inntrykk på næringsministeren. Hvorfor mener næringsministeren at økning av arbeidsgiveravgift er en god idé for norske arbeidsplasser og norske bedrifter?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Statsbudsjettet som er lagt fram, skal holde orden på norsk økonomi. Det lykkes vi ganske godt med. Vi har nå lavere inflasjon enn stort sett alle våre handelspartnere. Vi har lavere inflasjon enn EU. Vi har lavere inflasjon enn OECD. Vi har lavere inflasjon enn USA. Vi har lavest inflasjon i Norden. Og SSB spår at vi når inflasjonstoppen allerede første kvartal i 2023. Det er fordi denne regjeringen gjennomfører en ansvarlig politikk.

Vi reduserer oljepengebruken for neste år med 18 mrd. kr, og vi må prioritere. Inndekningsbehovet er også stort. Strømstøtteordningen, krigen i Ukraina og folketrygdforpliktelsene påløper seg til 100 mrd. kr i året, og vi må også ha inndekning for det. Derfor har vi invitert to av næringene i Norge med høyest overskudd, havbruk- og kraftnæringen, til å bidra noe mer til fellesskapet. Vi heier på dem. De er fantastiske jobbskapere langs hele kysten. Selskapsskatten, som gjelder alle bedrifter, holdes altså uendret. Arbeidsgiveravgiften er midlertidig økt, og vil fases ut så snart det er rom i norsk økonomi til det. Og jeg registrerer at Høyre, i sitt alternative statsbudsjett, foreslår å øke skattene for næringslivet med 38 mrd. kr.

Geir Jørgensen (R) []: Regjeringen og statsråden, i dette tilfellet industristatsråden, holder høy profil på eksportreformen Hele Norge eksporterer, men i virkelighetens verden og på industrigolvet er situasjonen en helt annen. I dag fikk vi melding om at Elkem stenger smelteovner i Thamshavn i Trøndelag og i Rana i Nordland. Årsaken til det er de høye strømprisene, og når hele Norge eksporterer, håper vi i Rødt at det ikke var uforedlet kraft vi skulle eksportere til Europa, men industriprodukter som ferrosilisium, silikat og annet som disse industribedriftene lager.

Men Elkem eier selv kraft og finner det nå mer profitabelt å eksportere strøm enn det er å lage disse produktene, og i en pressemelding skriver de at dette er en vinn-vinn-situasjon. Deler statsråden Elkems syn?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er ikke min jobb å kommentere enkeltbeslutninger som norske aksjeselskaper og andre gjør. Det må vi ha tillit til at bedriftene vurderer selv.

Generelt er jeg helt enig med representanten i at det som har vært et konkurransefortrinn for norsk industri i hele industrialiseringen, nemlig tilgang på rene, deilige og billige grønne elektroner, skal forbli et konkurransefortrinn for norsk industri, men vi er nå altså i en energikrise i Europa, og den påvirker også Norge. Det finnes dessverre ingen kvikkfiks-løsninger, og det regjeringen er redd for, er at vi gir med den ene hånden og risikerer å skape større problemer med den andre hånden. Vi må bygge ut mer fornybar energi, og derfor håper jeg Rødt revurderer standpunktet sitt fra å være mot vindkraft på land og mot vindkraft på havet, og være med på det industrieventyret som det blir, for vi trenger mer kraft.

Vi har også jobbet veldig intenst for å få på plass fastprismarkedet, og nå ser vi at det er mulig å tegne avtaler under 80 øre. Det er noe høyere enn det som var gjennomsnittlig spotpris i fjor, og så får vi se om konkurransen kan dempe prisene enda mer.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg vil nytte høvet til å spørje om ei noko anna problemstilling. Næringsministeren er også handelsminister, og dermed har han bl.a. også ansvar for forhandlingane våre med EFTA. Vi veit no at det rasar ein frykteleg krig i Ukraina som det kjem gruvsame nyheiter frå kvar einaste dag. Noreg bidreg på mange måtar, og det er veldig bra. Eitt av dei tiltaka ukrainske myndigheiter har bedt oss om, og vi enno ikkje har innvilga, er tollfridom på alle varer frå Ukraina. Vi veit no at omtrent alle andre vestlege land har sagt ja til dette, vi veit at det er snakk om relativt små varegrupper i norsk samanheng, men det er ei viktig sak for Ukraina – det er ei viktig sak som alle andre europeiske land, inkludert dei andre EFTA-landa, har sagt dei vil opne for.

Eg vil stille eit litt opent spørsmål. Ein skal no inn i vidare prosessar, og er dette noko næringsministeren vil ta med seg inn i prosessane? Er det endå moglegheit for at Noreg kan gjere som andre europeiske land og gje tollfridom på alle varer?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Krigen i Ukraina er helt grusom. Vi ser bildene, og vi hører historiene om barn, kvinner og menn. Vi må gjøre alt det vi kan for å hjelpe Ukraina til å vinne den krigen. Det er absolutt ikke noe alternativ at det ikke skjer, og vi må stille opp på bred front. Det gjør regjeringen, humanitært, sivilt og militært med bevilgninger på 12 mrd. kr, og statsministeren har vært tydelig på at vi skal bidra mye, mye mer, ikke minst i gjenoppbyggingen av Ukraina. Vi bidrar militært med utstyr, vi bidrar også humanitært, og vi er blant de landene som bidrar mest sett i forhold til befolkningstall.

Det er en ærlig sak at en er litt uenig om hvorvidt tollfritak på landbruksprodukter er effektivt eller ikke. Utfordringen til Ukraina nå er å få varene ut. FNs matvarepanel har bedt innstendig om at rike land skal dekke sitt eget matvarebehov, for det er andre land som trenger dette mer enn oss. Derfor styrker Norge innsatsen for å hjelpe Ukraina å få varene ut av landet til dem som trenger det mest. Vi bidrar også med korn, frø og andre ting fra norsk side for å få opp handelen, og vi er positive til å revurdere handelsavtalen med Ukraina.

Rasmus Hansson (MDG) []: En næring som oppfyller absolutt alle krav til den framtidige grønne industrien vi trenger, er norsk produksjon av silisium til solceller. Den ene av de tre bedriftene som driver med det, REC Solar i Kristiansand, er nå i ferd med å måtte stenge for godt fordi statens og Vestres eget strømselskap tar så høye priser at denne bedriften ikke klarer å drive videre. De to andre bedriftene har henholdsvis konsesjonskraft og har vært i et strøk med billigere strøm, men vi står altså i en situasjon hvor vi holder på å miste en av våre og verdens ledende bedrifter på sol. Vil statsråden foreta seg noe for å redde den bedriften? Nå er det uker igjen.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det REC Solar gjør, er veldig, veldig bra. Vi produserer bestanddeler til solcellepaneler med lavere klimagassutslipp enn noe annet land, og dette er en næring vi vil ha mye mer av, ikke mindre av. Det er bra å legge den næringen til Norge fordi man har god tilgang på arbeidskraft, vi har tilgang på fornybar energi, og vi har operatører, fagarbeidere, med verdensledende spisskompetanse innenfor prosessfaget. Det er altså mange gode grunner til at eierne bør legge en slik industri til Norge.

Så er det en energikrise som slår innover oss som alle andre. Jeg registrerer at REC Solar valgte ikke å tegne en fastprisavtale da de kunne gjøre det på et veldig gunstig nivå. Jeg vet at de er i forhandlinger med flere strømselskaper – det er altså ikke bare Statkraft som tilbyr disse langsiktige avtalene – og så må det være en markedsmessig vurdering om REC Solar finner tilbudene attraktive nok. Jeg ser som sagt at det nå er mulig å tegne sjuårige avtaler, i hvert fall i NO1, på 79 øre. Det er altså 3 øre mer enn det som var gjennomsnittlig spotpris i fjor, og så håper jeg at konkurransen drar prisen ytterligere ned og at bedriften lykkes. Vi trenger mer av den og mer av slike virksomheter i Norge framover.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Statsråd Bjørnar Skjæran []: 2022 har vært preget av usikkerhet og uro, men havnæringene har vist stor tilpasningsevne. Det har i generasjoner vært en styrke i kystkulturen.

Vi skal forvalte havet og ressursene der for nåværende og framtidige generasjoner. Vi skal ta vare på havet, men vi skal også ta det i bruk. Det skal gi oss mat og energi, skape lys i husene, arbeidsplasser langs kysten og store eksportinntekter. Nye næringer tar, og skal ta, havet i bruk. Det stiller nye krav til kunnskap, samarbeid og sameksistens.

Ressursene i havet skal gi økt aktivitet, større verdiskaping og flere helårsarbeidsplasser langs hele kysten fordi det gir trygghet. Det bygger sterke og livskraftige kystsamfunn. Skal vi lykkes med målene våre om å kutte utslipp, øke eksporten og skape jobber, er vi helt avhengig av den blå sektoren og av livskraftige kystsamfunn.

Regjeringens maritime politikk skal bidra til en langsiktig og målrettet satsing på grønn skipsfart, der det også legges til rette for at norske verft ligger i front. Grønn omstilling av skipsnæringen er et viktig tiltak for å redusere utslipp. Den økte lånerammen til skip i nærskipsfart og fiskefartøy fra 400 mill. kr til 470 mill. kr, etter budsjettenigheten med SV, støtter opp om dette.

Vi viderefører også den betydelige satsingen på marin forskning. Det foreslås 10 mill. kr til styrking av kunnskapsgrunnlag og forvaltning for utvikling av havvind og havbruk til havs. Vi må forsterke sameksistensen med fiskeriene. For å styrke norsk forskningsinnsats og kunnskap i polhavsområdene og Norges rolle og posisjon som arktisk kyststat og ledende polar- og havnasjon foreslår vi 10 mill. kr til GoNorth også i 2023.

Fiskeflåten har fått nye krav til sporing og rapportering. Det handler om bærekraft, kontroll og økt kunnskap. I en tid hvor flere skal bruke havet, er vi helt avhengig av å ha god oversikt over hvor også det kystnære fisket foregår. Det vil hjelpe oss med å sikre levedyktige bestander, hindre ulovlig fiske og ikke minst forsvare fiskernes interesser med god dokumentasjon.

Vi har også lyttet til næringen. Basert på innspill har vi forenklet kravene for den minste flåten. Rapporteringen er nå enklere enn opprinnelig foreslått. Det gis dessuten et investeringstilskudd til utstyret på 7 000 kr. Samtidig er det fortsatt mange som ønsker at vi går flere runder. I budsjettenigheten med SV valgte vi derfor å utsette innføringen av kravet. Det vil gi oss bedre tid til å gå flere runder for å sikre at den endelige ordningen både oppfyller formålet og er grei å håndtere.

Regjeringen foreslår også en midlertidig tilskuddsordning for kystrekeflåten på 21 mill. kr. Bakgrunnen er den vanskelige situasjonen som de økte drivstoffprisene har ført til for denne flåtegruppen særskilt.

De næringene som tjener stort på bruk av våre felles havområder, må bidra mer for å sikre vår felles velferd. Det er et verdivalg.

