Stortinget - Møte tirsdag den 13. mai 2025 (under arbeid)

Dato: 13.05.2025
President: Ingrid Fiskaa
Dokumenter: (Innst. 278 S (2024–2025), jf. Dokument 8:125 S (2024–2025))

Søk

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 6 [12:50:11]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken og Andreas Sjalg Unneland om stans av dumping av gruveavfall i sjø (Innst. 278 S (2024–2025), jf. Dokument 8:125 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Sofie Marhaug (R) [] (ordfører for saken): Jeg har hatt gleden av å være ordfører for denne saken, som på ingen måte er ukjent for verken Stortinget eller energi- og miljøkomiteen. Det har likevel skjedd noe i sakens utvikling helt nylig, som er noe av bakgrunnen for at representantene fra SV akkurat nå fremmet et forslag om å stanse dumpingen av gruveavfall i Førdefjorden.

Nordic Mining har som kjent fått tillatelse både av denne og foregående regjeringer til å utvinne særlig rutil, som brukes som hvitt fargestoff i en rekke produkter, fra Engebøfjellet i Vevring i Sunnfjord kommune. De har også fått tillatelse til å dumpe avfallet fra denne utvinningen i Førdefjorden. Det har skjedd på tross av høylytte protester fra mange partier, deriblant fra forslagsstillerne i SV og fra mitt eget parti, Rødt. Miljøforkjempere har dessuten stusset på om denne formen for miljøforurensning, som gruvedumping i virkeligheten er, kan være i overensstemmelse med gjeldende lover og regler, nærmere bestemt med vanndirektivet.

Miljøorganisasjonene Naturvernforbundet og Natur og Ungdom saksøkte staten i 2022 for tillatelsen til å deponere gruveavfall i Førdefjorden. I januar 2024 ble staten frikjent i Oslo tingrett. I februar 2024 anket miljøorganisasjonene saken videre til lagmannsretten, med anmodning om at den ble forelagt EFTA-domstolen. EFTA-domstolen behandlet saken i oktober 2024 og kom med en rådgivende uttalelse i mars 2025. Denne uttalelsen tydeliggjorde at økonomiske vilkår ikke er godt nok som grunnlag for å forringe vannkvaliteten. Dommen sier at befolkningsnedgang og nød i en region kan brukes som argumentasjon. Det er likevel svært tydelig at det argumentet ikke er gjeldende i et område hvor befolkningstallet har økt de siste fem årene og ledigheten ikke er særlig høy.

Siden innstilling i saken ble avgitt, har komiteen fått et brev fra klima- og miljøministeren som er noe selvmotsigende. På den ene siden skriver han at det ikke er naturlig for han å gå inn på nærmere tolkning av vilkåret eller betydningen av EFTA-domstolens uttalelse, før han på den andre siden begir seg ut på et resonnement der han nettopp argumenterer for at denne uttalelsen ikke vil ha noen betydning for Nordic Minings sjødeponi.

Det er ikke en del av flertallsinnstillingen i denne saken, men på vegne av SV, Venstre, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og mitt eget parti, Rødt, fremmer jeg mindretallsforslaget om å «sørge for å stanse dumpingen av gruveavfall i Førdefjorden, fram til saken er blitt ferdig behandlet i rettssystemet». Jeg takker komiteen for samarbeidet og SV spesielt for initiativet.

Presidenten []: Representanten Sofie Marhaug har tatt opp forslaget hun refererte til.

Linda Monsen Merkesdal (A) []: Som førre talar var inne på, kan eg følgje opp med å seia at denne saka er tydeleg utgreidd, og kunnskapsgrunnlaget er det som ligg til grunn. Det er utført både konsekvensutgreiingar og tilleggsutgreiingar, og miljøpåverknadene er grundig utgreidde og vurderte før vedtaket blei fatta. Det er for så vidt det som gjer at Arbeidarpartiet òg tenkjer at det ikkje er grunn til å stansa drifta fram til behandlinga i Borgarting lagmannsrett i juni.

