Irene Ojala (PF) [11:20:21] (ordfører for saken): Aller først takk til representantene fra Rødt som har fremmet dette representantforslaget om lik rett til helsehjelp uavhengig av økonomi. Som saksordfører vil jeg redegjøre for komiteens behandling av representantforslaget, før jeg sier noen ord om Pasientfokus sin bekymring. De enkelte partiene vil så gjøre rede for sine synspunkter.

Komiteen har avholdt skriftlig høring, og komiteen har bedt departementet om en vurdering av forslagene. Dette er innspill vi har tatt med i behandlingen av forslaget.

Det er bred enighet i helse- og omsorgskomiteen om at lik tilgang på helsetjenester av høy kvalitet, uavhengig av økonomi, er et grunnleggende prinsipp for helsetjenestene. I Norge skal det ikke være slik at noen må unnlate å oppsøke hjelp eller utsette å oppsøke helsehjelp av økonomiske årsaker.

Vi viser i innstillingen til at regjeringen per i dag ikke har planer om å evaluere egenandelsopplegget i sin helhet, men at ikke møtt-gebyret er under evaluering.

I innstillingen fremmes det syv ulike mindretallsforslag. Komiteens tilråding er at representantforslaget ikke vedtas, og dette fremmes av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.

For Pasientfokus sin del er vi opptatt av å få fram at målene om likeverdige helsetjenester som hele befolkningen har god tilgang på, er viktig og riktig. Vi sier også at slik systemet er i dag, begrenses faktisk tilgangen til helsetjenestene for noen av økonomiske årsaker.

Jeg har i mange år, også i de fire årene som folkevalgt her på Stortinget, erfart at Finnmark ikke har et likeverdig helsetilbud sammenlignet med andre deler av landet. Vi har gått fra et todelt helsetilbud til et tredelt helsevesen. I den første gruppen er dem som mottar offentlige helsetjenester. I den andre gruppen mottar man private helsetjenester for å slippe lange reiseveier eller lange sykmeldinger. Det er mulig fordi bedriftene eller de selv betaler for privat behandlingsforsikring for å komme seg raskest mulig tilbake i arbeid. Det er ikke ideelt, men jeg skjønner at folk velger en slik løsning.

Så er det den tredje gruppen, og den vokser. Disse reiser kun til legevakt og sykehus når de er akutt syke. De har lang vei til sykehus, og har ikke økonomi til å betale for drivstoff. De har heller ikke økonomi til å betale hotellrom på over 3 000 kr per natt når de kun får dekket 711 kr. Disse utgiftene er ikke like over hele landet.

Vi snakker altså ikke kun om høye egenandeler eller at satsene for refusjon av reise og overnatting er for lave, men vi snakker om at vi har fått et helseforetakssystem hvor helseforetakene er pålagt å tjene inn penger. Det går utover pasientenes opplevde trygghet.

Jeg tar opp forslagene Pasientfokus er en del av.

Truls Vasvik (A) [11:23:45]: For oss i Arbeiderpartiet er det viktig å holde egenandelene på et lavt nivå. Samtidig er det minst like viktig at folk skal være trygge på at de får helsetjenester av høy kvalitet når de trenger det. Egenandelstaket er der for å sikre at det ikke er lommeboken som avgjør om man har råd til å oppsøke helsehjelp eller ikke. I 2025 er det ingen økning av egenandelene annet enn prisjusteringen. Mange av oss kommer i posisjon for å få frikort og blir således skjermet for høye utgifter knyttet til helsen.

Diskusjoner om nivået på egenandeler må ses opp mot prioriteringer innenfor helsefeltet som helhet. Derfor vurderes eventuelt å endre disse i forbindelse med budsjettbehandlingene. Arbeiderpartiet har prioritert egenandelsfritak for LAR-pasienter og fritak for egenandeler for pasienter til og med 25 år innenfor offentlig psykisk helsevern og TSB.

I denne saken er det såkalte ikke møtt-gebyret løftet. Det er gebyret for ikke å møte til konsultasjoner. Gebyret for ikke å møte til polikliniske konsultasjoner er under evaluering og vil snart være ferdigstilt. Da får vi se resultatet av det arbeidet, og om det er nødvendig med eventuelle endringer.

