Stortinget - Møte onsdag den 15. mai 2024 *

Dato: 15.05.2024
President: Masud Gharahkhani

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 2 [11:20:56]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten []: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.

Endringene var som følger:

Spørsmål 3, fra representanten Mahmoud Farahmand til finansministeren, er trukket tilbake.

Spørsmålene 7, 8 og 9, fra henholdsvis representantene Mari Holm Lønseth, Ola Elvestuen og Sveinung Stensland til justis- og beredskapsministeren, utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 10, fra representanten Tobias Drevland Lund til justis- og beredskapsministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 14, fra representanten Sofie Marhaug til klima- og miljøministeren, vil bli besvart av arbeids- og inkluderingsministeren på vegne av klima- og miljøministeren. Etter anmodning fra arbeids- og inkluderingsministeren flyttes og besvares spørsmålet etter spørsmål 4, som skal besvares av samme statsråd.

Spørsmål 1

Guri Melby (V) []: «Presidentvalget i Russland var hverken fritt eller demokratisk. Deler av valget ble gjennomført i okkuperte områder i Ukraina, og opposisjonspolitikere risikerte å bli fengslet og drept. USA og brorparten av EU-landene deltok ikke i Putins innsettelseseremoni. Dette inkluderte våre nordiske og baltiske allierte, som også deler grense med Russland.

Hva er statsministerens vurdering bak valget om norsk deltakelse, og var regjeringen i dialog med våre allierte naboland om å sende Norges ambassadør til markeringen av gjenvalget?»

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Russland fortsetter sin brutale og ulovlige angrepskrig mot Ukraina. Det har store konsekvenser for ukrainere, europeisk sikkerhet og global stabilitet, og la meg tilføye: for Russland selv.

Det russiske lederskapet står ansvarlig for ødeleggelsene det har satt i gang. Dette har vi vært tydelige på helt siden det russiske angrepet i 2022, i både ord og handling. Det vil vi også fortsette å være – direkte fra regjeringen og gjennom den viktige kanalen som den norske ambassaden i Moskva og den norske ambassadøren er.

Russland omtaler oss nå som et uvennlig land. Samtidig er Russland vårt naboland. For å ta vare på våre nasjonale interesser i et vanskelig naboskap er vi avhengig av å ha fungerende diplomatiske relasjoner til Russland. Det er vår vurdering og erfaring over tid at en tilstedeværende ambassadør er en av de viktigste ressursene vi har for å fremme og ivareta norske interesser i Russland.

Diplomatisk virke innebærer bl.a. å være til stede ved statsbegivenheter. Dette gjelder også i Russland, til tross for at landet fører en politikk vi er sterkt uenig i. Diplomatiske relasjoner gir oss en offisiell og formell kanal til Russland og det russiske regimet. Vår ambassade i Moskva brukes bl.a. aktivt til å sende tydelige budskap til Russland når dette er nødvendig for å forsvare norske nasjonale interesser. En ambassadør med sin tilgang til russiske motparter gir tyngde til de norske budskapene.

Vi har i tydelige ordelag kritisert det russiske presidentvalget som udemokratisk. Vi har også kalt det et brudd på folkeretten, ettersom stemmegivningen foregikk i okkuperte deler av Ukraina. Vi kommer jevnlig med klar kritikk av den totalitære dreiningen i Russland, bl.a. i forbindelse med opposisjonspolitikeren Navalnyjs tragiske død i en russisk fangeleir i Sibir.

Vi tar nasjonale beslutninger basert på en helhetsvurdering av hva som tjener norske interesser best. Nærstående allierte og partneres vurderinger utgjør alltid en del av beslutningsgrunnlaget vårt i slike saker. Vi var informert på forhånd om at mange av disse ville lande på en annen konklusjon når det gjaldt tilstedeværelse enn oss denne gangen. En del andre nærstående land, bl.a. Frankrike, bestemte seg for å delta. Ut fra en helhetlig vurdering mener jeg at vår beslutning var riktig.

Guri Melby (V) []: Jeg har forståelse for at det er krevende avveininger som skal gjøres. Jeg tror det er bred enighet, også i denne sal, om at det er behov for å opprettholde en form for diplomatisk relasjon med Russland. Det er et naboland vi har bl.a. et fiskerisamarbeid med, som vi har all interesse av at vi greier å ivareta på en god måte. Det er klart at det å sikre at det finnes kanaler inn er viktig.

Det som er litt spesielt i denne situasjonen, var at Norge gjorde en veldig ulik vurdering fra mange av våre nærmeste allierte, inkludert de nordiske landene. Jeg vil tro at disse landene også vektlegger behovet for å opprettholde diplomatiske relasjoner. Så jeg har lyst til å utfordre statsministeren på å si litt mer om hva slags koordinering som foregikk mellom kanskje særlig de nordiske landene i forkant av dette, og også hvorfor vurderingen til Norge skiller seg så fra våre andre nordiske naboer.

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Det var egentlig ikke en veldig krevende avveining. Mitt inntrykk var at de fleste ambassadene hadde planlagt å være til stede ved ambassadør. Det var jo hele resten av verden. Det er den måten man arbeider på, sikrer tilgang, er til stede. Så ble det litt ulik håndtering i de siste timene døgnet før, hvor en del reiste ut. En del ambassadører, slik jeg har fått det gjengitt, valgte å reise og ville heller være representert på et lavere nivå. Det åpnet ikke russerne for, så mange land var fraværende fra den begivenheten.

Det er viktig å si at det å være til stede ved en sånn begivenhet ikke er noen anerkjennelse. Vi anerkjenner land, og så kritiserer og forholder vi oss til regjeringer og politikk.

Min erfaring også som utenriksminister, og nå som statsminister, er at det å ha en ambassadør er vårt viktigste virkemiddel, særlig når det er så begrenset kontakt som vi har med Russland nå – nesten ingen på politisk nivå. Derfor var det vår vurdering, og jeg fikk bekreftet fra Frankrikes president i går, i møte med ham, at det også var deres vurdering, og at de så seg tjent med det. Derfor gjorde vi det. Vi er på jobb for Norge, og vi gjør det som er riktig for oss.

Guri Melby (V) []: Utenriksdepartementet var jo, som statsministeren sier, veldig klar i sin tale i etterkant av valget om at man ikke anerkjente det, og at man så alle de bruddene som var begått med tanke på å ivareta demokratiske rettigheter i forbindelse med valget i Russland. Det er klart at det er mange som stiller spørsmålet om vi ved å være til stede bidrar til å legitimere en president som da ikke er valgt gjennom et demokratisk valg, og som er ansvarlig for grove menneskerettighetsbrudd og brudd på folkeretten hver eneste dag.

Statsministeren sier at det å være til stede ikke er en legitimering av valget, men ser statsministeren at det kan tolkes som et slikt signal, altså å være en legitimering av valget?

Kari Henriksen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg ser jo det fordi representanten Melby mener det er det, men jeg prøver å forklare at det ikke er slik det er. En ambassadør skal kunne være i de mest krevende landene, hvor vi har mest som vi står mot, der vi har diplomatiske forbindelser.

For meg er det viktig at i de aller mest krevende situasjonene vil jeg ha en ambassadør som er erfaren, godt trent, kan kanalene inn, blir gjenkjent og har de diplomatiske redskapene for å gjøre jobben. Slike situasjoner kan oppstå for Norge, med de enorme havområdene vi har sammen – representanten nevnte fiskeriressursene. Det er av geopolitisk betydning å holde orden og stabilitet i nord. Der har det altså vært mitt og utenriksministerens valg at ambassadøren er en av våre viktigste redskaper for det.

Vi har en svært dyktig og kunnskapsrik ambassadør, som selv anbefalte og mente det var riktig å være til stede der for sin jobb, og summen av dette gjorde at vi tok det valget. Igjen: Vi er på jobb for norske interesser og mener at dette var det som ivaretok det best.

Spørsmål 2

Sveinung Stensland (H) []: Jeg vil først presisere at jeg har sendt inn dette spørsmålet, men det ble ikke besvart sist uke på grunn av 8. mai og at finansministeren var med på markeringen. Det har jeg stor forståelse for.

«Tolletaten står i en kritisk ressurssituasjon. Tolldirektøren skriver i sin situasjonsanalyse at kontroll må prioriteres ned, om ikke etaten styrkes. En nedskalering vil bety færre tollsteder og færre ansatte, samt lavere ambisjoner for beskyttelse av samfunnet. Bare de kriminelle vinner på dette. Vi ser at Norge er et transittland, der kriminelle gjenger utnytter vår svakhet. Haugesund er ett av tollstedene som er truet.

Vil statsråden garantere at ingen tollsteder legges ned, ved å sikre mer ressurser til Tolletaten?»

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Først vil jeg takke representanten for at han ga meg muligheten til å delta på 8. mai-markering. Det er viktig å hedre våre veteraner. Vi har en felles holdning der, så det takker jeg for.

Videre vil jeg si at regjeringen er opptatt av et trygt og godt samfunn. Vi skal bekjempe gjenger. Vi må bekjempe smugling av narkotika. Norge skal ikke være et transittland for narkotika. Narkotikahandelen og den organiserte kriminaliteten er en trussel også mot Norge.