Den høye lønnsomheten i havbruksnæringen er skapt av dyktige, arbeidsomme folk langs kysten og er basert på eksklusive tillatelser i vår felles allmenning. Det er grunnlaget for at regjeringen har foreslått en grunnrenteskatt. Vi har sagt at vertskommunene skal få mer igjen for å legge til rette. Det får de nå. Vi har sagt at kommunesektoren som helhet skal komme bedre ut. Det gjør de.

Samtidig har vi sagt at bunnfradraget skal skjerme de minste aktørene. Det er viktig for oss. Havbruksnæringen er en fantastisk næring som over år har skapt en uvurderlig aktivitet langs kysten. Det skal den fortsatt gjøre i årene som kommer. Betydningen den har, skal bli større, både for sysselsettingen og for den nasjonale økonomien. Det jobber vi hardt med å legge til rette for. Samtidig mener vi det er rettferdig at en større del av verdiskapingen igjen blir lokal, og at mer kommer fellesskapet til gode. Det håper og tror jeg det er mulig å samles bredt om.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Olve Grotle (H) []: Først vil eg takke fiskeri- og havministeren for gode ord knytte til fiskeria – det er mange ting eg er einig med han i der. Men eg har eit spørsmål knytt til havbruk – eg treng ei oppklaring. Når det gjeld havbruksskatten, eller lakseskatten, som vi seier, har finansminister Vedum sagt at ein aukar skatten «litt», mens Vestre nettopp har sagt at ein aukar skatten «noe». Vi har sett på dei ulike innspela både frå DNB, frå verdas største oppdrettsselskap og frå mange andre, som har peika på at ein får ein skatt på over 80 pst., og i enkelte tilfelle over 100 pst. Eg skal ikkje gå inn i teknikalitetane, men mitt spørsmål er: Er det slik at fiskeriministeren, når Vedum har sagt «litt», og Vestre har sagt «noe», kan seie at det blir «mykje meir» skatt?

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Det blir nok «litt» og «noe», og jeg tror at ordkløveri rundt det blir forholdsvis meningsløst, om jeg kan uttrykke meg så respektløst.

Det som blir spennende å se framover, er hvordan Høyre velger å innrette seg når vi kommer til Stortinget med den endelige innretningen. I min verden er det slik at når det gjelder en skatt som skal ta inn mellom 3,6 mrd. kr og 3,8 mrd. kr, vil innretningen bety ganske mye, men det kan ikke være sånn at forskjellen på himmel og helvete – om jeg kan bruke et bibelsk uttrykk her – ligger i 3,6 på den ene innretningen og 3,6 på en annen innretning. Det har jeg litt vanskelig for å skjønne. Vi har gjort de avklaringene vi har ment det var nødvendig å gjøre knyttet til en normprisdebatt som har gått. Finansministeren har også skriftlig svart Stortinget og klargjort hva som vil være opplegget for 2023.

Så er det jo en høring. Jeg forventer at høringsinnspillene kan foreligge ganske snart. Dem skal vi se grundig på når vi kommer til Stortinget med det.

Presidenten []: Presidenten vil nok oppfordra ministeren til å finna eit betre uttrykk neste gong.

Olve Grotle (H) []: Vi har lagt merke til at det er lagt til grunn eit proveny på 3,6 mrd. kr–3,8 mrd. kr. Men no er det fleire – ja, faktisk ganske mange – som har sagt at dagens innretning vil gje eit mykje høgare proveny, kanskje over 10 mrd. kr, og det er mange som også har etterlyst korleis departementet har rekna ut provenyet, som altså ligg mellom 3,6 mrd. kr og 3,8 mrd. kr. Viss det er slik at det er fleire, la oss kalle det store og seriøse aktørar, som meiner at provenyet faktisk ligg over 10 mrd. kr, vil det ikkje då vere riktig overfor næringa og overfor alle andre departement å vise korta og vise korleis ein har rekna ut dette provenyet på 3,6 mrd. kr–3,8 mrd. kr?

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Når det gjelder skatt, er det Finansdepartementets ansvarsområde og ikke mitt konstitusjonelle ansvar. De tekniske detaljene i dette tror jeg derfor at jeg vil overlate til finansministeren å svare på. Det finnes det nok mange gode anledninger til.

Det jeg har lyst til å si, er at det er noe som ligger fast, som har vært regjeringens utgangspunkt hele veien. Det handler om at vi har stipulert dette til å ligge i størrelsesorden 3,65 mrd. kr–3,8 mrd. kr, vertskommunene skulle komme bedre ut enn tidligere, og vi skal ha et minstefradrag som gjør at de minste selskapene ikke omfattes av denne skatten. Jeg er trygg på at når vi legger fram en endelig innretning etter denne høringen til Stortinget, skal det levere på det samme, og så håper jeg at det er mulig at man kan finne en bred samling rundt noe som vil være viktig for nasjonen vår, som vil være viktig for kystsamfunnene våre, og som på den måten også vil være viktig for videreutvikling av en kjempespennende næring.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Vi er veldig enige om at vi har en fantastisk fiskerinæring langs hele kysten. De siste månedene har statsråden klart å sette sinnene i kok med fangstrapportering og sporing, og man ser nye flagg i mastene på fiskebåtene i sinne mot den politikken som regjeringen fører. Vi fremmet et forslag i trontaledebatten om å utsette og se på forenklinger av sporing og fangstrapportering i lag med næringen, men det valgte regjeringspartiene å stemme ned. Heldigvis, må man jo si, klarte SV i forhandlinger i et forløp med Norges Kystfiskarlag å tvinge regjeringen i kne og få til en utsettelse.

Vil fiskeriministeren nå gå i dialog med næringen, den minste næringen, og se på løsninger som de kan være bekvemme med?

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Vi har hatt dialog med næringen over lang, lang tid, og vi samarbeider med de organisasjonene som ønsker å samarbeide om disse spørsmålene og andre spørsmål som jeg har ansvar for. Vi har gjort store forenklinger. Det er også slik at det skjer en teknologisk utvikling. Det utstyret som vi her snakker om, kostet 45 000 kr for et par år siden. Nå er prisen redusert til en tredjedel. Vi har et tilskudd som ligger inne som gjør at det er vel bare et tidsspørsmål før tilskuddet dekker mer enn hva innkjøp av utstyr koster. Nok om det – vi har gjort store forenklinger. Vi har en enighet nå som sier at vi får noe mer tid. Vi har allerede avtalt flere runder med næringen om det, og vi skal bruke den tiden godt for å sørge for at vi ender opp med noe som er, som jeg sa i mitt innlegg, presist, som er greit å håndtere, men som også leverer på formålet med hele ordningen.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Jeg må jo bare si at jeg er veldig fornøyd med at SV klarte å tvinge regjeringen i kne i forhandlingene om budsjettet, at de fikk satt dette i fokus og kjøpt litt mer tid for å se på løsninger som blir bedre for den minste flåten. Det er veldig mange små aktører som har mer enn nok med sikkerheten om bord, når de i tillegg blir pålagt nye innretninger. Antenne- og satellittsporing av disse små båtene har vært veldig mye diskutert, men det finnes jo rimeligere og enklere måter som man kan løse dette med. Er statsråden nå villig til å kunne se på en modell hvor man slipper å bruke video med antenne, og hvor man kan gå for en GSM-overføring av sporingen?

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Mitt utgangspunkt har hele veien vært at vi skal ha utstyr som er enkelt å håndtere. Vi har gjort store forenklinger i rapporteringen her. Så er det en teknologisk utvikling som har gått, og som går, og nå skal vi bruke den tiden vi har, på å gå gjennom alt dette. Det viktigste for meg er at det systemet som vi ender opp med, er greit å håndtere, at det leverer på formålet, at vi både kan ha en sporing som er innenfor de trygge rammene som kreves, og kan ha en rapportering som forholder seg til de kravene om rapportering som vi legger på bordet. Å gå inn i tekniske detaljer i denne runden tror jeg blir litt forfeilet, men vårt mål har vært det samme hele veien. Nå skal vi bruke tiden godt, og så ser vi hvor vi ender.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Til føregåande spørsmål: Eg går berre ut frå at vedtak frå Stortinget blir følgt opp, og skal det gjerast andre vedtak i den same saka, må Stortinget i så fall gjere det.

Mitt spørsmål handlar eigentleg om grunnrenteskatt, fordi eg beit meg merke i at statsråden sa at skatt var finansministerens domene. Likevel har spørsmålet knytt til grunnrenteskatt på fiskeri vore noko som statsråden har uttalt seg om, og gjort på riktig måte. Den utviklinga vi har sett over tid, er jo at meir og meir av verdiskapinga og industrialiseringa av fiskeressursane i Noreg, forsvinn til utlandet, og dette utarmar kystsamfunna. Viss ein innrettar det på riktig måte, der ein favoriserer dei som leverer, på ein måte som gjer at det skaper verdiar på land, kan ein slå to fluger i ein smekk, altså at ein grunnrenteskatt kan skape verdiskaping. Kva er årsaka til at statsråden har avvist det til no?

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Nå det gjelder overskriften som Fiskeribladet bruker, får det være desken der sitt ansvar.

Det jeg har sagt, og som jeg står fast på, er at mitt utgangspunkt for denne diskusjonen handler om at begge regjeringspartiene har hatt en klar linje over mange år i spørsmålet om hvordan grunnrente i fiskeriene skal hentes ut. Den skal hentes ut i form av verdiskaping, sysselsetting, aktivitet, bosetting – lys i husene i kystsamfunnene våre.

Vi arbeider nå med det som skal bli en kvotemelding 2.0, og der tror jeg nok vi skal ha gode samtaler når vi kommer til rett tidspunkt i det arbeidet. Den vil handle om mange ting, og det første er å rydde opp etter den prosessen som var i 2020, som fiskerinæringen omtaler som at det er skapt en helt umulig situasjon. Så ønsker vi, i tillegg til det som handler om ressursfordeling, å bringe inn et større element av industriell tenkning i fiskeripolitikken. Vi må få mer fisk på land, vi må legge bedre til rette for at industrien kan fortsette å videreutvikle seg. For meg er det et mål som er viktig.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Då vil eg i siste replikk skifte over til det eg vil seie er eit hyggjelegare tema enn skatt, nemleg ei veldig positiv setning som er å finne i budsjettproposisjonen frå fiskeriministeren, og der står det følgjande:

«Regjeringen vil sørge for at sjømat vektlegges sterkere når ernærings- og matpolitikk utformes.»

Det synest eg er veldig bra. Det trur eg vi alle er einige om, at vi bør ete meir fisk og sjømat. Så stilte eg eit spørsmål til fiskeriministeren, som han sendte vidare til helseministeren, om kva dette betyr i praksis. Betyr det at vi skal ete akkurat det same som vi gjer frå før, og så ete meir fisk på toppen? Det vil neppe vere bra for folkehelsa. Det helseministeren svarte då, var at dette betyr at vi skal følgje kosthaldsråda, og det betyr at vi skal ete meir fisk, korn og grønt og avgrense inntaket av raudt kjøt.

Då vil eg spørje fiskeriministeren: Er han einig i at det er det dette betyr – meir fisk og mindre kjøtt? Og i tilfelle: Kva heilt konkret vil regjeringa gjere for at vi skal ete meir fisk?

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Jeg skal velge å overse det åpenbare hintet om at det finnes folk i denne salen som spiser mer enn vi behøver å gjøre, nødvendigvis.

