Stortinget - Møte fredag den 6. juni 2025 *

Dato: 06.06.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 393 S (2024–2025), jf. Dokument 7 (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 24 [10:21:14]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om EOS-utvalgets årsmelding 2024 (Innst. 393 S (2024–2025), jf. Dokument 7 (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Eivind Drivenes (Sp) [] (ordfører for saken): Vi skal i dag behandle årsrapporten for Stortingets kontrollutvalg for etterretnings- overvåkings- og sikkerhetstjenesten. I den urolige og sikkerhetspolitisk utrygge og uforutsigbare verden vi nå lever i, er dette en veldig viktig rapport. Det er ikke én morgen vi våkner uten at nye og kanskje uventede ting skjer. Det er da vi virkelig trenger det som kalles de hemmelige tjenestene.

Jeg vil takke EOS-utvalget med dets ansatte for en god og svært viktig jobb og en god rapport. Jeg vil også takke komiteen for godt samarbeid.

EOS-utvalget har i 2024 gjennomført 21 inspeksjoner. De har tatt opp 24 saker av eget tiltak og avsluttet 27 saker. Utvalget tok i 2024 29 klager på EOS-tjenestene til behandling og avsluttet 30 saker. EOS-utvalget har også levert en særskilt melding om etterretningstjenestens rolle i 25. juni-saken. Der fant utvalget ikke grunnlag for å kritisere E-tjenesten.

EOS-utvalget har siden årsmeldingene fra 2011 til i år tatt opp lang saksbehandlingstid i klareringssaker, og har i år bedt Stortinget gjøre særskilt vedtak. Det er det sjelden utvalget gjør, og det er verdt å merke seg. Lang saksbehandlingstid gjelder både Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Sivil klareringsmyndighet og Forsvarets sikkerhetsavdeling.

En enstemmig komité har fulgt opp EOS-utvalgets anbefaling i kapittel 9 i årsmeldingen. Komiteen forventer at ansvarlige departementer og myndigheter tar situasjonen på største alvor og iverksetter tiltak som gir reelle og varige forbedringer i saksbehandlingstiden, samtidig som kvaliteten og rettssikkerheten ivaretas.

Komiteen understreker den avgjørende rollen EOS-utvalget spiller for den demokratiske kontrollen med de hemmelige tjenestene. Komiteen vil igjen framheve den uakseptable situasjonen knyttet til saksbehandlingstiden i klareringssaker som det viktigste funnet i årets melding. Komiteen ber regjeringen på egnet måte, og innen rimelig tid, komme tilbake til Stortinget med konkrete tiltak for å redusere saksbehandlingstiden i klareringssaker. Dette er en sterk kritikk fra komiteen, og det er en enstemmig komité. Det at klareringssaker på flere nivåer tar så lang tid, er et problem. Viktige stillinger blir ikke besatt, og tilliten til klareringssystemet undergraves.

Det at viktige organer som Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Sivil klareringsmyndighet og Forsvarets sikkerhetsavdeling ikke klarer å holde saksbehandlingstiden på klareringssaker, er svært bekymringsfullt og kritikkverdig. Komiteen bruker ikke begrepet svært kritikkverdig, men det nærmer seg nå at det blir brukt.

Kari Henriksen (A) []: Takk til saksordføreren for godt samarbeid i denne saken.

I et åpent, demokratisk samfunn er det behov for tjenester som kan sikre vår trygghet og sikkerhet, også der alt ikke kan være åpent, men det er også viktig å ha en så stor åpenhet som mulig rundt disse tjenestenes oppgaver og arbeid. Demokratiet er like avhengig av åpenheten som av tjenestene.

Etter Arbeiderpartiets syn utfører EOS-utvalget denne viktige oppgaven på en god måte, og de fortjener en takk for sitt viktige arbeid.

Saksordføreren har redegjort godt for inspeksjoner og klagesaker, så jeg viser til hans innlegg når det gjelder det.

Arbeiderpartiet er tilfreds med at utvalget i januar 2024 avga en særskilt melding om Etterretningstjenesten rolle i 25. juni-saken. Utvalget fant ikke grunnlag for kritikk.