Samtidig må vi ikke glemme at det i fjor var minst 320 000 avtalte konsultasjoner ved norske sykehus som det ikke ble noe av, fordi folk ikke møtte. Det er helt sikkert mange som har gyldig grunn til ikke å møte opp, og vi vet at det kan være krevende å få gitt beskjed på kort varsel. Likevel må vi være ærlige på at ikke alle har gode grunner til ikke å møte opp. Det medfører ekstraarbeid og gjerne at hele team blir stående uvirksomme fordi folk rett og slett ikke gidder å si fra. Aller verst er det at det fører til at andre pasienter kan måtte vente lenger enn nødvendig. Dette er dilemmaet, og derfor ser jeg fram til evalueringen når den tid kommer.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [11:25:50] (komiteens leder): Høyre er opptatt av den grunnleggende retten man har til helsehjelp i Norge, og å verne den norske velferdsmodellen. Vi er et av de landene i verden som har lavest forskjeller. Vi er også et av de landene i verden som har høyest tillit blant folk og tillit til våre institusjoner, og også vår helsetjeneste.

Så er det også utfordringer. Vi vet at de med lavest husholdningsinntekt, har markant lavere forventet levealder enn resten av befolkningen. Vi vet at personer som lever med rusavhengighet, lever 15–20 år kortere enn resten av befolkningen. Vi vet at den økonomiske utviklingen de siste fire årene har rammet lommeboka til folk hardt, og at de med minst fra før har fått en betydelig vanskeligere hverdag. Økte priser på mat, klær og bolig har gjort det vanskeligere å velge sunt for å leve et helsefremmende liv.

Der er også sånn at Norge har gode ordninger som skal redusere den betydningen det har at man har ulike forutsetninger økonomisk, og særlig når det gjelder helsetjenestene. Vi har frikort, og vi har lave egenandeler. Det er også Høyres standpunkt, som representanten Vasvik var inne på, at endringer i egenandeler er en budsjettsak. Det er en sak som handler om prioritering i helsetjenesten.

Jeg vil gjerne kommentere dette med ikke-møtt-gebyret. Det er en stor utfordring at det er mange som ikke møter til konsultasjon, og det tar ned effektiviteten, for det helsepersonellet som er der, står klar for å hjelpe. Det er også viktig at vi skjermer dem som er mest utsatt, og det gjør vi i dag. Så vil vi også se på evalueringen og se om det må være endringer.

Jeg vil også si at vi ikke bare på en måte skal rette en pekefinger mot dem som ikke møter; de kan ha mange ulike årsaker. Vi må også sikre at den offentlige helsetjenesten er tilgjengelig, slik at man kan endre time enkelt, si fra enkelt og komme i kontakt med sykehuset enkelt. Her har vi nok fortsatt en vei å gå. Det er ikke alltid lett å føle seg liten i møte med et stort system, og her må vi gjøre mer i årene framover, sånn at pasienter kan kommunisere lettere med sykehus, og ta i bruk teknologi og digitale løsninger. Høyre støtter ikke forslagene i saken.

Kjersti Toppe (Sp) [11:29:05]: Denne saka har jo ein intensjon som eg vil tru alle parti er einig i. Det er at i Noreg skal vi ha det organisert sånn at ein får lik rett til helsehjelp uavhengig av økonomi. Det er kjernen i vårt offentlege helsevesen, som skal vera tilgjengeleg for alle, uavhengig av bakgrunn, økonomi eller kvar ein bur.

Eg vil i mitt innlegg spesielt ta opp at ein skal ha lik rett til helsehjelp uavhengig av kvar ein bur. Vi har saman med Pasientfokus, Sosialistisk Venstreparti og Raudt fremja eit forslag i saka, som går på den realiteten at om ein bur langt frå ein behandlingsplass, må ein betala meir for pasientbehandling enn andre. Det er ein sats for overnatting som ein kan søkja om støtte til frå Pasientreiser, ein fast sats når overnatting er nødvendig, anten på grunn av lang reiseveg, at ein har tidleg time til behandling, eller at helsetilstanden kan forverrast om ein ikkje overnattar på reisa.