Vi veit at dette er ei sak som engasjerer mange. Arbeidarpartiet tek miljøomsynet på alvor, men no er denne saka, som saksordføraren var inne på, oppe i rettssystemet og skal behandlast i Borgarting lagmannsrett i juni.

Me støttar sjølvsagt ikkje forslaget.

Lars Haltbrekken (SV) []: Norge har nå – som et av svært få land i verden – satt i gang med å dumpe gruveavfall i en av våre rene fjorder. Det er alvorlig. Den 5. mars kom EFTA-domstolen med sin dom i Førdefjordsaken, og den tydeliggjorde at økonomiske vilkår ikke er godt nok som grunnlag for å forringe vannkvaliteten. Dommen sier at befolkningsnedgang og nød i en region kan brukes som argumentasjon, men det er ikke tilfellet i denne regionen. Det er svært tydelig at det ikke er gjeldende i dette området, for her har befolkningstallet økt de siste fem årene.

Naturtapet i Norge og i verden er enormt. Hovedgrunnen til dette er inngrep à la det vi ser er gjort av Nordic Mining ved Førdefjorden. Naturavtalen fra Montreal sier tydelig at statene selv må ta ansvar for å redusere naturtapet, og det er en selvfølge at store og unødvendige naturinngrep, slik som gruveprosjektet i Førdefjorden, bør stoppes.

Gruveprosjektet i Førdefjorden skal først og fremst utvinne rutil. Det er et stoff som historisk for det meste er blitt brukt som hvitningsmiddel. Norge produserer allerede store mengder titan gjennom Titania. Saken vil igjen bli behandlet av domstolene, og med EFTA-domstolens uttalelse mener vi at det hadde vært riktig å stoppe dumpingen av gruveavfall, i alle fall inntil domstolene har sagt sitt.

I et brev til komiteen, datert 9. mai, trekker statsråden fram et nytt argument i saken, nemlig at titanmetall har betydning for forsvarsindustrien. Men det er pigmentproduksjon Engebø-prosjektet har som formål, og all produksjon de første årene er visstnok også solgt til et japansk selskap som produserer pigment. Statsråden nevner heller ikke i sitt brev at Norge allerede leverer titandioksid inn på verdensmarkedet fra Titania – fra en gruve i hans eget hjemfylke, Rogaland. Det kommer vesentlige mengder fra denne gruven, og denne forekomsten er renere, og den er også stipulert til å ha mange tiårs drift framover.

I brev av 26. mars skriver statsråden at «miljøvirkningene ble grundig utredet og vurdert». De som husker tilbake til da Solberg-regjeringen ga tillatelse til å dumpe gruveavfall i fjordene, husker at Miljødirektoratet først frarådet å bruke denne teknologien for å bli kvitt avfallet.

Det skal bli spennende å se hva domstolene til slutt kommer fram til.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) []: Senterpartiet støtter komiteens tilråding i denne saken.

Virksomheten ved Engebø har fått lovlig tillatelse etter gjeldende norsk lovverk. Både gruvedriften og deponering i Førdefjorden er godkjent etter omfattende og grundige prosesser, med konsekvensutredninger, høringsrunde og strenge miljøkrav. Tillatelsene til gruvedrift og deponering i Førdefjorden er ikke gitt lettvint. De er resultatet av mange år med grundige faglige utredninger og strenge krav. Dette er ikke et prosjekt som har sneket seg gjennom systemet, men det er tvert imot blant de mest grundig vurderte industriprosjektene i nyere tid.

Senterpartiet har tillit til at Miljødirektoratet følger opp virksomheten i tråd med gjeldende regelverk. Nå når saken er til behandling i rettssystemet, mener vi at det ikke er riktig å overprøve rettsprosessene ved å stanse virksomheten midlertidig. Det vil være å undergrave rettsstaten og tilliten til de institusjonene som skal forvalte slike saker.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Ola Elvestuen (V) []: Når det gjelder saken om Nordic Mining, Engebøfjellet og dumping av gruveavfall i Førdefjorden, har Venstre sloss imot det i veldig mange år, både før 2017, da daværende regjering ga tillatelse, og også i etterkant, uten å ha vunnet fram med at det skulle stoppes. Men det er viktig å ha med at det ikke er det denne saken handler om.