Tiden vi lever i nå, med den krevende internasjonale sikkerhetssituasjonen, stiller store krav til de hemmelige tjenestene. EOS-utvalgets kontroll er avgjørende for å opprettholde tilliten til tjenestenes arbeid. Arbeiderpartiet vil understreke viktigheten av at kontrollen utøves på en måte som ivaretar behovet for innsyn og hensynet til tjenestenes operative evne. Det er spesielt viktig i et velfungerende demokrati at det er balanse og samspill mellom tjenestenes virksomhet og utvalgets kontroll.

Arbeiderpartiet slutter seg til saksordførerens kommentarer i saken og vil ikke kommentere de enkelte tjenestene og EOS-utvalgets konklusjoner på disse områdene, som saksordføreren redegjorde godt for. Arbeiderpartiet vil imidlertid, som saksordføreren også gjorde, rette oppmerksomheten mot én sak. Det er en sak som er viktig, og som vi må finne en løsning på, og det gjelder forholdene rundt klareringssaker. Her deler Arbeiderpartiet EOS-utvalgets vurdering om at disse sakene har tatt altfor lang tid å behandle. Det er også en balansegang mellom sikkerhetspolitisk vurdering og kontroll med og av personell. Den balansen er ikke alltid enkel å finne, det erkjenner vi, men det er likevel nødvendig å få kortere saksbehandlingstid på disse sakene. Vi mener at skal vi lykkes med å nå de målene som Forsvarets langtidsplan har for å sikre tryggheten og sikkerheten i Norge, kan ikke klareringssakene ta så lang tid.

Arbeiderpartiet er videre tilfreds med at hele komiteen er samstemt i at man ber regjeringa komme tilbake til Stortinget med konkrete tiltak for å redusere saksbehandlingstida i disse sakene.

Svein Harberg (H) []: Det er en viktig oppgave EOS-utvalget har med å sikre at de hemmelige tjenestenes virksomhet er innenfor rammen av lov og instrukser. Dette er avgjørende, og det er godt at utvalget passer på. Takk til saksordføreren for et godt samarbeid med saken og for grundig arbeid.

Komiteen skjønner, og vi i Høyre skjønner, at det er ekstra viktig og ekstra krevende slik som den internasjonale sikkerhetssituasjonen er nå, og at det stiller store krav til de hemmelige tjenestene. Nettopp derfor er jo også den kontrollen som EOS-utvalget gjør, så viktig for å opprettholde tilliten til tjenestene.

Det er mye balansegang i dette arbeidet, i tjenestene og i utvalgets arbeid. Jeg har lyst til å understreke at i sånne rapporter er det gjerne de tingene som ikke fungerer, som kommer fram, men komiteen møter jo disse tjenestene innimellom. Det er gjort veldig mye bra arbeid i særdeles vanskelige vurderinger av hva en skal gjøre og ikke gjøre, og hva en skal følge videre og ikke følge videre. Det har jeg lyst til å understreke og si takk til de tjenestene – og takk til utvalget som påpeker der det trengs.

Jeg blir litt urolig i kroppen når kanskje spesielt disse tjenestene som er så midt oppe i lover og regler, ikke greier å følge ting som er helt sentrale, f.eks. behandling av personopplysninger og sletting i ettertid. Det er så klare regler. Disse tjenestene burde klare det. Det har vært påpekt før, og det må følges bedre opp.

Tidligere talere og saksordføreren har vært igjennom de forskjellige poengene, men jeg er også nødt til å nevne dette med klareringssakene, som igjen og igjen omtales i rapportene. Helt siden 2011 har dette vært kommentert, og det blir ingen løsning på det. Derfor er det ganske spesielt at komiteen er så konkret i sitt forslag som den er nå, der vi som en samlet komité altså ber regjeringen på egnet måte og innen rimelig tid – og la meg understreke at «rimelig tid» er fort – komme tilbake med konkrete tiltak for å løse dette. Dette griper veldig inn i enkeltmenneskers videre liv og hvordan de skal innrette seg, og i at de kan delta i arbeid som vi trenger dem til.

