Presidenten [10:00:42 ]: Etter ynske
frå kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av
regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve anledning til inntil seks replikkar med svar etter
innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg
på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på
inntil 3 minutt.
Kari Henriksen (A) [10:01:11 ] (ordfører for saken): Først
vil jeg takke komiteen for godt samarbeid om årsrapporten og samtidig
takke ansatte i Norges institusjon for menneskerettigheter og direktør
Matheson for det arbeidet NIM har gjort i denne perioden og i de
ti årene de har eksistert, for å fokusere på og øke forståelsen
for menneskerettslige forhold, lover og regler vi som storting må
vite noe om, og følge opp.
Nåværende direktør Matheson, den forrige, Petter
Wille, og den framtidige direktøren, Kai Spurkeland, deler sine
refleksjoner om NIMs utvikling de siste ti årene på NIMs hjemmeside.
De peker på tre gjennomgående områder som har fått oppmerksomhet
og kritikk av NIM. Det er fengslene og spesielt isolasjon av innsatte,
det er barnevern og statens ivaretakelse av barn, og det er urfolks
rettigheter. På alle disse områdene kan de menneskerettslige bestemmelsene
trekke i hver sin retning, og det er viktig for både lovgiver og
ansatte i forvaltningen å ha god kunnskap og å få nok kunnskap til
å kunne balansere disse.
NIMs kritikk av statens klimaforpliktelser
har skapt stor debatt både her i huset og i offentligheten. Også
her ble vanskelige grenseoppganger – denne gangen mellom politikk
og domstolene – en sak. At NIM reiser utfordringer som skaper debatt,
er bra. Det tjener demokratiet. Det er helt nødvendig for demokratiet
at vi kan bryte meninger om hvor grenser kan gå, og hva som er riktig
og kan være viktig.
Jeg regner med at de ulike partiene redegjør
for sine særmerknader.
Det er flere anbefalinger i årets rapport.
Jeg vil nevne noen utfordringer: at det er manglende barneperspektiv
i barnevernet, at avvergingsplikten og informasjonsflyten i volds- og
overgrepssaker er mangelfull, og at tiltakene er for lite forpliktende
når det gjelder å beskytte mot voldtekt.
Kontrollkomiteen har tidligere bedt NIM vurdere
oppfølging av de anbefalingene de har gitt tidligere år, og hvordan de
er fulgt opp. Det gir Stortinget merkunnskap som er både nyttig
og nødvendig, så det vil jeg også takke NIM for å ha gjort.
Jeg har høye forventninger til at kommende
storting sørger for å følge opp anbefalingene i rapporten og forsikrer
seg om at framtidig regjering også følger opp. Det som avdekkes, er
alvorlige mangler som kan få store og omfattende konsekvenser for
enkeltindivider.
En samlet komité stiller seg bak NIMs anbefalinger. Samtidig
tar komiteen til etterretning at det er gjort forbedringer, men
at det fremdeles gjenstår en god del før man kan si at man er i
mål og fullt ut på linje med våre menneskerettslige forpliktelser.
Jeg vil benytte anledningen til å ønske NIM
og kommende direktør lykke til med videre arbeid.
Svein Harberg (H) [10:04:04 ] : Jeg vil først takke saksordføreren
for godt arbeid og god gjennomgang. Det er egentlig ikke så veldig
mye å tilføye, for vi er enige om det som står her, og rapporten
er god. Samtidig burde en slik rapport fra NIM si at alt er bra.
Det gjør den ikke. Det er mange anbefalinger her som er viktige,
knyttet til å styrke og forbedre arbeidet vi driver med i Norge:
om å styrke barneperspektivet i barnevernssaker – som burde være
en selvfølge – om avvergingsplikt og informasjonsflyt i saker om
vold og overgrep, om likeverdig omsorg til enslige mindreårige,
om beskyttelse mot voldtekt og om rettigheter i varetekt. Også NIM
er altså inne på det feltet vi nettopp behandlet i forbindelse med
en rapport fra Sivilombudet. Dette er viktige saker, og det er viktig
at vi tar det med oss.