Vi skal komme tilbake til flere av de spørsmålene som Bjørlo her stiller. Så er vi i et liberalt demokrati – og det tror jeg både Venstre og Arbeiderpartiet er ganske fornøyd med at vi er – og det betyr at når vi snakker om kosthold, er vi ikke en totalitær stat, men det vil handle om kostholdsråd, og det vil handle om å legge til rette for at sunn mat er godt tilgjengelig. Dette er et arbeid som berører flere statsråder. Det gjøres nå et stort arbeid opp mot dagligvaresektoren, der næringsministeren forsøker å legge til rette for betydelig bedre konkurranse i den sektoren. Det er også slik at helseministeren har en rolle, og vi er to statsråder som er her i salen i dag, som på hver vår måte har et ansvar i dette.

For meg er det viktig at norsk fisk er tilgjengelig for norske forbrukere, i tillegg til all den eksporten som vi driver med.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Statsråd Sandra Borch []: La meg først takke næringskomiteen for arbeidet som er gjort i denne innstillingen. Jeg vil også takke SV for ganske harde, men lærerike budsjettforhandlinger som ble gjennomført respektfullt.

Regjeringen og SV er enige om et stramt og omfordelende budsjett, og det er ingen tvil om at regjeringen prioriterer sikkerhet og matvareberedskap høyt. Høy grad av selvforsyning med mat og trygghet for norske bønder, og ikke minst trygghet for norske forbrukere, er en sentral del av totalforsvaret.

For drøyt ett år siden da regjeringen tiltrådte, hadde krisene nærmest stilt seg i kø, med opprør mot bøndenes inntektsmuligheter og en tilleggsforhandling med kompensasjon for kostnadsvekst. Dette var en regning regjeringen Solberg ikke ville betale, men som regjeringen Støre betalte i løpet av noen få dager i regjering. Deretter kom en strømkrise, og vi fikk på plass en omfattende strømstøtteordning for – som eneste næring i Norge – jordbruk, veksthus og vanningslag. Det er gledelig at vi i dag har et forslag som ser ut til å videreføre den til neste år.

Så gjennomførte staten, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag i fellesskap tidenes jordbruksoppgjør. Jordbruksavtalen som ble inngått i mai 2022, er en historisk satsing på næringen, men la meg også minne om at det skjer i en historisk tid.

I den sitasjonen som verdens matforsyning står i nå, oppfordrer FN alle land til å produsere så mye som mulig basert på ressursene som er i landet. Økt selvforsyning gjør oss mindre avhengige av andre land og av lange og sårbare transportlinjer. Det er viktigere enn noen gang å satse på et bærekraftig og aktivt norsk landbruk, og ikke minst legge til rette for en så stor matproduksjon som mulig.

Det er ingen tvil om at dette budsjettet styrker matproduksjonen i Norge. Regjeringen foreslår å øke budsjettene på landbruks- og matområdet med 25 pst., til 29,5 mrd. kr. Budsjettet bidrar til mer lønnsomhet i næringen, og jordbruksavtalen innebærer en samlet økning i inntektsmulighetene for 2022 og 2023 på 10,9 mrd. kr, sammenlignet med 2022 før jordbruksoppgjøret. Arbeidet med å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet er veldig viktig for regjeringen, og det er ikke minst viktig for norsk matproduksjon. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om videreføring av dette arbeidet.

Budsjettet bidrar også til produksjon av mat i distriktene. Etter at vi i årene fra 2013 til 2021 fikk et stadig mer sentralisert Norge, noe som i stor grad var et resultat av politiske avgjørelser fra forrige regjering, har Norge nå fått en distriktsvennlig regjering som jobber for norsk landbruk og viktige distriktsnæringer. Regjeringen jobber videre innenfor et bredt spekter, og dette budsjettet stadfester det største jordbruksoppgjøret noensinne. Blant annet satses det også her særskilt på Nord-Norge.

Budsjettet styrker også matberedskapen i Norge. Regjeringen foreslår å bevilge 20 mill. kr til å starte arbeidet med beredskapslagring for matkorn allerede til neste år. Selv om handelssystemene våre fungerer normalt, ser vi at sikkerhetspolitiske kriser også kan forstyrre matforsyningen. Beredskapslagring bidrar uten tvil til økt nasjonal kontroll.

Den globale og nasjonale matproduksjonen trues av klimaendringer – ikke minst mer ekstremvær. Dette gjør at det er nødvendig med en rekke klimatiltak som bidrar til at Norge kutter utslipp. Her er regjeringens satsing på Bionova viktig. Denne verktøykassen har landbruket i lang tid etterlyst. Jeg er veldig glad for at vi har funnet plass for og ikke minst prioritert Bionova, og at det skal være oppe og gå allerede fra 1. januar 2023.

Budsjettet bidrar også når det gjelder skog- og trenæringen, som er en viktig næring jeg har ansvar for, og ikke minst styrker vi reindriftens rammevilkår. Sammenlignet med forrige reindriftsavtale har vi en økning på 15,5 mill. kr.

Budsjettet tar tak i store utfordringer vi står overfor. Det er ingen tvil om at matberedskap kommer til å være viktig – og er en viktig prioritet for denne regjeringen.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Linda Hofstad Helleland (H) []: Vi har sett at landbruksministeren lykkes når hun bestemmer seg for å få til ting – det er bra. Da er spørsmålet hvorfor landbruksministeren har bestemt seg for at Norge ikke skal lykkes i å utvikle egne nasjonale, helhetlige og bærekraftige matsystem-handlingsplaner. Det gjør nemlig mange andre nasjoner. Hvorfor ser vi en så defensiv holdning fra den norske siden når det gjelder å følge opp det som alle andre nasjoner nå er i full gang med?

Statsråd Sandra Borch []: Jeg er veldig uenig i premisset til representanten Hofstad Helleland. Norge jobber med bærekraftig matproduksjon hver eneste dag. Vi har også satt i gang et arbeid knyttet til det i Landbruks- og matdepartementet. Dette er også et arbeid som går på tvers av flere departementer. Jeg er opptatt av at de rette kunnskapsmiljøene skal være med og bidra til å definere hva bærekraftig matproduksjon er. Det handler bl.a. om kortreist matproduksjon og lite bruk av antibiotika. Regjeringen satser nå også på forskningsprosjekter som nettopp bidrar til å utvikle mer bærekraftig fôr. Det gjøres altså veldig mye mer på dette området nå enn under forrige regjering.

Linda Hofstad Helleland (H) []: Da forstår jeg ikke helt det svaret som landbruksministeren har gitt Stortinget, for der har landbruksministeren sagt at man ikke ønsker egne, helhetlige handlingsplaner for mer bærekraftige matsystemer. Man er fornøyd med de systemene man har. Man gjør altså det motsatte av det alle andre land nå gjør for å prøve å nå FNs mål.

Er problemet at kostnadene for jordbruket øker? Er det årsaken til at regjeringen er så tilbakeholden med å utvikle en egen handlingsplan for bærekraftige matsystemer?

Statsråd Sandra Borch []: Jeg blir litt forvirret og usikker på hva det er representanten egentlig spør om. Som jeg har sagt, også i mitt svarbrev til Stortinget, er mitt ansvarsområde bærekraftig matproduksjon. Så ble det stilt spørsmål om kostholdsråd til en annen statsråd her i sted – alt henger jo sammen med alt – men at regjeringen ikke gjør noe på dette området, er jeg helt uenig i. Vi jobber hver eneste dag med å forbedre matproduksjonen i Norge, men ikke minst også med å sørge for at vi har matproduksjon i hele dette landet – fra nord til sør. Der har vi en regjering som ønsker å satse – i motsetning til den forrige regjeringen, som ikke ønsket å prioritere norsk landbruk.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Daværende landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum la vel i sin tid ned flere gårdsbruk enn noen annen landbruksminister har gjort. Nå har Vedum fått en ny statsrådspost. Vi har en havbruksnæring, som er en viktig distriktsnæring – på linje med landbruket – og vi har nå en finansminister som faktisk overgår Rødt i avgiftsøkninger. Rødt hadde en ambisiøs avgiftsplan hvor man skulle øke skatter og avgifter med 47 mrd. kr fram til 2026. Vedum har lagt fram regjeringens budsjett, hvor man øker skatter og avgifter med 55 mrd. kr på litt over ett år.

Er statsråden fornøyd med den avgiftsøkningen som Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har lagt fram? Hvilken betydning får dette for distriktsarbeidsplasser langs kysten?

Statsråd Sandra Borch []: Jeg er veldig fornøyd med at vi har en finansminister og en regjering som prioriterer norsk matproduksjon i det som er en viktig tid og et viktig år. Situasjonen i Europa nå har vist oss at matberedskapen i Norge ikke har vært god nok. Det viktigste vi da kan gjøre for den norske beredskapen for mat, er å legge til rette for at vi har en jevn produksjon av norske matvarer i dette landet. Regjeringen har i den forbindelse gjort en prioritering gjennom årets jordbruksoppgjør: 10,9 mrd. kr til norske bønder. Vi har også en strømstøtteordning, som vi nå viderefører. Vi har også bidratt gjennom de tilleggsforhandlingene som den forrige regjeringen ikke var interessert i å ta i. Dette gjør at landbruket nå ser mer positivt på framtiden enn da representanten Strifeldts parti satt i regjering.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Jordbruket er viktig i hele landet, og det legger også Fremskrittspartiet til grunn når vi legger fram vårt alternative statsbudsjett. Vi har tidligere gjort justeringer som har bidratt til større matproduksjon. Når man ser historisk på det, fra 1959 og fram til i dag, går matproduksjonen opp i Norge, selv om vi ikke er helt selvforsynte. Det er noen innsatsfaktorer som vi importerer for å kunne ha et landbruk.

Over til strømstøtten til landbruket: Hva gjør at landbruket står i en særstilling i forhold til andre næringer? Regjeringen gir strømstøtte til landbruket, men ikke til annet næringsliv, som er viktig også i Distrikts-Norge.

Statsråd Sandra Borch []: Det blir feil å sammenlikne landbruket med annet næringsliv. Husk på at de som driver med matproduksjon i dette landet, ofte er familier og enkeltmannsforetak som bor på gården som er tilknyttet driften. Det har vært viktig for oss å gi den næringen støtte nettopp fordi de driver med matproduksjon, og er helt avhengige av energi for at vi skal kunne ha matproduksjon i dette landet.

Jeg er helt uenig i at Fremskrittspartiet gjennom sitt budsjett bidrar til å styrke norsk matproduksjon. Her kutter man godt over 2 mrd. kr til norsk landbruk, man kutter hele strømstøtteordningen i sitt budsjett, og man evner heller ikke å satse på beredskapslager for matkorn. De har også – med et glatt pennestrøk – kuttet bevilgningen til Bionova, som skal være landbrukets klimaverktøy i den omstillingen vi skal ha nå.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg vil fortsetje der representanten Hofstad Helleland slapp. Eg ser eigentleg ikkje nokon grunn til også å stille landbruksministeren spørsmål om ho er einig med helseministeren i at vi bør ete meir fisk og mindre kjøt, for det er jo helseministeren sitt konstitusjonelle ansvarsområde, og eg reknar med at landbruksministeren er einig i det. Så det legg eg til grunn.

