Presidenten [13:48:35 ]: Etter ynske
frå kommunal- og forvaltingskomiteen vil presidenten ordna debatten slik:
3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve anledning til inntil sju replikkar med svar etter innlegg
frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista
utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [13:49:08 ] (ordførar for saka):
Komiteen skal behandle dette forslaget frå Kristeleg Folkeparti
sine representantar. Det er fremja tre forslag i representantforslaget,
men berre to av desse er tatt inn i innstillinga. Komiteen har motteke
svarbrev frå statsråden, og vi har hatt saka på skriftleg høyring, og
det kom inn eitt forslag. Eg takkar for komiteen samarbeidet om
saka, og så gjeng eg over til mi forklaring.
Vi har debattert asylretten grundig i dag,
og dette er eit forslag som eigentleg går inn i same tematikken.
Dei forslaga som er fremja i saka, og som SV stiller seg bak, er eit
forslag der vi ber om at ein styrker tolketenesta i utlendingsforvaltinga
og eit anna forslag der ein i instruks til utlendingsforvaltinga
prøver å ramme betre inn kva som skal liggje til grunn for at ein
velbegrunna frykt for forfølging skal vere oppfylt – at ein får
gjort eit arbeid med det. Dei forslaga stiller vi oss bak, men eg
vel å avslutte innlegget mitt ganske fort fordi vi har diskutert det
såpass grundig tidlegare.
Med det fremjar eg forslaga vi har i saka.
Presidenten [13:50:42 ]: Då har representanten
Birgit Oline Kjerstad teke opp dei forslaga ho refererte til.
Mudassar Kapur (H) [13:51:02 ] : Jeg vil nå først og fremst
fokusere på Høyres synspunkter i denne saken og legger naturligvis
til grunn at forslagsstillerne selv senere i debatten vil delta
og ikke minst argumentere for sine synspunkter.
Dagens asylsystem har absolutt sine svakheter. Systemet
legger opp til at svært mange legger ut på lange, dyre og farlige
reiser for å komme dit de ønsker for å søke beskyttelse. Svært mange
som reiser, har ikke krav på beskyttelse. Høyre mener derfor at
det er viktig å ha en rask og rettferdig behandling av asylsøknader
sånn at asylsøkere som kommer til Norge i løpet av kort tid, skal få
vite om de får bli i Norge eller ikke.
Under Solberg-regjeringen ble det gjort en
rekke endringer for å bedre rettssikkerheten i Utlendingsnemnda.
Vi har forskriftsfestet at det som hovedregel skal gis rett til
innsyn i saksframstillingen og merknader fra sekretariatet som er
utarbeidet til nemndmøter, og at rapporter eller vurderinger som
er utarbeidet av Landinfo i anledning den konkrete saken, som hovedregel skal
framlegges for utlendingen. Dette var svært viktige rettssikkerhetstiltak
som sikrer at mennesker som søker beskyttelse i Norge, får en ryddig
og forutsigbar behandling av sakene sine. Et effektivt asylsystem
som behandler sakene raskt og rettferdig, er i alles interesse –
både for den som søker beskyttelse, og for Norge som samfunn.
Statsråd Astri Aas-Hansen [13:52:55 ] : Arbeiderpartiregjeringen
skal føre en kontrollert, rettferdig og bærekraftig innvandringspolitikk.
For å sikre det er det selvfølgelig også nødvendig å ivareta rettssikkerheten til
dem som søker om opphold i Norge. Asylsøkere kan være i en særlig
sårbar situasjon, og deres søknad er i stor grad basert på søkerens
muntlige forklaringer. Asylintervjuet skal derfor tilrettelegges
på en måte som sikrer at saken blir best mulig opplyst, og med en
godt kvalifisert tolk til stede. Jeg mener asylsøkeres tilgang til kvalifisert
tolk er godt ivaretatt i gjeldende regelverk og praksis, og vil
følge opp dersom det skulle være behov for forbedringer.
Når det gjelder spørsmål om kontradiksjon,
vil jeg understreke at UNE er et forvaltningsorgan, og at de er bundet
av og følger forvaltningslovens regler om kontradiksjon i alle saker.
Når det gjelder forslaget om å innføre en topartsprosess
i UNE, og om å øke antallet nemndmøter, viser jeg til mitt svar
til komiteen i denne saken og mitt brev i saken som gjelder representantforslag
254 S, som vi har vært inne på. Jeg mener at utlendingers rettssikkerhet
er godt ivaretatt gjennom dagens regler. Sakene forberedes for avgjørelse
i nemndene av UNEs nøytrale fagsekretariat, og dette gir en god
balanse mellom hensynene til rettssikkerhet, tillit og ressurs-
og tidsbruk.
Når det gjelder forslaget om å gjøre prinsippene som
er lagt til grunn for behandling av asylsøknader basert på seksuell
orientering, gjeldende for andre grupper søkere, viser jeg til at
den særskilte instruksen som ble gitt om personer som anfører at
de frykter forfølgelse på grunn av sin seksuelle orientering, kom
som følge av en dom fra Høyesterett i 2012. Departementet har kommet til
at det ikke er grunnlag for å utvide asylretten ved å legge disse
prinsippene til grunn i alle saker. Verken flyktningkonvensjonen
eller utlendingsloven tilsier en sånn utvidelse. Det ble også fastslått
i en dom fra Høyesterett i desember 2024.
