Presidenten [16:19:59 ]: Etter ynske
frå utdannings- og forskingskomiteen vil presidenten ordna debatten slik:
3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve anledning til inntil seks replikkar med svar etter innlegg
frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista
utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Elise Waagen (A) [16:20:30 ] : På vegne av sakens ordfører
vil jeg takke komiteen for samarbeidet.
Maritim utdanning er veldig aktuelt i lys av
dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Høy maritim kompetanse er
en forutsetning for et sterkt sjøforsvar og gir den norske maritime
næringen et sterkt konkurransefortrinn. Jeg vil på vegne av saksordføreren
takke for at temaet løftes i Stortinget, og går nå over til Arbeiderpartiets standpunkt
i saken.
Med Arbeiderpartiet i regjering har vi de siste
årene påpekt hvilke utdanningsområder som skal prioriteres framover.
Dette gjelder også samfunnssikkerhet og beredskap, som er en av
de tematiske prioriteringene i langtidsplanen som denne regjeringen
har lagt fram.
Regjeringen følger også opp utsynsmeldingen
– Meld. St. 14 for 2022–2023, Utsyn over kompetansebehovet i Norge
– hvor det understrekes et bedre samsvar mellom samfunnets kompetansebehov
og utdanningstilbudene. Det ligger et stort ansvar på utdanningsinstitusjonene
for å tilby relevante og framtidsrettede utdanninger som samsvarer
med disse behovene.
Det er viktig å finne felles løsninger sånn
at begge sektorer, både sivilsamfunnet og forsvarssektoren, får dekket
sitt kompetansebehov. I langtidsplanen for Forsvaret, Prop. 87 S
for 2023–2024, Forsvarsløftet – for Norges trygghet, framheves det
at forsvarssektoren trenger en langsiktig strategi for å dekke sitt
kompetansebehov. Denne strategien skal etter planen være ferdig
i 2025.
Vi i Arbeiderpartiet mener det er helt avgjørende
at Forsvaret selv står fritt til å velge de samarbeidspartnerne
som best kan møte sektorens behov. Derfor stiller ikke Arbeiderpartiet
seg bak forslagene i denne saken. Arbeiderpartiet har tillit til
at regjeringen på en god måte følger opp langtidsplanen og strategien
som nevnes, og at man involverer Stortinget når det er behov for det.
Kari-Anne Jønnes (H) [16:22:59 ] : For Norge er maritim kompetanse
særlig viktig. Det er også grunnen til at maritim kompetanse ble
vektlagt som en av de tre hovedprioriteringene, sammen med skipsfart
og digitalisering, i den maritime politikken under Solberg-regjeringen.
Høyre støtter intensjonen om en bred koordinering mellom Forsvaret
og sivile utdanningsinstitusjoner. Det vil bli særdeles viktig i
årene som kommer, på mange felt.
Høyre mener det er helt avgjørende at Forsvaret
kan velge sine samarbeidspartnere innen utdanning basert på faglig
relevans, geografisk plassering, utdanningens innretning og muligheten
for gjensidig utbytte. Det er bakgrunnen for at vi ikke støtter
dette forslaget.
Det er viktig å dekke Forsvarets kompetansebehov og
sikre rekrutteringen av viktige fagfolk i tråd med Prop. 87 S for
2023–2024, Forsvarsløftet – for Norges trygghet, som redegjør for
kompetansebehovet som skal dekkes gjennom Forsvarets egne utdanninger,
og hvilke behov som må dekkes gjennom samarbeid med sivil sektor.
I proposisjonen vises det til et strategiarbeid for å sikre en systematisk
tilnærming til kompetansebehov som skal være klart innen utgangen
av 2025.
Høyre mener kompetansebehov fra sivil sektor
må ses i en helhet og i sammenheng. Derfor er det viktig at strategiarbeidet
som skal adressere kompetansebehov, systematisk bør være klart før
det inngås avtaler om kjøp av studieplasser for Forsvaret. Vi mener
det er veldig bra at det utarbeides en opptrappingsplan for studieplasser
på teknomaritim utdanning etter at strategiarbeidet er klart, sånn
at vi sikrer et utdanningstilbud som bidrar til å imøtekomme kompetansebehovet
i Forsvaret i tråd med Forsvarsløftet.