Kort fortald om berekraftige matsystem: På hausten i fjor hadde FN sitt første toppmøte om berekraftige matsystem, altså ikkje berre om landbruk, men om heile kjeda i matsystemet og korleis ho kan bli meir berekraftig og heilskapleg – kopla til helse, klima, osv. I etterkant av det er det no 120 land som er i gang med å lage nasjonale versjonar av den globale planen, altså nasjonale planar for eit berekraftig matsystem. Noreg er ikkje blant dei landa.

Ser statsråden behov for at også Noreg får på plass ein heilskapleg plan for eit berekraftig matsystem, eller treng ikkje Noreg ein slik plan som 120 andre land er i ferd med å lage?

Statsråd Sandra Borch []: På mitt ansvarsområde, som er landbruk og norsk matproduksjon på land, jobber vi med bærekraft i tilknytning til produksjonen hver eneste dag. Det er et viktig premiss og diskuteres også med faglagene i landbruket.

Jeg er opptatt av at vi skal være med og definere hva som er bærekraftig matproduksjon. Det handler om ganske mye. Det handler om at man ikke bør transportere mat over lengre avstander. Det handler om mindre bruk av medisiner. Det handler om at vi, via Forskningsrådet, har satt i gang to satsinger, der den ene handler om bærekraftig fôr slik at vi kan gjøre oss mindre avhengig av f.eks. importert soya.

Jeg er altså veldig uenig med representanten i at det ikke gjøres noe på området. Regjeringen jobber med dette på tvers av flere ulike departementer, og det er de tiltakene man velger å iverksette, som kommer til å bli viktig.

Rasmus Hansson (MDG) []: I 2015 foreslo Miljøpartiet De Grønne at det skulle opprettes et Bionova, så vi synes det er stor stas at regjeringen nå oppretter et Bionova i forbindelse med sitt statsbudsjett. Vårt forslag var imidlertid at Bionova skulle være det samme for biobaserte næringer i Norge som Enova er for industrien for øvrig – altså et mye større ambisjonsnivå enn det vi foreløpig ser i regjeringens Bionova, som er begrenset til å omhandle klimatiltak i landbruket. Det ser til og med ut som at det ikke skal inkludere landbrukets suverent største klimaproblem, nemlig kjøttproduksjonen – men det kan jeg la ligge.

Siden det er jul, skal jeg spørre om dette: Er regjeringen klar for å bygge ut Bionova til å bli et Enova for biobaserte næringer i Norge, eller ser man for seg at det skal fortsette å være et avgrenset tiltak for norske gårdsbruk?

Statsråd Sandra Borch []: Jeg er veldig glad for at regjeringen har funnet rom for å prioritere Bionova allerede nå. Det har gjennom det siste året vært jobbet godt for å få etablert Bionova. Jeg har som landbruks- og matminister vært opptatt av å fylle norske matprodusenters verktøykasse, slik at man kan få ut midlene kjapt. Da var vi nødt til å bruke det virkemiddelapparatet vi har i dag, som er Innovasjon Norge, hvor landbruket er nest største bruker. Det gjør at det skal være operativt allerede fra 1. januar neste år. Skulle vi ha gjort det annerledes, ville det ha tatt lengre tid. Det ville da selvfølgelig også ha kostet mye mer i oppbyggingsfasen og organiseringsfasen.

Det at vi bruker Innovasjon Norge som et viktig verktøy og legger Bionova under dem, gjør at vi har et operativt Bionova fra 1. januar 2023. Det er jeg veldig stolt av at regjeringen har prioritert.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Per Olav Tyldum (Sp) []: Internasjonal usikkerhet med krig i Europa og mat-, klima- og energikriser i store deler av verden viser hvor viktig det er med et aktivt norsk landbruk i hele landet. Vi er avhengig av et norsk landbruk som kan levere mat til egen befolkning i gode og i dårlige tider. Vi må ikke gjøre oss avhengig av import fra omverdenen, men utnytte våre ressurser for egen matproduksjon.

Regjeringen prioriterer trygghet for matproduksjon og bondens inntektsmuligheter høyt. Det viste også det siste årets viktige bidrag og enighet rundt jordbruksavtalen. Neste års oppgjør blir minst like viktig. Versjon 2.0 fra den nye regjeringen bør kompensere for fortsatt ekstrem kostnadsvekst og i tillegg gi en retning for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet.

Grytten-utvalgets rapport er nå ute på høring fram til medio januar neste år. Innspill skal gi et godt og stødig grunnlag, før vi så lager en opptrappingsplan for det videre arbeidet med å sikre bondens inntekt, til beste for nasjonens matsikkerhet, trygghet og beredskap. Det ligger med andre ord et krevende arbeid foran oss, både i regjering og i storting. Jeg forventer at alle partier tar innover seg ansvaret som ligger i at Norge gjennom FN-konvensjonen har forpliktet seg til å produsere mat til egen befolkning. Derfor er det bemerkelsesverdig at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett har et nedtrekk på 2,7 mrd. kr for rammeområde 11, der 1,5 mrd. kr er en reduksjon av tilskuddet til gjennomføring av jordbruksavtalen. Fremskrittspartiet skriver i sin kommentar til budsjettet at «disse medlemmer markerer sitt prinsipielle syn på landbruket gjennom å redusere subsidiene fra staten til landbruket i 2023». Jeg gjentar: «prinsipielle syn».

Høyre vil i sitt alternative forslag innføre CO2-avgift i landbruket. Det betyr en avgiftsbelastning på 500 mill. kr, noe som er stikk i strid med klimaavtalen som ble inngått mellom landbruket og høyreregjeringen i 2019. Enigheten den gang var at biologiske prosesser ikke skulle avgiftsbelegges. I tillegg vil Høyre avvikle fritaket for miljøavgift på engangsemballasje, som melk og kakaoprodukter har hatt. Det blir beregnet til en helårseffekt på 550 mill. kr.

Jeg oppfatter at næringen tar klimautfordringene på fullt alvor, men den har store økonomiske utfordringer og kan neppe bære disse kostnadene. Senterpartiet vil bidra til en næring som skal skape verdier i hele landet. Den norske bonden bidrar til matsikkerhet, trygghet og beredskap.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Når vi snakker om norsk landbrukspolitikk ved inngangen til 2023, er det vanskelig å komme utenom den alvorlige situasjonen vi ser i øst, i vårt eget nabolag. Store matproduserende land er i krig. Ødeleggelsene på bakken er enorme. Vi har en skruppelløs nabo som ikke sjenerer seg for å bruke mat som våpen.

Matsikkerheten i Norge er høy, men Norge er og vil være avhengig av import av mat og innsatsfaktorer for matproduksjon. Derfor er det viktig at vi har stabile og trygge matvarekjeder. Nordmenn forventer matvarer på bordet som neppe kan produseres i Norge i overskuelig framtid, men vi skal utnytte potensialet til de matvarene som vi har gode forutsetninger for å produsere her i landet. Det er særlig kjøtt og meieriprodukter. Vi produserer også mer korn enn noen gang tidligere. Takket være foredling, forskning og nye metoder kan vi utvikle landbruket.

Det er viktig at vi opprettholder og styrker matproduksjonen i Norge. Det tror jeg alle partiene er enige om. Våre veier skilles når det gjelder hva som er mest hensiktsmessig. For noen er det et mål at antall gårdsbruk ikke går ned. Fremskrittspartiet måler suksess i økt produksjon. Økt produktivitet og økt lønnsomhet forutsetter gjerne større enheter. Fremskrittspartiet mener vi skal ha en landbrukspolitikk som stimulerer til økt matproduksjon og styrker matvareberedskapen. I et historisk perspektiv har antall gårdsbruk gått kraftig ned. Fra 1959 til 2015 er antall registrerte jordbruksbedrifter redusert fra 198 000 til 42 000, mens totalt jordbruksareal er knapt 2 pst. lavere enn i 1959. Samtidig produserer vi langt mer enn i 1959. Effektivisering har ført til at det samlede produksjonsvolumet i jordbruket har økt med over 85 pst.

For oss er det viktig at politikken fører til mer matproduksjon med økt lønnsomhet og økt effektivitet. Derfor ønsker vi en omlegging i jordbrukspolitikken, og derfor går vi inn for å redusere og legge om overføringer til jordbruket. I år foreslår vi en reduksjon på 1,5 mrd. kr. Vi vil at midlene over jordbruksoppgjøret skal bidra til at matproduksjonen blir mer lønnsom, og styrke matvareberedskapen.

Når det gjelder at vi har en reduksjon i strømstøtten på 1,1 mrd. kr, har vi en generell strømstøtteordning til alt næringsliv som også landbruket vil ha god nytte av. Med Fremskrittspartiets politikk har vi tidligere vist at vi bidrar til å stimulere til matproduksjon, til produkter som forbrukere ønsker.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Olve Grotle (H) []: Sjømatnæringa er ei av dei viktigaste distriktsnæringane vi har. Næringa er representert i heile landet, og få næringar har vakse meir dei siste 15 åra enn nettopp denne. Sjømatnæringa er den tredje største eksportnæringa i Noreg etter olje og gass. I 2021 blei det eksportert norsk sjømat for rekordhøge 120 mrd. kr, og i år vil faktisk eksporten kome over 150 mrd. kr. Sjømatnæringa legg grunnlag for sysselsetjing og verdiskaping i heile landet. Dei totale sysselsetjingseffektane er på om lag 106 000 sysselsette i fjor, medan det blei generert netto verdiskaping for over 120 mrd. kr. Verdiskapinga la òg grunnlag for skatteeffektar på rundt 34 mrd. kr.

Høgre er oppteke av å sikre sjømatnæringa gode, stabile og føreseielege rammevilkår, og dette gjeld både fiskeri og havbruk. Det blir gjort svært store investeringar i sjømatnæringa kvart einaste år, noko som sikrar verdiskaping, aktivitet og sysselsetjing, og som òg er viktig for leverandørnæringa vår.

Dei siste tre månadene har mykje av ordskiftet i sjømatnæringa dreia seg om forslaget frå regjeringa til grunnrenteskatt på havbruk. Forslaget kom svært overraskande og berre kort tid etter at regjeringa Solberg la fram forslag om innføring av produksjonsavgift i havbruksnæringa, kombinert med ei vidareføring av havbruksfondet, ei ordning som har fungert greitt. Forslaget om ny lakseskatt har møtt massiv kritikk frå næringa, frå lokalmiljø, frå kommunar og fylkeskommunar, frå finansmiljø og frå andre.

Lakseskattforslaget vil gje den svært viktige kyst- og distriktsnæringa vår ein samla skattesats på over 80 pst. – ja, i nokre tilfelle på over 100 pst. Forslaget har alt ført til negative konsekvensar med bortfall av kontraktar for nærmare 40 mrd. kr, og over 1 400 personar har fått varsel om permittering. Skatten er òg svært dårleg førebudd og har store manglar. Han skal til alt overmål begynne å gjelde om to veker, før høyringsfristen har gått ut, og før Stortinget har fått saka til behandling, noko som òg – med rette – har blitt kritisert internasjonalt.

