Presidenten [10:39:49 ]: Etter ynske
frå kommunal- og forvaltingskomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av
regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve høve til inntil fem replikkar med svar etter innlegg
frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista
utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Erlend Wiborg (FrP) [10:40:17 ] (ordfører for saken): Vi behandler
i dag et representantforslag fra Miljøpartiet De Grønne om å rekruttere
høykompetent arbeidskraft fra USA. I representantforslaget er det
sju forslag, men jeg kan ikke se at de forslagene er tatt opp igjen
her i dag. Miljøpartiet De Grønne er, som kjent, ikke representert
i kommunal- og forvaltningskomiteen, og de har heller ikke fremmet
forslagene som løse forslag. Som man ser av mindretallets innstilling,
er forslag nummer sju, fra Miljøpartiet De Grønne, fremmet av Sosialistisk
Venstreparti og Rødt. De har også et annet forslag, og jeg regner
med at de vil redegjøre for de forslagene selv.
Så vil jeg gå over til Fremskrittspartiets
syn. Fremskrittspartiet er positive til å rekruttere høykompetent
arbeidskraft fra USA, og for så vidt fra andre land også, men vi
mener de forslagene som ligger her i dag, ikke er dekkende for den
reelle utfordringen. Når man er i kontakt med næringslivet i Norge,
viser de ofte til at man har ordningen for faglært arbeidskraft,
så det er mulig å hente personer fra utenfor EØS for å arbeide i
Norge, men der er det spesielt to utfordringer de ofte peker på.
Den ene utfordringen er at systemet er for byråkratisk og rigid,
og ikke minst er det en utfordring at behandlingstiden for søknadene
hos UDI er så lang at systemet i praksis ikke fungerer. Det er nok
også grunnen til at ordningen for å hente faglært arbeidskraft i
så liten grad benyttes. Den samme tilbakemeldingen får vi også fra
folk i landbruket som ønsker å hente sesongarbeidere til Norge.
Det sier seg selv at når en periodevis opplever en behandlingstid
på sju–åtte måneder, er det altfor sent å hente personer til å ta
inn avlingen.
Fremskrittspartiet kommer til å støtte tilrådingen
om at vi ikke vedtar dette forslaget, men kommer videre til å jobbe
for å bedre ordningen med den såkalte ekspertkvoten for å hente høykompetent
arbeidskraft fra utenfor EØS.
Mudassar Kapur (H) [10:43:01 ] : Først vil jeg takke forslagsstillerne
for at de tar opp en viktig tematikk. Saksbehandlingstiden for søknader
om arbeidstillatelse for personer utenfor EØS-området er for lang.
Det er svært krevende for næringslivet, som har behov for arbeidsinnvandrere.
Næringslivet mister verdifull tid og ettertraktet kompetanse, samtidig
som kompetent arbeidskraft blir stående unødvendig lenge i saksbehandlingskø.
Det å prioritere raskere saksbehandling vil derfor gjøre at den
enkelte får raskere svar og kan komme i gang med sin nye jobb.
Utlendingsforvaltningen har tatt i bruk ny
teknologi for å behandle søknader om kollektiv beskyttelse, og Høyre
mener at det bør vurderes om det er mulig å bruke den samme typen teknologi
for å behandle søknader om arbeidstillatelse raskere og enklere.
Dette er heller ikke bare et spørsmål om effektivitet.
Arbeidsinnvandring bidrar til at både offentlige og private arbeidsgivere
får utført flere oppgaver som det ikke finnes nok kompetent arbeidskraft
til i Norge. Høyre mener det er positivt at flinke folk fra utlandet
ønsker å jobbe i Norge. Det handler også om Norges evne til å tiltrekke
seg den kompetansen vi trenger i framtiden.
Jeg viser for øvrig til Høyres merknader i
saken. Høyre står bak komiteens tilråding.
Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) [10:44:34 ] : «Det er som bokbrenning
i Tyskland i 1933», sa professor Bernt Hagtvet i VG denne veka om
Trumps kamp mot amerikanske universitet. Eg var blant dei mange
studentane som tok det populære kurset til Hagtvet, Folkemord og
politisk massevold i det 20. århundrets politikk, då det gjekk på
Blindern. Me drog på studietur til Berlin. Me studerte konsentrasjonsleirane
og lærte korleis nazistane gradvis avskaffa ytringsfridomen, kartla
minoritetar og gradvis auka angrepa på dei. Me studerte korleis
autoritære ideologiar vaks fram, og korleis demokratiet i det største
og viktigaste landet i Europa vart avskaffa på få år.
Eg hadde aldri drøymt om at eg skulle få oppleva
det eg gjer no, i det mektigaste landet i verda. Trump-administrasjonen
kuttar ikkje berre støtta til amerikanske universitet, dei legg
ned forbod mot ord som klimaendringar, dei truar studentar og akademikarar
til tausheit, dei slettar livsviktige forskingsdata, dei driv systematisk
kartlegging av kven som er homofile og trans, og dei deporterer
og fengslar menneske med minoritetsbakgrunn, utan lov og dom. Kor
dette vil enda, er det ingen som veit, men la oss ikkje vera naive.
Eg vil minna om at titusenvis av menneske allereie
har døydd på grunn av kutta til Musk og Trump i USAID, døydd av
mangel på medisinar og reint vatn i område med kvelande hete på
grunn av klimaendringane det ikkje lenger er lov å snakke om på
amerikanske universitet.
«USA har alltid tatt imot oss, nå er det på
tide at vi gir muligheter tilbake», sa professor Hagtvet til VG
denne veka, og eg er einig. Når dette no skjer, er det i interessa
til både Noreg og dei som i dag er i ein vanskeleg situasjon i USA
og ønskjer å flytta til Europa, at Noreg legg til rette for at det
skal verta enkelt å koma hit. Dette kan gjelda alt frå ingeniørar
til fornybarbransjen og helsepersonell til fråflytta distriktskommunar
i Noreg, til forskarar til dei fremste utdanningsinstitusjonane
våre.
Me ser at ei rekkje europeiske land no posisjonerer
seg for det som potensielt kan vera hundretusenvis av høgkompetente
amerikanarar. Land som Frankrike, Finland og andre gjennomfører
tiltak for å tiltrekkja seg denne arbeidskrafta, fordi dei veit
at samfunnet vil tena på det. Samtidig står Noreg passivt og ser
på.
Miljøpartiet Dei Grønes forslag handlar ikkje
om å stela folk frå USA eller undergrava for andre land som me historisk sett
har stått nær, det handlar om å anerkjenna ei utvikling som uansett
skjer som følgje av den sjølvsaboterande naturen til Trump-administrasjonen,
og sørgja for at Noreg òg kan dra nytte av denne høgkompetente arbeidskrafta
og tilby ei trygg hamn. Difor er det synd at fleirtalet på Stortinget
ikkje ønskjer å føreta seg noko særleg i dag. Det er tusenvis av
dyktige folk innanfor ulike bransjar som Noreg kunne ha trengt.
Dette er kompetente folk som kan bidra til å berika landet vårt.
Når me ikkje hjelper dei, vert turen hit vanskelegare og situasjonen for
dei vanskelegare. Det er synd.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [10:47:48 ] : Først vil eg takke
Miljøpartiet Dei Grøne og føregåande talar, som har fremja dette
forslaget, for det er ei veldig dagsaktuell sak. Eg vil også takke
for ei veldig grundig oversikt over kva som skjer i USA no, for
det er noko som bekymrar oss alle, og det har også bekymra meg veldig
– det som skjer med akademia i USA. Vi veit at veldig mykje av grunnforsking
og forsking på mange ulike felt, ikkje minst på klimaområdet, er
driven fram ved amerikanske universitet. Det er toppkompetente folk
som det no blir sett munnkorg på, og som blir strengt regulerte
på ein måte ein ikkje skulle tru kunne gå an i 2025.