Jeg er glad for at representanten ser at tolletaten har en veldig viktig rolle i dette arbeidet. Tolletaten er viktig for samfunnsbeskyttelse og har en avgjørende rolle i bekjempelsen av narkotika og kriminelle gjenger. Som også representanten vet, gjorde tolletaten i 2023 rekordbeslag av kokain, og det har vært en kraftig økning i beslagene av cannabis og post- og kurersendinger. Etaten har gjort tre store beslag på til sammen over 2,2 tonn kokain skjult i legal last – banankasser i containere fra Sør-Amerika via havner i Europa. Jeg har selv hatt møte med BAMA om det og selvfølgelig med tolletaten selv. I tillegg er det gjort beslag av 150 kg kokain på fartøy direkte fra Sør-Amerika.

Representanten tar opp at tolletaten står i en kritisk ressurssituasjon, og peker på hvilke konsekvenser en eventuell nedskalering av tolletaten vil ha. Jeg er veldig godt kjent med det økte volumet. Jeg er veldig godt kjent med tolletatens evne til å løse samfunnsoppdraget sitt og at det har vært en krevende budsjettsituasjon også i tolletaten. Vi har derfor hatt økninger i budsjettene de siste par årene, men selv med det har det vært krevende. I revidert nasjonalbudsjett i går så er det en ganske kraftig økning i tolletatens budsjett. Den styrkes med 118 mill. kr, og det skal være spesielt rettet mot bekjempelse av narkotikasmugling. De skal få mer kontrollutstyr og økt bemanning.

Det som er viktig å huske på – og tolletaten er en mindre etat enn f.eks. politiet – er at dette utgjør en økning på 6 pst. av etatens budsjett i 2024. Så er målet at dette skal være en varig økning, at det skal gi en helårsvirkning neste år som gjør at da er tiltaket om lag 200 mill. kr, nettopp for at hvis en ansetter tollere, skal en ikke måtte si dem opp i januar. Det ville vært veldig, veldig uklokt.

Så ser jeg at representanten tar opp at han redd for at tollstedet i Haugesund er truet av nedleggelse. Husk at det vi nå gjør, er å styrke tolletatens muligheter til å bekjempe smugling inn til havner og langs kysten. Vi skal ha tollsteder i hele landet, og vi skal ha et godt apparat. At det kan være noen kontorer der det kan bli noen justeringer, kan være, men den operative evnen skal styrkes og ikke svekkes.

Sveinung Stensland (H) []: Jeg er glad for at finansministeren har god situasjonsforståelse, men senest i dag har NRK en sak der lederen i Tollerforbundet er veldig tydelig på at det som kom i revidert, ikke er nok. Lederen i Tollerforbundet sier rett ut:

«Mellomstore og små tollsteder både langs kysten og mot grensen til Sverige er i spill og risikerer å bli lagt ned».

Nå er utgangspunktet for mitt spørsmål Haugesund tollsted, men Haugesund er gjerne ikke verdens navle. Det er det selvfølgelig, sånn jeg ser det, men logistikkmessig er nettopp havner som Haugesund virkelig i vekst. Det er 30 pst. økning bare i fjor, og det ligger veldig tett på viktige logistikkruter som E134 og E39. Det kommer mer og mer gods inn den veien. Jeg er litt opptatt av tollstedet i Haugesund. Kan statsråden garantere at Haugesund tollsted ikke er i spill, sånn som lederen av Tollerforbundet antyder?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Jeg har hatt flere gode møter med lederen i Tollerforbundet den siste tiden, og jeg har også besøkt veldig mange av tolletatens virksomheter rundt omkring i Norge. Jeg har møtt mange flinke og dedikerte tollere. Jeg hadde et kjapt møte med Tollerforbundet etter at vi la fram tallene i revidert, og det var mye glede i Tollerforbundet. Tollerforbundet har også noe av æren for at det skjer, selvfølgelig sammen med en dyktig sjef for tolletaten. Man har fått fram behovene. Når man skal fase inn mer ressurser, må det gjøres ansvarlig og godt, for dette er et budsjett som er på i underkant av 2 mrd. kr, og da er dette en kraftig satsing. Så er det dette er. Det er det det også kommer til å være.

Så det kommer til å bli mer aktivitet. Det kommer til å være mer tollaktivitet, og jeg er kjempeenig med Stensland i at ulike havner er noe av det som må prioriteres. Det kan være noen justeringer av ulike kontorsteder. Det kan det selvfølgelig bli, for etaten skal alltid se på hvordan de skal få optimal drift. Men det handler om at man skal styrke tilstedeværelsen og være dyktig på å stoppe smugling. Det er hele målet.

Sveinung Stensland (H) []: Jeg noterer at Haugesund tollsted ikke blir fredet av finansministeren, og at det kan bli justeringer. Det gjør at det egentlig er et åpent spørsmål, ut fra det svaret som er gitt. Samtidig ser jeg at finansministeren ønsker å styrke tolletaten, og vi er enige om at det trengs.

Jeg hadde et møte med justisministeren i Sverige i går som kunne fortelle at i Sverige får tollvesenet nå lov å gå med våpen i enkelte tilfeller, bl.a. på grunn av kriminelle bander som står bak narkotikasmugling. Det får meg å dvele ved et spørsmål som har ligget der en stund, som aldri har vært veldig aktualisert. Den historiske begrunnelsen for tolletaten fra gammelt av er å kreve inn avgifter og å ta en «cut» av det som importeres. Derfor ligger det til Finansdepartementet. Men med dagens kriminalitetsbilde er det egentlig logisk at tolletaten er underlagt Finansdepartementet og ikke er en del av justisministerens portefølje?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Jeg mener absolutt at det bør ligge under Finansdepartementet. Det er en stolt del av Finansdepartementets historie og er en veldig viktig etat. Jeg mener også det er en styrke at Finansdepartementet har den som en del av sin virksomhet. Men til sjuende og sist er jo det aller viktigste at vi faktisk har en god tolletat, og i dag, hvis jeg ikke husker feil, skal justisministeren i Sverige og justisminister Emilie Mehl starte arbeidet med det nye polititjenestestedet på Magnormoen, på grensen mellom Norge og Sverige, nettopp for å styrke samarbeidet mellom Sverige og Norge for å stoppe grensekriminalitet. Der er politi kjempeviktig, og tolletaten er helt avgjørende viktig. Til de som kjenner på uro, f.eks. i Haugesund: Husk at nå er det en satsing på tolletaten. Det er ikke en nedbygging, og det er det som ligger til grunn for det reviderte budsjettet vi la fram i går.

Spørsmål 4

Tobias Drevland Lund (R) []: «Nye tall viser at halvparten av sosialhjelpsmottakerne ikke kan følge myndighetenes kostholdsråd. 45 pst. mangler penger til å kjøpe frukt og grønt, og halvparten har ikke råd til å erstatte utslitte klær. Dette er lommer av absolutt fattigdom i den norske velferdsstaten som vi ikke kan være bekjent av. Forskernes anbefaling i rapporten er klar: Satsene i sosialhjelpen må opp fra dagens nivå, særlig for de som har eldre barn.

Har statsråden planer om å følge dette rådet, og kan jeg be om at tida ikke blir brukt på det som alt er gjort?»

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg tillater meg likevel, selv om tiden ikke skal brukes på alt som er gjort, å komme med en refleksjon innledningsvis, nemlig at vi skal være veldig stolte av den velferdsstaten vi har i Norge. Det at vi har både tjenester og løsninger tilgjengelig som vi kan benytte oss av nær sagt uansett hvor god eller dårlig råd vi har, er et veldig stort gode for oss som folk. Velferdsstaten er utviklet over tid nettopp for å bidra til den tryggheten hver og en skal kunne oppleve, uansett hvem vi er, og hvor vi bor.

Den midlertidige sosialhjelpen skal gi en nøktern, men forsvarlig inntektssikring når man trenger det, og ytelsen er derfor behovsprøvd, i motsetning til en del andre ytelser vi har. Vi må forsikre oss om at folk ikke blir gående på sosialhjelp for lenge, og vi må unngå at den blir en fattigdomsfelle framfor å være det den er ment å være, nemlig velferdsstatens sikkerhetsnett.

Alle skal være trygge på at nødvendige utgifter dekkes dersom man ikke kan forsørge seg selv. Sosialhjelpen er samfunnets siste økonomiske sikkerhetsnett og skal sikre mottakerne et forsvarlig livsopphold.

Jeg mener det er viktig å ha med seg at de veiledende satsene kun utgjør et utgangspunkt for den individuelle vurderingen av behov kommunene skal foreta ved utmåling av sosialhjelp. Det er altså ikke sånn at de veiledende satsene er til erstatning for at det enkelte menneskes behov skal vurderes, når man henvender seg for å motta sosialhjelp. Satsene skal dekke utgifter til livsopphold som kan normeres for hele landet. I tillegg kommer en individuell utmåling basert på kostnader, bl.a. til bolig og strøm.

