Presidenten [11:50:09 ]: Etter ynske
frå komiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar
partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve anledning til inntil fem replikkar med svar etter
innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg
på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på
inntil 3 minutt.
Heidi Greni (Sp) [11:50:45 ] (ordfører for saken): I lovproposisjonen
foreslås det endringer i bestemmelsen i utlendingsloven som gir
foreldre og søsken rett til familiegjenforening med unger under
18 år som har fått beskyttelse, asyl eller kollektiv beskyttelse
i Norge. Endringene skal bl.a. forhindre at det gis oppholdstillatelse
dersom det fører til utøvelse av bigami.
Videre foreslås det endringer i vilkårene for
rett til permanent oppholdstillatelse når det gjelder kravet knyttet
til ferdigheter i norsk og samfunnskunnskap og tidspunktet for når
vilkårene for permanent oppholdstillatelse må være oppfylt. Det
foreslås også hjemler for behandling av søknader om stønad for tilbakevending
til hjemlandet for personer som har oppholdstillatelse i Norge på
grunnlag av beskyttelse. Som følge av at aupairordningen er opphevet,
foreslås det å oppheve bestemmelsen i utlendingsloven som regulerer
ordningen.
Justis- og beredskapsministeren har sendt et
rettebrev datert 29. april, der det står:
«I forslaget til lovvedtak punkt I om
endringer i utlendingsloven har det blitt en lovteknisk feil i forslaget
til § 76 annet ledd annet punktum og § 90 a.»
Komiteen noterer seg de rettelser i lovforslaget
som det gjøres rede for i brevet.
Komiteen har invitert til skriftlige høringsinnspill
i saken, men det er ikke kommet noen høringsinnspill.
Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité
med unntak av de paragrafer som er omtalt i innstillingen, som fremmes
av andre ulike flertall. Jeg går ut fra at partiene selv vil gjøre
rede for sitt syn i saken og går over til Senterpartiets syn.
Senterpartiet har en politikk for å understøtte
en kontrollert og bærekraftig innvandring. Derfor stemmer vi for
denne proposisjonen. Vi vil understreke at å inngå ekteskap når
en allerede er gift, ikke er tillatt i Norge. Det bør følgelig være slik
at oppholdstillatelse kan nektes dersom tillatelsen vil lede til
utøvelse av bigami i Norge. Lovendringen i § 43 gir et viktig signal
om at det ikke skal lønne seg å sende sårbare unger ut på en farefull
ferd for seg selv for å sikre at en forelder kan få opphold med
flere samlivspartnere i Norge.
Det er viktig at vi har tydelige rammer rundt
familiegjenforening. Vi har i dag en kjempeutfordring med å bosette
og integrere flyktninger på grunn av den store tilstrømmingen. Vi
har et særlig press på de kommunale tjenestene, og det er krevende
å skaffe bolig fordi boligreserven nå er oppbrukt. Derfor må vi
også vurdere nye tiltak for å stramme inn vilkårene for familieinnvandring,
etter Senterpartiets mening.
Mudassar Kapur (H) [11:53:47 ] : Høyre mener vi skal føre en
streng, forutsigbar og bærekraftig innvandringspolitikk, og i denne
proposisjonen er det flere forslag som bidrar til dette.
Når det gjelder Høyres synspunkter i saken,
er de lagt inn i innstillingen, og jeg viser til innstillingen i
den sammenheng.
Utlendingsforvaltningen har et stort forbedringspotensial når
det gjelder å effektivisere saksbehandlingen. Det er derfor bra
at det kommer lovendringer som bidrar til å få opp farten. Høyre
støtter derfor forslagene i proposisjonen som kan bidra til å få
ned saksbehandlingstiden, og det som går på automatiserte søknader,
bl.a. foreslås det å automatisere tilbakevendingsstønaden.
Høyre mener det er bra at disse søknadene blir
behandlet raskt, og at tilbakevendingsstønaden kan være et godt
insentiv for å få flere til å reise tilbake, men Høyre mener det
er behov for å utrede nivået på denne ordningen for at dette skal
bli et reelt alternativ for flere, og for at ordningen blir benyttet
i større grad. Vi ser at støtten til det arbeidet er økt betraktelig, så
det blir spennende å se hvordan det utvikler seg videre.
