Andre visepresident Lise Selnes [10:25:47] (ordfører for saken): På vegne av presidentskapet legger jeg i dag fram forslag om å utrede behovet for og mulig utforming av et lobbyregister for Stortinget og regjeringen. Forslaget er i hovedsak i tråd med representantforslaget som ligger til grunn for denne saken.

Forslag om utredning og opprettelse av et register for lobbyister som oppsøker henholdsvis Stortinget og departementene, er fremmet flere ganger tidligere, uten at noen av disse forslagene har fått flertall i Stortinget. Det er flere grunner til at et samlet presidentskap nå stiller seg bak behovet for en slik utredning. Vi ser i flere undersøkelser at tilliten til oss politikere går ned. Et lobbyregister vil gi økt åpenhet om hvem som kommer med innspill til oss. Det er mulig at dette kan være med på å gi større tillit, ettersom åpenhet rundt påvirkningsarbeidet er noe som er viktig for veldig mange av dem vi representerer her på Stortinget.

Det har også vært en utvikling ellers i Europa på dette området de seneste årene. Nå har nesten halvparten av landene i vår verdensdel innført lobbyregister for sine folkevalgte. Finland har et lobbyregister som av mange ses på som en foregangsmodell i flere andre land, og Sverige har utredet det samme. Det anbefales dessuten konsekvent av internasjonale organer, slik som Europarådets antikorrupsjonsorgan GRECO. I sin femte evalueringsrunde anbefalte GRECO Norge å etablere lobbyregister for departementene med offentliggjøring av møter, inkludert hvem som møtes, på vegne av hvem og med hvilke formål.

Samtidig som det nå tas initiativ til en vei videre som kan ende med at vi etablerer lobbyregister også i Norge, er det viktig å understreke at det er legitimt å henvende seg til oss politikere for å gi informasjon og mene noe om hvordan vi bør stille oss til saker. Det er en helt grunnleggende side ved demokratiet og folkestyret at befolkningen har mulighet til å kommunisere med og gi uttrykk for sine meninger til sine valgte representanter. Det vi nå foreslår å utrede, er om lobbyvirksomhet skal underlegges krav om åpenhet, som vil gi en oversikt over slik aktivitet, som vi ikke har per i dag. Det er altså ikke snakk om mistenkeliggjøring, men om åpenhet.

Når man ser nærmere på behovet for lobbyregister, må en også ta i betraktning mulige ulemper ved en slik ordning.

Jeg har forberedt meg som om det var fem minutter, så da tar jeg resten i neste innlegg.

Femte visepresident Ingrid Fiskaa [10:28:50]: Det er gledeleg at det no er eit samla storting som vil ha ei utgreiing av eit lobbyregister. Det er neppe full einigheit om at me faktisk skal ha eit lobbyregister, men ei utgreiing, som presidentskapet no innstiller på, vil gje det nødvendige grunnlaget for å kunna innføra det.

SV er ikkje i tvil om at lobbyregister er eit rett tiltak. Ei registrering av lobbyistar vil sjølvsagt ikkje få slutt på at pengesterke aktørar påverkar politiske avgjerder i større grad enn det alle andre har moglegheit til. For det er det eigentlege problemet, slik SV ser det, at dei som har mest makt og pengar frå før, også har størst påverknadskraft på politikken og størst moglegheit til å endra politiske avgjerder til sin fordel. Slik blir maktforskjellar sjølvforsterkande. Lakselobbyen, eigarane av daglegvarekjedene og kraftbransjen utgjer mektige pressgrupper som kan operera mellom val – og få viljen sin gjennom. Dei fleste andre brukar berre stemmesetelen som maktmiddel, kvart fjerde år. Dei som har mest pengar, har mange fleire måtar å nå fram på.

Registrering av lobbyistar vil ikkje få slutt på denne maktforskjellen, men det vil kunna kasta lys over korleis det politiske påverkingsarbeidet føregår, og dermed også gje oss eit meir informert ordskifte om denne verksemda. Kanskje vil det også oppmuntra ei gruppe som vanlegvis ikkje blir høyrt, til å kasta seg inn i samfunnskampen og debatten. Eg håper i alle fall det.

