Tredje visepresident Ove Trellevik [10:05:07]: På vegner av presidentskapet legg eg i dag fram forslag om oppnemning av ein uavhengig granskingskommisjon, med mandat, namn og samansetjing, for å undersøkja forhold og problemstillingar som har vorte aktualiserte gjennom offentleggjeringa av Epstein-dokumenta.

Innstillinga frå presidentskapet er ei oppfølging av stortingsvedtaket frå 17. mars i år, som tok utgangspunkt i innstillinga frå kontroll- og konstitusjonskomiteen i same sak. Forslaget frå presidentskapet til mandat, namn og samansetjing er utarbeidd i samråd med partigruppene her på Stortinget.

Stortinget gjorde samstundes vedtak om å be presidentskapet leggja fram lovforslag for Stortinget med naudsynte føresegner om arbeidet, saksbehandlinga og informasjonstilgangen til granskingskommisjonen. Presidentskapet vil koma tilbake til Stortinget med eit slikt lovforslag. Eit utkast er for tida på offentleg høyring, med frist 23. april.

Det følgjer av Stortingets forretningsorden § 19 at Stortinget kan nemna opp ein granskingskommisjon til å kartleggja eller vurdera ein tidlegare faktisk hendingsgang. Dette er berre niande gongen sidan 1883 at Stortinget går til eit slikt steg. Det illustrerer kor alvorleg og viktig det arbeidet som no skal gjerast, er.

Opplysningar som er framkomne i Epstein-dokumenta, reiser spørsmål om m.a. mogleg misbruk av høgtståande offentlege stillingar og verv, og norske myndigheitspersonar si moglege utveksling av informasjon, tenester og kontaktar i lukka nettverk med antidemokratiske eller kriminelle element. Dei reiser òg spørsmål om myndigheitspersonar har vore eksponerte for påverknadsfare og moglege skadeverknader for norske interesser, om mogleg kritikkverdig forvaltning av offentlege midlar, og dessutan om dette har vorte gjort mogleg gjennom ukultur og manglande kontroll i forvaltninga, og særleg i utanrikstenesta.

Hovudoppgåva til granskingskommisjonen er å undersøkja forhold og problemstillingar som har vorte aktualiserte gjennom offentleggjeringa av Epstein-dokumenta. Føremålet skal vera å sikra eit avklart faktisk grunnlag for forståing og læring, betra integriteten og openheita til norske styresmakter og gjera utanrikstenesta betre, meir effektiv og meir målretta.

Forslaget til mandat frå presidentskapet byggjer på føringar i innstillinga frå kontroll- og konstitusjonskomiteen. I tillegg til det som kjem fram der, er det teke inn noko om forhold som det er vanleg å regulera i mandatet til slike granskingskommisjonar.

I tillegg til mandatet og § 19 i Stortingets forretningsorden vil sjølvsagt den kommande særlova gje rammer for arbeidet til kommisjonen.

Kommisjonen skal kartleggja og vurdera tidlegare faktiske hendingsgangar. Han kan òg vurdera om det har skjedd lovbrot eller andre former for brot på reglar eller retningslinjer, eller andre kritikkverdige forhold. Kommisjonen skal derimot ikkje ta stilling til rettsleg ansvar for enkeltpersonar.

Det er i den samanhengen verdt å merka seg at det i forslaget til mandat er sagt at kommisjonen gjennom dialog med politiet og påtalemyndigheita skal sørgja for at informasjonsinnhentinga og arbeidet i kommisjonen elles ikkje skader eller vanskeleggjer etterforskingsarbeidet der.

Forslaget frå presidentskapet til namn og samansetjing av kommisjonen byggjer på føringar i innstillinga frå kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Presidentskapet har søkt å oppnå ein samla kompetanseprofil på medlemene som i størst mogleg grad tek omsyn til relevant og naudsynt kompetanse for arbeidet i kommisjonen. I forslaget er det personar med erfaring innan gransking både frå media, advokatverksemd og andre kommisjonar og liknande arbeid. I forslaget frå presidentskapet er det òg personar med fleire andre perspektiv, slik som tryggleik og etterretning, utanriks- og bistandspolitikk, utanriksteneste og forvaltning.