Difor meiner eg, som forslagsstillarane, at
vi skal vere opne for å ta imot kompetente folk, for vi treng det
i forskingsmiljø, og vi treng det som arbeidskraft. Vi er likevel ikkje
einige i alle forslaga. Vi meiner mykje av regelverket er rigga
sånn at det er fullt mogleg for denne arbeidskrafta å søkje seg
til Noreg, og at høgkompetent arbeidskraft frå USA ikkje treng f.eks.
spesielle norskkurs. Eg tenkjer det engelske språket er såpass mykje
brukt på både arbeidsplassar og andre stader at dette er arbeidskraft
som lett kunne gli inn i arbeidsliv og forskingsinstitusjonar.
Vi har likevel fremja to av desse forslaga.
Det eine går på store forskingsprosjekt. Der meiner vi ein burde
ha ein søknadspott gjennom Forskningsrådet for å kunne få vidareføre prosjekt
i Noreg – prosjekt som Noreg også sjølv kanskje har stor interesse
av å samarbeide om. Det andre forslaget går rett og slett ut på
at ein skal leggje til rette så godt som ein kan om ein ynskjer
å innlemme amerikanske forskingsmiljø ved institusjonar, og sørgje
for at saksbehandlinga går så fort som råd er. Særleg når det er
snakk om personar som av ein eller annan grunn nærmast blir forfølgde
i USA, er det veldig viktig at vi er med og legg til rette for at
desse kan få beskyttelse i Noreg og fortsetje forskingsarbeidet
sitt her.
Med det fremjar eg forslaga vi har i saka.
Presidenten [10:50:32 ]: Då har representanten
Birgit Oline Kjerstad teke opp dei forslaga ho refererte til.
Statsråd Tonje Brenna [10:50:46 ] : Norge er en kunnskapsnasjon.
Vi har et produktivt arbeidsliv med høy kompetanse. Vår evne til
å hevde oss i konkurransen opprettholdes gjennom satsing på kunnskap,
forskning og utvikling i Norge, men vi står også i en global konkurranse
om talentene. Vår attraktivitet som destinasjon for høyt kompetente
arbeidstakere fra andre land består av mange ulike forhold. Én viktig
motivasjon for mange vil være ønsket om å bli en del av et vinnerlag,
forstått som særlig kompetente fagmiljøer innen forskning og næringsliv.
Havnæringene våre, i bred forstand, og fornybar
energi er eksempler på områder der Norge ligger langt framme. Det beste
vi kan gjøre for å tiltrekke oss talent, er dermed å sørge for at
Norge opprettholder og videreutvikler den sterke posisjonen innen
disse og andre fagmiljøer der vi har et særlig fortrinn. Hovedarenaen
vår for rekruttering av utenlandsk arbeidskraft er det nordiske
og europeiske arbeidsmarkedet.
Det er bred politisk enighet om at arbeidsinnvandring
fra land utenfor EØS, såkalte tredjeland, skal være kontrollert
og behovsstyrt. Stortinget har også nylig behandlet en stortingsmelding
om en forsterket arbeidslinje, hvor hovedmålet er å styrke arbeidsmarkedspolitikken,
slik at flere kan komme i jobb. Samtidig er det lagt til rette for
at arbeidsgivere kan rekruttere nødvendig fagkompetanse fra tredjeland.
Utlendingsforvaltningen prioriterer allerede søknader om oppholdstillatelse
fra faglærte arbeidstakere. Det gjelder en faglærtkvote hvor inntil
6 000 tillatelser i året kan innvilges etter en forenklet prosedyre.
Kurante saker fra høyt kvalifiserte søkere behandles normalt innen
10–15 dager.
Særskilte ordninger, slik som hurtigspor for
amerikanske statsborgere, er verken nødvendig eller hensiktsmessig.
En slik særordning kan fort bli mer ressurskrevende for utlendingsforvaltningen
og øke saksbehandlingstiden for andre faglærte. Forslaget legger
også opp til forskjellsbehandling av søkere basert på deres nasjonalitet,
noe jeg mener kan være betenkelig, sett hen til prinsippet om likebehandling
og god forvaltningsskikk.