Eit lobbyregister bør ikkje skapa hindringar for enkeltpersonar som oppsøker folkevalde for å fortelja historia si eller gje sensitiv informasjon. Registrering av lobbyistar bør handla om nettopp lobbyistar, dei som driv aktivt politisk påverkingsarbeid.

Nettopp fordi slikt arbeid både er lovleg og legitimt, bør det heller ikkje vera eit problem at arbeidet skjer meir i det opne landskapet, og at fleire veit kva som skjer. Dei som har noko å skjula, vil sannsynlegvis klara å unngå registrering, men dei vil òg risikera endå dårlegare omtale når det likevel blir avslørt kva dei held på med. Før eller seinare vil det koma fram.

Eg registrerer at nokon trur at denne utgreiinga er ei slags trenering. Det er det ikkje. Me som faktisk vil ha eit lobbyregister, kan ikkje berre vedta det i dag. Det trengst ei utgreiing fyrst for å finna den beste innretninga blant fleire moglege modellar. Vedtaket Stortinget sannsynlegvis vil gjera seinare i dag, er eit nødvendig steg på vegen.

Geir Pollestad (Sp) [10:31:59]: Senterpartiet er positive til eit lobbyregister for Stortinget og for regjeringa. Det er vårt syn at presidentskapet har gjort gode vurderingar, og Senterpartiet støttar forslaget til vedtak.

Openheit er grunnleggjande i demokratiet vårt, men eit lobbyregister er eitt tiltak. Det kan bidra, men åleine er ikkje eit lobbyregister nok. Me må heile tida passa på systemet vårt, at me har openheit. Eit tiltak som eg meiner er svært viktig, som me har på Stortinget, er at journalistar har betydeleg større fridom til å oppsøkja politikarar og følgja med på det politiske arbeidet enn det som er tilfellet i ei rekkje andre parlament. Lobbyregister vil koma på toppen av dette.

Senterpartiet er oppteke av at eit lobbyregister må vera praktisk gjennomførleg, men det må òg vera mogleg for enkeltaktørar i spesielle situasjonar å ha kontakt med og gje informasjon til oss som stortingsrepresentantar. Det gjeld sjølvsagt privatpersonar som har historier knytte til f.eks. kontakt med det offentlege, men det kan òg gjelda større organisasjonar og – kanskje aller mest – bedrifter.

Lat meg ta eit eksempel. Eg sit i næringskomiteen. Der er det mykje fokus på makta til daglegvarekjedene. Eg veit at ei rekkje leverandørar er bekymra for å seia meininga si om kjedene tydeleg, i frykt for å mista kontraktar og leveransar. Eg er oppteken av at det er mogleg å ha dialog med desse gruppene og desse bedriftene utan at det nødvendigvis vert offentleg kjent. Alternativet, at den informasjonen ikkje kjem til oss, er ikkje bra. Hovudregelen må vera offentlegheit, men det må vera mogleg for den enkelte representant å vurdera unntak.

Senterpartiet er vidare oppteke av at eit lobbyregister for Stortinget skal regulera den aktiviteten som skjer på Stortinget, ikkje det som skjer utanfor Stortinget.

Dette er eit steg vidare, og eg ser fram til resultatet av evalueringa.

Sofie Marhaug (R) [10:34:37]: Det er på overtid å innføre et lobbyregister i Norge. Flere av oss, deriblant Rødt, har år etter år tatt til orde for å innføre dette. Derfor er det gledelig at det endelig er litt bevegelse i denne saken.

Bakteppet er likevel mørkt. Saken vi nettopp diskuterte, er en del av det bakteppet. Epstein-avsløringene viser at norske myndighetspersoner på ingen måte er skånet for påvirkning – og ikke bare den legitime, demokratiske påvirkningen som vi alle er avhengige av, men også påvirkning fra store, internasjonale pengeinteresser med koblinger til kriminell virksomhet som menneskehandel. Det er guffent. Det svekker også tilliten til demokratiet.