Dette er realiteten for mange i Noreg, og ikkje berre i nord. Det er òg enkelte distrikt mange plassar i landet der ein bur sånn til at ein faktisk må reise dagen før. Satsen for overnatting er no på 711 kr. Alle veit at det ikkje er nok for å overnatte, heller ikkje på eit pasienthotell. Då må desse pasientane betala resten av eiga lomme. Det er grovt urettferdig.

Når vi har ein overordna debatt om eigenandelstak, er det nokre pasientar som ikkje kjem inn under den same ordninga som andre, og det gjeld dei som bur langt vekke. Det er ugreitt at dei skal betala så mykje for noko som er heilt nødvendig, altså å koma til timen i rett tid.

Alt med eigendelar har jo budsjettkonsekvensar, men vi ønskjer å ta opp dette, slik at ein kan forberede ei sak som gjer at pasientar med lang reiseveg, og som treng overnatting, får dekt utgiftene sine til det. Vi ber difor regjeringa koma med ei sak som tar opp akkurat denne problemstillinga.

Bård Hoksrud (FrP) [11:32:18]: Fremskrittspartiet er helt enig i at det er viktig at man har like helsetjenester over hele landet. Egenandelene har dessverre økt kraftig med Arbeiderpartiet og Senterpartiet – med støtte fra SV –siden de overtok for tre et halvt år siden, fra litt over 2 400 kr til over 3 100 kr i året. For en del mennesker er det mye penger. Det er nok ikke så mye penger for dem som sitter i denne salen og mange andre, men for en del er det mye penger, og spesielt når man kanskje må betale det aller meste tidlig, fordi man også bruker mye medisiner eller mye legetjenester. Det er en kjempeutfordring.

Fremskrittspartiet er enig i at vi er nødt til å se på bl.a. pasientreiser. Jeg har da lyst til å utfordre statsråden. I går hadde vi møte med en dame som sa at for tre dager koster det over 17 000 kr å overnatte på pasienthotell i Norge. Man konkurrerer med kinesiske, japanske og tyske turister om hvorvidt man skal få bo på hotellet eller ikke. Derfor er prisen presset så høyt: fordi hotellene tar så mye betalt. Da er vi på ville veier.

Det betyr likevel ikke at jeg ønsker at vi bare skal bruke masse mer penger ut. Vi må sørge for at når vi eier disse hotellene, må vi få ned prisen, så det er en match mellom det man skal betale, og det man faktisk får til å dekke utgiftene man har.

Det er en del ting i forslaget fra Senterpartiet, SV, Rødt og Pasientfokus som ikke er godt nok, men vi er helt enig i at vi er nødt til å se på dette. Jeg tror imidlertid vi må se på hele pasientreiseordningen. Det er jo ganske spesielt at hvis man skal reise fra Telemark til sykehus i Oslo for å få kreftbehandling, får man ikke lov til å sitte på med Helseekspressen, som kjører fra Skien og innover til Oslo, selv om man er pasient, fordi man ikke får rekvisisjon fra legen om at man skal få lov til å sitte på med den bussen. Da betaler altså det offentlige for tomme plasser på Helseekspressen, samtidig som den som er syk og egentlig har nok med sykdommen sin, må ordne seg annen kollektivtransport eller få noen til å kjøre seg. Vi vet også at pasienter som skal fly, ikke får bli med flyet fordi de har for dårlige avtaler. Pasientreiser er jo en enorm avtaleinnkjøper og må klare å sørge for at pasienter som skal reise til og fra, faktisk får bli med disse flyene, og at de ikke blir kastet av fordi de har feil billettype.

Her mener jeg vi har masse å gjøre. Jeg tror det er feil å bare ta ut dette, men Fremskrittspartiet er gjerne med på debatten og at vi får en sak om dette.

Jeg ønsker å ta opp forslaget vårt.