Det er ikke behov for å opprette en særskilt
språkopplæring for høykompetente amerikanske arbeidstakere. Vi har lagt
til rette for et bredt og godt norskopplæringstilbud for tredjelandsborgere
som vil jobbe i Norge.
Avslutningsvis: Regjeringen er opptatt av akademisk ytringsfrihet
og vil legge til rette for at forskere som opplever press på den
akademiske ytringsfriheten, kan komme til Norge. Som oppfølging
av Meld. St. 14 for 2024–2025, Sikker kunnskap i en usikker verden,
har Kunnskapsdepartementet igangsatt et strategisk arbeid for å
styrke den internasjonale rekrutteringen av studenter og forskere.
Presidenten [10:53:28 ]: Det vert replikkordskifte.
Erlend Wiborg (FrP) [10:53:39 ] : Norske arbeidsgivere bør
jo primært hente arbeidskraft her i Norge. Vi har mange dyktige
arbeidstakere, både folk som er i arbeidslivet og ikke minst veldig
mange som i dag er utenfor arbeidslivet. Noen ganger kan det være
behov for å hente arbeidskraft også fra utenfor EØS, og da vil jeg
komme tilbake til det med saksbehandlingstidene i UDI. Jeg tror
vi alle har forståelse for at UDI har vært i en veldig presset situasjon
i de senere årene, med de store ankomstene av ukrainere, men allikevel
vet vi at saksbehandlingstiden i dag er fire måneder for sesongarbeidere,
seks måneder for familiemedlemmer til diplomater og NATO-personell,
tre måneder for faglært personell, osv. Mitt spørsmål er hva statsråden
konkret gjør for å få ned saksbehandlingstiden i disse sakene.
Statsråd Tonje Brenna [10:54:35 ] : Det er formelt justisministeren
som har ansvaret for UDI, så undertegnede foretar seg vel mindre
enn det justisministeren gjør i saker som omhandler å få ned saksbehandlingstiden
til UDI, men jeg vet at justisministeren er svært opptatt av det.
Dette handler både om ressurssituasjonen, hvor mange søknader som kommer
inn, og hvor mange mennesker som jobber der. Det handler om hvor
godt de nye digitale systemene fungerer. Det handler om en rekke
forhold. Jeg tror samtidig vi ikke skal legge skjul på at det noen
ganger er vanskelig å behandle sakene fordi de er komplekse og man
langt på vei blir avhengig av andre lands myndigheter for f.eks.
å få tak i informasjon som gjør at man kan avgjøre en sak. Jeg vet
at justisministeren er svært opptatt av dette, og jeg tror det er
i vår felles interesse at vi får behandlet alle saker av denne typen raskt,
sånn at de som skal få opphold, får det, og sånn at de som skal
forlate Norge, kan gjøre det raskest mulig.
Presidenten [10:55:32 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Dei talarane som heretter får ordet, har òg
ei taletid på inntil 3 minutt.
Erlend Wiborg (FrP) [10:55:47 ] : Utgangspunktet for at jeg
tegnet meg på nytt, var egentlig for å utfordre forslagsstillerne,
Miljøpartiet De Grønne, for de fremsetter et representantforslag
med syv forslag, og så, når saken skal behandles i Stortinget, velger
de ikke å ta opp forslagene til votering. Det ene forslaget er,
som jeg nevnte, tatt opp av Sosialistisk Venstreparti og Rødt, og
det andre er delvis tatt opp av dem, med en litt annen ordlyd. Jeg
må jo si det er underlig at Miljøpartiet De Grønne fremsetter et
representantforslag og går ut i mediene og proklamerer hva de har
lyst til å gjøre, men så velger å ikke fremme forslag når Stortinget
skal behandle det. De velger også å gå opp på denne talerstolen
og holde et innlegg, og så forlate salen. Jeg synes det vitner om manglende
respekt for Stortinget, og jeg synes det er synd og uheldig.
Presidenten [10:56:45 ]: Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 25.
Votering, se voteringskapittel