Presidenten [09:45:50 ]: Etter ønske
fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik:
3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen. De som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Carl I. Hagen (FrP) [09:46:15 ] (ordfører for saken): Denne
særskilte meldingen fra Sivilombudet om manglende svar og lang behandlingstid
er i Dokument 4:2 for 2024–2025.
Vi er veldig takknemlig for at Sivilombudet
nå har laget en melding om dette, for det berører veldig mange mennesker
som har hørt at vi har en fin offentlig forvaltning, men som blir
skuffet når det blir lang behandlingstid og de ikke engang får svar
på skriftlige henvendelser. Sånn kan vi ikke ha det, og dette må
vi gjøre noe med.
Vi har merket oss at meldingen omfatter perioden 2016–2024,
og at det har vært en markant økning fra 621 til 1 470 klager på
manglende svar og sen saksbehandling. Klagene er kommet mot 168
ulike offentlige organer, hvorav halvparten er kommunene. Mange
sektorer innen offentlig forvaltning får klager. Det inkluderer
offentlighet og innsyn, Nav, utlendingsfeltet og plan og bygg.
Komiteen ba derfor statsministeren om å uttale
seg og svare på denne meldingen. Vi har fått svar fra statsministeren,
som uttrykker bekymring for Sivilombudets funn, og han skriver også:
«Det er avgjørende for rettsstaten at
enkeltpersoner får sine saker behandlet raskt, effektivt og i tråd
med gjeldende lovverk. Enhver borger har krav på forutsigbarhet,
klarhet og rettidig avklaring i møte med forvaltningen. Langvarige
ventetider og manglende respons kan ha alvorlige konsekvenser - for
den enkeltes rettigheter og økonomi, og for tilliten til det offentlige.»
Komiteen er hjertens enig med statsministeren
i dette og forutsetter derfor at statsministeren følger opp overfor
sin regjering, og at det blir satt i gang et arbeid for å gjøre
dette langt bedre.
Vi viser også til brevet fra Sivilombudet datert 9. mai,
hvor brevet fra statsministeren blir kommentert. Vi merker oss at
ombudet vurderer det slik at de nevnte tiltakene i statsministerens
brev ikke vil være tilstrekkelige for å løse utfordringene med manglende
svar og lang behandlingstid. Ombudet underbygger sin vurdering med
at forvaltningen allerede i dag i betydelig grad opptrer i strid
med gjeldende forvaltningslov.
Komiteen har derfor forsterket en del av merknadene
ved å fremme konkrete forslag til vedtak her i dag. Jeg vil særlig
nevne følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake
til Stortinget på egnet måte med en redegjørelse om hvordan arbeidet
med å senke antall manglende svar fra offentlig forvaltning og redusere
saksbehandlingstid går.»
Med andre ord: Regjeringen må aktivt komme
tilbake til Stortinget og si noe om hvorledes dette arbeidet blir
gjennomført.
Presidenten [09:49:20 ]: Vil representanten
ta opp eget forslag?
Carl I. Hagen (FrP) [09:49:22 ] : Jeg tar opp mindretallsforslaget.
Presidenten [09:49:23 ]: Dermed har
representanten Carl I. Hagen tatt opp det forslaget han refererte
til.
Frode Jacobsen (A) [09:49:41 ] : Jeg vil også starte denne
saken med å takke Sivilombudet for å ha lagt fram en særskilt melding
til Stortinget om manglende svar og lang saksbehandlingstid. Det
høres kanskje ikke så viktig ut, men dette er viktig.
La meg også takke saksordføreren for i denne
saken å ha gjort en grundig jobb og for å ha samlet komiteen. Siden
dette sannsynligvis er den siste saken Carl I. Hagen er saksordfører
for, vil jeg også gjerne rette en særskilt takk til Hagen for hans
arbeid her i Stortinget gjennom mange år. Jeg kan jo slutte meg
til det som ble sagt i hans innlegg her i salen i dag, og det er
det ikke alltid jeg har kunnet gjøre med representanten Hagens innlegg.
Sivilombudet skriver selv i innledningen at
denne meldingen viser hvilke konsekvenser manglende svar og lang
saksbehandlingstid kan ha for enkeltmennesker – og dem er det dessverre
mange av. Sivilombudets undersøkelse viser at flere forvaltningsorganer
ikke svarer på henvendelser fra innbyggere, selv etter purringer, ikke
overholder kravene om å gi for foreløpige svar eller forsinkelsesmelding,
at de overskrider krav til behandlingstid, noen ganger over flere
år, og mangler effektive tiltak for å forbedre situasjonen. Og det
er en negativ trend, ifølge ombudet.