Et virkemiddel mot svekket tillit er mer åpenhet. Det finnes selvfølgelig mange praktiske innvendinger mot et lobbyregister, men Rødt mener at vi skylder innbyggerne i Norge å møte disse med praktiske løsninger og mer åpenhet – ikke mindre.

Rødt kommer til å stemme for innstillingen fra presidentskapet i dag, men vi fremmer også vårt eget forslag. Grunnen til dette er at jeg mener at den enstemmige innstillingen fra presidentskapet, altså fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og SV, sår tvil om det er behov for et lobbyregister. Det er nemlig ikke bare et lobbyregister som skal utredes. Hvis man leser innstillingen, kan man se at det også skal utredes om det er behov for et lobbyregister.

Dette mener Rødt er å gå rundt grøten. Selvfølgelig er det behov for et lobbyregister. Vi trenger ikke å utrede behovet for registeret, selv om vi gjerne kan utrede hvordan et slikt register skal se ut.

Tilliten til politikere blir nemlig svekket av hemmelighold og konsentrasjon av makt og rikdom. Derfor er allerede behovet der. Når en hel nasjon i tillegg rystes av Epstein-filene, mener Rødt det er spesielt å sette spørsmålstegn ved dette behovet. Derfor fremmer Rødt et løst forslag i dag. Vi sitter ikke i presidentskapet, som står bak innstillingen, og må derfor fremme det som et løst forslag. Det lyder slik:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg med mandat til å utrede hvordan et lobbyistregister hjemlet i åpenhetsloven eller annen egnet lov kan innføres, og på bakgrunn av utvalgets arbeid komme tilbake til Stortinget med lovforslag om innføring av et slikt register. Forslaget må inneholde registrerings- og innrapporteringsplikt for lobbyister som bedriver påvirkningsarbeid overfor stortingsrepresentanter, Statsministerens kontor eller den politiske ledelsen i departementene, samt åpne for at forvaltningen har adgang til å ilegge sanksjoner ved brudd på reglementet.»

Jeg refererte hele forslaget, for jeg innser at løse forslag er vanskeligere å få oversikt over. Det er inspirert av den finske modellen. Men vi mener at vi trenger ikke å utrede behovet. Det er der. Vi trenger å utrede et lobbyregister.

Julie E. Stuestøl (MDG) [10:38:09]: I slutten av februar leste vi i mange medier en gladsak for demokratiet og åpenheten i norsk politikk. Alle vi som i mange år har kjempet for lobbyregister på Stortinget, jublet. I kjølvannet av Epstein-avsløringene hadde nemlig Arbeiderpartiet og Høyre snudd. Endelig var det flertall for lobbyregister!

Det viste seg raskt at ordene betydde ulike ting for ulike partier. For det presidentskapet sier ja til i innstillingen, er ikke å utrede et lobbyregister, men å utrede behovet for et lobbyregister. Jeg må nesten spørre: Hva er det presidentskapet da har gjort alle de andre gangene dette har vært behandlet i Stortinget? Da har svaret gang på gang vært at det ikke er behov for et lobbyregister. Er det sånn at dette tidligere ikke har vært utredet eller ordentlig vurdert?

Når støvet etter de første norske Epstein-avsløringene har lagt seg, virker det som vi igjen legger til grunn at skjult påvirkning og korrupsjon ikke foregår her. Norge er visst et unntak. Tror vi fortsatt at vi er moralsk overlegne andre land som ligner på oss, at korrupsjon og skjult påvirkning ikke skjer her? Det mener jeg er naivt.

Manglende åpenhet skader tilliten til politiske beslutninger og til demokratiet vårt. Ifølge store investorer kan det også bidra til økt usikkerhet og lavere stabilitet i finansmarkedene. Å vite hvilke aktører som har direkte tilgang til politiske beslutningstakere, er en forutsetning for et velfungerende demokrati. Det er også vanskelig å se hvordan presidentskapet skal kunne utrede og kartlegge skjult lobbyvirksomhet, når åpen påvirkning ikke engang registreres. Risikoen er stor for at utredningen nok en gang konkluderer med at problemet ikke eksisterer.