Fra Venstres side kommer vi til å støtte forslaget fra SV. Vi er glade for at de har lagt det fram. Nå handler det nettopp om at vi har respekt for rettsprosessene. De beslutningene som tas i retten, er noe vi skal forholde oss til. Nå har vi fått en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen, som sier at de økonomiske vilkårene ikke er gode nok som begrunnelse for å forringe vannkvaliteten i Førdefjorden, som helt opplagt blir forringet med dumping av gruveavfall. Dette er enorme mengder – det er nesten å ta et fjell og legge det i fjorden. Spørsmålet her er om dette er i samsvar med de forpliktelsene vi har gjennom de avtalene vi har innenfor EØS-avtalen, bl.a. vanndirektivet.

Det vi nå trenger, er å få en avklaring i rettsapparatet. Det er en rettssak som kommer for lagmannsretten. Venstre mener at det minste vi kan gjøre, nettopp er å følge forslaget i denne saken om å stanse dumping av gruveavfall i Førdefjorden inntil rettssaken er avgjort. Med en så tydelig uttalelse fra EFTA-domstolen vil jeg i hvert fall anse det som vanskelig at lagmannsretten ikke forholder seg til det og følger det opp. Det er ingen tvil om at EFTA-domstolens begrunnelse er viktig, og det vil kunne bli avgjørende. Det må være noe som lagmannsretten tar grundig hensyn til, og det vil overraske meg om de ikke følger det opp.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Jeg vil starte med å være tydelig på en viktig ting: Gruvedriften i Engebøfjellet vil ha store miljøkonsekvenser, og det tar regjeringen på alvor. Tillatelsen som er gitt etter forurensningsloven, bygger på omfattende kunnskapsgrunnlag og grundige miljøvurderinger. Det stilles strenge krav til utslipp, miljøovervåkning og rapportering, og Miljødirektoratet følger driften nøye.

Jeg er ikke enig med representantene i at det er gitt tydelig signal om at tillatelsen vil bli underkjent i rettsvesenet. Mitt synspunkt er at tillatelsen er gyldig, og at det ikke er grunnlag for å stanse deponeringen. EFTA-domstolens uttalelse endrer ikke det. EFTA-domstolen avklarer at inntekt fra økonomisk aktivitet i seg selv ikke er nok til å oppfylle vanndirektivets krav. Samtidig gir domstolen eksempler på hensyn som etter en konkret vurdering kan oppfylle kravet, f.eks. dersom den sosiale eller økonomiske situasjonen tilsier det, eller dersom et prosjekt bidrar med forsyning av kritiske mineraler og råvarer.

Engebø-prosjektet er et viktig prosjekt for både Norge og Europa. Prosjektet vil på grunn av sin lange driftsperiode være en hjørnesteinsbedrift som gir grunnlag for økt tilflytting, arbeidsplasser og videre samfunnsutvikling. Engebøfjellet inneholder dessuten en av verdens største kjente forekomster av titanmineralet rutil i fast fjell.

Rutil er velegnet til foredling av titanmetall, som er viktig for luftfartsindustrien og forsvarssektoren. Produksjon av titanmetall er konsentrert i få land, og forsyningssikkerheten i Europa er utfordret. Nettopp derfor er det så viktig at Engebø-prosjektet ligger nettopp i Norge. Titanmetaller er også viktige for produksjon av maling, plast og papir, noe jeg tror vi alle er enige om at er viktig i et moderne samfunn.