Arbeiderpartiet og jeg er enig med Sivilombudet
i at dette er uholdbart. Brudd på disse reglene vil lett oppfattes
som mangel på respekt for innbyggerne. Til sjuende og sist svekker
det respekten for lover og regler og ikke minst tilliten til myndighetene.
Sivilombudet sier oss noe om årsakene og peker
på at det å ikke sende foreløpige svar, la være å innhente opplysninger
i tide eller unnlate å oversende klage til klageinstansen, kan tyde
på manglende oversikt, prioritering og rutiner. Misforholdet mellom
ressurser og pålagte oppgaver er en viktig forklaring, men å tolerere vedvarende
lovbrudd er heller ikke en holdbar tilnærming.
Sivilombudet kommer også med en rekke anbefalinger
om hva som faktisk kan og bør gjøres, som f.eks. å vurdere muligheter
for forenkling eller avvikling av oppgaver, vurdere hvor omfattende
saksbehandlingen må være for å løse behovene tilfredsstillende,
øke bruken av digitalisering og automatisering, automatisering av
svar og digital beslutningsstøtte, og ikke minst sikre at det gis
informasjon om svartid og forsinkelser.
Kommunikasjon er en sentral del av forvaltningens arbeid
for å sikre at borgerne har tillit til saksbehandlingen, som det
står i meldingen. Eller sagt på en litt annen måte: Forvaltningen
må huske hvem de er til for.
Som saksordføreren har redegjort for, er det
fremmet flere forslag i denne saken, og innstillingen, som Arbeiderpartiet
er inne i.
Svein Harberg (H) [09:52:37 ] : Jeg vil også takke saksordføreren
for grundig arbeid med denne meldingen.
Dette er en melding som også, som saksordfører
har sagt tidligere, kunne fortjent mye større oppmerksomhet. Dette
gjelder veldig mange enkeltmennesker, virksomheter og organisasjoner
rundt om i landet, og det påvirker deres virksomhet. I 2024 var
det nesten 1 500 klager på manglende eller sen saksbehandling, og
halvparten skjer i kommunene, så her er det fordelt utover i landet.
Komiteen er samstemt kritisk til at selv etter purringer er det
ikke alltid det kommer svar.
Så pekes det ofte på manglende ressurser. Jeg
tillater meg å fortelle at jeg i mitt ordførerverv tidligere var
ute for akkurat det samme i min kommune, der en avdeling konstant
lå to til tre uker etter fristene. Da var det veldig enkelt for
meg å gå inn og si at så lenge dere konstant behandler så mange
saker som kommer inn, kan dere også gjøre det på riktig tid. Nå
får dere ekstra ressurser til å ta igjen etterslepet, og så er vi
på fristen. Det holdt en stund, for å si det sånn, og så gled det
ut igjen.
Statsministeren ble bedt om å respondere på
denne meldingen, og jeg synes han hadde et veldig godt svar:
«Det er avgjørende for rettsstaten at
enkeltpersoner får sine saker behandlet raskt, effektivt og i tråd
med gjeldende lovverk. Enhver borger har krav på forutsigbarhet,
klarhet og rettidig avklaring i møte med forvaltningen. Langvarige
ventetider og manglende respons kan ha alvorlige konsekvenser –
for den enkelte enkeltes rettigheter og økonomi, og for tilliten
til det offentlige.»
Begge de delene er svært alvorlig. Jeg tror jeg med hånden på
hjertet kan si at det jeg oftest får tilbakemelding på i møte med
virksomheter og grupper når jeg er rundt, er at nei, det er helt
håpløst, vi får ikke svar – vi kan ikke sette i gang noe som helst, for
vi får ikke respons. Det går igjen, og det er alvorlig. Det er derfor
vi i denne saken, som flere har nevnt, helt konkret ber regjeringen
komme tilbake og melde hva de gjør for å bedre på dette. Vi ber
om å få bedre oversikt gjennom statistikker, slik at vi kan følge
utviklingen og se hva som skjer. Og, dessverre, selv om reglene
veldig klare, ber vi om at det vurderes å fastsette konkrete saksbehandlingsfrister
når nye lover kommer.