M
arit Knutsdatter Strand (Sp) [16:25:04 ] : Norge er en stolt
havbruks- og sjøfartsnasjon med lange linjer tilbake i tid, og vi
har viktige fagmiljøer som må styrkes og dyrkes for å holde denne
stolte tradisjonen i hevd. I lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen
er det ingen tvil om at det også innen Forsvaret og Sjøforsvaret
er viktig å styrke vår posisjon.
Det blir pekt på utsynsmeldingen, som Stortinget har
sluttet seg til, hvor kompetansebehovet også innen denne sektoren
understrekes. Forsvarsløftet, som ble enstemmig vedtatt i Stortinget,
hvor det nettopp kommer en strategi, har også vært nevnt her fra
talerstolen.
Senterpartiet støtter at det blir jobbet med
en opptrappingsplan for studieplasser på teknomaritime utdanninger
etter at dette strategiarbeidet er klart. Samtidig støtter vi ikke
de to andre forslagene som Fremskrittspartiet fremmer. Nå når vi
akkurat har behandlet fagskolemeldingen, har jeg lyst til å understreke
at fagskoler nødvendigvis også spiller en viktig rolle innenfor maritime
utdanninger og kompetanseheving.
Med det sagt er vi altså med på forslaget om
å be regjeringen komme tilbake med en opptrappingsplan for ordinære
teknomaritime studieplasser. Jeg vil ta opp det forslaget.
Jeg vil også legge til at vi selvsagt er stolt
av fagmiljøet, bl.a. NTNU i Ålesund, og mye av det gode arbeidet som
gjøres i utdanningsinstitusjoner også andre steder, men det er det
ene forslaget vi støtter i dag.
Presidenten [16:26:38 ]: Representanten
Marit Knutsdatter Strand har teke opp det forslaget ho refererte
til.
Himanshu Gulati (FrP) [16:26:49 ] : Norsk skipsfart er fortsatt
stor, og den sivile flåten trenger mange nye folk. Vi har nettopp
hatt en debatt om behovet for kompetanse, og i lys av den sikkerhetspolitiske
situasjonen som verden står i, er det en alvorlig utfordring at det
er ca. 2 000 russere, inkludert over 100 sjøkapteiner, på norske
skip.
I 2024 var det til sammen 245 planlagte studieplasser
innen teknomaritim utdanning på universitets- og høyskolenivå, mens
det var 2 689 kvalifiserte søkere. Det er altså langt flere enn
dem som får plass, som ønsker seg inn på disse studiene.
Etterspørselen etter kvalifisert norsk arbeidskraft
i sektoren er høy, og i henhold til rapporter forventes den å øke.
For liten tilgang på kompetanse er en av de største barrierene for
videre vekst i den maritime næringen. Den norske maritime klyngens
globale lederposisjon avhenger av kontinuerlig satsing på utdanning,
videreutdanning og kompetanseutvikling. Det må derfor opprettes
flere studieplasser innen teknomaritim utdanning, og det er grunnen
til at Fremskrittspartiet har fremmet dette forslaget.
Langtidsplanen for forsvarssektoren legger
opp til en betydelig vekst, og mye av satsingen skal skje i maritim
sektor. Bare i Sjøforsvaret skal det skje en historisk oppbemanning,
med minst 1 300 nye sjøfolk, i tråd med Forsvarets langtidsplan
for 2025–2036. Det innebærer at det må utdannes flere offiserer,
spesialister og annet personell.
Vi i Fremskrittspartiet er opptatt av et sterkt
forsvar og effektiv ressursutnyttelse. I arbeidet med å utvikle
et høykompetent forsvar er det utviklet et godt samarbeid mellom
Forsvaret og flere sivile utdanningsmiljøer, og det er det vi ønsker
å bygge videre på med disse forslagene.
Ansatte i Sjøforsvaret får i dag etter- og
videreutdanning ved en rekke maritime skoler. Dette er positivt
og gir grunnlag for å utvide og utvikle samarbeidet mellom Forsvaret
og sivile utdanningsinstitusjoner. NTNU har flere samarbeidsavtaler
med Forsvaret, spesielt innen teknologiske og maritime områder,
og Universitetet i Innlandet har en intensjonsavtale med Hæren for
å sikre gjensidig kunnskaps- og kompetanseutvikling. Jeg kunne også
ha nevnt andre avtaler, men poenget er at vi trenger gode, langsiktige
avtaler. Et langsiktig samarbeid mellom Forsvaret og NTNU i Ålesund
er en god mulighet for å sikre Sjøforsvaret kompetanse på flere områder.