Hensynet til tiltakshaver må også veie tungt her, som i mange år har innrettet seg etter gyldige tillatelser og investert betydelige ressurser i prosjektet. En stans av deponeringen vil i praksis bety en stans av produksjonen. Det vil etter mitt syn ikke være riktig eller forsvarlig å stanse prosjektet.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg har et veldig enkelt spørsmål til statsråden, og det er: Hva vil han gjøre dersom domstolen nå senere i år finner ut at tillatelsene som er gitt, ikke er gitt på lovlig grunnlag?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Jeg vil ikke forskuttere behandlingen i lagmannsretten. Staten vil selvfølgelig følge opp den dommen som lagmannsretten måtte komme til. Vi vil komme tilbake til nøyaktig hvilken prosess det vil kreve når dom i saken er avsagt.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg takker for svaret, og jeg hører at statsråden sier at han vil følge opp den dommen som lagmannsretten kommer til. Det tolker jeg at betyr at dersom regjeringen taper rettssaken, så vil den ikke anke vedtaket.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: En dom fra lagmannsretten kan naturligvis ankes til Høyesterett. Hvorvidt det skal skje, må man eventuelt komme tilbake til når dom i saken har falt. Det er for tidlig å konkludere med noe sånt på nåværende tidspunkt, og det tror jeg representanten har forståelse for.

Hvis det endelige utfallet i saken f.eks. skulle bli at en eller flere av tillatelsene er kjent ugyldige, vil det normale være at forvaltningen skal vurdere saken på nytt. Som jeg allerede har sagt: Hva som blir det endelige utfallet av saken, må man komme tilbake til etter at dom i saken har falt.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg oppfatter at statsråden modererer seg lite grann i svaret nå. Vi har jo en annen erfaring fra en annen sak, hvor staten tapte i Høyesterett, nemlig Fosen-saken. Der tok det, for å bruke et folkelig uttrykk, år og dag før regjeringen gjorde noe for å følge opp dommen. Hvis regjeringen nå taper denne saken også i siste rettsinstans, vil han sørge for at det ikke tar år og dag før man følger opp dommen?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Som jeg understreket tydelig i mitt innlegg, er min vurdering på nåværende tidspunkt at disse tillatelsene er gyldige. Det er også mitt utgangspunkt i forkant av behandlingen som man skal ha i lagmannsretten. Representanten vet at den saken han refererte til, ikke var på mitt felt, men jeg opplever at forvaltningen og det offentlige Norge har lært mye av den saken, om hvordan man skal følge opp på en god måte. Det er jeg selvfølgelig opptatt av at vi skal gjøre på mitt område også, i alle saker. Vi skal få en raskest mulig avklaring, sånn at både næringen og andre aktører med interesse i de sakene som ligger på mitt forvaltningsfelt, skal få avklaring så tidlig som mulig. Det tjener oss alle, og det kommer selvfølgelig jeg også til å være opptatt av.

Sofie Marhaug (R) []: Jeg vil følge opp noen av de elementene som SV tok opp i sitt innlegg, nemlig hva denne rutilen skal brukes til. Det er som kjent sånn at det skal gå til pigmentproduksjon, og de første fem årene er det tiltenkt en japansk produsent. Likevel svarer statsråden både i brevet sitt og fra talerstolen at dette er viktig for særlig Europas sikkerhet. Norge produserer som kjent allerede titandioksid, og det er langt renere og lettere å utvinne titandioksid, noe som sannsynligvis vil pågå i mange tiår framover.

Jeg lurer derfor på hvorfor statsråden bruker argumentet om EU og Europas sikkerhet for å rettferdiggjøre et prosjekt som skal gå til pigmentproduksjon, fargestoff som skal eksporteres og selges til helt andre deler av verden enn Europa.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: For det første: Som jeg understreket i mitt innlegg, har rutil flere bruksområder. Fargepigment er et av dem, men det brukes f.eks. titanmetall på områder som luftfart, forsvar og medisinsk bruk, som også er viktig. For det andre: Det stemmer at det utvinnes titanmineraler også i Titania-prosjektet, men der er det altså ilmenitt, og ikke rutil, som utvinnes. Rutil er bedre egnet til produksjon av titanmetall. For det tredje: Det er riktig at verdikjedene for mineraler er globale, og at vi f.eks. ikke stiller vilkårlige tillatelser i dag om nøyaktig hvor ting skal selges.