I det føreslåtte leiarteamet har leiaren omfattande leiarerfaring frå ei større medieverksemd innan granskande journalistikk. Den føreslåtte nestleiaren har lang erfaring som lagdommar, og bidreg dessutan til å sikra at dei juridiske rammene for arbeidet i kommisjonen vert tekne godt vare på.

Sidan det på grunn av uavhengigheitsomsyn ikkje er aktuelt med ein kommisjonsmedlem med bakgrunn frå norsk utanriksteneste, har presidentskapet i tråd med føringane frå kontroll- og konstitusjonskomiteen føreslått ein medlem med relevant fagbakgrunn og erfaring frå eit av dei andre skandinaviske landa.

Kommisjonen vil òg få eit sekretariat med fleire personar som har relevant fagleg kompetanse, og som vil kunna utfylla bakgrunnen og erfaringa til kommisjonsmedlemene.

Per-Willy Amundsen (FrP) [10:10:28]: Det er ikke ofte Stortinget nedsetter en uavhengig granskingskommisjon. Det skjer kun i viktige saker som krever at det kommer frem kunnskap, informasjon og sannhet i et helt annet omfang enn man sannsynligvis får tilgang til på ordinært vis. Det understreker viktigheten av denne saken.

Det er viktig at man forstår den skade som følgevirkningene av Epstein-filene har fått for norske institusjoner og for tilliten til norsk demokrati, til oss som representanter i nasjonalforsamlingen og ikke minst til regjeringen, Utenriksdepartementet og utenrikstjenesten i stort. Det påhviler oss et ansvar å sørge for at all sannhet kommer frem, at alle steiner snus, og at man klarer å sørge for å opplyse saken på best mulig måte.

Så er det sånn at det kommer til å ta noe tid, og det er også naturlig når kommisjonen har et såpass omfattende mandat som foreskrives, med hensyn til både omfang, bredde og også tidsperspektivet – altså muligheten til å gå tilbake til begynnelsen av 1990-tallet. Her er det en stor oppgave som skal gjøres, et kommisjonsarbeid som vil kreve mye av dem som skal fylle den jobben i kommisjonen. Det vil da naturligvis også påhvile kommisjonens medlemmer et stort ansvar.

Folk der ute oppfatter at denne saken skader vårt demokrati, skader våre institusjoner, skader helt viktige forhold som er helt grunnleggende for dette samfunnet. Da er det kun én ting som er riktig, og det er å sørge for å få sannheten frem. Det er hele misjonen med den uavhengige granskingskommisjonen. Så får vi ta de konsekvensene som er nødvendige, den dagen de har fullført og er ferdige med sitt arbeid.

Jeg setter pris på at man baserer seg veldig mye på de innspillene og det mandatet som kontroll- og konstitusjonskomiteen har lagt til grunn, at man også har muligheten til å levere delrapporter underveis i den grad man finner det fornuftig, og at man sørger for å ha en sammensetning som er god.

Jeg må si at det er all grunn til å skryte av den jobben som er gjort i presidentskapet, i den forstand at man har fått denne saken raskt frem. Man har klart å fylle kommisjonen med medlemmer raskt og få saken raskt frem til beslutning her i Stortinget. Så vil den neste prosessen være den særloven som nå er ute på høring. Det er et viktig arbeid. Vi må skynde oss, men vi må ikke skynde oss så raskt at det går ut over kvaliteten. Jeg oppfatter at det er gode prosesser i gang, og det som det til syvende og sist handler om, er å gjenreise tilliten til våre viktigste og viktige samfunnsinstitusjoner og å få frem sannheten. Jeg oppfatter at vi er godt i gang med den prosessen.

Jonas Andersen Sayed (KrF) [10:14:53]: Tidsskriftet The Economist har omtalt norske diplomater og politikere sin omfattende kontakt med seksualforbryteren Jeffrey Epstein. De konkluderer med at saken skader Norges internasjonale rykte, og at tiden er inne for en grundig selvransakelse. Samtidig peker The Economist på noe viktig. Norske myndigheter tar saken på alvor og følger den opp, i motsetning til det vi har sett i enkelte andre land.

Å vedta mandat og sammensetning av en stortingsoppnevnt uavhengig granskingskommisjon, slik vi gjør i dag, står helt sentralt i denne oppfølgingen. Parallelt behandles saken om kontroll og kultur i utenrikstjenesten i kontroll- og konstitusjonskomiteen med en egen åpen høring i mai. Det er et arbeid som ikke vil kunne gå like dypt eller langt tilbake som granskingskommisjonen, men kan forhåpentligvis sikre at noen spørsmål blir svart ut raskere, og at umiddelbare endrings- og forbedringsbehov blir avklart. Vi vet også at det pågår et strafferettslig spor der Økokrim etterforsker enkeltpersoner.