Grunnlaget for de veiledende satsene for sosialhjelp har ikke vært utredet på over 20 år. Det er grunnen til at regjeringen ba om denne utredningen, og vi har nå fått mer kunnskap. Det er jeg glad for. Samtidig må vi se på helheten når vi skal vurdere hvordan vi skal følge opp dette videre. Sosialhjelpsnivået må bl.a. balanseres mot hensynet til å fremme overgang til arbeid. Vi har allerede sikret viktig omfordeling i de siste årenes statsbudsjett. Vi har økt de veiledende satsene for sosialhjelp ekstraordinært, senest med 10 pst. fra juli i fjor. I tillegg holdes nå barnetrygden utenfor når sosialhjelpen utmåles. Det har ikke vært slik tidligere, og det utgjør 1 510 kr i måneden for barn mellom 6 og 18 år og 1 766 kr for hvert barn under 6 år.

Jeg vil allikevel understreke at den aller viktigste veien ut av fattigdom for de fleste mennesker er en trygg, god jobb – en trygg jobb å gå til og en stabil inntekt. Derfor bruker regjeringen nesten 11 mrd. kr på arbeidsmarkedstiltak i år, vi styrker ungdomsgarantien, og om ikke lenge legger vi fram en melding for Stortinget om arbeidsmarkedspolitikken.

Vi skal vurdere hva vi skal gjøre i oppfølgingen av forskernes rapport, men det er ikke isolert fra øvrige politiske satsinger vi gjør for å gi folk trygghet i urolige tider og hjelpe dem som har aller minst.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg takker for svaret. Hvis jeg kan tilføye et annet tiltak som hadde hjulpet, hadde det vært å sette opp nettopp sosialhjelpssatsene når mange på sosialhjelp sier de ikke har råd til å spise ordentlig eller dekke helt nøkterne behov. Forskningsleder Silje Skuland ved SIFO ved Oslomet sa til media tidligere i mai: «Vi finner at veldig mange sosialhjelpsmottakere har begrensete muligheter til å dekke sine behov.» Skuland sier videre: «En av tre har ikke hatt råd til å spise en fullverdig middag hver dag, og om lag halvparten har hoppet over måltider eller spist mindre enn ønsket.»

Da blir mitt spørsmål: Har statsråden og regjeringen tenkt å foreta seg noe mer enn å fortsette å ramse opp det man allerede har gjort? Vil man gjøre noe direkte overfor alle landets sosialhjelpsmottakere, som nå står i en veldig vanskelig tid?

Statsråd Tonje Brenna []: Det er litt fristende å si at det er vanskelig å svare på det spørsmålet uten også å vise til øvrige politikk, for det har noe å si at sosialhjelpssatsene økte ekstraordinært med 10 pst. i juli i fjor. Det har noe å si at fra 1. juli i år vil trygdene øke og flere andre ytelser også justeres og bli høyere. Det har noe å si at barnehageprisen er senket dramatisk de siste statsbudsjettene og vil falle ytterligere fra 1. august i år, og det har noe å si at SFO er blitt veldig mye billigere for 1., 2. og 3. klasse. Det har også noe å si hvilken arbeidsmarkedspolitikk vi fører, for veien ut av fattigdom for de aller fleste mennesker er å ha en fast jobb å gå til.

Det er ikke til hinder for at vi skal vurdere videre hva vi skal gjøre med disse satsene. Jeg mener, som representanten er inne på, at vi må vurdere om vi skal justere dem i tråd med de rådene vi nå har fått fra forskerne. For meg er det for tidlig å konkludere om hva vi skal gjøre i fortsettelsen. Justeringen av nivået på sosialhjelp er noe som hører hjemme i statsbudsjettene, og regjeringen vil på normalt vis vurdere det inn mot neste års budsjett.

Tobias Drevland Lund (R) []: Det som gjør situasjonen enda verre for veldig mange sosialhjelpsmottakere, er at man nå har fått kutt i den midlertidig økte bostøtten og strømstøtten som skulle hjelpe flere fattige nordmenn gjennom dyrtiden, og den forsvant jo som kjent 1. april. Det gjør at de som har minst, de som bl.a. er avhengige av sosialhjelp, kan få det enda trangere økonomisk i tiden vi er inne i nå. Jeg vet at dette hører til under Husbanken og også under kommunalministeren, men det ville være interessant å høre om arbeids- og sosialministeren har tenkt å ha noen kompenserende tiltak for alle de tusenvis av nordmenn som nå har mistet denne ekstraordinære bostøtteutbetalingen. For å bruke lederen av AAP-aksjonen Elisabeth Thoresens ord:

«Igjen ser vi at det som er blitt gitt fra en hånd nå skal tas tilbake, og så skal det gis fra en annen hånd i stedet. Hva blir resultatet? Vil de som sliter økonomisk sitte igjen med fortjeneste eller vil de tape?»

Det er egentlig et veldig godt spørsmål. Mitt spørsmål til statsråden er derfor: Vil de sitte igjen med fortjeneste, eller vil de tape på dagens politikk?

Statsråd Tonje Brenna []: Min dristige påstand er at alle som bor i Norge, tjener på regjeringens politikk, for vi prioriterer våre felles velferdsløsninger foran f.eks. skattekutt til dem som har mest fra før, som jo ville vært et alternativ med en annen regjering.

Jeg mener at det at vi har fått 150 000 flere i jobb siden 2021, er et viktig bidrag til folks økonomiske trygghet. Jeg mener at de ekstraordinære justeringene av sosialhjelpssatsene vi allerede har gjort, er et bidrag til det samme. Jeg mener også at den arbeidsmarkedspolitikken vi fører for å få enda flere i jobb, er et viktig bidrag til det.

Så mener jeg som arbeids- og inkluderingsminister – hvis jeg kan svare på noe jeg faktisk har ansvaret for – at noe av det aller viktigste vi har, er den delen av sosialtjenesteloven som sier at det er den individuelles behov som skal danne grunnlaget for hvilken sosialhjelp man får utbetalt. Det betyr at hver enkelt saksbehandler som møter et menneske i økonomisk nød som ber om sosialhjelp og melder hvilke behov hun eller han har, skal vurderes på det grunnlaget – helt uavhengig av hva SIFO sier, og helt uavhengig av hva de veiledende satsene er. Det er den individuelle vurderingen som danner grunnlaget for hva man faktisk får utbetalt, og det er det som gir mat på bordet til folk.

Presidenten []: Vi går til spørsmål 14.

Spørsmål 14

Presidenten []: Dette spørsmålet, fra representanten Sofie Marhaug til klima- og miljøministeren, vil bli besvart av arbeids- og inkluderingsministeren på vegne av klima- og miljøministeren.

Sofie Marhaug (R) []: «Regjeringen skal reforhandle mandatet til Enova. Stortinget har gjennom en rekke vedtak understreket behovet for å inkludere støtte til moden teknologi, som varmepumper, etterisolering av deler av bygningskroppen, utskiftning av vinduer, batterier, bergvarme og lignende.

Vil statsråden reversere regjeringen Solberg og daværende statsråd Sveinung Rotevatns avtale, og sørge for at Enovas nye mandat vil inkludere utrulling av velkjent teknologi som hjelper folk å kutte i strømregningene?»

Statsråd Tonje Brenna []: La meg starte med å takke for et godt spørsmål og beklage at representanten møter en annen enn hun kanskje hadde håpet på, men jeg innbiller meg at dersom klima- og miljøministeren var her, ville han svart omtrent som følger:

Regjeringen presiserte i februar i fjor Enovas mandat slik at det nå omfatter energieffektivisering i alle sektorer og i større grad åpner for støtte til moden og velkjent teknologi etter nærmere definerte kriterier. Som en oppfølging av presiseringen har Enova styrket satsingen på energi i bredt og energieffektivisering mer spesifikt. Dette innebærer bl.a. investeringsstøtte rettet mot borettslag, sameier og yrkesbygg. Her er støtten koblet til energimerket og forbedret energiytelse basert på en grundig kartlegging. Fokus på samlet energiytelse framfor enkelttiltak overlater til kompetente fagpersoner å anbefale løsninger tilpasset den aktuelle bygningen, noe som innebærer støtte til mye moden teknologi.

Enovas presiserte mandat og styrkede rolle innen energi og energieffektivisering inngår som en del av regjeringens handlingsplan for energieffektivisering. Støtte kan spille en viktig rolle i en overgangsperiode, men kan ikke alene utløse endringene vi trenger. Virkemidlene må virke sammen på en måte som gir varige markedsendringer.

Handlingsplanen tar for seg alle deler av norsk økonomi og helheten i virkemidlene og rammebetingelsene som påvirker energieffektivisering. Det er i denne sammenheng bevilget 880 mill. kr over Energidepartementets budsjett til Enova for ytterligere å styrke energisatsingen.

Regjeringen er i gang med prosessen for å utarbeide ny strategiavtale med Enova. Vi vil i den forbindelse vurdere grundig hvordan Enova best bør innrettes for mest effektivt å nå målene våre. Regjeringen vil i den forbindelse vurdere en mulig styrking av energidimensjonen i avtalen, men det er for tidlig å si noe om detaljene i den nye avtalen.

17. april ble det avholdt offentlig innspillsmøte, hvor det kom en rekke innspill som vi tar med oss videre i prosessen.

Sofie Marhaug (R) []: Jeg takker for svaret.

Jeg håper at de tydelige signalene fra Stortinget, som ikke alltid har blitt fulgt opp av Enova, blir skikkelig implementert i den nye avtalen for den neste fireårsperioden. Det trenger vi. Dette markedet løser ikke de ambisjonene Stortinget har når gjelder energieffektivisering. Det er ikke nok å forvente at folk skal kjøpe denne teknologien med den økonomien de har vi dag. Vi er nødt til å støtte velkjent teknologi.