Marian Hussein (SV) [11:35:45]: Det å holde helseforskjellene nede er et politisk ansvar. Jeg vil berømme representantene fra Rødt som har fremmet dette forslaget, for det er viktig at vi diskuterer hvor mye folk egentlig skal betale i egenandel for offentlige helsetjenester.

Det er en politisk prioritet for oss at vi holder regningsbunken nede. I løpet av denne perioden har jeg blitt kontaktet av folk som har måttet betale for mye i egenandel for sårstell og bandasjer – i tillegg til annen egenandel. Vi har sett at man i Stavanger har økt egenandelen for trygghetsalarm. Vi har sett hvordan det å ta bilder og røntgen har økt i den siste perioden, i tillegg til egenandelen. Man får ulike beskjeder om hvordan det har økt for pasientreiser, og også at pasienter som har pasientreiseavtaler, får beskjed om at de må gå av fly på FOT-ruter og andre fly fordi man skal ha med seg fisk eller turister. Vi har tidligere i denne salen også behandlet egenandelen for barn for Emla-plaster, som har økt. Det er også historier om pasienthotell, som jeg kjenner igjen fra pasientmøter.

Det er viktigere enn noen gang at vi går igjennom hvor mye det egentlig er enkelte pasienter betaler i egenandel og ulike egenandelsordninger, enten det er til medisiner eller trygghetsalarmer eller ting som i dag ikke faller inn under egenandelstaket.

Det er også viktig at vi får på plass en ordning hvor det blir lettere å melde fra hvis man ikke kan møte opp til timer, så man ikke møter folk med et ikke møtt-gebyr istedenfor faktisk å løse en av de største utfordringene i helsetjenesten, som er at det verken er mulig å snakke med eller kommunisere digitalt med helsevesenet vårt.

Vi i SV har tidligere foreslått at man burde gå igjennom hele egenandelsordningen og se på ulike modeller, for det er mange pasientgrupper som ikke har råd til å betale det det koster å være syk. Det skal virkelig ikke være sånn at vi må ha en bachelorgrad i hvordan egenandelssystemet fungerer, når vi er på vårt aller sykeste.

Igjen vil jeg berømme forslagsstillerne.

Seher Aydar (R) [11:38:56]: Alle må ha lik tilgang på helsehjelp, uavhengig av økonomi. Sånn er det ikke i Norge i dag. Folk med dårlig råd er oftere syke enn folk med god råd. I tillegg er det også dårligere tilgang på helsehjelp hvis man har dårlig råd. Det er dyrt å være syk. Folk med en kronisk sykdom lever ofte med små økonomiske marginer, både fordi det følger med mange utgifter med sykdom, og fordi muligheten til å ha lønnet arbeid ofte svekkes. Så de kronene som stortingsrepresentanter, som tjener godt, kan si at ikke er så mye, er ganske mye for mennesker som har dårlig råd, mennesker som er syke, pensjonister, folk som må leve på arbeidsavklaringspenger. Egenandelene er en barriere for mange. Kan man ikke betale, ender regningen altfor ofte hos inkassoselskaper, som legger på tusenvis av kroner i ekstra gebyr.

For å sikre hele befolkningen lik rett på god helsehjelp må vi sikre at økonomi ikke er en barriere når folk oppsøker helsehjelp. Da må helsehjelp bli billigere. Forskjellene øker. Det er tøffe tider for mange. Samtidig som folk flest har mindre å rutte med, sliter med at det er dyrt å bo, dyrt handle mat, dyrt å bruke strøm, dyrt å gå til tannlegen, ser vi at det går ganske godt på toppen av norsk økonomi. Pengene finnes i Norge. Spørsmålet er hva vi skal bruke dem på.

Det er riktig at mye av spørsmålet om egenandelstak er et budsjettspørsmål, men problemet er at regjeringen ikke har levert på det heller. Det er ingenting i veien for at vi kan bli enige om at egenandelssystemet skal gjennomgås, og at mens det gjøres, skal økninger fryses.