Jeg vil bare spesielt peke på at NIM også har
vært veldig aktive og er opptatt av rettighetene til urfolk og minoriteter. Det
blir viktig at NIM – og selvfølgelig denne sal – følger godt opp
de bestillinger som ble gitt i behandlingen av rapporten fra sannhets-
og forsoningskommisjonen. Det resulterte i en rekke utfordringer
til regjeringen, men selvsagt også til Stortinget, om å følge opp.
Vi vet at NIM vil være en god påpasser i de sakene.
Det er altså også i vår stat mye som kan bli
bedre. Menneskerettslige forpliktelser vi som stat har forpliktet
oss til, må følges opp. NIMs anbefalinger må følges.
Det er et faktum – og det henger litt sammen
– at både demokrati og menneskerettigheter er under press mange
steder. De velfungerende demokratiene er under press. Det er tilbakegang
i demokratiutførelsen. Mye av dette påvirker også menneskerettighetsarbeidet.
Derfor er det viktig at vi hele tiden er på hugget og har slike
som NIM, som passer på at vi gjør det bra, og at vi også bringer
det budskapet videre til alle som berøres av det.
Eivind Drivenes (Sp) [10:07:05 ] : Dette ble et Agder-benkeløp.
Først takk til NIM og til Kari Henriksen, som var saksordfører.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har behandlet NIMs årsmelding
om menneskerettighetene i Norge i 2024. Årsmeldingen beskriver mørke
skyer på den globale menneskerettighetshimmelen, og også her i Norge
har menneskerettigheter vært et tema på agendaen i 2024.
Som komiteen har merket seg, løfter NIM fram
en rekke kritiske anbefalinger. Det er barnas rettigheter i barnevernet, det
er å forbedre avvergingsplikten i saker om vold og overgrep, det
er mindreårige asylsøkere, det er behandling av varetektsinnsatte,
og det er eldres helsehjelp og at det skal utøves i tråd med menneskerettighetene.
Senterpartiet slutter seg til NIMs anbefalinger,
og jeg vil understreke viktigheten av at regjeringen følger dem
opp videre, for det gjenstår nødvendige tiltak knyttet til flere
av dem. Noen av de anbefalingene er av alvorlig karakter og berører
enkeltpersoners hverdag. Det er viktig at menneskerettighetene fortsetter
å være en grunnleggende del av vårt samfunn. Derfor er det også
viktig at regjeringen følger opp anbefalingene over tid. På denne
måten kan menneskerettighetene ivaretas for alle innbyggerne i vårt
langstrakte land.
Audun Lysbakken (SV) [10:08:39 ] : Når vi nå behandler årsmeldingen
til NIM, tror jeg det kan være på sin plass å reflektere litt rundt
det faktum at NIM fortsatt er en ganske ung institusjon, men har
på kort tid blitt en veldig viktig og relevant institusjon. Når
vi nå ser oss tilbake, tror jeg vi trygt kan slå fast at den ble
etablert akkurat på riktig tidspunkt, akkurat idet menneskerettighetene
for alvor begynte å komme under press internasjonalt, som også gir
oss nye utfordringer og et behov for en ny bevissthet.
Jeg synes at årsmeldingen har blitt et veldig
viktig verktøy, fordi NIM gjennom årsmeldingen er så konkret. Vi
ser nå at anbefalingene NIM gir, har bidratt til en økt bevissthet rundt
menneskerettighetsspørsmål i storting og regjering, og det at NIM
er så konkret i sine anbefalinger, gjør også at det blir konkret
oppfølging.
Årets årsmelding er god på det å gå gjennom
oppfølgingen av tidligere anbefalinger. Det er en viktig del av
arbeidet, så ikke anbefalingene blir hengende i løse luften. Gjennomgangen
viser også at det er oppfølging på veldig mange områder.
Likevel har noen av oss påpekt i innstillingen
at en del av anbefalingene ikke er fulgt opp, i hvert fall ikke
til det fulle. En sak som bekymrer oss i SV, er det som handler
om samenes rett til kulturutøvelse, ivaretakelsen av det i forbindelse med
det grønne skiftet. Der er det flere konkrete tiltak som ikke er
gjennomført. Vi er kanskje særlig bekymret for dette med praktiseringen
av forhåndstiltredelse hjemlet i oreigningslova ved utbyggingssaker
i samiske områder. Det øker konfliktnivået og faren for menneskerettighetsbrudd,
som Fosen-saken var et veldig viktig og grelt eksempel på.