Denne saken gir grunn til sterk uro. Ja, den gjør meg sint og frustrert, for hvordan kunne sentrale norske politikere og diplomater pleie kontakt med en mann som er ansvarlig for grusomme overgrep, menneskehandel og seksuell utnyttelse av unger? Opplysningene som er kommet fram, reiser svært alvorlige spørsmål – om misbruk av høytstående posisjoner, om norske myndighetspersoners deltakelse i lukkede nettverk med antidemokratiske og kriminelle elementer, og om manglende kontroll og ukultur i forvaltningen, spesielt i utenrikstjenesten. For KrF er det helt avgjørende å få alle fakta på bordet. Der det er ukultur, svikt i kontroll eller fare for kameraderi eller korrupsjon, må det opp og fram. Det handler om å rydde opp, det handler om å forbedre systemene, og det handler om å sikre tillit.

Denne saken skal ikke bli en konkurranse om hvem som reagerer sterkest i denne salen. Vår oppgave er å sikre at det vi gjør, er det som er nødvendig for å få fram fakta, klargjøre ansvar og lære om det som er gått galt, slik at noe lignende ikke skjer igjen. Det er også viktig å si at mange ansatte i utenrikstjenesten som hver dag gjør en solid innsats for Norge, ikke fortjener den mistenkeliggjøringen de har blitt utsatt for den siste tiden.

En stortingsoppnevnt granskingskommisjon er et ekstraordinært virkemiddel som bare blir brukt helt unntaksvis. At et samlet storting står bak dette, sender et tydelig signal. Den foreslåtte sammensetningen av kommisjonen framstår solid, og jeg vil takke presidentskapet for det arbeidet de har gjort, og at det ble gjort så kjapt som det ble.

For KrF har det vært viktig at medlemmene er uavhengige, uten tette bånd til politikk eller utenrikstjenesten. Samtidig må de ha relevant kompetanse, bl.a. på bistand, korrupsjonsbekjempelse, etterretning og hvordan utenrikspolitikk blir utøvd. Det er naturlig at tildeling og bruk av bistandsmidler inngår i mandatet. Det støtter KrF. Vi ønsker et ambisiøst bistandsbudsjett, men enda viktigere er det at bistanden blir gjennomført med kvalitet og prioriterer effektive tiltak. Når bistanden blir gjort rett, er det ingen poster på statsbudsjettet som gir like mye velferd for hver krone. Norsk bistand har f.eks. reddet millioner av liv gjennom vaksineprogrammer og gitt skolegang til millioner av unger som ellers ville stått uten tilbud. Målet må være å gjøre bistanden bedre, mer effektiv og resultatorientert.

The Economist har rett i at Epstein-saken har skadet tilliten til norsk politikk og diplomati. Den skaden har skjedd. Det må vi bare forholde oss til. Så må vi gjøre det vi kan, for å gjenoppbygge den tilliten. Det mener jeg vi tar enda et skritt mot i dag, og jeg vil ønske granskingskommisjonens leder og medlemmer lykke til med et viktig arbeid.

Arild Hermstad (MDG) [10:19:15]: Vi vet at ekstremt rike og mektige mennesker verden over aktivt søker politisk innflytelse, ikke bare gjennom å finansiere sine kandidater i valgkamper, men også gjennom relasjoner, nettverk, stiftelser og uformelle kanaler. Historien viser også at slike aktører tidvis har kunnet utnytte systemer og mennesker som har vært for naive, for ukritiske eller for dårlig beskyttet av klare habilitetsregler.

Jeffrey Epstein ble i 2019 tiltalt for menneskehandel med mindreårige og konspirasjon for menneskehandel, basert på et system der unge jenter ble rekruttert, betalt og brukt til å rekruttere nye ofre, ofte med transport mellom delstater og bruk av medhjelpere. Polens president har uttalt at alle de som var involvert i dette, hører hjemme i helvete. Så alvorlig er dette.