Høgre har gjort gjeldande at forslaget frå regjeringa til lakseskatt bryt med grunnleggjande spelereglar når det gjeld utforming av nye skatteordningar, og at det har ei innretning, utforming og eit skattepress som vil rive beina under havbruksnæringa, foredlingsindustrien og leverandørindustrien. Høgre har òg vore klare på at vi ikkje kan støtte forslaget.

Vi har vidare gjort det klart at normprisordninga ikkje kan nyttast, og vi har bedt om at nye skattereglar ikkje kan begynne å gjelde før Stortinget har behandla saka. Høgre vil sjølvsagt bidra konstruktivt til behandling av saka, men føresetnaden er at vi kjem fram til ei føreseieleg ordning som vil stå seg over tid og gje gode vilkår for havbruksnæringa.

Per Olav Tyldum (Sp) []: Næringspolitikken skal bidra til å løse utfordringene i samfunnet vårt. Selv i en urolig tid skal en aktiv næringspolitikk bidra til å skape nye og flere arbeidsplasser rundt om i hele landet. Økt verdiskaping henger sammen med sikret velstand, det gir positiv energi, det skapes, og ikke minst brer det seg en optimisme. Det er historier vi hører om, men som vi altfor lite kommuniserer ut.

Sist torsdag skrev ordføreren i Verdal følgende på sin facebookside:

«En merkedag i Aker Solutions Verdal og hele lokalsamfunnet sin historie! Tidenes største kontraktsinngåelse og i tillegg investeringsbeslutning i ny, framtidsrettet produksjonslinje. Dette sikrer forutsigbarhet, trygghet for eksisterende og nye arbeidsplasser og fart inn i det grønne skiftet. Dagen i dag viser at oljeskattepakken fungerer akkurat slik den skal og at næringa leverer.»

Det ordføreren refererer til, er nyheten om at en hjørnesteinsbedrift i Verdal nylig sikret seg den desidert største kontraktsverdien gjennom 50 år. Seks nye byggekontrakter til offshoreverftet betyr en omfattende modernisering og robotisering av verftet, men først og fremst sikrer dette aktivitet i de neste tre årene. Bedriften vil fortsette utviklingen innenfor fornybart, med en investering i folk, i digitalisering, i verftsfasiliteter og i prosjektgjennomføring. Det kan bli snakk om 250 nye arbeidsplasser.

For lokalsamfunnet gir dette store ringvirkninger. Det snur folketallsutviklingen fra minus til pluss og gir kommunen et tydelig ansvar for å tilrettelegge for gode tjenester, skoler, barnehager og boligbygging. Dette er en gladsak fra sist uke, der signerte kontrakter for mange milliarder er uvurderlig for industrisamfunnet i Midt-Norge. Det gir stor sysselsetting i Verdal, men to eller tre ganger større ringvirkninger som brer seg langt utover kommunegrensen.

Jeg mener at de prioriteringer som legges til grunn i regjeringens forslag til budsjett, viser en tydelig retning og ambisjon for grønn omstilling av næringslivet og en tilrettelegging for å mobilisere privat kapital til økte investeringer på fastlandet. Det er på sin plass å gi ledelse, ansatte og lokalsamfunnet i Verdal ros. Slik kan det skapes verdier over hele landet, også i Verdal.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg vil knyte nokre få kommentarar til punkt eg ikkje rakk å ta opp i hovudinnlegget mitt – og gjere det ganske kort og effektivt, sidan det er langt på dag.

Det eine er eit viktig tema fleire har vore inne på i dag, og det er solcelleindustrien, der vi veit at minst ei av dei store bedriftene vi har på området i Noreg i dag, har alvorlege utfordringar. Vi er nøydde til å løfte den industrien, der Noreg har store moglegheiter til å spele ei viktig rolle – ikkje berre i å skape norske industriarbeidsplassar, men vere med og byggje kapasitet til å få opp tempoet i den grøne omstillinga i Europa. Det er det solcelleindustrien primært handlar om. Venstre er medforslagsstillar til forslaga nr. 15 og 16 om dette.

Vi har i tillegg eit laust forslag, som Miljøpartiet Dei Grøne no har varsla støtte til, som handlar om at vi må prøve å sjå på kva andre europeiske land no gjer for å hjelpe fram denne strategisk ekstremt viktige industrien, og kva vi kan bidra med òg på nasjonalt hald, endå meir enn vi gjer i dag. Det handlar òg om å bli mindre avhengig av Kina og kinesisk industri på ein del av desse områda.

Venstre har òg lagt inn framlegga nr. 24 og 25, som handlar om ytterlegare tiltak for straumstøtte til bedrifter. Det er ein kritisk situasjon for mange bedrifter no, som næringsministeren var inne på, og iallfall Venstres konklusjon er at vi enno ikkje er der vi må vere med fastprisavtalar som er gode nok til at dei treffer behova til bedriftene. Då snakkar eg ikkje berre om prisnivå, dvs. kroneprisen, men òg om måten dei er utforma på og korleis dei treffer realitetane i bedriftene, bl.a. veldig mange produksjonsbedrifter som har svære variasjonar i straumforbruk gjennom døgnet og året. Dette svarar våre forslag til straumstøtte på, nr. 24 og 25.

Eg vil òg varsle at Venstre støttar mindretalsframlegg nr. 14, om Norecopa, frå Framstegspartiet og Miljøpartiet Dei Grøne. Det er ein rein inkurie at vi ikkje er medforslagsstillar på det forslaget, som handlar om forsøksdyr og aktivitet for å få opp kunnskap og få ned bruk av forsøksdyr. Det støttar vi sjølvsagt.

Heilt til slutt vil eg varsle eit tema vi må kome tilbake til i den heilskaplege næringspolitikken, og det er korleis vi jobbar med skalering for å leggje til rette for vekst i innovasjons- og inkubatormiljø. Vi har ganske mange gode inkubatormiljø rundt om i Noreg i dag, men vi er ikkje gode på å få på plass verkemiddel som hjelper til med raskt skalering og vekst av bedrifter ut frå desse miljøa. Det er eit område vi er nøydde til å kome sterkare tilbake til. Det ligg ikkje gode nok verkemiddel på dette i statsbudsjettet her i dag. Det er eit tema vi må kome tilbake til, og eg vil varsle nye initiativ frå Venstre i tida framover.

Olve Grotle (H) []: Norsk landbrukspolitikk skal sikre mattryggleik og beredskap, halde oppe landbruk over heile landet, auke verdiskapinga og sikre berekraftig landbruk med lågare klimagassutslepp. Sjølv om Noreg generelt har høge miljøstandardar og klimakrav, er landbruket unnateke verkemiddel som avgifter på klimagassutslepp. Dersom dagens landbrukspolitikk blir vidareført, kan ein vente at utsleppa i landbrukssektoren vil liggje på same nivå som i dag, og jordbruket vil gå frå å utgjere ein liten del av dei totale klimagassutsleppa til å utgjere rundt 20 pst. i 2030. Dersom verkemidla for klimakutt i jordbruket ikkje blir endra, vil det bli svært vanskeleg å kutte dei samla utsleppa i Noreg med 55 pst. innan 2030.

Høgre vil byggje vidare på den noverande avtalen med bondeorganisasjonane og utvikle ein ambisiøs strategi for å redusere klimagassutsleppa frå landbruket. Landbruket er ein viktig bidragsyter i det grøne skiftet, gjennom både binding av karbon og produksjon av fornybar, biobasert energi og drivstoff. Samtidig er reduserte klimagassutslepp frå landbruket heilt nødvendig. Noregs noverande nivå av nitrogen- og fosforoverskot, som legg press på jord-, vatn- og luftkvalitet, er også blant dei høgaste i OECD.

Eit berekraftig jordbruk er ein føresetnad for å sikre ressursane og miljøverdiane for framtida. For Høgre er det viktig å vri produksjonen over til å vere meir berekraftig, både for bonden, for miljøet og for forbrukarane. Difor vil Høgre gjere det meir lønsamt for bonden å produsere plantebasert mat.

Karianne B. Bråthen (A) []: For alle partiene på Stortinget er budsjettene vår måte å fortelle folk hvordan vi vil prioritere våre felles ressurser i året som kommer. Budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV er et budsjett som svarer på utfordringene i vår tid, og som ser framover. Vi har levert et budsjett som bidrar til å skape arbeidsplasser, kutte utslipp og øke eksporten fra fastlandet. Budsjettet er et eksempel på å skape og dele i praksis.

Mine medrepresentanter har sagt det før meg, men det er altså både krig og energikrise i Europa, og i en sånn situasjon må vår oppgave som politikere være å sikre vanlige folk og næringsliv trygghet og forutsigbarhet. Trygg økonomisk styring er vårt viktigste løfte i en krevende tid, og jeg blir da forbauset over høyresidens vingling og stadige evne til å skape mer usikkerhet for det norske næringslivet. Høyre snakker om skattesjokk, men viderefører nesten samtlige skatteøkninger selv. Selv grunnrenteskatt på havbruk vil de ha, og i tillegg hiver de på 1 mrd. kr i ekstra avgifter til landbruket og fiskeriene.

Venstre snakker om omstilling, men innfører en ekstraskatt på fagorganisering og pensjonssparing. De kloke hodene skal det altså bli lettere å utnytte, og omstilling skal skje på bekostning av framtidens pensjon. Fremskrittspartiet ser ut til å ville overgå den nå avgåtte britiske statsministeren, Liz Truss, i uansvarlig pengebruk. Jeg håper næringslivet har merket seg hvilke konsekvenser Fremskrittspartiets politikk fikk på det britiske aksjemarkedet. Realiteten er at de alle trengte pengene.

Jeg skjønner hvorfor Høyre og Venstre må gå til frontalangrep og ty til avledningsmanøver. Det kan jo være med en bismak: De vet at de sitter med ansvaret for at det var en negativ handelsbalanse da de forlot regjeringskontorene, altså at vi eksporterer mindre enn andre land rundt oss, om vi tar bort olje og gass. Investeringene sto på stedet hvil da de forlot, så det må jo være utfordrende å være vitne til at denne regjeringen, i samarbeid med SV, får til så mye mer. Store satsinger og støtteordninger på rekordtid er levert, noe ingen andre regjeringer har gjort før. Det betyr at man da kan se at vi er en aktiv stat.

Denne regjeringen, i budsjettavtale med SV, har levert et trygt og ansvarlig budsjett som både svarer på den tiden vi står i, og samtidig ser framover. Resultatet er at næringslivet vårt settes i stand til å skape mer, og det er godt for norsk økonomi og for vår felles velferd.

Solveig Vitanza (A) []: Som næringsministeren var inne på i sitt innlegg, skal vi i dag behandle et budsjett som handler om å skape og dele. Vi må både skape mer og dele mer rettferdig for at generasjonene som kommer etter oss, skal få de samme mulighetene som vi har i dag.

Selv om det har vært en krevende oppgave i en tid med krig i Europa, energikrise og prisstigning, har Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV kommet i mål med et budsjett som viser trygg økonomisk styring. Vi bidrar til å få kontroll på den kraftige prisveksten, skape trygghet rundt folks økonomi og arbeidsplasser, samtidig som vi sikrer en bedre og mer rettferdig deling.