Jeg mener det er en dyrekjøpt erfaring for Europa de siste årene hvor viktig det er å ha kontroll over egne ressurser, at vi også har produksjon i Europa, f.eks. hvis den sikkerhetspolitiske situasjonen skulle forverre seg ytterligere framover. Det er også en av grunnene til at jeg mener det er et relevant poeng å fremme.

Sofie Marhaug (R) []: Jeg takker for svaret. Problemet er at virkeligheten ikke er sånn som statsråden beskriver den. Virkeligheten er nettopp ikke at denne produksjonen er tiltenkt Europa de neste fem årene. Oppfølgingsspørsmålet er om statsråden mener dette vil holde seg som en argumentasjon rent rettslig for disse tungtveiende argumentene for at vi må ha sjødeponi akkurat her akkurat nå. Det er det ene.

Videre lurer jeg på om statsråden kan kommentere noe av den argumentasjonen som Rødt mener har blitt slått hull på, knyttet til at det er et område med befolkningsvekst, og det er heller ikke et område med høy arbeidsledighet. Er statsråden enig i disse faktaene, eller mener statsråden fortsatt at det er argumenter for akkurat dette gruvedeponiet?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Jeg mener det sentrale poenget er at økonomisk aktivitet ikke alene er tilstrekkelig, men det betyr ikke at økonomisk aktivitet ikke er en del av det man må vurdere, og en del av det det er relevant å legge vekt på.

Jeg sa egentlig ganske tydelig i stad min begrunnelse knyttet til det med mineraltilgang. Det er igjen riktig at norske myndigheter ikke bestemmer nøyaktig hvor virksomhetene selger produktene sine, men vi må evne å tenke langsiktig på dette området. Det er en stor fordel for Norge og for Europa at Engebø-prosjektet ligger nettopp her, sånn at både infrastruktur, kompetanse og ressurser er tilgjengelig den dagen vi har behov for det.

Både Norge og EU anerkjenner tydelig at mineralutvinning er avhengig av privat kapital og at markedet er globalt. Verdikjedene fra utvinning til sluttprodukt er komplekse. Det er ikke nødvendigvis sånn at framtidig bruk vil være avklart på tillatelsesstadiet.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg reagerer på argumentasjonen fra statsråden. Han påpeker hvor viktig rutil er, som om det er å utvinne rutil som er det striden handler om. Å utvinne rutil kan man gjøre. Det striden handler om, er om man kan dumpe gruveavfall i Førdefjorden eller ikke. Det finnes andre måter man kan hente ut rutil på, uten at man dumper i Førdefjorden.

Spørsmålet blir egentlig om statsråden er enig i det, at det som skal avgjøres nå i rettsapparatet, er hvorvidt man kan dumpe gruveavfall i sjøen eller ikke – og ikke om det i seg selv skal være tillatt å hente ut rutil fra Engebøfjellet eller ikke. Det dette handler om, er hvordan man kan gjøre dette, og hvilke konsekvenser man kan tillate at det kan ha for Førdefjorden.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Jeg får starte med å understreke at vi tillater ingen å dumpe noe som helst i Norge, vi tillater å deponere. Det er en stor forskjell på de to. Vi stiller tydelige vilkår for hvordan det skal skje, og det er strenge krav til tillatelsen som er fastsatt i denne saken. Det er klart at man skal vurdere om den tillatelsen er god nok til å ivareta de hensynene som man skal ivareta, men det er strengt fastsatt. Jeg mener vi har funnet fram til gode krav.