Samtidig er Norge i ferd med å bli et unntak. EU har et felles åpenhetsregister. Finland og mange andre europeiske land har lobbyregistre. Sverige utreder det nå. Hva er det som gjør at Norge ikke skulle ha behov for det samme? Mens Stortinget nøler, handler kommunene. Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger har alle vurdert eller vedtatt lokale lobbyregistre. Det burde være et tydelig signal til de folkevalgte på stortinget.

Et lobbyregister handler også om å beskytte demokratiet mot skjev makt. Profesjonelle og ressurssterke aktører har langt større tilgang til beslutningstakere enn frivillige organisasjoner, enkeltpersoner og andre miljøer. Åpenhet er et av de få virkemidlene som faktisk kan bidra til å jevne ut denne ulikheten. Et lobbyregister vil gi bedre grunnlag for kritisk presse, forskning og offentlig debatt.

Spørsmålet er ikke om vi trenger et lobbyregister, men hvordan det skal utformes. Jeg tar derfor opp MDGs forslag, som instruerer presidentskapet til å utrede hvordan et register kan innføres, med mål om faktisk å gjøre det. MDG vil stemme primært for Venstres forslag og sekundært for en justert versjon som vi håper på flertall for.

Ida Lindtveit Røse (KrF) [10:41:33]: Den siste tiden har eksempler på mulig rolleblanding, korrupsjonsanklager, skjult nettverksbygging og lobbyisme rystet norsk offentlighet. Det stilles spørsmål om det er nettverk, vennskap og kjennskap – og ikke nøytral informasjon, ideologisk utgangspunkt og politisk program partiene faktisk har gått til valg på – som blir førende for de beslutningene som faktisk tas. Det river ned tilliten folk har til oss politikere og til statsapparatet.

Tillit er helt grunnleggende for å bygge et godt samfunn. Vi har hatt et samfunn preget av nettopp høy tillit, og det er vårt ansvar å sikre at vi også skal ha det framover. Da må vi også ha åpenhet, og vi har et av verdens mest åpne parlamenter. Tilgjengeligheten til norske politikere er veldig høy. Målet er ikke at alle skal bli enige i beslutninger som tas, men at alle kommer til orde, og at ulike meninger er representert. Organisasjoner, bedrifter og enkeltpersoner kan ta kontakt, de kan møte politikere, de kan komme med sine synspunkt, og de kan opplyse sakene vi har til behandling.

Vi er her for å representere folket, og gode beslutninger preges av at ulike innvendinger og innspill kommer fram i prosessen. Det er ønskelig. Det er et gode. Det er også derfor vi har høringsprosesser, og det er derfor vi møter ulike aktører både her i Stortinget og rundt omkring i hele landet. Åpenhet rundt dette er viktig for å sikre legitimiteten i alle de beslutningene som tas.

KrF har tidligere stemt både for og mot forslag om lobbyregister. Vi ønsker større åpenhet rundt hvilke organisasjoner stortingspolitikere har møter med og får ulike innspill fra i sakene, samtidig som det er viktig at terskelen for å komme i kontakt med politikere ikke blir høy. Det må heller ikke bli et register som kun medfører økt byråkratisering eller flytter møtevirksomhet ut av Stortinget. Derfor stemmer KrF for presidentskapets anbefaling om å utrede behovet for og mulig utforming av et slikt register.

Abid Raja (V) [10:44:23]: I dag er en historisk dag, ikke fordi vi er i mål – det er vi ikke – men fordi Stortinget i dag vil vedta å ta et skritt i den retningen vi i Venstre har kjempet for i over 25 år. Noen vil si at dette vedtaket er for svakt, og at vi burde innføre lobbyregisteret nå, ikke utrede det. Ja, i et drømmescenario ville vi gått rett til lovarbeidet. Ingen her i salen ønsker åpenhet mer enn Venstre.

Etter 25 år med denne kampen har vi lært noe: Det nytter å dyrke sine seire, ikke sine nederlag. Vi kunne stått her i dag og klaget over at flertallet ikke gikk langt nok. Vi kunne lett krevd mer, høyere og raskere, og endt opp akkurat der vi har endt opp åtte ganger tidligere: med et stortingsflertall som stemte nei og gikk hjem. I stedet velger vi å markere at noe lite, men like fullt fundamentalt har endret seg i denne salen. Arbeiderpartiet, som stemte ned dette forslaget åtte ganger, støtter det i dag. Det er et viktig skritt i rett retning for komme helt til mål.

La meg si noe om argumentene i selve innstillingen. Presidentskapet gjør rett i å understreke at dette ikke handler om å mistenkeliggjøre kontakt mellom politikere og samfunnet rundt dem. Møter mellom folkevalgte og organisasjoner, næringsliv og sivilsamfunn er legitimt; det er selve livsnerven i et levende demokrati. Det er ingen av oss som vil regulere bort det. Det vi vil, er å ha åpenhet. Befolkningen har krav på å få vite hvem som forsøker å påvirke de folkevalgte – ikke for å stoppe påvirkningen, men for at den skal skje i åpent lys. Det er forskjell på lobbyisme og hemmelig lobbyisme. Det ene styrker demokratiet, det andre undergraver det.

Presidentskapet peker klokt på at utredningen bør se til landene som allerede har innført lobbyregister: Finland, Irland, Tyskland, EU-parlamentet, men også til landene som ikke har gjort det. Det er en fornuftig tilnærming. Vi bør lære av andres erfaringer, slik at vi ikke lager et register som ser bra ut på papiret, men som ikke fungerer i praksis.

Det er også riktig, slik innstillingen legger opp til, at utredningen skal dekke både Stortinget og regjeringen. De fleste land har ett felles register. Jeg tror det gir mer oversikt og færre smutthull.

Venstre kommer til å følge dette arbeidet tett. Vi vil ikke la utredningen bli en sak å legge i skuffen. Vi forventer at presidentskapet leverer og følger opp, og vi forventer at regjeringen bidrar konstruktivt.

I dag tillater vi oss å glede oss. Det lønner seg å kjempe for mer åpenhet. Det tok 25 år å ta dette lille, men viktige skrittet. Vi er ikke i mål, men vi er nærmere enn noen gang.

Lise Selnes (A) [10:47:20]: Det har vært spennende å følge debatten og innspillene her. Det er, som det ble sagt av forrige taler, en ganske historisk dag, der et samlet presidentskap nå åpner opp for å finne ut både hva et lobbyregister skal løse, og hvordan det kan innføres, med bakgrunn i hvordan det er gjort i veldig mange andre land.

Når en skal innføre et lobbyregister, er det viktig å snakke åpent og høyt om de ulempene en slik ordning også kan ha. I Norge har vi, som har blitt sagt av flere her, en lav terskel mellom oss politikere og samfunnet rundt oss. Det er viktig at en eventuell innføring av lobbyregister ikke rokker ved det. Et lobbyregister, dersom det skal innføres, må utformes på en slik måte at det ikke svekker befolkningens mulighet til å nå og kommunisere med sine representanter. Vi i presidentskapet mener derfor at formålet med et lobbyregister primært vil være å dekke aktiviteten til profesjonelle lobbyister, som med en viss regelmessighet har kontakt med politikere på egne eller andres vegne. Det skal med andre ord ikke være slik at privatpersoner eller andre som bare leilighetsvis kontakter oss politikere om saker, skal underlegges registreringsplikt. Slik kontakt er også ofte unntatt registreringsplikt i de landene som har lobbyregister, f.eks. Finland, som er et av de landene som trekkes fram.

Det vil også være nødvendig å avgrense registreringsplikten mot en del former for kontakt som ikke dekkes av formålet med et lobbyregister, slik som alminnelig kontakt med myndigheter, innsamling av informasjon til journalistiske formål, kontakt som er en del av styringen av statseide selskap, og partiers kontakt med egne politikere.

I tillegg til hva slags påvirkningsaktivitet som skal omfattes, må det defineres tydelig hva slags krets av politikere og eventuelt andre som kontakten skal være rettet mot, for å utløse en slik registreringsplikt. Det vanlige er dessuten at registreringsplikten ikke ligger hos oss politikere, men hos lobbyisten. Det er altså ikke slik at vi som enkeltrepresentanter her nøye skal føre oversikt over hvem som påvirker oss. Det er lobbyistene som skal gjøre det.