For at neste generasjon skal få de samme forutsetningene, kan vi ikke sette klima- og naturkrisen på vent, selv om verden står foran nye utfordringer. Målet om å kutte klimagassutslippene med 55 pst. innen 2030, skal vi nå. Regjeringen viser gjennom budsjettet at vi satser på den grønne industrien, bl.a. med å spisse det næringsrettede virkemiddelapparatet til en grønn nærings- og eksportomstillingspakke, og viser at staten stiller opp med garantier, lån og egenkapital til grønn industri. Vi skal skape et godt grunnlag for grønn verdiskaping i Norge. Dette er viktig for å sikre arbeidsplasser og for å opprettholde det gode norske velferdssystemet.

Høyreregjeringen etterlot tidenes handelsunderskudd fra fastlandet, industriinvesteringene som sto på stedet hvil, og skyhøye klimagassutslipp. Vi er godt i gang med opprydningen gjennom å føre en aktiv grønn næringspolitikk. Vi gir mer til en historisk eksportreform. Vi prioriterer midler til å hjelpe norske bedrifter med å få solgt produktene sine i utlandet. Solberg-regjeringen beviste at det tar for lang tid å vente på at markedet skal ordne opp helt uten insentiver. Derfor har vi satt fart fra dag én.

Regjeringen legger nå til rette for grønnere offentlige anskaffelser. Vi har lagt fram en ny eierskapsmelding med en grønnere og mer aktiv eierskapspolitikk. Her tas en rekke offensive grep for å sikre at vi bruker det statlige eierskapet for å lykkes bedre med den grønne omstillingen, og jeg ser fram til å behandle den her på Stortinget på nyåret.

Budsjettet for 2023 er et omfordelende budsjett som skal bidra til økt trygghet for næringslivet og vanlige folks økonomi. Vi skal ta vare på grunnleggende velferdstjenester, og vi skal skape nye grønne arbeidsplasser og bidra til omstilling for hele næringslivet. Som sagt: Vi må skape for å kunne dele.

Jenny Klinge (Sp) []: Øydeleggingar av natur og klima er etter kvart eit konstant bakteppe for alt vi held på med i politikken. Før var det skummelt om politikarar tala om dette. No er det mykje meir skummelt om vi ikkje talar om det. Det er fordi forståelse av alvoret i situasjonen og målretta tiltak for å forbetre han er ein føresetnad for framtida vår. Målretta tiltak er eit viktig stikkord, for symbolpolitikk er fånyttes og i verste fall skadeleg.

Ta landbrukspolitikken, der det kan vere lett å ty til drastiske grep for å få ned kjøtforbruket i befolkninga dersom vi legg feil kunnskap til grunn. Det er t.d. forskjell på USA og Noreg. Hos oss skjer landbasert matproduksjon hovudsakleg på gras- og beitemark, og vi har i tillegg lite dyrka mark tilgjengeleg totalt sett. Husdyra og drøvtyggjarane er slik ein avgjerande føresetnad for matberedskapen vår, og det kan skje klimavenleg. Derfor er eg glad for at Arbeidarpartiet og Senterpartiet, saman med SV, danna fleirtal for ein landbrukspolitikk som skal bidra til eit løft for husdyrhaldet og landbruket her til lands.

Kor vellukka næringspolitikken er, er uløyseleg knytt til kva moglegheiter vi har for å oppretthalde velferdsstaten framover. Velferd og velstand byggjer på verdiskaping og arbeid. Vi sikrar at alle bidreg ved at vi skattlegg både folk som er i vanlege jobbar, og folk som eig verdiar og bedrifter. Eg støttar denne modellen. I tillegg vil eg understreke at vi ikkje kan gå for langt i å belaste lokale og nasjonale bedriftseigarar dersom målet framleis er nasjonalt eigarskap, høg verdiskaping og eit godt grunnlag for velferd. Hardtarbeidande folk som skaper arbeidsplassar og aktivitet i lokalsamfunn, nyt ofte respekt frå eigne tilsette, og den same respekten viser dei den andre vegen. Dei fortener betre enn at somme politikarar nedlatande kallar dei for rikingar som må flåast.

Eg vil tru det var ein glipp då representanten Linda Hofstad Helleland sa at Høgre prioriterer å fjerne formuesskatten i eit tidlegare innlegg. Men det er verdt å merke seg at retorikken til Høgre kan få det til å høyrast ut som om debatten står mellom parti som vil ha formuesskatt på den eine sida, og Høgre som ikkje vil ha det i det heile. Slik er det jo ikkje, og det blir ofte skapt eit svært unyansert bilde av forskjellen mellom partia. I ei tid der rente- og prisauke truar om vi bruker for mykje offentlege pengar, er det trist at Høgre framstiller ei ansvarleg og moderat regjering som næringsfiendtleg og hasardiøs, særleg når dei i tillegg stort sett går inn for dei forslaga vi har lagt fram.

Vi treng å sikre kompetanse·og teknologiutvikling for å få på plass ein grøn skipsfart så raskt som råd, men Høgre presterer å kutte 207 mill. kr til nettolønsordninga i sitt alternative budsjett. For verfta langs norskekysten er det viktig at regjeringa legg til rette for å skape aktivitet. Målet er å bidra til at norske verft får byggje mange skip og fartøy i framtida. Teknologiutviklinga vi har langs kysten, vil også vere positiv for å leggje grunnlaget for auka eksport.

Rasmus Hansson (MDG) []: Uansett politisk ståsted slipper man ikke unna at hovedbildet for norsk landbruk er en uavbrutt utvikling mot færre og færre og mer og mer sentraliserte bruk. En del av årsaken til dette er et ensidig fokus på effektivitet i produksjonen. Det er noe som med nærmest matematisk nødvendighet fører produksjonen til færre og færre bruk. Miljøpartiet De Grønne arbeider for en landbrukspolitikk som ikke gir færre bønder, men flere. Vi vil ha matproduksjon over hele landet, ikke bare i sentrale strøk. Det er noe mange partier sier at de vil. Spørsmålet er hvilken politikk som virkelig vil bremse bruksnedleggelser og ytterligere sentralisering.

Siden 1969 har Norge fått 300 000 flere beitedyr, dobbelt så høyt kjøttforbruk, mye høyere klimagassutslipp og en femtedel så mange bruk. 90 pst. av jordbruksarealet vårt brukes til å dyrke dyrefôr. Jordbruket gjør små framskritt i å kutte klimagassutslippene, og jordbrukets suverent største klimagasskilde er produksjon av rødt kjøtt.

Jeg liker både kyr og kjøtt, men flertallet må snart vise vilje til å endre en politikk som faktisk ikke tjener verken bosetting, folkehelse eller klima. Miljøpartiet De Grønne foreslår det opplagte: å vri hovedandelen av landbruksstøtten til mer arealtilskudd, mindre til produksjonstilskudd. Vi vil bruke mer av jorda til å dyrke folkemat, mindre til dyrefôr. Vi vil øke støtten til korn- og grøntproduksjon innenfor rammene av jordbruksavtalen. Faktum er at en mer klimavennlig jordbrukspolitikk også er en mer distriktsvennlig jordbrukspolitikk og en mer helsevennlig matpolitikk.

Jeg er glad for at regjeringen har opprettet Bionova, som Miljøpartiet De Grønne foreslo allerede i 2015, men regjeringens Bionova er altså begrenset til klima og bærekraft på gårdsbruk – minus kjøttproduksjonsproblemet. Miljøpartiet De Grønne mener at Norge trenger et mye større og mer ambisiøst Bionova, et som gjelder alle biobaserte næringer, altså det samme som Enova er for industrien. Vi flytter derfor 1 mrd. kr til Bionova – istedenfor regjeringens 87 mill. kr. Et eksempel på perspektivet Bionova burde hatt med seg, er å erstatte mye av soyaproduksjonen som vi importerer nå, med fiskefôrproduksjon basert på norsk protein fra sekkdyr, insekter, flis osv.

Sverre Myrli (A) []: I forkant av årets budsjettdebatt og under dagens debatt har det ikke manglet på det jeg vil kalle elendighetsbeskrivelser fra opposisjonen, og i særdeleshet fra partiet Høyre. Når den næringspolitikken som føres i landet, og tilstandene i norsk næringsliv skal beskrives, finnes det liksom ingen grenser for hvor elendig det er. Vi har blitt fortalt at norsk næringsliv skal skattes i hjel med det budsjettet som regjeringen la fram og fikk flertall for etter justeringer med SV. Når Høyre så kommer med sitt alternative budsjett, er det omtrent akkurat det samme skatte- og avgiftsnivået, og de skatteøkningene som regjeringen har tatt til orde for på grunn av den svært vanskelige situasjonen landet vårt befinner seg i, som Høyre har kritisert kraftig, har Høyre også med i sitt alternative budsjettopplegg.

Jeg deltok i min første valgkamp i 1985. Da var det jappetid i Norge. Det kokte. Det var noe vi slet med i mange år. Da jeg ble valgt til Stortinget første gang, i 1997, slet vi fortsatt med ettervirkningene etter jappetida på 1980-tallet. 1980-tallet og jappetida medførte rekordhøy arbeidsløshet og rekordhøy rente, ja, renta var oppe i 15–18 pst. på det verste. Tenk om vi skulle havne i den situasjonen igjen. Tenk hva det vil ha å si for norsk næringsliv og norske bedrifter, hvis vi skulle havne der. Vi kunne fortsatt med ettervirkningene av jappetida – men da må jeg nesten ha mer taletid – med bankkrise og mange andre problemer som fulgte.

Sannheten er at nå går det veldig godt i norsk næringsliv – svært godt. Vi har rekordlav arbeidsløshet, og det må vi ta vare på. Ja, det er betydelige utfordringer for næringslivet i en vanskelig tid, men da må vi finne løsninger på det sammen, slik som vi er så gode til i Norge – næringslivet og bedriftene, myndighetene og fagbevegelsen sammen, slik vi har gjort veldig mange ganger, og slik vi gjorde da vi måtte rydde opp etter jappetida.

Framtidas jobber skapes ikke av Stortinget eller av regjeringen. Framtidas jobber skapes av næringslivet. Vår jobb fra myndighetenes side er å legge til rette for flere jobber, legge til rette for at bedriftene våre kan utvikle seg. Da kan vi skape mer, og vi kan dele bedre. Det er løsningen for Norge framover, og det bør vi alle bidra til.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Når ein høyrer på denne debatten, og gjerne spesielt innlegga frå Høgre og Framstegspartiet, men òg frå Venstre, der dei seier dei vil auka matproduksjonen, og at dei skal ha norsk matproduksjon over heile landet, så stussar eg, for deira politikk fører jo til det stikk motsette. Når det gjeld olje og oppdrettsnæringa, er Høgre oppteke av at det er føreseieleg, men tydelegvis ikkje for landbruket. Det var dei sjølve som sat i regjering og forhandla fram ein klimaavtale der dei vart einige om at det ikkje skulle vera noka avgift på biologiske produksjonar, men dei har knapt kome ut av regjeringskontora før dei vil innføra det.

I tillegg vil dei ikkje auka matprisane, og dei skal òg fjerna avgiftsfritaket på emballasje – altså kostnadar som legg seg på landbruket. Kven er det som treng mest at matprisane vart auka i år? Jo, det er dei som har høyrt på Solberg-regjeringa og investert, ein god del kanskje litt over evne. Det er dei som treng det mest, men no er det tydelegvis ikkje så nøye korleis det går for dei framover.