Audun Lysbakken (SV) []: EOS-utvalget ble til på grunn av en lang historie med maktmisbruk mot egne borgere fra den norske staten og de hemmelige tjenestene. Jeg representerer jo et parti som ble rammet av dette, og jeg synes det er viktig at vi husker på den historien som utgangspunkt for det arbeidet som gjøres av utvalget i dag.

I dag er vi i en situasjon med et helt annet grunnlag for tverrpolitisk tillit til det arbeidet de hemmelige tjenestene gjør, men EOS-utvalget – og det viser jo denne rapporten – er av den grunn ikke uten arbeidsoppgaver. Jeg synes at det vi behandler i dag, understreker viktigheten av EOS-utvalget som en vokter – vil jeg si – av demokratiske kjerneverdier.

Det er, som flere har vært inne på, også en rekke nye utfordringer, knyttet til den vanskelige sikkerhetspolitiske situasjonen, som det er viktig at utvalget har på sin dagsorden. Det er enkelte ting som jeg synes det er ekstra verdt å nevne. Det ene er E-tjenestens metadatautveksling med utenlandske partnere, som er vurdert av EOS-utvalget, der komiteen legger veldig tydelig vekt på viktigheten av nasjonal kontroll og risikoen for omgåelse av norsk lovgivning. Jeg håper at tjenestene er seg veldig bevisst dette, og at utvalget vil følge det opp videre. Det er også, som også foregående taler var inne på, alvor i dette med manglende revurdering og sletting i PSTs registre.

Så står vi i dag sammen om å ta et nytt og nødvendig steg når det gjelder lange saksbehandlingstider i klareringssaker. Det har vært en gjenganger, men det ikke er mulig å se at den bekymringen som har vært uttrykt fra Stortinget gjentatte ganger, har resultert i noe. Derfor er det helt på sin plass at Stortinget nå gjør et vedtak. Det må vi regne med vil føre til at regjeringen følger opp med mye mer konkret handling. Vi kan ikke ha det sånn at dette problemet består i år etter år, og derfor er det vedtaket som blir gjort senere i dag, virkelig på sin plass.

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Etterretningstjenesten fikk kritikk for to forhold relatert til innhentingsmetoder som kan medføre inngrep overfor den enkelte. Begge forholdene gjelder lovtolkningsspørsmål. Utvalget kritiserte tjenesten for å ha benyttet en inngripende metode for kildeverifikasjon overfor en utenlandsk person i Norge som opptrer på vegne av en fremmed stat. I den andre saken kritiserte utvalget tjenesten for ikke å ha gjennomført en forholdsmessighetsvurdering forut for søk på bulkdata på en mindreårig.

Etterretningstjenesten skal som hovedregel ikke benytte innhentingsmetoder overfor personer i Norge. For å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser vil tjenesten ha behov for å innhente informasjon som ellers ikke er tilgjengelig. Dette må vurderes opp mot rettsvernet til den enkelte. Balansen og forholdsmessigheten i dette utgjør selve kjernen i etterretningstjenesteloven.

Jeg oppfatter at Etterretningstjenesten tar kritikken fra EOS-utvalget på alvor. Det vil samtidig være naturlig at det uavhengige utvalget som skal evaluere lov om Etterretningstjenesten, også ser hen til saker som EOS-utvalget har trukket fram i årene etter at loven trådte i kraft.

EOS-utvalget retter sterk kritikk mot Forsvarets sikkerhetsavdeling grunnet rutinesvikt i saksbehandlingen av klareringssaker med personer med tilknytning til andre stater. Det er viktig for meg at den militære klareringsmyndigheten er tilstrekkelig robust, særlig med tanke på at Forsvaret skal vokse i tiden framover. Forsvaret har iverksatt tiltak for å unngå denne typen rutinesvikt.