Så, fordi tiden tillater det, og vi tross alt
er fra forskjellige politiske partier: Medlemmet Kapur fra Høyre viste
til merknaden hvor det ble vist til at regjeringen Solberg har gjort
en rekke endringer for å bedre rettssikkerheten i utlendingsnemnda,
og han ga eksempler på det. Dette er feil. Det riktige er at Justisdepartementet fremmet
forslag til slike endringer i forskriften, som nevnt, i 2021, under
Solberg-regjeringen, men det er blant de forslagene fra høringen
som ennå ikke er ferdig vurdert eller håndtert. Jeg har neppe tid
til å gå gjennom hvilke forslag det gjelder, men det jeg kan si,
er at noe av dette har UNE på egen hånd tatt inn og til betraktning, f.eks.
når det gjelder barn og en styrking av barns sikkerhet i UNE-behandlingen.
Presidenten [13:56:01 ]: Dei talarane
som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Sverre Myrli (A) [13:56:20 ] : Nå tror jeg at jeg reddet forslagsstillerne.
Jeg tok ordet for å påpeke at det som skjedde før i dag, kunne ha
skjedd også nå: at vi har debatter om en rekke representantforslag
og forslagsstillerne ikke en gang møter opp i salen, og ikke fremmer forslag
de opprinnelig har fremmet. Det legges mye ressurser ned i disse
forslagene.
Selv om Kristelig Folkeparti nå har kommet,
og har tegnet seg, er poenget allikevel like godt. Dette er noe presidentskapet
må jobbe videre med. Det fremmes en rekke representantforslag. Det
brukes enorme ressurser her på huset og i departementene for å forberede,
svare på og gå gjennom dette. Debattene tar lang tid, og da er det
minste vi kan forlange at også forslagsstillerne bruker tid på og
deltar i debattene om de forslag som det er brukt mye ressurser
på å behandle.
Hadle Rasmus Bjuland (KrF) [13:57:37 ] : For å begynne med
å kommentere det som siste taler nevnte: Jeg beklager at vi ikke
var til stede i debatten. Det var rett slett en feilberegning i
tidsskjemaet på dagens kalender. Jeg beklager det.
Jeg vil gjerne redegjøre litt for bakgrunnen
for Kristelig Folkepartis forslag. Det er avgjørende at søknader om
beskyttelse og andre utlendingssaker behandles på en rettssikker
måte. Manglende rettssikkerhet kan få alvorlige konsekvenser. Alle
historiene om personer som sendes ut på tross av fare for forfølgelse
og på grunnlag av sin tro samt familier som blir splittet, er eksempler som
svekker folks tillit til utlendingsforvaltningen.
Kristelig Folkeparti mener det er behov for endringer
i praksis i utlendingsforvaltningen for å styrke rettssikkerheten,
og da særlig ivareta konvertitters behov for beskyttelse.
Kristelig Folkeparti vil framheve at kvalifiserte
tolker og retten til å ha med seg kvalifisert tolk er avgjørende
for at informasjon asylsøkerne gir, gjengis korrekt, og for at det
ikke skal oppstå misforståelser mellom myndigheter og asylsøkeren.
Dersom prosessen gjennomføres uten kvalifisert tolk, kan folk få
avslag på feilaktig grunnlag. Det er i tillegg viktig å sikre at
alle har mulighet til personlig oppmøte for nemnden, sånn at sakene
ble bedre belyst. Det vil gi et bedre og riktigere beslutningsgrunnlag.
I dag er ikke ordningene gode nok. Den nåværende avhørspraksisen
de internerte på Trandum utsettes for, innebærer bl.a. at myndigheter
fra asylsøkerens opprinnelsesland gjennomfører avhør på norsk jord
uten tolk eller representanter for norske myndigheter til stede. Særlig
for asylsøkere fra Eritrea og Iran, hvor myndighetene har et uryddig
forhold til menneskerettigheter, vil en sånn praksis true asylsøkernes
rettssikkerhet.
Derfor foreslår vi i dag å innføre en topartsprosess
i UNE, sånn som de har i våre naboland Sverige og Danmark. Dette
vil bidra til å sikre full kontradiksjon og muntlig høring. En topartsprosess
innebærer at de som har vært førsteinstans i asylsaker, UDI, møter
asylsøkeren og advokat i UNE. Dette vil gi både UNE og personen det
gjelder, med advokat, mulighet til å spørre ut UDI, og på denne
måten sikre at saken er godt belyst for UNE før vedtak gjøres.
Avslutningsvis vil jeg si: Vi er helt avhengige
av å kunne ha tillit til utlendingsforvaltningen. Dette handler
om at folk skal bli behandlet på en ryddig og skikkelig måte. Derfor
er denne saken viktig.
Presidenten [13:59:17 ]: Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 32.
Votering, se voteringskapittel