Eg trur det er rett at me gjerne kan sjå litt på kor mykje kjøt me et, men det er mykje viktigare å sjå på korleis me produserer det kjøtet me brukar. Framstegspartiet snakkar om at dei auka matproduksjonen då dei sat i regjering – ja, på innkjøpt fôr, på importert fôr. Poenget må jo vera å klara å produsera maten mest mogleg berekraftig i Noreg. Er det noko som er berekraftig matproduksjon, er det å produsera på eige fôr og produsera på areal i nærleiken av driftsbygningen, på gardar som er tilpassa strukturen i distrikta våre, slik at ein kan nytta utmarksbeite, ein kan nytta arealet ein har. Det er det som kan lyfta norsk matproduksjon, og det vil samtidig gjera det meir miljøvennleg. Då nyttar det ikkje å byggja større og større, der ein er meir og meir avhengig av importert fôr og i mindre og mindre grad klarar å balansera drifta på kvart enkelt bruk. Når Høgre då i tillegg vil fjerna Bionova, seier det i grunnen alt om kva dei verkeleg meiner om norsk landbruk.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Jeg hadde ikke tenkt å gå på talerstolen flere ganger, men jeg blir litt provosert når vårt alternative statsbudsjett blir sammenlignet med den politikken som Liz Truss førte.

Man burde kanskje sendt Kalkulator-Trygve litt ut i verden og lært ham opp i hvordan man skal bruke en kalkulator, for det ser man at regjeringen kanskje sliter lite grann med. Med all respekt: Da de la fram lakseskatten, var det en skatt på en næring som tjente godt – de har enormt med penger, så det har de råd til å betale. Da børsen raste dagen etter og småsparerne tapte sparepengene sine, var det bare papirpenger. Jeg tror vi skal bruke samme kalkulator når vi regner.

Man ser at det som legges fram av regjeringen, med støtte av stortingspolitikerne fra regjeringspartiene, i stor grad er en omfordeling av midler fra Distrikts-Norge til å sentralisere store deler av skatteinntektene til sentrale Oslo, for det er faktisk Oslo som er budsjettvinneren med lakseskatten som regjeringen nå kommer med.

Når vi har en regjering som overgår Rødt i skatte- og avgiftsøkninger, og det på bare en fjerdedel av tiden som Rødt skulle gjøre det på, må det ringe en bjelle.

Fremskrittspartiet har lagt fram et alternativt budsjett som kutter i skatter og avgifter. En vanlig familie med to voksne og to barn vil komme ca. 32 000 kr bedre ut enn med regjeringens forslag med de justeringene som er gjort i Stortinget.

Det er underlig å lese merknadene fra regjeringspartiene i innstillingen om havbruksnæringen, at havbruksnæringen er av stor betydning for norsk matproduksjon og verdiskaping, og at man viser til at regjeringen vil legge til rette for videre vekst i havbruksnæringen for å skape flere arbeidsplasser, mer bearbeiding, større verdiskaping og økte eksportinntekter, og at det må skje på en forutsigbar, kontrollert og bærekraftig måte.

Det må være veldig vanskelig for representantene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet å stå i denne beskrivelsen uten å rødme, når vi ser hvordan regjeringen har utløst alarmen for hele havbruksnæringen. Investeringer verdt titalls milliarder fryses, hundrevis av ansatte har mottatt permitteringsvarsel, og utenlandske investorer omtaler Norge som et land med betydelig politisk risiko. Begeistringen for grunnrenteskatten ser i hovedsak ut til å begrense seg til Oslo-eliten, inkludert stortingspolitikere som representerer regjeringspartiene.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er stor enighet om at vi må ha konkurransedyktige rammevilkår for norske bedrifter, og derfor er jeg også glad for at det er bred enighet på Stortinget om at selskapsskatten ligger fast. Den er altså 22 pst. for bedriftene neste år, 6 prosentpoeng lavere enn for ti år siden. Det bør heller ikke komme som noen overraskelse at denne regjeringen har trappet opp formuesskatten, det gikk vi til valg på, men formuesskatten er altså med neste års budsjett fortsatt 0,1 pst. lavere enn det den var for ti år siden – og det gikk ganske godt for norsk næringsliv også for ti år siden.

Denne regjeringen har fått en tung oppgave i å gjennomføre en inndekning på nesten 100 mrd. kr. Det er på grunn av at vi har fått på plass Europas mest generøse støtteordning for strøm til husholdningene. Det er fordi vi tar imot ukrainske flyktninger – det skal vi gjøre, det er ingen kostnad, det er en investering, men det skal også finansieres. Vi øker bevilgningene til sikkerhet og beredskap fordi vårt naboland går til krig mot et annet land i Europa. Og det er forpliktelser i folketrygden som er lovpålagt. For å finne inndekning til dette har vi altså invitert to næringer med høy avkastning til å bidra noe mer.

Representanten Hofstad Helleland sier at Høyre også håndterte kriser, uten å øke skattene. Ja, det var pandemien, men pandemien var jo noe helt annet, for da kunne vi finansiere oss ut av problemene med ubegrenset oljepengebruk. Det kan altså ikke denne regjeringen. Regjeringen Solberg satte rekord i oljepengebruk, mens denne regjeringen reduserer oljepengebruken med 18 mrd. kr for å få kontroll på inflasjonen, noe vi så langt har lyktes svært godt med.

Så sier representanten Hofstad Helleland at vi sender regningen til næringslivet. Vel, det kommer ikke fra riktig representant, for da regjeringen Solberg overtok regjeringsansvaret i 2013, var den offentlige andelen av bruttonasjonalprodukt 56 pst. Da Erna Solberg ga seg, hadde den steget til 62 pst. Den økte jevnt og trutt hvert eneste år under Erna Solberg. Med Trygve Slagsvold Vedum som finansminister har den private andelen av BNP økt to år på rad, i begge våre statsbudsjetter, fordi Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen vet at verdiene må skapes før de kan deles. Vi prioriterer altså det viktige verdiskapingspoenget.

Høyre snakker fremdeles om skattesjokk. Vel, Høyre foreslår selv å øke skattene for næringslivet med 38 mrd. kr til neste år. Høyre er mot grunnrenteskatt på havbruk, men finanspolitisk talsperson, Helge Orten, sier at Høyre skal dra inn om lag samme proveny, 3,5 mrd. kr, fra havbruk, bare ikke med akkurat den ordningen – som Høyre selv utredet. Det samme med kraft – det skulle stoppe investeringene. Høyre viderefører altså opplegget, og det er fordi opplegget er balansert og tilpasset dagens økonomiske situasjon.

Presidenten []: Representanten Alfred Jens Bjørlo har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Mat, matpolitikk og landbrukspolitikk har vore sentralt i denne debatten. Det har vore mange interessante påstandar som gjer at denne debatten kjem til å fortsetje, trur eg, med full styrke i 2023. Ein ting er at desse tre ministrane, helseministeren, fiskeriministeren og landbruksministeren, er nøydde til å ta seg eit seminar når jula er over, for å bli einige om kva regjeringa faktisk meiner om matpolitikken. Det skal dei få lov til å gjere i ro og fred, så går nok sikkert det bra. Så skal vi alle ete masse kjøt i jula, trur eg.

Eg vil også minne om at når det gjeld den samla matpolitikken, har faktisk eit fleirtal i næringskomiteen sagt følgjande i samband med årets landbruksoppgjer:

«Fleirtalet i komiteen (…) meiner det er eit stort potensial for å auke norsk sjølvforsyning gjennom vriding av produksjonen i landbruket over mot meir grønt og korn, og å stimulere til auka bruk av beite- og utmarksressursar og andre verkemiddel for å kutte i bruk av soya og andre utanlandske forråvarer med høge klimaavtrykk. Fleirtalet forventar at ei slik kursendring blir tydeleg signalisert, slik at norsk landbruk allereie no kan starte nødvendig omlegging.»

Det arbeidet forventar eg at regjeringa er i gang med. Det er eigentleg det mykje av denne debatten dreier seg om.

Willfred Nordlund (Sp) []: Debatten nærmer seg slutten, og jeg hadde tegnet meg til siste innlegg som komitéleder, men jeg registrerer at det sikkert er flere som kommer etter hvert.

Poenget som denne debatten viser, er at det er et stort og bredt politisk flertall, utover det som diskuteres om budsjettenigheten, om at vi er nødt til å unngå en ukontrollert pris- og renteoppgang. Det er særdeles viktig for næringslivet, som jeg stresset i mitt første hovedinnlegg, for det er det som virkelig kan skape uro og usikkerhet der ute for norske arbeidsplasser og norsk eksportrettet næringsliv. Vi glemmer det fort, men det er ikke slik at det er bare dem som har minst eller høy boliggjeld, som vil slite hvis vi ikke klarer å holde dette under kontroll – norsk næringsliv står like lagelig til for hogg, og i sum ville det ha vært en katastrofe.

Debatten viser at i stor grad viderefører de fleste partiene denne holdningen, inklusiv Høyre, når det knytter seg til skatt, og de eneste som har en inndekning der vi snakker om å bruke mer oljepenger, er Fremskrittspartiet. Det har de for så vidt redegjort for hvorfor de mener, og det er egentlig greit – det er veldig få andre som deler det synet.

Vi hadde en diskusjon her tidligere, representanten Bjørlo og jeg, og siden representanten er fri for taletid, skal jeg begrense meg til å konkludere med at han sa det feil da han påsto at Venstre ikke kuttet i den inngåtte jordbruksavtalen. Det gjør de målrettet gjennom reduksjoner i investeringstilskuddet, og det er en del av jordbruksavtalen. Så får det være opp til representanten å finne ut hvordan man skal håndtere det og forsvare det utad i mediene.

Norge er, som jeg sa innledningsvis, historisk tuftet på at det bor folk i hele landet, og vi har naturressurser som ligger spredt. Slik har vi i fellesskap skapt verdier, og det er også derfor regjeringen har en historisk konstellasjon: både det å skape og dele og det å ta hele landet i bruk. Det er summen av de ressursene som er tilgjengelig, både menneskelige og i naturen, som vil bidra til å finansiere velferdsstaten framover.

Representanten Myrli sa det egentlig veldig godt: Vi skaper ikke arbeidsplasser som politikere, men vi legger rammevilkårene til rette for at kreative og oppfinnsomme folk ute i hele landet skal ta i bruk de mulighetene de ser, og skape store verdier som vi i fellesskap deler for at vi skal ha den velferdsstaten som vi har.

Avslutningsvis skal jeg komme litt inn på en annen av de historisk viktige forutsetningene, en stabil og rimelig strømpris, altså et kraftmarked som har fungert. Hvis det viser seg at man ikke får det til på fastprismarkedet nå når vi tar kraft av børs, må vi vurdere ytterligere tiltak framover for å få kontroll på strømmarkedet. Det tror jeg er åpenbart for de fleste i salen, men jeg mener også at vi skal gi oss noe tid.

Med det tenker jeg at vi skal prøve å avslutte denne debatten og si at vi får nok et budsjett som blir bra for norsk næringsliv, også til neste år.

Per Vidar Kjølmoen (A) []: Debatten går mot slutten, og vi skal snart vedta et svært godt budsjett for Norge.