Så går jeg over til noe som kanskje ligger litt mer på denne statsrådens bord. Det ble flertall i denne salen for følgende:

«Stortinget ber regjeringen innen fremleggingen av revidert nasjonalbudsjett for 2024 gjøre en analyse av utviklingen av byggebransjen for å kartlegge hvilke tiltak som kan være nødvendige for å øke aktiviteten i næringen.»

Er statsråden fornøyd med oppfyllelsen av den bestillingen?

Statsråd Tonje Brenna []: Til det forrige spørsmålet vil jeg svare: Jeg opplever vel egentlig at klima- og miljøministeren i sitt svar langt på vei deler betraktningene som representanten kommer med knyttet til hvordan Enovas mandat og nye avtale skal utformes videre.

Bygge- og anleggsnæringen er en veldig konjunkturutsatt næring. Det gir store svingninger både for bedriftene og for den enkelte arbeidstaker når folk opplever å få bedre eller dårligere råd. Derfor har regjeringen vært opptatt av å følge situasjonen tett. Byggenæringen har siden 2019 ligget rundt 10 pst. over historisk gjennomsnitt. Det har altså vært en veldig stor næring med veldig mange arbeidstakere, og det var forventet at dette måtte gå noe ned igjen.

Vi har gjennom revidert nasjonalbudsjett en rekke satsinger på infrastruktur, på Forsvaret – på bygg – på Husbanken og en del annet som gjør at vi tror aktiviteten vil ta seg noe opp, og sammen med at folk ser litt lysere på de økonomiske framtidsutsiktene, er jeg trygg på at den bransjen vil få mer å gjøre i framtiden.

Sofie Marhaug (R) []: Det er jeg dessverre ikke trygg på. På side 22 i budsjettdokumentet er det en veldig kort oversikt, men ingen konkrete tiltak. Det er riktig at man her bruker en del innen forsvar, men Husbanken er jo tom. De tiltakene i Husbanken som går til energieffektivisering, er noe byggebransjen kan brukes til for å unngå de store konjunktursvingningene, ved at man nettopp satser mer på energieffektivisering, enøk og enkle tiltak, enten det er gjennom Husbanken eller Enova – eller begge deler. Å opprettholde og ta vare på den arbeidskraften og kompetansen vi har i bygge- og anleggsbransjen er et argument for å satse ytterligere på denne typen subsidier.

Jeg er ikke betrygget over svaret med tanke på flertallsvedtaket. Jeg er i likhet med murermester Dag Arne Nilsen skuffet over den delen av budsjettet, og jeg lurer på hvilke konkrete energieffektiviseringstiltak som kan brukes for å opprettholde aktiviteten i byggebransjen.

Statsråd Tonje Brenna []: Det siste spørsmålet tror jeg representanten får et mye bedre svar på hvis hun retter det til klima- og miljøministeren. Jeg skulle ønske jeg tok det på stående fot – det gjør jeg dessverre ikke.

I inneværende budsjett mener jeg at det ligger 29 mrd. kr inne til Husbanken. Det er en vesentlig sum, og en konsekvens av den bevilgningen er at aktiviteten holdes oppe. Det er vesentlige satsinger på forsvar, som også handler om nybygg og istandsetting av bygg, og det er også satsinger på f.eks. sykehus, noe som vil bidra til å få aktiviteten opp.

Jeg mener vi skal strekke oss langt for å ta godt vare på de dyktige håndverkerne vi har. Det som er positivt, er at en del av de som nå mister jobben i byggebransjen, plukkes opp av anleggsbransjen og får fast arbeid der – og er nyttig der. Dette er åpenbart arbeidskraft vi er helt avhengig av i fortsettelsen for å bygge landet, men det er en konjunkturutsatt bransje. Og det er fristende å si, som det siste, at sådan er kapitalismen – det går litt opp og ned en gang iblant når folks økonomi svinger.

Spørsmål 5

Morten Wold (FrP) []: «I Hallingdølen 23. april 2024 kan man lese at statsråden først etter 28 dager og fem purringer, via en statssekretær, besvarte fire spørsmål fra avisen om reguleringsplanen for fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16. Svarene er uklare og diffuse. Planen gjelder både vei og bane. Svarene viser at det er uvisst om regjeringen mener den er gyldig, indirekte at dette ikke er avklart. Dermed risikerer man at det må gjennomføres ny reguleringsprosess – og at dette er forhold regjeringen vil avklare først etter Stortingets behandling av NTP 12. juni i år.

Mener statsråden at Stortinget ikke trenger å vite om gjeldende reguleringsplan for FRE16 fortsatt vil være gyldig hvis togdelen av fellesprosjektet skrotes?»

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg har forståelse for at representanten ønsker raske avklaringer i en omfattende og komplisert sak som FRE16 er. Nettopp fordi det er mange viktige hensyn å ta, mener jeg det er viktig at vi i denne saken systematisk gjør avklaringene i riktig rekkefølge.

E16 Skaret–Hønefoss er en av Norges mest ulykkesutsatte veier. For regjeringen er det viktig å komme i gang med tiltak for å gjøre veien sikrere. I Nasjonal transportplan 2025–2036 har vi lagt opp til at fellesprosjektet deles, slik at Nye veier kan komme i gang med arbeidet så raskt som mulig.

Når vi ikke forhaster oss med å konkretisere handlingsrommet vi har innenfor den vedtatte reguleringsplanen nå, er det fordi vi mener det er viktig å lytte til Stortingets behandling i dette forslaget.

Når Stortinget har behandlet meldingen og fattet sitt vedtak, vil vi selvfølgelig umiddelbart gå i gang med å få på plass de nødvendige avklaringene som trengs før vi kan gå videre med prosjektet. Hvilke handlingsrom vi har innenfor vedtatt reguleringsplan, er en av de avklaringene vi må få på plass så raskt som mulig.

Morten Wold (FrP) []: Jeg takker statsråden for svaret. Et annet spørsmål gjelder at fordi man har ventet på dette prosjektet, har Ringerike kommune brukt ca. 3 mrd. kr i forberedende tiltak. Det aller meste gjelder forberedelser til banens ankomst. For innbyggerne har dette f.eks. ført til meget høye vann- og kloakkavgifter, og også i skolene og andre kommunale tilbud er det investert store beløp for å få tilstrekkelig med kapasitet den dagen banen skulle komme. I tillegg er det brukt 1,8 mrd. kr til planlegging av fellesprosjektet FRE16, og det er innløst ca. 35 eiendommer. Folk har måttet flytte fra hjem de var glad i, fordi banen skulle komme – og det bare for å se at dette prosjektet aldri kommer på grunn av Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen. Mitt spørsmål da er: Hvordan ville statsråden likt å få sitt hjem og sin eiendom innløst bare for å se at de politiske løftene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ikke var verdt papiret de var skrevet på?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Premissene i spørsmålet er jo feil, for vi har ikke skrotet Ringeriksprosjektet, og vi har ikke skrinlagt banen. Vi har sagt at vi får ikke plass til alle prosjektene nå. Derfor har vi vært opptatt av å få gjort noe, og derfor håper vi at vi kan komme i gang med veien tidligere. Banen vil være et etterfølgende prosjekt, og den vil bli overført til Bane NOR hvis det er slik Stortinget konkluderer i saken.

Så er det det å si at en stor utfordring som vi har felles politisk, vil jeg si, er at man over tid har spent buen for høyt når det gjelder hvor mange store prosjekter vi kan klare å levere på samtidig. Derfor har denne regjeringen vært opptatt av at den nye nasjonale transportplanen skal være realistisk, og vi har da måttet gjøre tøffe prioriteringer. Det enkleste hadde jo vært å putte alt inn og sagt at alt kan tutle videre som før, men det tror ikke vi hadde ført til at noen særlig flere prosjekter ville blitt realisert.

Morten Wold (FrP) []: Jeg hører statsråden sier det. Før valget i 2021 garanterte dagens stortingspresident Masud Gharahkhani for at en stemme til Arbeiderpartiet var en stemme til Ringeriksbanen. Det viser seg da ikke å stemme. Nå er det sånn at politiske ledere i Ringeriksregionen, inkludert Hallingdal, gir uttrykk for at tilliten til statsråden er sterkt svekket. Det gjelder også ledere fra både Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Det gjelder også for LO i Hallingdal og på Ringerike. De ønsker ikke å delta i valgkampen. Så med andre ord boikottes regjeringen av sine egne grunnet det man må kalle egenrådige vurderinger fra statsråden.

Statsråden ønsker heller å bygge jernbane i hjemkommunen Fredrikstad, og det må han jo gjerne få mene. I revidert budsjett står det at kostnadsrammen for dette veiprosjektet er økt med 6 mrd. kr til 27,65 mrd. kr. I lys av det må det være lurt å ta en tenkepause før man går løs på en ny banestrekning med kvikkleireproblematikk. Hva er statsrådens vurdering av det, og er det ikke bedre i så fall å velge en annen trasé, rett mot Sarpsborg, som ikke har de samme problemene, og som er bedre og mindre kostnadskrevende?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Her var det mye på en gang. Det representanten refererte til, er kostnader i Mosseprosjektet, altså i Moss sentrum. Det har ingenting med den videre traseen Haug–Seut å gjøre. Det denne regjeringen har gjort, er det som står i regjeringsplattformen, nemlig at vi skal jobbe videre med intercityambisjonene fra 2013. Og Tønsberg er innenfor rekkevidde, man kan ganske straks komme seg dit. Det er en del av indre intercity, Hamar likeså, og Fredrikstad er da det tredje benet på indre intercity.