Vi støtter ikke endringen i loven om aupairordningen. Det
står at lovendringen er en konsekvens av at regjeringen fjernet
adgangen til å få førstegangs oppholdstillatelse som au pair. Høyre
er ikke enig i den forskriftsendringen og vil derfor ikke støtte
lovendringen som foreslås i denne proposisjonen når det gjelder
den saken. Vi mener at aupairordningens intensjoner om språkopplæring
og kulturutveksling gjennom arbeid og deltakelse i en familie er
gode, og at ordningen er gjensidig fordelaktig for både vertsfamilien
og de unge voksne som reiser enten til eller fra Norge for å være
au pair, så lenge reglene og prinsippene som ligger til grunn for
ordningen følges.
Jeg vil da gjenta, som jeg startet innlegget
mitt med, at Høyres synspunkter i denne saken er gjengitt i komiteens
innstilling, og det er slik vi også kommer til å votere.
Erlend Wiborg (FrP) [11:56:10 ] : Det er en relativt teknisk
sak, som har mange aspekter, vi har til behandling. Jeg vil også
vise til Fremskrittspartiets representantforslag, Dokument 8:156 S
for 2024–2025, om en betydelig innstramming når det gjelder familiegjenforening
i Norge, som Stortinget behandlet tidligere i år. Der fremkommer
vårt mer overordnede syn når det gjelder familieinnvandring, og
ikke minst viktigheten av å få til en betydelig innstramming når det
gjelder familieinnvandring. Vi ser at bare på åtte år har Norge
innvilget familiegjenforening til flere personer enn det bor i Drammen
kommune, som er en relativt stor kommune, og det viser behovet for
å stramme inn.
Så to ord knyttet til aupairordningen: Fremskrittspartiet anser
det bare som en ren formalitet, rett og slett at lovverket nå skal
være i tråd med det regelverket som eksisterer, så det er ikke noe
substansielt innhold i det.
Fremskrittspartiet er imot at enslige, mindreårige
asylsøkere skal kunne få familiegjenforening. Det er et viktig prinsipp,
for vi ser dessverre at det er flere som sender barn ut på en farefull
ferd med kyniske menneskesmuglere i håp om at de skal komme til
Europa og Norge og da som mindreårige asylsøkere ha lettere grunnlag
for å få opphold, og så fort de har fått innvilget opphold, søkes
det om familiegjenforening. Det er et stort problem, og det er viktig
at vi tetter igjen dette, både for hele det norske samfunnet og
ikke minst for de barna som sendes ut på disse farefulle ferdene.
Det er en svakhet ved hele asylsystemet at man får opphold i Norge
på grunn av at det hevdes at man ikke har omsorgspersoner, for deretter
å søke om familiegjenforening med foreldrene.
Fremskrittspartiet er også positiv til at regjeringen
foreslår at utlendinger ikke lenger må dokumentere å ha gjennomført
opplæring i norsk og samfunnskunnskap, men heller må dokumentere
ferdigheter i norsk muntlig.
Jeg tar opp de forslag Fremskrittspartiet har
fremmet i innstillingen, og ellers fremkommer det hvilke deler av
flertallsinnstillingen vi støtter.
Presidenten [11:58:07 ]: Representanten
Erlend Wiborg har teke opp dei forslaga han refererte til.
Tobias Drevland Lund (R) [11:59:14 ] : Jeg kan starte med å
si at det framkommer av innstillingen hva Rødt støtter og ikke,
men vi støtter ikke forslaget om endring av utlendingsloven § 43.
Meg bekjent er det ingen her som mener at bigami skal være lovlig
i Norge, og det er det heller ikke. Det er viktig å iverksette tiltak
for å forebygge og bekjempe at bigami forekommer, men vi må huske
på at retten til familieliv, herunder muligheten for familiegjenforening
og utøvelse av familielivet, er en ukrenkelig og grunnleggende menneskerettighet,
som bl.a. følger av den europeiske menneskerettskonvensjonen og
FNs barnekonvensjon.
Særlig viktig er hensynet til barnets beste,
som alltid bør være det mest tungtveiende hensynet i utlendingssaker
og i innvandringspolitikken for øvrig, men det virker jo som om det
mest tungtveiende for samtlige partier i denne salen, særlig de
største, er de såkalte innvandringsregulerende hensynene.
Ser vi på svarene fra når proposisjonen var
på høring, kan vi bl.a. lese at juridisk rådgivning for kvinner,
JURK, Jussbuss og Norsk organisasjon for flyktninger og asylsøkere, NOAS,
ikke støtter forslaget.