Økonomisk usikkerhet betyr noe for helsen til befolkningen, og det må da bety noe for helsepolitikken vi fører. Det er et problem at ungdom fra fylte 16 år må betale egenandeler som om de var voksne. Familiens økonomi kan ikke og bør ikke være en barriere for at barn og ungdom får den helsehjelpen de trenger. Da må vi sørge for at aldersgrensen for rett til gratis helsehjelp økes fra 16 til 18 år. Jeg kan ikke skjønne hvorfor ikke Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV er med på det. Og hvorfor kan ikke de samme partiene støtte at vi starter arbeidet med en reduksjon og en generell gjennomgang av hele ordningen?

Jeg må ærlig innrømme at jeg forventer ingenting av høyresiden. Man kan ikke forvente at høyresiden bryr seg om syke og fattige folk. Men jeg forventer noe av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, og jeg forventer så mye mer enn det som blir levert. De stemmer ikke for forslaget i dag, men da forventer jeg at det kommer noe i budsjettene. Problemet er at det har det ikke gjort – år etter år. Ett sted må det jo komme en reduksjon for folk som er både syke og fattige.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:42:17]: Regjeringen har som ambisjon å holde egenandeler på et lavt nivå. Lik tilgang til helsetjenester av høy kvalitet, uavhengig av økonomi, er et grunnleggende prinsipp for vår felles helsetjeneste. Egenandelstaksordningen skal bl.a. sørge for at den økonomiske situasjonen din, eller økonomien til foreldrene dine eller andre forsørgere, ikke er til hinder for at du oppsøker helsehjelp når du trenger det. I dag er det slik at om lag en tredjedel av befolkningen over 16 år har frikort. Det betyr at mange blir skjermet for høye helseutgifter.

Den samlede innretningen og størrelsen på egenandelene vurderes jevnlig i forbindelse med budsjettprosessene. Regjeringen har per i dag ingen planer om å evaluere egenandelsopplegget i sin helhet. For 2025 var det ingen økninger i egenandelene, kun en prisjustering av egenandelstaket med 113 kr.

Regjeringen har tatt grep. Vi har de siste årene prioritert egenandelsfritak for LAR-pasienter og fritak for egenandeler for pasienter til og med 25 år for behandling i offentlig psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling mot rusmiddelavhengighet.

Gebyret som kan ilegges pasienter som ikke møter til avtalt tid for poliklinisk konsultasjon, er nå under evaluering. Det tas sikte på at dette arbeidet vil være ferdigstilt i løpet av første halvår 2025, altså ganske snart. Jeg er enig med mange i denne salen som har sagt at det vil være naturlig å vurdere eventuelle endringer i dette regelverket i etterkant av evalueringen.

Jeg er enig i at det er viktig at alle skal ha lik tilgang til helsehjelp, uavhengig av økonomi, men vi vil framover stå i veldig krevende prioriteringer for å sikre en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Da må vi prioritere mellom ulike tjenester og tiltak både innenfor helse og på mange andre viktige områder i statsbudsjettet for at vi skal kunne opprettholde et godt og forsvarlig velferdstilbud til innbyggerne våre også i framtiden.

Siv Mossleth (Sp) [12:00:17]: Statsråden sier at Senterpartiet må presse på for å få likeverdige helsetjenester. Det er vi vant med – at det er vi som må presse på, at det er vi som må slåss mot sentraliseringen. Det er Senterpartiet som må slåss for gode tjenester med små sosiale og geografiske forskjeller. Hadde alle bodd i en storby med et universitetssykehus, hadde vi sluppet problemet, men slik ønsker vi det ikke, og vi skal ta kampen.

Nordland Senterparti foreslo å øke refusjonssatsene for pasientreiser på Senterpartiets landsmøte. Vi fikk flertall, så nå er det blitt en del av vårt program. Ministeren kan være sikker på at vi skal slåss for den saken. Det vi egentlig slåss for, er at pasientene, særlig i nord hvor det er lange avstander og hvor det er lang reisevei til våre universitetssykehus – jeg setter pris på at vi kan reise til UNN i Tromsø – skal få den mest spesialiserte behandlingen. Da må det være slik at alle har råd til å ta den turen. Folk på øyene utenfor Helgeland må reise dagen før for å nå fram. Det er folk som er der i ukevis, uten at familien har råd til å komme på besøk. Dette gjelder i ganske mange situasjoner.