Jeg registrerer debattene om prioritering versus ulike regioner. Sånn vil det nok alltid være. Vi kommer alle fra et sted, og det skal verken være til gunst eller ulempe for den regionen man kommer fra. Det er min tilnærming til det. Og jeg registrerer at om vi sammenligner Fredrikstadprosjektet og Ringeriksprosjektet, hvis vi skulle gå inn i den debatten, så koster altså Ringeriksprosjektet tre ganger så mye.

Spørsmål 6

Frank Edvard Sve (FrP) []: «Heilt sidan 2021 har dagens regjering hevda at det skulle settast inn såkalla «kraftfulle tiltak» for å bevege seg mot nullvisjonsmålet for drepne og hardt skadde i trafikken. I kvart år, 2021, 2022, 2023, og no i 2024, har det i debatt etter debatt blitt hevda frå regjeringspartia at dei såkalla «dødsvegane» i Noreg skulle prioriterast i ny NTP.

Kvifor er ikkje E39 Veibust–Blindheim–Moa med i ny NTP dei neste 12 åra, og kvifor er fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 splitta, noko som fører til stor usikkerheit kring prosjektet?»

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Regjeringen viderefører nullvisjonen for drepte og hardt skadde i trafikken som ett av fem hovedmål i ny nasjonal transportplan. Ambisjonen for trafikksikkerhet på vei opprettholdes og forsterkes gjennom at vi også tallfester et etappemål. Innen 2030 skal det maksimalt være 350 drepte og hardt skadde i trafikken, hvorav maksimalt 50 drepte. Ingen skal omkomme i veitrafikken i 2050.

Regjeringen vil bl.a. forsterke innsatsen innenfor kontroll, håndheving i trafikken, kampanjevirksomhet og målrettede mindre infrastrukturtiltak på strekninger med særskilte trafikksikkerhetsbehov. Regjeringen vil også vurdere innstramming i regelverket for mobilbruk, vurdere forbud mot tjenester som varsler om politikontroller, og se på muligheten for å skjerpe regelverket når det gjelder å inndra kjøretøy når det er svært grove hastighetsovertredelser.

Regjeringen har gjort noen viktige prioriteringer i Nasjonal transportplan 2025–2036. Vi ønsker å ta vare på det vi har, utbedre når vi kan, og bygge nytt når vi må. Derfor vrir vi ressursbruken mot drift, vedlikehold, fornying og utbedring. Det har igjen ført til at regjeringen har måttet ta noen tøffe valg.

E16 Skaret-Hønefoss er en av Norges mest ulykkesutsatte veier. For regjeringen er det viktig å komme i gang med tiltak for å gjøre veien sikrere. Derfor har vi foreslått å dele fellesprosjektet, og at veidelen – dvs. E16 fra Skaret til Hønefoss – overføres Nye Veiers ordinære portefølje. At veiprosjektet overføres til Nye Veiers ordinære portefølje, innebærer at prosjektet nå vil konkurrere med de øvrige prosjektene i selskapets portefølje. Jeg merker meg likevel at Nye Veier opplyser at veiprosjektet kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Samfunnsøkonomisk lønnsomhet er et viktig prioriteringsverktøy for Nye Veier, og det kan være mulig med oppstart av E16 Skaret–Hønefoss første seksårsperiode i nasjonal transportplan, forutsatt nødvendige planavklaringer.

Regjeringen har lagt vekt på å legge fram en realistisk nasjonal transportplan, som jeg innledet med, og regjeringen har vært nødt til å gjøre noen tøffe prioriteringer og valg. Vi har prioritert hardt, og det er ikke plass til alle prosjektene.

Prosjektet representanten viser til, ble tatt ut av nasjonal transportplan av forrige regjering, da de la fram gjeldende NTP. Fremskrittspartiet var på det tidspunktet et støtteparti for den regjeringen som da satt.

Regjeringen tar trafikksikkerhet på største alvor, og i ny nasjonal transportplan er E39 Veibustkrysset i Sula kommune på samme strekning prioritert og er aktuelt for oppstart i første seksårsperiode. Det ulykkesutsatte krysset mener vi bør oppgraderes.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Det vert sagt fleire gonger av statsråden at ein skal ha ein realistisk NTP. Han seier også to gonger no at det er så viktig å få setje i gong E16 Skaret–Hønefoss raskt, fordi det på ein måte er dødsveg nummer éin i Noreg. Det heng ikkje heilt på greip når ein seier det, rett og slett fordi å splitte E16 Skaret–Hønefoss og Ringeriksbanen fører til utsetjingar av E16 Skaret–Hønefoss. Tunnelmasse frå Ringeriksbanen og planlegginga vert sett ut i øydemarka. Ein utsett altså med vitende og vilje ein av dei farlegaste vegstrekningane i Noreg gjennom å gjere dei grepa regjeringa no legg fram når det gjeld Skaret–Hønefoss.

Spørsmålet til statsråden er regelrett: Ser ein ikkje det, eller er dette gjort med reint overlegg?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg tror jeg var klar i mitt første svar på hva vi har gjort. Vi har gjort tøffe prioriteringer. En utbygging av Ringeriksporteføljen som et fellesprosjekt som måtte finansieres over statsbudsjettene, ville ha kostnader på over 40 mrd. kr. Når de pengene ikke er til stede, og vi har prioritert andre typer tiltak, har vi vurdert at det da er klokt å dele prosjektet opp og putte veiprosjektet inn hos Nye Veier, slik at det kan få en mulig finansiering der og framdrift. Det er å ta den utfordringen som er på den ulykkesutsatte strekningen, på alvor.

På samme måte, men med en litt annen innretning har vi tatt tak i E16 på andre siden av fjellet. Der velger vi riktignok å bygge fellesprosjektet.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Det er eit faktum at dagens regjering tek heilt vekk og ikkje legg inn E39 Solevågseidet–Veibust–Blindheim–Moa. Det er kanskje dødsveg nummer to i Noreg. Det er liten tvil om at det er bra at Veibustkrysset vert lagt inn, men dei fem drepne dei tre siste åra, er ikkje i Veibustkrysset, det er på dei andre områda – bl.a. i Blindheimstunnelen, som er Noregs mest trafikkerte eittløpstunnel, med over 22 000 bilar i døgnet.

Ein vel ikkje å leggja inn det, og ein vel å setje E16 Skaret–Hønefoss – som på ein måte er dødsveg nummer éin i Noreg – i ein veldig kritisk situasjon når ein splittar prosjektet. Samtidig som ein legg inn nye jernbanestrekningar, f.eks. til statsrådens eige heimeområde – som er heilt usikkert – vel ein altså å utsetje Ringeriksbanen, som påfører stor negativitet til Skaret–Hønefoss, og ein vel andre område. Korleis heng det i hop med argumentet om forsvarleg, seriøs og realistisk NTP, når ein berre flyttar pengane?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det er jo det bitte lille problemet med de 40 milliardene, da. Når de pengene ikke er til stede fordi vi har prioritert en rekke andre mindre prosjekter rundt omkring i hele landet, er det ansvarlige da å prøve å finne løsninger som gjør at man får til noe. Fellesprosjektet ville da kunne eksistere uten finansiering. Det ville selvfølgelig i hvert fall ikke få noe til å skje på denne strekningen. Det vi har valgt å gjøre, er å flytte veiprosjektet over til Nye Veiers ordinære portefølje. Det er et prosjekt som etter sigende kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt, og sånn sett vil kunne bli prioritert høyt av Nye Veier, men det er det de og styret deres som gjør sine vurderinger av.

Dette er en ansvarlig tilnærming til å få mest mulig ut av fellesskapets midler og løse mest mulig med de pengene vi tross alt har. Det er sikkert sånn at noen vil overby og bruke mer penger, men denne regjeringen er i hvert fall opptatt av at den NTP-en som nå er til behandling, skal være realistisk og gjennomførbar.

Spørsmål 7

Fra representanten Mari Holm Lønseth til justis- og beredskapsministeren:

«Norge har et ansvar for å gi beskyttelse til personer som trenger det. For å hjelpe forfulgte og for å opprettholde tilliten til asylsystemet må det få konsekvenser dersom personer lyver eller gir uriktige opplysninger for å få opphold. Avsløringer i NRK 16. april viser at flere tilbakekallssaker henlegges av ressurshensyn.

Hvordan vil statsråden sikre at UDI har tilstrekkelige ressurser til å håndtere tilbakekallssaker?»

Spørsmål 8

Fra representanten Ola Elvestuen til justis- og beredskapsministeren:

«Stortinget har vedtatt å iverksette tiltak for å forhindre transnasjonal undertrykkelse av personer i Norge. Mange eritreere i Norge utsettes for slik undertrykkelse med trusler, utestengelse, krav om 2 pst. bruttoskatt og annen form for kontroll fra det eritreiske regimet. I forrige uke omtalte NRK at UDI henlegger saker der asylsøkere er mistenkt for juks. Noen av disse sakene gjelder personer som åpent støtter det regimet de flyktet fra i Eritrea.

