Stortinget - Møte fredag den 6. juni 2025 (under arbeid)

Dato: 06.06.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 479 S (2024–2025), jf. Dokument 6 (2024–2025))

Søk

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 22 [10:00:32]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Menneskerettighetene i Norge 2024 – NIMs årsmelding (Innst. 479 S (2024–2025), jf. Dokument 6 (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemmar av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemmar av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Kari Henriksen (A) [] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for godt samarbeid om årsrapporten og samtidig takke ansatte i Norges institusjon for menneskerettigheter og direktør Matheson for det arbeidet NIM har gjort denne perioden og i de ti årene de har eksistert, for å øke forståelsen for og fokusere på menneskerettslige forhold, lover og regler vi som storting må vite noe om, og følge opp.

Nåværende direktør Matheson, den forrige, Petter Wille, og den framtidige direktøren, Kai Spurkeland, deler sine refleksjoner om NIMs utvikling de siste ti årene på NIMs hjemmeside. De peker på tre gjennomgående områder som har fått oppmerksomhet og kritikk av NIM. Det er fengslene og spesielt isolasjon av innsatte, det er barnevern og statens ivaretakelse av barn, og det er urfolks rettigheter. På alle disse områdene kan de menneskerettslige bestemmelsene trekke i hver sin retning, og det er viktig for både lovgiver og ansatte i forvaltningen å ha god kunnskap og å få nok kunnskap til å kunne balansere disse.

NIM kritikk av statens klimaforpliktelser har skapt stor debatt både her i huset og i offentligheten. Også her ble vanskelige grenseoppganger – denne gangen mellom politikk og domstolene – en sak. At NIM reiser utfordringer som skaper debatt, er bra. Det tjener demokratiet. Det er helt nødvendig for demokratiet at vi kan bryte meninger om hvor grenser kan gå, og hva som er riktig og kan være viktig.

Jeg regner med at de ulike partiene redegjør for sine særmerknader.

Det er flere anbefalinger i årets rapport. Jeg vil nevne noen utfordringer: at det er manglende barneperspektiv i barnevernet, at avvergingsplikten og informasjonsflyten i volds- og overgrepssaker er mangelfull, og at tiltakene er for lite forpliktende når det gjelder å beskytte mot voldtekt.

Kontrollkomiteen har tidligere bedt NIM vurdere oppfølging av de anbefalingene de har gitt i tidligere år, og hvordan de er fulgt opp. Det gir Stortinget merkunnskap som er både nyttig og nødvendig, så det vil jeg også takke NIM for å ha gjort.

Jeg har høye forventninger til at kommende storting sørger for å følge opp anbefalingene i rapporten og forsikrer seg om at framtidig regjering også følger opp. Det som avdekkes, er alvorlige mangler som kan få store og omfattende konsekvenser for enkeltindivider.

En samlet komité stiller seg bak NIMs anbefalinger. Samtidig tar komiteen til etterretning at det er gjort forbedringer, men at det fremdeles gjenstår en god del før man kan si at man er i mål og fullt ut på linje med våre menneskerettslige forpliktelser.

Jeg vil benytte anledningen til å ønske NIM og kommende direktør lykke til med videre arbeid.

Svein Harberg (H) []: Jeg vil først takke saksordføreren for godt arbeid og god gjennomgang. Det er egentlig ikke så veldig mye å tilføye, for vi er enige om det som står her, og rapporten er god. Samtidig burde en slik rapport fra NIM si at alt er bra. Det gjør den ikke. Det er mange anbefalinger her som er viktige, knyttet til å styrke og forbedre arbeidet vi driver i Norge: om å styrke barneperspektivet i barnevernssaker – som burde være en selvfølge –, om avvergingsplikt og informasjonsflyt i saker om vold og overgrep, om likeverdig omsorg til enslige mindreårige, om beskyttelse mot voldtekt, og om rettigheter i varetekt. Også NIM er altså inne på det feltet vi nettopp behandlet i rapporten fra Sivilombudet. Det er viktige saker, og det er viktig at vi tar det med oss.

Jeg vil bare spesielt peke på at NIM også har vært veldig aktive og er opptatt av rettighetene til urfolk og minoriteter. Det blir viktig at NIM – og selvfølgelig denne sal – følger godt opp de bestillinger som ble gitt i behandlingen av rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. Det resulterte i en rekke utfordringer til regjeringen, men selvsagt også til Stortinget, om å følge opp. Vi vet at NIM vil være en god påpasser i de sakene.

Det er altså også i vår stat mye som kan bli bedre. Menneskerettslige forpliktelser vi som stat har forpliktet oss til, må følges opp. NIMs anbefalinger må følges.

Det er et faktum – og det henger litt sammen – at både demokrati og menneskerettigheter er under press mange steder. De velfungerende demokratiene er under press. Det er tilbakegang i demokratiutførelsen. Mye av dette påvirker også menneskerettighetsarbeidet. Derfor er det viktig at vi hele tiden er på hugget og har slike som NIM som passer på at vi gjør det bra, og at vi også bringer det budskapet videre til alle som berøres av det.

(Innlegg er under arbeid)