I en generell debatt knyttet til deponering i Norge hører jeg ofte at om vi bare deponerte på land, f.eks., ville det vært gitt at det i alle tilfeller ville vært en bedre løsning. Sånn er det jo ikke. I mange tilfeller har det vist seg at deponering i sjø er det tryggeste alternativet, det er det som minimerer miljøkonsekvensene innenfor det som er mulig å få til. Det mener jeg også at staten har fått til på en grundig og skikkelig måte i denne saken.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg tror ikke det har noen stor betydning eller endrer livet i disse områdene om man kaller det å dumpe eller å deponere, men vi kan gjerne bruke ordet deponere akkurat her. Det det handler om, er hvordan den deponeringen gjennomføres, og hvordan det forholder seg til de forpliktelsene vi har etter vanndirektivet. Det er det handler om, ikke hvorvidt man kan bruke andre metoder for å hente ut rutil fra Engebøfjellet. Det kan man forholde seg til, men det dette handler om, er hvilken naturforringelse man kan tillate, og med hvilken begrunnelse.

Da blir mitt spørsmål: Dersom rådet fra EFTA-domstolen følges opp også i lagmannsretten, må vel det bety at dette prosjektet, i hvert fall med den deponeringen, stanses?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Det er riktig at det er spørsmål knyttet til vanndirektivet og gjennomføringen av det som man skal vurdere. Representantens syn får være det som representanten trekker fram, knyttet til hvordan EFTA-domstolen sin rådgivende uttalelse skal leses. Som jeg var tydelig på i mitt innlegg, mener jeg også nå at tillatelsen er gyldig, at forvaltningen også i 2016 gjorde riktige vurderinger. Det er også statens utgangspunkt i denne saken.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Sofie Marhaug (R) []: Jeg skal prøve å avrunde denne debatten. Det er noen argumenter her som selvfølgelig handler om hva som har skjedd, og til det er det egentlig veldig mye å si. For egen del er det fristende å peke på regjeringsplattformen til Erna Solberg, som åpnet for sjødeponi samtidig som hennes ektemann kjøpte seg opp i Nordic Mining. Det er en sak som var foreldet da Økokrim vurderte å ta det opp. Men det tilhører fortiden.

Hvis vi skal se framover, som dette representantforslaget gjør, er det klart at vi ikke vet utfallet av runden i lagmannsretten. Det vi vet, er at miljøkonsekvensene av å dumpe eller deponere, eller hva man vil kalle det, avfall i Førdefjorden, vil ha negative miljøkonsekvenser. Det er ingen tvil om det. Jeg er fra Vestlandet – og det er det mange andre i denne salen som er, så det er ikke en unik erfaring, det – og det jeg iallfall vet, er at veldig mange fjorder langs norskekysten, ikke minst på Vestlandet, har blitt forringet av ulik form for påvirkning.

Hvis vi tillater å fortsette med denne praksisen, også når det juridisk sett kan vise seg å være i konflikt med andre lover og regler som denne salen har sluttet seg til, ødelegger vi altså livet i fjordene våre. Det er en form for bit-for-bit-nedbygging som skjer stykkevis og delt, men der resultatet er det samme: Vi mister verdifull natur. Vi mister verdifullt naturmangfold. Førdefjorden er en av få fjorder på Vestlandet som ikke har blitt ødelagt av oppdrettsnæring, utslipp og diverse, men som har et levende liv i seg enn så lenge. Hvis vi ikke bremser opp nå og i det minste venter på en avklaring, som SV foreslår her, går det tapt.

Jeg skulle derfor veldig, veldig sterkt ønsket meg at flere partier var villig til å ta en fot i bakken og støtte forslaget fra SV, som egentlig veldig mange partier i denne salen tross alt støtter. Selv om vi ikke er så store, så er vi mange partier, både på høyre- og venstresiden og i sentrum, som sier at dette er uklokt, her bør vi faktisk se på miljøkonsekvensene og ta de til følge. Det er klart det er mulig å deponere miljøfiendtlig på land også, men det er mulig å gjøre det mer miljøvennlig enn det som nå er lagt opp til.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Forrige kapittel
Neste kapittel