Det vi har fremmet forslag om å nå, ligger inne som et mindretallsforslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at pasienter med lang reisevei, som trenger overnatting for å få nødvendig helsehjelp, får dekket sine utgifter til overnatting, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Dette er et forslag som er videre enn at det kan tas i en budsjettforhandling.

Jeg har merket meg at mange partier og representanter møtte Merete Hansen og Kreftforeningen da de besøkte Stortinget tidligere denne uken. Representanten Hoksrud har vist til samtaler med kreftsyke Merete, og jeg har også sett bilder av at andre har møtt henne.

Jeg ber innstendig representantene fra Fremskrittspartiet og Høyre om å stemme for forslag nr. 1, slik at vi får stukket hull på verkebyllen, og at vi begynner å gi lik tilgang til helsetjenester for alle i dette landet.

I rene Ojala (PF) [12:03:37]: Den 10. april hadde NRK følgende overskrift i media:

«Fleire tusen operasjoner unødig avlyst – pasient åt pølse rett før inngrep.»

Det sto videre i NRKs innslag:

«Helsekøane er lange som eit vondt år. Samstundes blir operasjonar avlyste fordi pasientar gløymer timen, avlyser i siste liten eller et rett før.»

Arbeiderpartiets representant sa i sted at han viser til pasientene, at det er de som ikke møter opp.

Vi I Pasientfokus mener at vi ikke kan gi pasientene skylden når vær og føreforhold gjør at de ikke kommer seg til sykehus. Hvor mange har avbestilt sine timer grunnet slike uværsdager? Det kommer ikke fram, for den avlysningen skjer ofte om morgenen.

Ja, jeg lurer faktisk på hvorfor det ikke fokuseres på de tre fjerdedeler av operasjonene som faktisk ikke gjennomføres. Hva er årsakene til disse strykningene? I slutten av april stilte jeg spørsmål til helseministeren om dette. Svaret kom, og der står det at i Helse Sør-Øst ble det i 2024 avlyst 8 832 operasjon etter kl. 16 dagene før, som er definisjonen på en strykning. Av disse operasjonene var 2 408 avlysninger direkte knyttet til mangel på operasjonssykepleiere, anestesipersonell eller kirurger. Det utgjør 27 pst. av alle avlyste operasjoner i denne kategorien. Med andre ord er årsaken til hver fjerde avlyste operasjon mangel på personell.

Helse vest hadde over 15 pst. som skyldtes personalmangel. 2 516 operasjoner ble avlyst der i 2024.

Mens jeg satt her i dag, fikk jeg meldinger fra to pasienter fra Finnmark. Jeg hadde ikke tenkt å si noe mer. I den ene står det at han hadde fått utsatt timen for undersøkelse i tarmen fire ganger grunnet dårlig vær med stengt vei over Sennalandet. Pasienten har lært: For å nå timen vil pasienten nå reise dagen før – ikke sant. Det er også bedre for da kan pasienten ta siste dose med avføringsmiddel på hotellet og ikke kl. 4 om morgenen én time før taxien kjører til Hammerfest. Da må pasienten, hvis han må på do, be taxien stoppe og bæsje ute i uværet. Og hva får han da til svar når han tar det opp med Pasientreiser? Jo, han kan kjøpe seg en stor bleie som tar fem kilo bæsj. Er det sånn vi skal ha det? Nei, vi skal ikke ha det sånn.

Den andre fikk etter fire kanselleringer grunnet dårlig vær beskjed fra pasientreiser om at det var pasientens ansvar å sørge for at han reiste så tidlig som mulig for rekke timen, uavhengig av vær. Det betyr at pasienten ble oppfordret til å ta inn på hotell. Det har de ikke råd til.

Vi har ikke et likeverdig sykehustilbud i Norge, og det er det helseministerens ansvar å ta tak i nå. Det kan faktisk ikke utsettes flere ganger, og det må I hvert fall ikke bli en del av valgkampen, for da kommer man til å stryke på det.

(Innlegg er under arbeid)