Det er flere som har sitert fra årsmeldingen
at NIM skriver at det er tunge, mørke skyer på den globale menneskerettighetshimmelen,
og det er bakteppet for vår behandling. Jeg mener det er viktig
at vi tar det inn over oss, og at det neste stortinget fortsetter
det dette stortinget har begynt med, nemlig å sette lovverket vårt,
og særlig Grunnloven, på det jeg pleier å kalle en hardere himmel-test.
Det er naivt å tro at ikke åpningen for autoritære tankesett, som
vi ser i verden rundt oss, også vil påvirke Norge. I denne perioden
har vi sørget for et sterkere grunnlovsvern for domstolene. Det
neste stortinget må fortsette det arbeidet. Det foreligger en rekke
grunnlovsforslag som vil kunne bidra til det samme i neste periode.
Statsråd Astri Aas-Hansen [10:11:56 ] : NIM tar opp viktige
spørsmål i årsmeldingen, og jeg vil særlig framheve følgende tema:
informasjonsflyt i saker om vold og overgrep, likeverdig omsorg
til enslige mindreårige asylsøkere, beskyttelse mot voldtekt og
rettigheter i varetekt.
I Norge skal alle føle seg trygge. Manglende
kunnskap om avvergingsplikten og de relaterte pliktene taushetsplikt
og opplysningsplikt kan resultere i at vi ikke handler tilstrekkelig for
å avverge vold og overgrep. Dette er spesielt kritisk i tilfeller
av vold i nære relasjoner, hvor forskning har vist at ofrene og
gjerningspersonene ofte har hatt kontakt med hjelpeapparatet eller
andre før alvorlige hendelser. For å øke kunnskapen har regjeringen
bl.a. fått laget en kampanje om avvergingsplikten med tilhørende
e-læringskurs. En veileder om taushetsplikt, opplysningsrett og
opplysningsplikt ble lansert i 2023.
Enslige mindreårige asylsøkere er en særlig
sårbar gruppe som prioriteres høyt i alle ledd i utlendingsforvaltningen. Omsorgen
som gis enslige mindreårige som bor i asylmottak, er tilpasset for
å møte deres behov. UDI har de siste årene fått tilført flere omsorgsarbeidere
med barnefaglig kompetanse i asylmottak. Det er også etablert et
eget tilsyn som skal sikre at enslige mindreårige i asylmottak får
omsorgen de har rett til.
Nedsettelsen av voldtektsutvalget var en viktig
del av arbeidet for å styrke innsatsen mot voldtekt. Utvalgets utredning
ble overlevert mars 2024 og har vært på høring. Flere av utfordringene
utvalget peker på, følges opp gjennom tiltak i opptrappingsplanen
mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner, bl.a. tiltak
for å styrke etterforskningen i politiet, kompetansehevende tiltak
i tjenestene, styrket forebygging og målrettet forskningsinnsats.
Personer i varetekt er siktet, men ikke dømt.
De skal ikke ha restriksjoner eller innskrenkninger i rettighetene
utover formålet med varetektsfengslinger eller utover det som er nødvendig
for å opprettholde ro, orden og sikkerhet i fengselet. Kriminalomsorgen
skal avhjelpe negative virkninger og varsle hvis restriksjoner bør
endres av helsemessige grunner. Helsepersonell må varsle dersom
fortsatt fengsling er helsemessig uforsvarlig. Hvis særlig tungtveiende
helsemessige grunner foreligger, kan påtalemyndigheten framskynde
løslatelsen. Fengslinger kan ikke være et uforholdsmessig inngrep, og
retten vurderer forholdsmessigheten både ved innsettelse og ved
forlengelse.
At det er mørke skyer på den internasjonale
menneskerettighetshimmelen, viste også dagens oppslag om Trump og hvordan
han nå skal sanksjonere dommere fra den internasjonale straffedomstolen.
Presidenten [10:15:04 ]: Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 22.
Votering, se voteringskapittel