Jeg oppfordrer representantene i salen til å støtte presidentskapets innstilling, slik at vi kommer oss videre med å finne ut både hva slags problem det skal løse, og hvordan det kan innføres i Norge. Takk for debatten.

Sverre Myrli (A) [10:50:18]: Som en som underveis i alle diskusjonene vi har hatt om dette, har stilt noen kritiske spørsmål til formålet og hensikten med et slikt register, har jeg behov for å si at jeg støtter den innstillingen som nå foreligger i saken. Jeg synes presidentskapet har pekt på en god del aktuelle problemstillinger som det må ses nærmere på, og som er blitt presentert godt av representantene Selnes og Fiskaa.

Jeg vil bare presisere at det er helt greit å komme til Stortinget for å ha møter, både for enkeltpersoner, interesseorganisasjoner og bedrifter. Det er ikke bare greit, det er helt fint og slik det skal være. Det er bra at mange ønsker å komme til Stortinget for å ha møter. Men også i dag må alle som kommer til Stortinget, registrere seg. En kan ikke bare gå inn på Stortinget og møte den en vil. Det finnes i dag en liste over alle eksterne som kommer til Stortinget. Det enkleste hadde kanskje vært bare å offentliggjøre den. Så det må ikke framstilles som at det er noen som løper ned gangene her som en ikke har kontroll på.

Det er en del gråsoner som må avklares. Det må avklares hvem registeret skal gjelde for, og hvor det skal gjelde. Her hører vi det er uenighet, også blant dem som er veldig for å opprette et lobbyregister. Skal det gjelder enkeltpersoner? Der er det noe uenighet.

Jeg har brukt et eksempel: Hvis en forelder kommer og vil snakke om bygging av en gang- og sykkelvei til skolen til sine håpefulle, vil jeg anta at vedkommende er en enkeltperson. Men hvis vedkommende sitter i skolens FAU, foreldrenes arbeidsutvalg, og kommer til Stortinget, er vedkommende da en enkeltperson, eller representerer vedkommende en interesseorganisasjon? Dette er kanskje ikke et stort problem, men det er i alle fall sånne ting som kommer til å dukke opp, og som vi må ha gode svar på, og som derfor bør utredes.

Skal det gjelde bare i Stortingets bygningsmasse, altså de fysiske bygningene som tilhører Stortinget, eller skal det gjelde hvis samtalen finner sted på Grand Hotel eller Halvorsens Conditori? Her skjønner jeg at det også er ulike oppfatninger.

Jeg deltok i en debatt med en representant for Venstre og stilte da et spørsmål: Hva hvis jeg sitter på kafeen hjemme på Skedsmokorset en lørdag og en lokal fagforeningsleder eller den lokale lederen av Bondelaget kommet bort til meg, over kaffekoppen, og slår av en prat? Skal det også registreres, stilte jeg spørsmål om. Ja, selvsagt, svarte vedkommende Venstre-representant. Her tror jeg det er ulike oppfatninger om hvor langt et slikt register skal gå, og derfor er det nå riktig og viktig at vi får utredet det – og så kommer vi tilbake til selve saken senere.

Sofie Marhaug (R) [10:53:31]: Det ble av forrige taler stilt spørsmål om hva som er formålet og hensikten med et lobbyregister. La meg bare gjenta det: Hensikten med et lobbyregister er mer åpenhet og å øke og styrke tilliten til demokratiet. Den har fått seg et skudd for baugen i lys av Epstein-avsløringene. Det håper og tror jeg Stortinget er enig om.

Det er selvfølgelig mange praktiske utfordringer knyttet til et lobbyregister. Det går an å stille mange hypotetiske og kverulerende spørsmål – hvis sånn og sånn og sånn – og derfor er alle i denne salen enige om at vi skal utrede et lobbyregister. Vi har ulike føringer for hvordan en sånn modell skal se ut. Rødt har presentert noen rammer, men alle her er enige om at det skal utredes.