Etter det Fremskrittspartiet kjenner til, ønsker man i Ålesund å
bidra med utdanning for Sjøkrigsskolen. For å sikre Forsvaret studieplasser
må imidlertid også finansieringen være på plass. Også Høgskolen
på Vestlandet, i Haugesund, og Universitetet i Sørøst-Norge, avdeling
Vestfold, har teknomaritime studier.
Vi prøver ikke å finne opp kruttet på nytt
eller å blande oss utilbørlig inn i hvilke samarbeidspartnere Forsvaret
velger. Dette er eksisterende og sterke miljøer, så vi ønsker med
disse forslagene å forsterke allerede eksisterende satsinger. Dagens
situasjon viser tydelig at det er et økende behov for både militær
maritim utdannelse og sivil maritim utdannelse. Med hensyn til både trygghet,
beredskap og verdiskaping er det viktig at vi sørger for nok studieplasser
på dette feltet og gode synergier mellom utdanningsinstitusjonene
og Forsvaret.
Jeg tar dermed opp forslagene Fremskrittspartiet har
alene.
Presidenten [16:29:55 ]: Representanten
Himanshu Gulati har teke opp dei forslaga han refererte til.
S
tatsråd Sigrun Aasland [16:30:08 ] : Jeg vil takke for oppmerksomhet
om et svært viktig tema. Både fagskolene og universiteter og høyskoler
er viktige på det maritime området, og det er ingen tvil om at sikkerhetssituasjonen
vi befinner oss i, skaper nye kompetanseutfordringer og behov.
Ferske tall fra 2025 viser at det er 826 planlagte
studieplasser til maritime utdanninger i høyere yrkesfaglig utdanning
i 2025. Dette er en økning på 8 pst. fra 2024 og på nesten 36 pst.
fra 2023. I løpet av regjeringsperioden har fagskolene blitt tildelt
midler til 2 000 nye studieplasser, og vi har nettopp diskutert
en melding som gir fagskolene økt frihet til også å opprette nye
studieplasser og fag.
I høyere utdanning har universitetene og høyskolene
og myndighetene et delt ansvar for å dimensjonere tilbudet. De sentrale
myndighetene har hatt ansvar for den samlede utdanningskapasiteten
og har dimensjonert samlet kapasitet og fordeling mellom fagområder dels
på bakgrunn av studiesøkning og dels ut fra særlige arbeidskraftbehov
og opptakskapasitet. Ved universitetene og høyskolene har styrene
innenfor de føringene og den styringsdialogen myndighetene ved departementet
har, et betydelig ansvar for å dimensjonere studieporteføljene i
tråd med både søkning og arbeidsmarkedets behov.
Jeg setter pris på engasjementet for å sikre
viktig kompetanse og også for den gode beskrivelsen av sterke fagmiljøer
i Ålesund, Haugesund og Vestfold, og samarbeidet mellom Forsvaret
og NTNU, som allerede er på plass. Jeg er imidlertid mindre sikker
på om den rette medisinen for å møte det samlede kompetansebehovet framover
er en form for øremerking og detaljstyring der regjeringen inngår
avtaler om enkeltutdanninger med enkeltcampus og lager isolerte
opptrappingsplaner, for det første fordi en slik tilnærming fratar
universiteter og høyskoler det viktige ansvaret de har for å prioritere
helheten innenfor sine rammer, og for det andre fordi det er viktig
at Forsvaret selv velger hvilke institusjoner de vil samarbeide
med innenfor det enkelte kompetanseområdet, ut fra utdanningens
innretning, geografi, faglig relevans og potensialet for gjensidig
utbytte.
Utdanningssamarbeid som kommer både militær og
sivil sektor til gode, er ønskelig. Som en del av regjeringens oppfølging
av langtidsplanen for forsvarssektoren er det igangsatt et arbeid
med å lage en strategi for å dekke forsvarssektorens behov for teknologisk
kompetanse og systemkompetanse. En viktig del av dette er å kartlegge
og utnytte mulighetsrommet som ligger i utdannings- og kompetansesamarbeid.
Strategien for hvordan forsvarssektoren skal dekke sitt kompetansebehov
på utvalgte områder, er planlagt ferdigstilt innen utgangen av 2025,
og det er naturlig at vi følger opp dialogen med utdanningsinstitusjonene
i kjølvannet av dette.
Presidenten [16:33:12 ]: Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 12.
Votering, se torsdag 15. mai