Først litt om landbruk: Det er interessant å høre på opposisjonen, som på den ene siden kritiserer oss som tilhører regjeringspartiene, for ikke å være offensive nok. Det prøver man også å gjøre på landbruk, men det er ingen tvil om at det opposisjonen ønsker når det gjelder landbruk, først og fremst er mindre penger til landbruket, eventuelt økte skatter. Det ser ut som det er det som er hovedgrepene fra opposisjonens side når det gjelder norsk landbruk, og jeg tror veldig mange bønder rundt omkring i Norges land kan være veldig glad for at det er Arbeiderpartiet og Senterpartiet som styrer nå, sammen med SV.

Ellers er det kanskje aller mest interessant å legge merke til hva denne debatten ikke dreier seg om. Den dreier seg i svært liten grad om all den aktive næringspolitikken som regjeringen Støre har levert på i året etter at den tiltrådte. Det er få som har snakket om det grønne industriløftet, de 60 mrd. kr i risikoavlastning, noe som er helt historisk i Norges sammenheng, batteristrategien som skaper to store batterifabrikker, den reformerte eksportsatsingen, virkemiddelapparatet, osv., osv. Isteden har det vært en diskusjon rundt skatt. Høyre er opptatt av å være dramatisk mye mot de moderate skatteøkningene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, men legger fram et forslag til statsbudsjett som til forveksling ligner svært mye på skattegrepene fra regjeringen Støre. 38 mrd. kr i økte skatter tar Høyre inn i sitt alternative statsbudsjett, og når det gjelder den såkalte lakseskatten, er det bare mumling fra det partiet. Man klarer ikke engang å svare på om man er for eller imot. Sånn sett er Fremskrittspartiet mer ærlig på at de ikke ønsker noen skatteøkninger overhodet. Fremskrittspartiets problem er at de ikke prioriterer overhodet.

Et av de stolteste øyeblikkene i denne salen var da den såkalte folketrygden ble innført, da folk flest i dette landet fikk tilgang på pensjon. I motsetning til det folk flest tror, er ikke det man betaler inn, penger som blir liggende til man tar ut pensjon. Det som betales inn i dag, brukes også i dag. Det er et system som fungerer utmerket, helt til antallet arbeidende mot antallet pensjonister går ned. Da blir det et stort problem, og det er akkurat det som er i ferd med å skje i Norge. Dette har stortingspolitikere tenkt på før, derfor har man opprettet noe man kaller Statens pensjonsfond innland, som er en pengebinge man skal begynne å bruke av den dagen det er færre som arbeider, og flere som er pensjonister. Akkurat den pengebingen bruker Fremskrittspartiet 10 pst. av for å saldere ett års budsjett. Det sier seg selv at sånn kan man ikke styre et land, og sånn blir heller ikke landet styrt – heldigvis.

Linda Hofstad Helleland (H) []: Det er litt spesielt at i avslutningen av debatten går representanter fra regjeringspartiene opp og angriper Høyre. Jeg skulle ha ønsket at både næringsministeren og regjeringens næringspolitikere hadde vært mer opptatt av bedriftene. Hvis de hadde brukt like mye energi på å hjelpe bedrifter til å bevare arbeidsplassene som på å angripe Høyre, tror jeg de hadde fått i hvert fall en liten stjerne i margen fra alle dem som nå jobber for å bevare arbeidsplasser rundt omkring i hele Norge etter tidenes dramatiske endringer av rammevilkår. Stabiliteten er fjernet ved den politiske risikoen som nå er innført for norsk næringsliv.

Regjeringspartiene skal merke seg at det er bedriftene som ikke har tillit til regjeringens næringspolitikk og skatte- og avgiftspolitikk. Det er ikke Høyre som går i front og sier at vi ikke har tillit, det er bedriftene, som melder fra til sine organisasjoner i alle de større undersøkelsene som har vært gjort. Det gir en tydelig beskjed til regjeringen om at man ikke har tillit til at denne regjeringen er opptatt av verdiskaping og å sikre arbeidsplasser rundt om i hele Norge. Jeg tror ikke bare det er bedriftene som forstår at dette er alvorlig for AS Norge fordi det svekker inntektene til velferden vår. Også folk skjønner at dette er alvorlig, for folk er opptatt av hjørnesteinsbedriften i lokalsamfunnet sitt. Folk skjønner at det er et avhengighetsforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

Det ble også stilt spørsmål fra regjeringspartiene om hva Høyre mener om havbruksskatten og grunnrenteskatten. La meg gjenta her, sånn at jeg slipper å høre at Arbeiderpartiet går rundt med usannheter, som vi hører ved flere anledninger: Høyre er mot den modellen for grunnrentebeskatning som regjeringen har fremmet. I likhet med næringen er vi for at næringen skal bidra mer. Vi mener at de har mulighet til det, og vi ser at de har en vilje til det. Høyre er for det. Men når vi ser det forslaget som er lagt frem nå – som rammer en hel verdikjede, som rammer arbeidsplassene på land – er vi mot det. Derfor la vi det også i en skuff, fordi den NOU-en og utredningen var for dårlig. Når næringsministeren snakker om de tre krisene som Solberg-regjeringen sto i, var det også en oljekrise og en migrasjonskrise. Vi økte ikke skattene én eneste gang. Vi kuttet skattene med 30 mrd. kr. Her handler det om politisk håndverk, og det ser vi dessverre ikke fra denne regjeringen.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Det nærmer seg jul, og jeg skal prøve ikke å dra ut og forlenge debatten ytterligere. Men man gjør seg jo en betraktning fra bakerste rad i denne salen når det har blitt en slags retorisk konkurranse mellom regjeringspartiene og Høyre om hvem som leverer mest på skatteøkninger. Det er en merkelig situasjon å være i. Om det er 36 mrd. kr., eller om det er 47 mrd. kr, er resultatet stort sett det samme uansett. For norsk næringsliv og for norske arbeidsplasser er konsekvensen den samme, og det er at Norge blir et mer ustabilt land. Man må begynne å prise inn politisk risiko når man skal avgjøre hvor man treffer sine investeringer. Det er klart at hvis man enten som norsk eller utenlandsk investor må legge på 1,5–2,5 pst. risikopåslag på investeringene sine, vil det bety at alle andre investeringer alle andre plasser, gitt at alt annet er likt, blir mer attraktive, på bekostning av investeringer i Norge. Sånn sett flyttes kapital, intellektuell kapital, arbeidsplasser, vekst og verdiskaping sakte, men sikkert ut av Norge og til andre land.

Statsråd Vestre sier at selskapsskatten ligger fast. Det er bra. Men det har jo noe å si hva den totale eierbeskatningen er. Det har noe å si når både formuesskatt og utbytteskatt totalt er nesten doblet på to år. Det betyr noe for dem som ikke har penger i madrassen til å betale formuesskatteregningen og må ta utbytte fra selskapene for å gjøre opp den skatten. Det gjør at det blir mindre penger igjen i de bedriftene til å investere i norske arbeidsplasser.

Så til Kjølmoen som klarer med én setning å si at Fremskrittspartiet ikke prioriterer, før han i den neste setningen sier at Fremskrittspartiet kutter i landbruket – det er en direkte inkonsekvens. Vi prioriterer faktisk ved å overføre noe mindre til jordbruket og å prioritere andre ting som kommer alle norske bedrifter til gode – f.eks. skatte- og avgiftsreduksjoner og investeringer i samfunnsøkonomisk lønnsom infrastruktur. Det er også derfor vi bruker noe av Folketrygdfondet på lønnsomme investeringer i Norge. Det er jo ikke noe én-til-én-forhold mellom pensjonsutbetalinger og Statens pensjonsfond Norge. Det har det aldri vært. Det er ikke sånn at når SPN taper penger på børsen, går pensjonene til folk flest ned. Sånn er det overhodet ikke.

God jul, president! (Munterhet i salen.)

Presidenten []: I lige måte, representant.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er ikke jul helt ennå.

Jeg er enig med representanten Bjørnstad i at det er viktig at vi har et nivå på alle skatter og avgifter som fremmer privat verdiskaping i Norge. Derfor er det så viktig at skattene og avgiftene ikke er høyere enn det de må være, og derfor er det også veldig viktig at vi effektiviserer offentlig sektor. Jeg synes ikke det var noe særlig at denne regjeringen overtok etter åtte år med en borgerlig regjering der den offentlige, sentrale statsforvaltningen este ut og este ut, der den offentlige andelen av bruttonasjonalproduktet som sagt økte hvert eneste år, ikke minst mens Siv Jensen var finansminister. Jeg er veldig stolt over at regjeringen nå prioriterer privat verdiskaping, for handlingsrommet i økonomien kommer til å bli mindre i årene framover, og da må vi bruke pengene smartere. Jeg kan ikke forstå hvorfor Høyre i sitt alternative statsbudsjett skal bruke nesten 20 mill. kr på å opprette enda en offentlig etat, en eksportetat. Vi har altså 18 offentlige virkemidler i rekken, og Høyre mener at vi trenger det 19. for at Norge skal lykkes med eksportsatsingen sin. Det er ikke å prioritere, det er å øke offentlig pengebruk, og det er næringslivet som skal betale det.

Så registrerte jeg at representanten Hofstad Helleland sier at Høyre er mot modellen på grunnrentebeskatning. Det var en nyttig avklaring. Da regner jeg med at Helge Ortens ord er riktige, nemlig at Høyre har tenkt til å ta inn like mye fra oppdrettsnæringen som det regjeringen har foreslått, om lag 3,5 mrd. kr, eller ca. en tredjedel av det som var grunnrenten til den næringen i fjor.

Til slutt skulle jeg gjerne ha kommentert noe annet, fra representanten Rasmus Hansson. Han tegnet et heller negativt bilde av hva som nå skjer i det grønne skiftet, og jeg deler ikke den beskrivelsen selv om jeg deler utålmodigheten. Det skjer utrolig mye bra i næringslivet nå for å omstille seg til grønt. I det statsbudsjettet regjeringen har lagt fram, som har blitt enda bedre med våre gode venner i SV, er det en historisk satsing på grønn omstilling i næringslivet. Det er over 1,5 mrd. kr i omstillingsmidler, gjennom grønne vekstlån, gjennom grønn plattform, gjennom økte bevilgninger til Nysnø klimainvesteringer, gjennom at vi øker bevilgningene til å Siva for grønne industrietableringer for første gang på ti år, og mye annet. Vi har lagt fram en eierskapsmelding som er den mest progressive klimaeierskapsmeldingen verden har sett. Vi er det første landet som stiller krav om vitenskapsbaserte klimamål for scope 1, 2 og 3. Vi sier at alle prosjekter som får støtte fra virkemiddelapparatet, skal ha sin plass på lavutslippsveien. Vi stiller opp med risikoavlastning, lån, garantier og egenkapital tilsvarende hele oljeskattepakken for å få fortgang på de grønne industriene. Det skjer en havvindrevolusjon. Det ble ikke satt i gang én eneste flytende havvindturbin i de forrige åtte årene, nå bygger vi 1 500 av dem. Og vi har innført grønn bok, med klimastatus og -plan. I offentlig anskaffelser skal miljø vektes 30 pst. Det er etter bare ett år i regjering – «more to come».

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 3–5.

Votering, se voteringskapittel