Det som det er en viss uenighet om her, som jeg synes er rart, og som jeg ikke opplever at noen egentlig forsvarer, selv om det ligger i innstillingen fra presidentskapet, er at det også skal utredes om det er behov for et lobbyregister. Det betyr jo at noen i denne salen mener at det ikke er behov for et lobbyregister. Det synes jeg er veldig spesielt. Rødt er krystallklar på at det er behov for et lobbyregister. Derfor har vi et eget forslag der det med en utredning av behovet er tatt vekk.

Vi kommer også til å støtte MDGs forslag. De skjønner også at det ikke er nødvendig å utrede behovet for et lobbyregister. Jeg registrerer at f.eks. Fremskrittspartiet ikke engang har tatt ordet i denne saken. Er det et av de partiene som mener at det kanskje ikke er behov for et lobbyregister? Dette er et av de partiene som har svingdører mellom lobbyselskaper, PR-byråer og Stortinget – til og med på øverste nivå, hos partilederen, som har gått fram og tilbake mellom regjering, storting og First House. Dette gjelder også andre av deres stortingsrepresentanter.

Jeg mener at det helt åpenbart er behov for et lobbyregister. Og selv om vi støtter innstillingen – for det er jo et skritt i riktig retning, som Venstre er inne på – synes jeg det er skremmende at det er lagt inn en snublestein ved neste korsvei, der man kan si: Nei, vi utredet og fant at behovet ikke var der likevel. Det er noen partier i denne salen som åpenbart mener at det kanskje ikke er et slikt behov. Det er vi i Rødt sterkt uenig i. Jeg tror også at det norske folket er sterkt uenige i det. Vi trenger mer åpenhet og innsyn, ikke mindre.

Ingrid Fiskaa (SV) [10:56:30]: Som bl.a. siste talar var inne på, er det nok ikkje absolutt alle representantar og alle parti i denne salen som er einige i at det skal innførast eit lobbyregister. Det er heilt riktig. Dei har ikkje teke ordet i denne debatten for å forsvara sitt syn. Det er òg noko av bakgrunnen for at eit einstemmig presidentskap har ei tilråding med den ordlyden ein har, der òg behovet skal utgreiast. Det er eigentleg ikkje så veldig dumt at ei utgreiing òg inneheld ein del vurderingar av behovet, så eg synest ikkje at det er feil å ha det med. Om Stortinget skal vedta eit lobbyregister eller ikkje, vil jo uansett bli noko me må røysta over på eit seinare tidspunkt, etter at utgreiinga er ferdig.

Eg registrerer at enkelte av dei som har teke ordet i denne debatten, ikkje heilt har klart å lesa og forstå innstillinga. Ein framstiller det som at det berre er behovet som skal utgreiast. Det er ikkje riktig. Det som står i innstillinga, er i tillegg at «mulig utforming av et register» skal utgreiast. Det er jo heile poenget. Me skal utgreia korleis eit sånt register kan sjå ut, sånn at me har eit grunnlag for å ta ei avgjerd på eit seinare tidspunkt.

Det er òg lurt at me har eit felles register for storting og regjering, og at det ikkje blir to ulike register. Forslaga nr. 3 og 4, som er blant dei lause forslaga som har blitt lagde fram her i dag, legg opp til at det skal vera to ulike register. Det meiner eg er uklokt. Det er òg uklokt å avgrensa registreringa til påverkingsarbeid som berre er knytt til saker som er til behandling. Det er ei unødvendig avgrensing som ligg i dei to forslaga.

Sjølve vedtaket om innføring vil nødvendigvis skje seinare. Då vil det forhåpentlegvis òg bli klart kven det er som eventuelt er imot å ha eit sånt register. Me må uansett venta på at det nødvendige forarbeidet er gjort, og at me har fått dei praktiske avklaringane som er nødvendig å få på plass – kven som skal registrerast, i kva slags tilfelle, osv. I dag er eg er einig med Venstre, som seier at me ikkje er i mål, men at me er nærmare enn nokon gong.