Mener statsråden disse henleggelsene er i tråd med det å bekjempe transnasjonal undertrykkelse?»

Spørsmål 9

Fra representanten Sveinung Stensland til justis- og beredskapsministeren:

«Under behandlingen av sak om ungdomsstraff i desember 2023 gikk regjeringspartiene sammen med Sosialistisk Venstreparti og stanset en lovendring som ville gi rask oppstart av hurtigspor i domstolen for unge kriminelle. Stortinget ba om sak i løpet av våren 2024, noe statsråden stadfestet i et svar til Stortinget i februar 2024. Tingretten antok dette ville komme på plass innen sommeren, men jeg tror de vil bli skuffet. Saken ble sendt på høring med frist 22. mai 2024.

Har statsråden tenkt å fremme sak i løpet av våren og således få på plass et hurtigspor i løpet av året?»

Presidenten []: Spørsmålene 7, 8 og 9 er utsatt til neste spørretime.

Spørsmål 10

Fra representanten Tobias Drevland Lund til justis- og beredskapsministeren:

«Klassekampen skrev 7. mai 2024 at flere av de internerte etiopierne på Trandum er løslatt. En av disse ble tvangsreturnert til Etiopia, men måtte gjøre vendereis etter 15 timer fordi norsk politi hadde utstedt reisedokumenter som ikke godkjennes av etiopiske myndigheter. Dersom Etiopia ikke aksepterer tvangsreturer, er retur heller ikke mulig.

Hva tenker statsråden om dette, og vet statsråden hvor mange av de internerte etiopierne dette gjelder for?»

Presidenten []: Spørsmål 10 er trukket.

Spørsmål 11

Geir Jørgensen (R) []: «Bønder, særlig i utviklingsland, lider sterkt under begrensninger satt i WTO-avtalen, og her i Norge må nå enda en vare tas ut av målprissystemet.

Kan statsråden svare på hvorvidt handlingsrommet i WTO blir tilstrekkelig brukt for å sikre Norge og andre lands matsuverenitet, og hva fremtiden til målprissystemet blir, ettersom taket på gul boks er fast?»

Geir Pollestad (Sp) []: Eg takkar for spørsmålet – eller spørsmåla, for det er to spørsmål her: det eine som handlar om WTO meir overordna, og det andre som gjeld gjennomføringa av målprissystemet og gul boks. Representanten får leia meg i oppfølgingsspørsmåla viss det er det eine eller andre han vil vektleggja meir.

For regjeringa er prinsippet om eit regelstyrt handelssystem viktig, og det baserer seg på ein gjensidig forpliktande avtale i Verdshandelsorganisasjonen, WTO. Noreg er ein open, mellomstor økonomi og er avhengig av velfungerande marknader. Så er det viktig å seia at WTO langt frå alltid er perfekt, og det er viktig at det er rom for nasjonale tilpassingar når det gjeld viktige samfunnsomsyn som f.eks. mattryggleik for eiga befolkning.

Noreg har basert landbrukspolitikken sin på WTO-avtalen i meir enn 30 år, med dei endringane som har kome. Eg er oppteken av at me skal bruka handlingsrommet som er i WTO-avtalen, slik me f.eks. gjorde då me for fyrste gong på ti år styrkte tollvernet i statsbudsjettet sist. Det er å bruka aktivt det handlingsrommet som ligg føre.

Det er også slik – og det er òg rett beskrive i spørsmålet – at me har brukt opp handlingsrommet i den såkalla gule boksen. Der avtalte ein under jordbruksforhandlingane i fjor at det skulle jobbast med fram til i år. Det som har vorte greidd ut, er å ta korn eller mjølk ut av målprissystemet. Som representanten veit, går jordbruksforhandlingane no føre seg, men i og med at både jordbruket og staten har peika på at det er mjølk som skal ut av målprissystemet, trur eg det er ganske opplagt kva konklusjonen vert. Så gjeld det å finna eit system vidare framover som gjer at norske bønder får ein stabil pris på mjølka si og ikkje vert avhengig av for store svingingar på verdsmarknaden.

Geir Jørgensen (R) []: I likhet med statsråden er også vi i Rødt opptatt av at vi skal ha et regelstyrt handelssystem. Problemet her er at dette systemet er komplett urettferdig, spesielt for fattige land og fattige bønder, men vi i Norge deler også skjebne med dem fordi det er punkter i WTO-avtalen som gjør det umulig å føre en nasjonalt god politikk for matsuverenitet og bosetting i hele landet. Det som er oppe nå, er at vi er i ferd med å nå dette taket – «gul boks» er et teknisk uttrykk, men det er altså handelsvridende internstøtte som er ordet her. Da er spørsmålet til statsråden: Hva vil statsråden gjøre, og er man interessert i at Norge kunne ta på seg en ledertrøye i kampen mot disse urettferdige punktene i WTO-avtalen?

Statsråd Geir Pollestad []: For oss er det viktig å jobba for handlingsrom innanfor WTO-avtalen for å vareta viktige nasjonale interesser. Under eit møte for alle verdas landbruksministrar i Berlin under Internationale Grüne Woche var WTO eitt av temaa som vart diskuterte. Eg valde då å halda eit innlegg der eg snakka om behovet for å ha nasjonal matberedskap, og at det måtte avvegast opp mot omsynet til handel. Eg opplevde at det var mykje anerkjennande nikk og støttekommentarar, men det er nok framleis slik at retninga i WTO i stort er driven av eit ønske om ytterlegare liberalisering av verdshandelen. Det er altså rett å seia at Noreg her har både offensive og defensive interesser når det gjeld WTO-spørsmål.

Geir Jørgensen (R) []: Takk for svaret.

Denne våren og forrige vår har vårens vakreste eventyr, jordbruksoppgjøret, på mange måter ikke sett så vakkert ut. Vi har sett våre egne bønder beleire Stortinget i kamp for sin sak. Vi har også behandlet Meld. St. 11 for 2023–2024, som handlet om inntekt og selvforsyning, og regjeringen fikk vel ikke et opplagt flertall for sitt syn.

Dette som vi diskuterer her i dag, målprissystemet som er under angrep, berører direkte bondens inntekt. Hvis det blir slik, statsråd, at vi får en forverring av bondeinntekten gjennom disse angrepene fra WTO, ville ikke det være en fin mulighet til å komme tilbake til Stortinget med hele Meld. St. 11 og få satt tingene ryddig på plass?

Statsråd Geir Pollestad []: Eg er veldig glad for at Raudt var eitt av partia som støtta at me skal ha eit mål om å tetta inntektsgapet mellom bønder og andre grupper, sjølv om ein hadde andre standpunkt når det gjaldt korleis dette skulle målast og dei føresetnadene som låg til grunn for det. Likevel trur eg det er viktig å ha eit opptrappingsvedtak, og det er det som ligg til grunn for vårens jordbruksforhandlingar. Eg skal ikkje gå inn i dei i detalj, men det skal vera veldig klart at målet for denne regjeringa er at det skal verta meir lønsamt å produsera mat i Noreg, og me skal få ei oppbygging over tid av økonomien i jordbruket. Det er viktig for å oppretthalda rekrutteringa og ha eit landbruk i heile landet.

Eg håpar òg at representanten når han les tilbodet frå staten i jordbruksforhandlingane, finn tydelege spor av saker som òg Raudt var opptekne av under behandlinga av Meld. St. 11.

Spørsmål 12

Kari-Anne Jønnes (H) []: «Regjeringen har lagt fram og Stortinget har vedtatt Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning og utsynsmeldingen, og nå behandler Stortinget opptaksmeldingen og profesjonsmeldingen. Alle er tydelige på et økt behov for realfagskompetanse. Likevel er det ikke spor av vilje til satsing på realfag i grunnskolen fra denne regjeringen.

Hva gjør statsråden for å nå målene om økt satsing på og rekruttering til realfag?»

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg deler representantens engasjement og bekymring for realfagene. At ungene våre tilegner seg grunnleggende kompetanse i realfag, er viktig i videreutdanning, i arbeidsliv og for å kunne delta i samfunnet. Realfagskompetanse og god rekruttering til realfagene blir bare viktigere for oss framover for å forstå og bruke mulighetene i en ny teknologi til å løse de store utfordringene i vår tid. Dessverre ser vi at resultatene i flere fag og ferdigheter, inkludert realfagene, går i feil retning. PISA 2022 viste en tilbakegang i matematikk, naturfag og lesing, en forsterket utvikling i norsk skole over tid. Tilbakegangen er stor i matematikk og lesing og noe mindre i naturfag. Det er også langt flere elever enn tidligere som presterer på de laveste mestringsnivåene i PISA, og færre på de høye. Denne utviklingen gjør meg bekymret, ikke bare for realfagene, men for læringsresultatene i alle fag.

I tillegg til at læringsresultatene går ned, ser vi også at elevene er mindre motivert for læring og trives dårligere på skolen enn før. Mobbing og fravær øker. Læring, trivsel og motivasjon henger tett sammen, og skal vi lykkes med å snu de negative resultatene, må vi få opp motivasjonen. Tilbakemeldinger fra lærere og elever er at de ønsker en mer praktisk, relevant og variert undervisning. Vi lærer på forskjellige måter, og det må også skolen gjenspeile i alle fag.