NOAS mener forslaget i for liten grad fokuserer
på gruppen som er bakgrunnen for disse forslagene, dvs. barna. De viser
til at forslaget vil føre til at barn i mange tilfeller ikke får muligheten
til å gjenforenes med sin andre forelder i Norge, grunnet underholdskravet
som stilles til referansepersoner over 18 år. Særlig ser NOAS at
enslige forsørgere sliter med å oppfylle kravene, og at forslaget
kan gjøre det praktisk talt umulig for noen barn å vokse opp med
begge sine omsorgspersoner. Forslaget bryter dermed med barnets
rett til familieliv og kan motvirke en trygg og stabil oppvekst
ved at barnet ikke har tilgang til to primæromsorgspersoner.
Også Jussbuss understreker at enslige mindreårige
flyktninger i Norge er i en særlig sårbar situasjon, da de ikke
har mulighet til å reise til hjemlandet for å være sammen med foreldrene
sine. Vilkårene for familiegjenforening med ektefeller er mange,
og et krav som det departementet foreslår, vil gjøre det vanskeligere
for barn med beskyttelse å få begge foreldrene hit. Hensynet til
barnets beste tilsier at det ikke skal foreligge et slikt krav hvis
søker er gift med barnets herboende forelder, for søkere som er
foreldre til barn som har fått beskyttelse i Norge.
JURK trekker fram Afghanistan som eksempel
og påpeker at departementet i høringen selv viste til dette landet
i forbindelse med bigami – uten å nevne at afghanske kvinner i stor
grad er avskåret fra å ta ut skilsmisse, og at mange tidligere innvilgede
skilsmisser har blitt tilbakekalt under det nåværende regimet.
Deler av denne proposisjonen kan derfor skape
nye problemer, kanskje utilsiktede som sådan. Rødt stemmer da imot de
delene som framkommer av innstillingen.
Svein Harberg hadde
her overtatt presidentplassen.
Sverre Myrli (A) [12:02:21 ] (komiteens leder): Saksordføreren
la fram saken på en god, grundig og ryddig måte. Jeg vil bare kommentere
en ting, og det gjelder lovendringen om at en forelder ikke kan
få opphold med flere samlivspartnere. Det skulle bare mangle, vil
kanskje noen si. Jeg ser, som siste taler var inne på, at det reiser
noen problemstillinger, og det er helt riktig at flere av høringsinstansene
har tatt opp problematikken rundt det. Jeg ser også at det å foreta
den lovendringen i ytterste fall kan få konsekvenser for noen sårbare
barn.
Samtidig er det en svært viktig symbolsak.
Det er et svært viktig signal å sende ut at bigami ikke er tillatt
i Norge, og det skal ikke være tillatt i Norge. Det er et prinsipp
som vi ikke kan fire på, og det skal ikke være noen tvil om det.
Derfor er lovendringen riktig, og det er riktig å nekte oppholdstillatelse dersom
den tillatelsen vil føre til bigami i Norge.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [12:03:58 ] : Eg kommenterte i førre
sak at integreringslova var komplisert. Utlendingslova er ikkje
mindre komplisert, men vi har gjort det vi kan for å forstå kva
denne lovendringa betyr.
SV står i lag med Raudt i det å ikkje støtte
endringane i § 43, nettopp fordi vi meiner at sideverknaden av dette
kan vere at ein kjem i konflikt med barnekonvensjonen og menneskerettskonvensjon.
Barnekonvensjonen sin tydelege beskjed til land som har skrive under,
er at ein skal bidra til at foreldre og barn kan kome saman. Det
tenkjer eg er utruleg viktig.
Eg held på å lese boka til journalisten Kristina
Quintano, «Smugler eller grenselos?». Det er klart at det kan hende
det er nokon som sender barna sine til Noreg for at dei sjølv skal kome
i veg etterpå, men den beskrivinga av kva som går føre seg med menneske
på flukt i dag, viser at det er mykje meir samansett, og det er
veldig mange som kjem frå kvarandre på flukt. Difor tenkjer eg at
det å bidra til at familiar som har kome frå kvarandre, kan kome
saman igjen er veldig viktig.
Når det gjeld bigami, er no ikkje eg heller
for bigami, men eg tenkjer at det å kjempe det ned må vi gjere gjennom andre
paragrafar enn denne, som skal gjere det endå vanskelegare å få
familiegjenforeining for barn i Noreg.
Når det gjeld tildeling av stønad til tilbakevending
og reglar for personopplysningar, står vi bak at det er greitt å
ha det i lova. Når eg ser på forskrifta, tenkjer eg også om summen
at 15 000 kr er veldig lite, med tanke på at folk har vore på flukt, har
forlate alt dei hadde og skal tilbake til eit land. Ein treng å
sjå på det om ein meiner alvor med at folk skal kunne reise tilbake
til landet dei kom frå.