Allerede før denne tiltalen var Epstein en domfelt sexforbryter. Likevel valgte tidligere norske toppolitikere å pleie og opprettholde kontakten med ham. Jeffrey Epstein frekventerte også de samme miljøene som Donald Trump, USAs autoritære og etter hvert korrupte president, som nå truer med å utslette sivilisasjoner. Steve Bannon, en av Trumps viktigste ideologer, var nært tilknyttet Epstein. Dette burde få varsellampene til å blinke hos norske politikere.

Disse avsløringene viser hvordan makt, penger og påvirkning kan bryte grenser på måter som demokratiet ikke har gode nok verktøy for å håndtere. De viser hvordan styrtrike mennesker kan kjøpe seg politisk innflytelse, og hvordan også norske maktpersoner har latt seg forlede. Det er rystende å lese at Børge Brende, en tidligere norsk utenriksminister, kunne si seg enig med Epstein i at World Economic Forum kanskje burde erstatte FN. Det er likevel mer alvorlig at International Peace Institute, under Terje Rød-Larsens lederskap, tok imot økonomisk støtte fra Epstein også etter at han var dømt for seksuelle overgrep.

Pippi Langstrømpe sa at den som er veldig sterk, også må være veldig snill. Det er en god leveregel, men de sterke kreftene som Epstein representerte, var ikke snille. Han misbrukte makt, penger og tilliten han ble gitt av naive mennesker, for å gjøre mektige folk enda mektigere. Om norske toppolitikere levde etter Pippi Langstrømpe-regelen og i en grenseløs naivitet tenkte at disse menneskene dypest sett var snille, eller om de visste hva de gjorde, kan denne granskingen gi oss noen svar på – for det trenger vi.

Norge er et lite land. For oss er det helt avgjørende å bevare tilliten til internasjonale institusjoner som FN, forsvare folkeretten og opprettholde tilliten til demokratiske institusjoner. Epstein-filene avslører at det finnes sterke krefter, også med norsk tilknytning, som bidrar til det motsatte: Vi ser at åpenhet erstattes av eksklusivitet, at formelle beslutningslinjer erstattes av bakrom, og at tillit misbrukes for å oppnå egen vinning.

Disse avsløringene har også skadet norsk bistands omdømme. Flere partier bruker avsløringene til å resirkulere gammel kritikk om at bistand er sløsing. Men bistanden må forbedres og økes. Verden blir ikke bedre av at vi slutter å hjelpe hverandre. Hundretusenvis og millioner av barn dør nå som følge av massive kutt i internasjonal bistand, bl.a. fra USA og Storbritannia. Norge kan ikke delta i dette kappløpet mot bunnen.

Derfor er en uavhengig gransking helt avgjørende, ikke for å utpeke syndebukker, redusere bistand eller gjøre andre ting som går i feil retning, men for bedre å forstå hvordan skjulte maktstrukturer oppstår, hvordan demokratiet kan bli undergravd, hvordan habilitetsregler fungerer i praksis, og hvordan vi kan styrke den demokratiske kontrollen. Derfor er jeg jublende glad for at Stortinget nå vil vedta at denne granskningskommisjonen oppnevnes, og at Stortinget har klart å samle seg, på tross av at flere partier i utgangspunktet var skeptiske til noe som bl.a. MDG var tidlig ute med å foreslå.

Jeg vil også takke presidentskapet for å ha handlet raskt, slik at arbeidet kan komme i gang uten unødig opphold.

Tredje visepresident Ove Trellevik (H) [10:24:06]: Kommisjonen må sikrast naudsynte ressursar slik at arbeidet kan utførast i samsvar med mandatet. I tillegg til eit sekretariat skal kommisjonen kunne engasjera ytterlegare naudsynt bistand der dette trengst for granskingsarbeidet. Midlar til kommisjonsarbeidet ut 2026 vil inngå i revidert nasjonalbudsjett før sommaren. Løyvingane for 2027 og 2028 vil skje i statsbudsjetta for dei åra.

Eg vil, på vegner av presidentskapet, takka administrasjonen og ikkje minst takka for samarbeidet med partia, som har gjort det mogleg å leggja fram denne saka så raskt og tydeleg som fleire av kollegaene mine i kontroll- og konstitusjonskomiteen har peikt på. Det har vore eit veldig gjevande arbeid både der og i presidentskapet.

Eg vil tilrå Stortinget å gjera vedtak i samsvar med forslaga frå presidentskapet i innstillinga.