Som varslet vil vi legge fram en stortingsmelding om 5.–10. trinn til høsten, der målet er å øke elevenes læring, motivasjon og trivsel. Regjeringen er allerede i gang med å gjøre skolen mer praktisk og variert, og i år er det bevilget 127 mill. kr som kommunene kan bruke til utstyr og praktiske læringsarenaer. Regjeringen har også opprettet en rentekompensasjonsordning på 8 mrd. kr til større investeringer i læringsarenaer og utstyr.

Det er også krevende å lære matematikk hvis man blir forstyrret av egen og andres skjermbruk. PISA-undersøkelsen viser at hele én av fire norske elever blir forstyrret av skjermbruk i matematikktimene. Det er viktig å få opp konsentrasjonen i alle fag, også i realfagene. Jeg har vært tydelig på at det må bli en bedre balanse mellom skjerm og bok og tastatur og penn. I går la regjeringen fram revidert nasjonalbudsjett, der vi foreslår 300 mill. kr til fysiske lærebøker, fordi vi vet at lærere skal kunne velge når de mener bok gir best læring til elevene.

Læreren er nøkkelen til god realfagsopplæring, og i år har vi videreført videreutdanningstilbudet for lærere, hvor bl.a. matematikk er et prioritert fag. Vi stiller også krav om lærerutdanning for å bli fast ansatt som lærer i skolen, og vi foreslår i tillegg å tydeliggjøre at det kun er de som er ansatt i lærerstillinger, som kan ha faglig ansvar for opplæringen. Jeg mener at målet om å styrke realfagsopplæring og rekruttering kan nås med tiltakene jeg har nevnt her i dag. Det betyr ikke at vi ikke skal se langs flere spor, og departementet er i dialog med fagmiljøene om hvordan vi kan gjøre realfagene enda bedre og mer motiverende.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Takk for svar. Etter det svaret står jeg igjen med spørsmålet om statsrådens bekymring er reell, for faktum er at denne regjeringen er skikkelig bakpå, og dere har aktivt motarbeidet satsing på realfag. Det er bred enighet om viktigheten av naturfag, og det løftes fram av alle fagmiljøer. Derfor la vi inn en ekstra time naturfag, som denne regjeringen aktivt har fjernet. Dernest hadde vi lærerspesialistordningen, som denne regjeringen aktivt har fjernet, der lærerspesialist i matematikk var en av mulighetene og en av satsingene som vi lyktes godt med, og likeledes har denne regjeringen aktivt stemt mot et forslag om en tiårig realfagsstrategi. Spørsmålet mitt er: Er det en reell bekymring, og ønsker statsråden å gjøre noe for at vi skal øke realfagskompetansen?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg er helt uenig i at regjeringen aktivt har motarbeidet satsing på realfag. Vi ønsker en mer praktisk skole som motiverer elever til læring, ikke bare i naturfag, men i alle fag. Hvis vi utvider timeantallet i ett fag, uten å redusere de andre, vil elevene få enda lengre skoledager. Økt timeantall er også et svært kostbart tiltak – ca. 286 mill. kr. Vi må vurdere timetallsutvidelse i naturfag opp mot andre tiltak som kan styrke realfagene i skolen. Det er ikke nødvendigvis sånn at flere timer betyr økt læring. Det handler om å bruke de timene og den kompetansen vi har, på best mulig måte, og det er noe regjeringen jobber for hver eneste dag. Her må vi som sagt se langs flere spor framover, og vi er i dialog med fagmiljøene om hvordan vi kan gjøre realfagene enda bedre og mer motiverende, men svaret kan ikke alene ligge i å øke antall timer.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Naturfag er jo særlig viktig fordi det vekker nysgjerrighet hos barn, helt fra barnehagen av og opp gjennom hele skoleløpet. Det er det vi er nødt til å vekke hvis vi skal lykkes med å rekruttere til realfag på høyere nivå. Da er vi nødt til å ha et bredt utvalg å rekruttere fra. Det er en viktig sammenheng mellom de utfordringene vi har, både i digitalisering og det grønne skiftet. Hvis vi ikke klarer å produsere nok realfagskandidater i vårt samfunn, lykkes vi ikke med verken å løse utfordringene eller å utløse de store mulighetene vi har. Det beste forslaget regjeringen da har, er å fjerne matematikkravet til lærere. Dere beholder det inntil videre, holder døren på gløtt for å fjerne det helt, og så har dere planer om å gjøre det mye enklere å få dispensasjon. Det er realiteten i profesjonsmeldingen. Så mitt spørsmål er: Hva har statsråden tenkt å gjøre for å bøte på de konsekvensene det får?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Nå er jeg litt usikker på hva representanten sier, men vi har ikke fjernet matematikkravet til lærerne. Det er fullstendig feil – hvis jeg forsto representanten riktig. Lærerne selv sier at de trenger mer tid og ressurser til implementering av de nye læreplanene, og det legger nettopp de nye læreplanene opp til: at det skal bli mer praktisk undervisning og pedagogisk handlingsrom for den enkelte lærer. Tallene viser at altfor mange elever i norsk skole er umotiverte. Hvis Høyre tror at å legge på nye timer for umotiverte elever, er det som skaper mer læring og mer motivasjon, tenker jeg det er veldig viktig at vi tenker i nye spor, ikke bare at nye timer er svaret på absolutt alt.

Spørsmål 13

Margret Hagerup (H) []: Mitt spørsmål er:

«Hva vil statsråden gjøre for at det skal være attraktivt å være lærer?»

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Regjeringens mål er at skolen skal bli et bedre sted, der elevene lærer mer og bedre enn det de gjør i dag. Alle elever skal få utvikle seg til å lære fag og det de trenger for livet. Skal vi lykkes med det, er det én ting som er klart: Vi må satse på lærerne. Selv om det den siste tiden har vært fokusert mye på nedgang i søkningen til lærerutdanningen, er det viktig å minne om at det også er lyspunkter vi skal bygge videre på. Heldigvis er det sånn at mange lærere trives og blir værende lenger i yrket. Samtidig trenger vi at flere utdanner seg til lærer.

Sammen med forsknings- og høyere utdanningsministeren har jeg samlet partene til en felles innsats for å styrke rekrutteringen og oppslutningen om læreryrket. Første steg var en felles strategi for rekruttering, som vi la fram i februar. Vi er i full gang med å følge opp tiltakene og sette strategien ut i livet. I år har vi forsterket innsatsen med å informere om muligheten for å slette studielån og for stipender for å ta en lærerutdanning. Aldri før har så mange fått tilbud om stipend. Nasjonalt prosjekt for lærerrekruttering har lagt ned en stor innsats for å promotere lærerutdanningen og læreryrket.

Framover vil vi gjøre lærerutdanningen mer tilgjengelig, ikke minst for dem som allerede jobber i barnehagen og skolen. Det jobber mange dyktige personer i skolen som burde få muligheten til å begynne på og fullføre en lærerutdanning.

Det viktigste vi gjør for at læreryrket skal være attraktivt, er å sørge for at barnehager og skoler er gode steder å jobbe. Jeg vil gi lærere og ledere gode rammer både gjennom regelverket og muligheter for faglig utvikling. Nå utvikler vi et nytt system for kompetanse og karriereutvikling. Vi jobber aktivt med at lærerne skal være sjefen i klasserommet, vi har bl.a. tydeliggjort lærerens handlingsrom for å gripe inn fysisk overfor elever og vil styrke dette handlingsrommet framover.

Jeg er også opptatt av at vi må styrke laget rundt barn og unge, sånn at rammene for læring og utvikling blir best mulig. Dette kommer vi tilbake til i stortingsmeldingen om 5.–10. trinn og om sosial utjevning og mobilitet. Jeg kan forsikre representanten om at jeg har høye ambisjoner for at barn, unge og voksne skal ha gode vilkår for å utvikle seg og lære. Da må alle bidra til at læreryrket oppleves og omtales som et aktivt og framtidsrettet valg. Det har vi alle sammen et ansvar for.

Margret Hagerup (H) []: Jeg synes det er bra at statsråden sier at en må satse på lærerne, men handlingen er jo at en senker kravene og fjerner karriereveiene. Vi er enige om at det å være lærer er en av Norges viktigste jobber. En gode lærer som ser og forstår elevene, kan utgjøre forskjellen på om ungene våre mestrer skolen eller ikke. Da Høyre innførte lærerspesialistordningen i 2015, var det den eneste karriereveien i norske klasserom. Det systemet som vi bygde opp, er nå bygd ned, og kompetansemiljøene forvitrer. Universitetet i Stavanger, som tilbød en lærerspesialistutdannelse gjennom flere år, har nå tomme studieplasser, og sånn er det over hele landet. Så spørsmålet er: Hva er det med lærerspesialistordningen regjeringen er så uenig i?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Lærerspesialistordningen var en pilot som regjeringen valgte å avslutte litt tidligere enn det som var planlagt. Kritikken av ordningen har bl.a. handlet om at rollen til lærerspesialisten var uklar, og at det har vært satt av for lite tid til det arbeidet de skulle gjøre. Videre utvikling av karriereveier er en del av arbeidet med å utvikle et nytt system for kompetanse og karriereutvikling sammen med partene – vil jeg understreke – og departementet har hatt flere møter med partene den siste tiden om karriereveier i barnehage og skole. For regjeringen er det viktig å ha med partene når vi skal utvikle karriere. Dette handler også om avtaler mellom partene i arbeidslivet.