Vi står i lag med Raudt i måten vi stemmer
på i denne saka, og med det har eg prøvd å forklare kva vi står
for.
Statsråd Astri Aas-Hansen [12:06:54 ] : Arbeiderparti-regjeringen
skal føre en kontrollert, rettferdig og bærekraftig innvandringspolitikk.
Stortinget behandler nå en samleproposisjon
med forslag til flere ulike endringer. Jeg har notert meg at det
særlig er forslaget til endringer i reglene om familiegjenforening
mellom foreldre og barn med beskyttelse i Norge som enkelte av komiteens
medlemmer har innvendinger mot.
For å sikre en kontrollert og rettferdig innvandringspolitikk
mener jeg det er nødvendig med et regelverk som ikke åpner for at
en forelder kan få oppholdstillatelse med flere ektefeller eller
samboere når vedkommende søker om familiegjenforening med et barn
som har fått beskyttelse i Norge. Regjeringens forslag til endring
på dette punkt er et klart signal om at det ikke lønner seg å sende
sårbare barn ut på en farefull ferd alene for å sikre at en forelder,
typisk far, kan få opphold med flere samlivspartnere i Norge og
i praksis utøve bigami.
Det er også nødvendig å sikre at de vanlige
reglene for familiegjenforening med ektefelle eller samboer benyttes
når barnet allerede har en forelder i Norge. På denne måten vil
de vanlige vilkårene for familiegjenforening med ektefelle eller samboer
gjelde, bl.a. kravet til sikret underhold. Regjeringens forslag
er integreringsfremmende ved at forelderen i Norge får et insitament
til å skaffe seg egen inntekt med påfølgende mulighet til å forsørge
den andre forelderen. Forslaget er også i tråd med systematikken
som ellers gjelder i utlendingsloven.
Jeg har notert meg at SV og Rødt mener at forslaget
til endringer i reglene om retten til familiegjenforening mellom foreldre
og barn med beskyttelse i Norge går for langt i å gripe inn i retten
til familieliv, herunder hensynet til barnets beste. I lovproposisjonen
er det gjennomført en grundig og balansert vurdering av hensynet
til barnet og de hensyn som begrunner begrensningen i retten til
familiegjenforening.
Regjeringen foreslår flere andre endringer
i utlendingsloven, bl.a. endringer i vilkårene for rett til permanent
oppholdstillatelse og endringer i utlendingslovens regler for behandling
av personopplysninger. Formålet er å legge til rette for økt digitalisering
og automatisering av de ulike saksporteføljene i UDI. Direktoratet
har utviklet løsninger som kan effektivisere saksbehandlingen og
redusere restanser, men de har behov for tilpasninger i lovverket
for å utnytte teknologiens potensial.
Jeg er glad for å se at flertallet i komiteen
slutter seg til forslagene i samleproposisjonen.
Presidenten [12:09:42 ]: Det blir replikkordskifte.
Erlend Wiborg (FrP) [12:10:03 ] : Jeg henleder oppmerksomheten
til tilrådingens II, § 26 sjette ledd. Der viser man til at personer
nevnt i § 27, som har påbegynt et introduksjonsprogram eller opplæring
i norsk og samfunnskunnskap, har rett til å fullføre opplæringen
i norsk og samfunnskunnskap uavhengig av om oppholdstillatelsen
endres, eller om de får innvilget statsborgerskap. Det er i utgangspunktet hele
komiteen samstemt i, men Fremskrittspartiet står ikke bak innstillingen,
da vi mener det må tydeliggjøres at det skal være «gyldig oppholdstillatelse
endres». Kan statsråden redegjøre for grunnen til at regjeringen
ikke legger inn i forslaget at det skal være gyldig oppholdstillatelse?
Kan det da forstås sånn at personer som mister oppholdstillatelsen,
fortsatt vil få opplæring i norsk og samfunnskunnskap i påvente av
uttransportering?
Statsråd Astri Aas-Hansen [12:11:05 ] : Det vil være sånn at
hvis man har mistet tillatelsen, har man ikke rett til opplæring.
Da skal man forholde seg til det. Men det må være sånn at man faktisk
har mistet den. At man har fått et varsel om tilbakekall, eller
at man vil miste den, vil ikke være tilstrekkelig.
Presidenten [12:11:30 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 28.
Votering, se voteringskapittel