Eivind Drivenes (Sp) [09:55:59 ] : Takk igjen til Sivilombudet,
og takk til saksordføreren for en god jobb. Kontroll- og konstitusjonskomiteens
behandling av Sivilombudets særskilte melding tegner et alvorlig
bilde av forvaltningen. Klager på sen saksbehandling og manglende
svar har økt markant, fra 621 klager i 2016 til 1 470 i 2024. Det
er en uheldig utvikling og kan være med og undergrave innbyggernes
rettssikkerhet.
Når folk ikke får svar eller må vente lenge
på avgjørelse, kan det føre til svekket tillit til myndighetene.
Komiteen er kritisk til at forvaltningsorgan ikke svarer på skriftlige
henvendelser, selv etter flere purringer, og at de ikke overholder
kravet om foreløpig svar. Statsministeren selv uttrykker bekymring
for Sivilombudets funn og uttaler at det er avgjørende for rettsstaten
at saker behandles raskt og effektivt.
Komiteen vil anbefale at regjeringen tar ansvar
for å følge opp arbeidet og måler nedgangen i antall manglende ansvar
og reduksjon i saksbehandlingstiden. Vi ber regjeringen komme tilbake
til Stortinget med en redegjørelse for dette arbeidet. Det er svært
viktig, som flere har vært inne på.
For ytterligere å styrke rettsikkerheten ber
vi regjeringen legge til rette for at det med nye lovforslag som innebærer
behandling av søknader og større revisjon av eksisterende stønadsordninger,
også vurderes om det bør fastsettes konkrete saksbehandlingsfrister.
Det vil bidra til mer forutsigbarhet for den enkelte, og sånne frister
vil sikre at behandlingstiden er akseptabel, og redusere risikoen
for unødvendige forsinkelser.
Senterpartiet vil arbeide for en forvaltning
som er effektiv og forutsigbar og respekterer hver enkelt innbygger.
Vi skal sørge for at loven følges, og at tilliten til det offentlige
styrkes.
Statsråd Astri Aas-Hansen [09:58:01 ] : Jeg vil takke Sivilombudet
for nok en god og grundig rapport om et viktig tema.
La meg være klar: Alle som henvender seg til
et forvaltningsorgan med en søknad eller et spørsmål, skal få svar.
Hvis det ikke er mulig å svare innen rimelig tid, skal de få et
foreløpig svar med informasjon om forventet saksbehandlingstid.
Dette er rettigheter som følger av forvaltningsloven, og som jeg
forventer at alle forvaltningsorganer følger.
Forvaltningen skal også behandle søknader og
andre saker «uten ugrunnet opphold». Dette er en mer skjønnsmessig
regel, men jeg deler Sivilombudets bekymring for at behandlingstiden
på enkelte områder er lengre enn vi ønsker at den skal være, og
at dette kan få store konsekvenser for den enkelte.
I forslaget til ny forvaltningslov som ble
fremmet for Stortinget i april, er det foreslått to endringer som
skjerper forvaltningens plikter: For det første er det foreslått at
plikten til å sende foreløpig svar dersom saken ikke kan behandles
innen en måned, skal gjelde for alle typer henvendelser. I dag gjelder
denne fristen bare i saker om enkeltvedtak, mens det gjelder en
mer skjønnsmessig frist i andre typer saker. Hvis saken blir vesentlig
forsinket ut over en opplyst saksbehandlingstid, er det for det andre
foreslått å lovfeste at forvaltningsorganet skal informere om forsinkelsen,
årsaken til den og når endelig svar kan forventes.
Som Sivilombudet også peker på, er det ikke
manglende regler som er hovedutfordringen når det gjelder saksbehandlingstiden.
Før ny forvaltningslov trer i kraft, vil det være behov for opplæring
og veiledning. Jeg vil sørge for at disse spørsmålene gis tilstrekkelig
plass i denne opplæringen og vurdere behovet for ytterligere veiledning.
Saksbehandlingstiden i utlendingsforvaltningen
er i flere saker for lang, og jeg har forståelse for at dette er krevende
for dem det gjelder. Jeg er opptatt av en systematisk tilnærming
for å styrke kapasiteten og effektiviteten i utlendingsforvaltningen,
gjennom digitalisering, automatisering, bedre saksflyt og forenkling
av praksis. Dette følges opp kontinuerlig i den dialogen departementet
har med UDI. Jeg forventer at de andre statsrådene gjør det samme
på sine områder, og jeg forventer som sagt at alle forvaltningsorganer
overholder kravene i forvaltningsloven.
Nils T. Bjørke hadde
her teke over presidentplassen.
Presidenten [09:59:34 ]: Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 21.