Margret Hagerup (H) []: Samtidig som statsråden sier at en har hatt flere møter, går tiden uten at det er mulighet for å ta lærerspesialistutdanningen. Den hadde jo to formål. Det første er at dyktige og engasjerte lærere får mulighet til faglig utvikling, og at det motiverer dem til å fortsette med å undervise. Det andre er å styrke profesjonsfellesskapet og utvikle skolen som en lærende organisasjon.

Da jeg besøkte Skeiane ungdomsskole, traff jeg Aina og Liv Oddrun, som er lærerspesialister i lesing og regning. De sa at den viktigste effekten er at det styrker hele lærerlaget, og det gir bedre læring for alle elevene. I Høyre-styrte Sandnes har man satt av midler i kommunen for å få tilbake deler av spesialistordningen lokalt fordi de ser at det så viktig. Denne ordningen er savnet over hele landet, og det er mange lærere som har tatt til orde for at det nå ikke finnes noen karriereveier i norsk skole, samtidig som årene går. Statsråden sitter på makten, i tillegg til å gå på disse møtene, og det er statsråden som kan sikre at det finnes karriereveier i skolen. Spørsmålet er: Når kan vi forvente at det kommer på plass igjen?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Vi utvikler et nytt system for kompetansekarriere. Utviklingen skal være klar i 2025. Systemet inkluderer veiledning av nyutdannede lærere, karriereveier, videreutdanning, barnehage og skoleutvikling. Målet er at flere ansatte i barnehager og skoler skal få etter- og videreutdanning, og læreryrket skal bli enda bedre. Vi har også gitt Nasjonalt prosjekt for lærerrekruttering et nytt og bredere mandat. De koordinerer rekrutteringstiltakene mellom utdanningsinstitusjoner og promoterer lærerutdanning og læreryrket. Fra høsten får 671 tilbud om utdannings- og rekrutteringsstipend. Dette er 68 flere enn i fjor, og aldri før har så mange fått et stipend for å ta lærerutdanning. Så ser vi også at «turnoveren» blant lærere som er ansatt i en kommune, er noe lavere enn for andre yrkesgrupper i kommunal sektor, og nesten fire av fem sysselsatte med lærerutdanning jobber i barnehage- og skolesektoren eller i næringer der utdanning er relevant. Det er godt å merke seg.

Presidenten []: Spørsmål 14 er besvart tidligere.

Spørsmål 15

Ola Elvestuen (V) []: Jeg må først få lov til å takke statsråden for tidligere samarbeid i energi- og miljøkomiteen og så gratulere med ny rolle som fiskeri- og havminister. Så til spørsmålet: «Ifølge Havforskningsinstituttet er de største truslene mot livet i Oslofjorden fiskeri, i tillegg til miljøgifter, mikroplast, fysisk påvirkning og næringssalter. I fjor foreslo Venstre begrensninger i fisket, herunder forbud mot bunntråling og lokale fiskeforbudssoner. Regjeringen stemte dette ned. I regjeringens forvaltningsplaner for Nordsjøen og Skagerrak er Ytre Oslofjord definert som et særlig verdifullt område.

Hvilke tiltak vil statsråden innføre for å begrense fisket og gjenopprette fiskebestanden i Oslofjorden?»

Statsråd Marianne Sivertsen Næss []: Jeg vil på samme måte takke for et godt samarbeid i energi- og miljøkomiteen, og jeg vil si det er særdeles hyggelig å få mitt første spørsmål her i spørretimen fra representanten Elvestuen. Så til spørsmålet som er stilt:

Oslofjorden ligger langs det tettest befolkede området i Norge og er sterkt miljøpåvirket fra mange kanter. Jeg tar på høyeste alvor den miljøtilstanden som Oslofjorden er i, og jeg er bekymret for økosystemet i Oslofjorden. Vi opplever at det er et stort engasjement for Oslofjorden fra mange kanter, og det pågår en stor mobilisering for å styrke fjorden, noe som er veldig bra. Jeg er opptatt av at fiskeriforvaltningen også skal bidra i det viktige arbeidet som gjøres for Oslofjorden.

Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet har fått i oppdrag å utrede ytterliggere tiltak for å bygge opp fiskebestandene og styrke økosystemet i Oslofjorden. Resultatet av denne utredningen vil komme i juni.

Det er svært viktig at vi har god kunnskap om både hvordan fjorden er påvirket, og effekten av tiltakene for å redusere påvirkningen. Havforskningsinstituttet gjør her et viktig arbeid for å styrke kunnskapsgrunnlaget, og direktoratene vil bidra med vurderinger av forvaltningstiltak.

Utredningen av nye tiltak vil ferdigstilles i juni. Jeg mener det er viktig å ikke forskuttere resultatet av utredningen, men jeg kan betrygge representanten om at jeg er utålmodig etter å komme i gang med å vurdere tiltak som best vil bidra til å styrke fjorden og fiskebestandene. Videre vil jeg fortsette å ta del i det viktige arbeidet som gjøres for fjorden i forbindelse med «Helthetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv».

Ola Elvestuen (V) []: Jeg vil takke for svaret. Det er riktig at det er veldig mange ting som påvirker Oslofjorden. Samtidig er det viktig å ha med seg det Havforskningsinstituttet sier, at det er fiskeri som mest påvirker de fiskebestandene vi har. Med den tilstanden som nå er for spesielt kysttorsken, men også andre arter i Oslofjorden, har fiskeriforvaltningen på mange måter spilt falitt gjennom at det nå er så dårlige bestander som det er.

Jeg er godt fornøyd med at det gjøres nye utredninger, og vi får disse i juni. Spørsmålet mitt er: Dersom de nå viser det jeg forventer – hvor dårlig tilstanden er – er statsråden da klar for også å gjennomføre de harde tiltakene, som f.eks. forbud mot bunntråling i hele eller deler av Oslofjorden?

Statsråd Marianne Sivertsen Næss []: Jeg vil starte med å si at den jobben Havforskningsinstituttet har gjort, er et viktig arbeid og grunnlag for de videre vurderingene som skal gjøres – det å se på de ulike risikoene og særlig på hvordan man kan styrke fiskeribestanden i fjorden som en videre oppfølging.

Det er også viktig for meg å påpeke at det finnes flere metoder for å sammenligne risiko fra ulike påvirkningsfaktorer. Da Havforskningsinstituttet la særlig vekt på akutte og utbredte påvirkninger, kom høsting av yrkesfiske og fritidsfiske ut som den største påvirkningsfaktoren som bidro til størst risiko.

Jeg mener det er viktig, og vi skal som sagt ta alle faktorer som har negativ påvirkning, på største alvor. Vi skal se på tiltak som kan bidra til å bedre økosystemet og miljøtilstanden i fjorden. Det er viktig å få fram at i alternative metoder har man f.eks. vektlagt kroniske påvirkninger med lokal eksponering, som utgjør en risiko for mange økosystemkomponenter, og der kom miljøgifter ut som den påvirkningsfaktoren som bidro mest.

Ola Elvestuen (V) []: Ja, vi må jobbe med å stoppe avrenning fra landbruket. Vi må få nitrogenrensing i vann og avløp. Vi må gjøre tiltak for restaurering av områder. Det må gjøres. Samtidig er fiskeri en sentral del, og det er også der man kan få tiltak som kan gjennomføres raskt.

Ytre Oslofjord er vel det området i verden som har vært i hvert fall lengst og kanskje også hardest bunntrålet. Det er ingen andre steder man har hatt bunntråling siden 1890-tallet, som i Ytre Oslofjord. Her håper jeg statsråden er villig til å sette restriksjoner når man får denne rapporten.

Andre tiltak vi savner, er å få reelle fiskeforbudssoner og et nettverk av det. Det etterspør man internasjonalt. Spørsmålet blir da: Er statsråden villig til også å iverksette fiskeforbudssoner i Oslofjorden?

Statsråd Marianne Sivertsen Næss []: Jeg er som sagt opptatt av å få den rapporten presentert og få lagt det til grunn når man skal gjøre ytterligere vurderinger av tiltak.

Det er viktig å få fram at det allerede er gjort en hel rekke tiltak som går på fiskeri. Det er bl.a. forbud mot å fiske torsk i Oslofjorden. Det er forbud mot fiske i 14 gytefelt i tiden da torsken gyter. Det er forbud mot å fiske med bunnsatte garn, og det er også krav om sorteringsrist ved bruk av reketrål.

Samtidig er det viktig bare å være ærlig på at høsting av marine ressurser innebærer en viss påvirkning på naturen, og at dagens bunntråling i hovedsak foregår på rekefelt som har vært benyttet i lang tid. Jeg tror også det er viktig at vi bare er åpne og ærlige om at de ulike tingene vi gjør, har ulike påvirkningsfaktorer og også gir ulike bidrag tilbake til samfunnet. For fiskeriets del gir det både mat og opplevelser. Så blir det til slutt en politisk avveining hvordan vi skal vektlegge de ulike hensynene.

Jeg er opptatt av å følge det opp videre på en veldig god måte.

Presidenten []: Da er sak nr. 2 ferdigbehandlet.