Utvalget og komiteen har bedt Stortinget følge opp den lange saksbehandlingstiden i klareringssakene. Det erkjennes at saksbehandlingstiden har vært en utfordring for klareringsmyndighetene i lang tid. Justis- og beredskapsministeren og jeg tar dette på det største alvor. Etterretnings-, overvåknings- og sikkerhetstjenestene skal utøves innenfor rammene gitt av Stortinget, i tråd med våre grunnleggende verdier og menneskerettigheter.

Arbeidet med å utrede disse forholdene har pågått en stund, og en midlertidig utredning ble levert 1. mai i år. Siste del av utredningen vil leveres medio juni. Basert på utredningen vil justis- og beredskapsministeren og jeg komme tilbake til Stortinget etter sommeren med en konkret plan for iverksetting av tiltak for å få redusert saksbehandlingstiden til et tilfredsstillende nivå.

Statsråd Tonje Brenna []: Vi står overfor en internasjonal sikkerhetssituasjon som stiller store krav til våre hemmelige tjenester. Da er det spesielt viktig at tjenestene ikke går utover rettslige rammer ved utøvelse av samfunnsoppdraget.

EOS-utvalget uttrykker stor bekymring for den vedvarende lange saksbehandlingstiden i saker om sikkerhetsklarering, og peker på at dette er en sak som bør behandles av Stortinget. Komiteen deler vurderingen og framhever at dette er det viktigste funnet i årets melding, og forventer at det iverksettes tiltak som gir reelle og varige forbedringer i saksbehandlingstiden, samtidig som kvaliteten og rettssikkerheten ivaretas. Jeg er enig i EOS-utvalgets kritikk, og at det er behov for tiltak. Saksbehandlingstiden er fortsatt for lang.

Det er iverksatt noen tiltak. Stadig flere saker krever innhenting av opplysninger fra utlandet eller flere opplysninger fra den som skal klareres. SKM kan fatte vedtak om klarering på vilkår, og vilkårene må følges opp av autorisasjonsansvarlig. Justis- og beredskapsdepartementet har hatt på høring et forslag om å endre sikkerhetsloven § 8-4 for å tydeliggjøre at en avgjørelse om klarering må foretas etter en konkret, individuell og helhetlig vurdering av relevante forhold. Departementet jobber nå med å gjennomgå høringssvarene.

Departementet er i sluttfasen med å vurdere endringer i sikkerhetsloven for å styrke hjemmelsgrunnlaget for behandling av saker om autorisasjon for BEGRENSET. Dette er tiltak som bidrar til at rettssikkerheten ivaretas.

Tidligere UDI-direktør Frode Forfang har fått i oppdrag å anbefale tiltak for å modernisere klareringsinstituttet. Han vurderer tiltak innen organisering av klareringsmyndighetene, behovet for digitalisering og behov for endring i regelverk. Han leverer anbefalinger om kort tid.

Et utvalg under ledelse av tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem har vurdert hvordan NSM best kan bidra i arbeidet med forebyggende sikkerhet. En anbefaling er at NSMs oppgaver bør konsentreres om de oppgavene som følger av sikkerhetsloven. Utvalget anbefaler at NSM bør være fagmyndighet for personellsikkerhet. Som fagmyndighet skal NSM gi veiledning om regelverket og informasjon til bl.a. klareringsmyndighetene. Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet er i gang med oppfølgingen av utvalgets anbefalinger.

EOS-utvalget, med støtte fra komiteen, kritiserer NSM for bl.a. å nekte innsyn i faktiske opplysninger i strid med sikkerhetsloven, for mangelfull opplysning av saker og feil lovanvendelse knyttet til innhenting av helseopplysninger. Utvalget har også behandlet en klage om mulig misbruk av sikkerhetsgradering i en sivil rettssak, der utvalget har reist tvil om grunnlaget for gradering, og understreket viktigheten av tilgang til bevis for en rettslig rettergang. Denne saken er til fornyet behandling i NSM.

Jeg tar kritikken mot mine tjenester i EOS-utvalgets årsmelding på største alvor og vil sørge for oppfølging av de forholdene som utvalget har pekt på.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 24.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel