Mari Holm Lønseth (H) [10:59:54] (ordfører for saken): Takk til komiteen for samarbeidet.

Saken gjelder ny inkassolov. Dagens inkassolov er fra 1988, og siden den gang er det mye i samfunnet som har endret seg, også hvordan pengekrav inndrives. Det er også mye av bakgrunnen for det nye lovforslaget fra regjeringen.

Inkassolovgivningen skal ivareta flere viktige hensyn samtidig. Det er viktig for at næringslivet skal kunne tilby varer og tjenester på kreditt. Fordringshavere skal ha effektive og forutsigbare muligheter til å kreve inn utestående krav. Samtidig er regelverket nødt til å sikre at innkrevingen skjer på en forsvarlig og hensynsfull måte, sånn at skyldnere ikke utsettes for et urimelig press eller urettmessige krav. Det har vært jobbet over tid med lovforslaget. En arbeidsgruppe har laget et helhetlig forslag, som også i stor grad danner grunnlag for lovforslaget.

Selv om loven er stor og omfattende, er det i stor grad en modernisering og videreføring av gjeldende rett, og også en del innarbeidelse av det som har vært ulovfestet rett.

Komiteen har hatt høring i saken, og det var i stor grad også støtte til den nye loven. Komiteen slutter seg i hovedsak til regjeringens forslag til ny inkassolov. Det fremmes en rekke forslag i innstillingen. I innstillingen fra komiteen fremmer FrP, Høyre og Senterpartiet forslag om at advokater skal kunne drive inkassovirksomhet på samme vilkår som i dag. Utover det legger jeg til grunn at de øvrige partiene gjør rede for sine respektive forslag selv.

Fra Høyres side vil jeg for det første gjerne understreke at vi foreslår at advokater fortsatt skal ha mulighet til å kreve inn penger gjennom inkasso. Det er ganske få advokater som driver den form for virksomhet i dag, men særlig for advokater som også i større grad driver en fullservice praksis i distriktene, er dette en del av å løse næringslivets behov. Det bidrar til en rask og smidig løsning av problem, og vi ser ikke behov for å endre det i dag.

For det andre er det viktig at loven har en åpning for å ilegge overtredelsesgebyr for forsettlige og grovt uaktsomme brudd på loven. Men det er verdt å minne om at Stortinget har fattet vedtak om at rettssikkerheten ved bruk av administrative sanksjoner skal bedres, og det forventer vi at regjeringen følger opp.

For det tredje er en ny lov som er mer forståelige og moderne, som vi får i dag, viktig, men det gjenstår også noe implementering av NPL-direktivet, som også vil sørge for lik regulering på tvers av flere europeiske land. Det er viktig at arbeidet med å få implementert det regelverket, også fortsetter med full styrke.

June Trengereid Gruer (A) [11:03:13]: Alle vi på Stortinget representerer ulike partier som ønsker å dra landet i ulike retninger. Det kommer kanskje best fram når vi diskuterer nettopp penger. Som bestemor alltid sier: Det er når man diskuterer penger ens sanne jeg faktisk kommer fram. Det gjelder også i denne debatten om ny inkassolov.

Når vi nå behandler nettopp vedtak om ny inkassolov, er det tydelig hvem FrP lytter til. For mens vi i Arbeiderpartiet er opptatt av å styrke rettssikkerheten til mennesker som havner i økonomisk knipe, ja, så bekymrer FrP seg mest for om strengere reguleringer kan føre til at det blir litt vanskeligere å drive inkassobransje og føre til litt høyere IT-kostnader for den samme bransjen. Hvis FrP får det som de vil, kan det ende opp med at vanlige folk må betale høyere gebyrer når inkassoselskapene selv gjør feil. Det mener jeg er feil vei å gå.

La oss ta ett skritt tilbake, for denne debatten handler om hvordan vi skal endre en lov fra 1988, altså før teknologien muliggjorde en eksplosiv vekst i antall saker, omfattende automatisering og en helt annet kompleksitet enn det vi hadde sett tidligere. Dette er en debatt med klare prinsipielle sider.

For oss i Arbeiderpartiet har det derfor vært viktig at tre grunnleggende prinsipper legges til grunn:

1. Inndragning må alltid være forsvarlig og bidra til å unngå at man inndriver krav man ikke har rett på.

2. Vi må ha klarere og tilgjengelige regler for alle involverte.

3. Vi må ivareta forbrukerne i større grad gjennom å tydeliggjøre hva god inkassoskikk er, og stille krav om mer enn formative regler, strengere kvalifikasjonskrav og legge til en mulighet for å ilegge overtredelsesgebyrer når bruddene er grove eller forsettlige.

Det er viktige prinsipper, for inkassoreglene handler om store tall, men også om mange, mange skjebner. For oss i Arbeiderpartiet er det viktigste vi gjør å gi trygghet i folks liv, og da er det avgjørende at vi legger til rette for regler som faktisk fungerer, sikrer at bransjen ikke prøver å drive inn krav man ikke har krav på, og at reglene beskytter mennesker i sårbare situasjoner. Derfor reagerer vi i Arbeiderpartiet sterkt når Fremskrittspartiet nå åpner for forslag som baner veien for useriøse aktører gjennom endringer som kan føre til omgåelser. Vi reagerer sterkt på at FrP plutselig ikke er så opptatt av at feil skal få konsekvenser, og foreslår å endre sentrale regler for en bransje som forvalter 100 mrd. kr årlig, uten at forslagene har vært på høring engang. Det uansvarlig! Det er på høy tid at en inkassolov speiler samfunnet vi lever i, og jeg gleder meg til å stemme for denne loven.

Jeg tar til slutt opp vårt forslag til saken.

Jon Engen-Helgheim (FrP) [11:06:31] (komiteens leder): FrP er i all hovedsak enig i regjeringens forslag og synes dette er en bra lov. Forrige taler kan umulig ha lest Frps merknader eller satt seg godt nok inn i de få avvikene vi har fra regjeringens forslag. Det er viktig med en seriøs bransje. Det er viktig for næringslivet at de har sikkerhet for å få dekket sine krav. Det er også viktig for skyldnere at de har rettssikkerhet og en ryddig bransje. Dette står vi trygt bak.

Vi har noen få endringsforslag til regjeringens forslag. Vi mener det er viktig at dersom inkassobransjen gjør feil, skal de ikke ta betalt for det. I dag er det sånn at bagatellmessige feil fra inkassobransjen som ikke har hatt betydning for noen, kan føre til at man mister inndekningen. Det kan man etter vårt syn fortsatt med den nye loven. Derfor har vi foreslått noen få endringer som presiserer at bagatellmessige feil – ikke bare som ikke kunne fått, men som ikke har fått betydning – ikke skal føre til tap av kostnadsdekning.

Vi har også et forslag om sammenslåing av krav der vi mener det f.eks. bare skal skje dersom kravene er på samme stadium og ikke er omtvistet. Ved en inkurie har vi fått med et forslag som tilsier at forskjellige inkassobyråer kan måtte slå sammen krav. Det retter vi opp med et løst forslag.

Vi mener også at dersom det har blitt gjort feil og er brudd på god inkassoskikk, er det riktig å ilegge overtredelsesgebyr. Vi mener imidlertid det er feil og gir svak rettsikkerhet å gi dette til fagansvarlige som jobber langt ned i organisasjonen og har lav påvirkning på hvilken avgjørelse som blir tatt, og hvilke rutiner som følges i hvert enkelt byrå. Vi mener også at regjeringens begrunnelse for at advokater ikke lenger skal drive med fremmedinkasso, ikke er god nok. Vi er enig med bl.a. Høyre i at dette bør de fortsatt få lov til, som i dag.

Vi har også en siste endring, som går på bevilling for oppkjøp og fremmedinkasso. Vi mener det ikke er et problem at det er i samme foretak, all den tid det ikke i dag er et problem at de har samme eiere.

Bent-Joacim Bentzen (Sp) [11:09:36]: Inkassovirksomhet er viktig for å opprettholde et fungerende kredittmarked og en sunn samfunnsøkonomi. Ved å sikre at bedrifter får betalt for solgte varer og tjenester, bidrar inkasso til å opprettholde tilliten i det norske kredittsystemet ved å sikre at forpliktelser blir fulgt opp. Det er samtidig helt avgjørende at inkasso foregår på en ryddig og hensynsfull måte og innenfor strenge rammer, som bidrar til at folk får gjort opp for seg uten å påføres unødig merbelastning. Derfor er en inkassolov som sikrer en effektiv inkasso med proporsjonale sanksjoner, svært viktig. Inkassovirksomhet skal bidra til å løse saker – ikke forsterke folks gjeldsproblemer.

Fra Senterpartiets side oppfatter vi at det ligger et langt og omfattende lovarbeid til grunn for den nye inkassoloven som vedtas i dag. Gjeldende inkassolov ble vedtatt så langt tilbake som i 1988, og mye er endret i samfunnet siden den gang, ikke minst når det gjelder digitalisering, netthandel og ulike former for kredittkjøp, og hvordan utviklingen i dette har påvirket inndriving av fordringer, bl.a. gjennom automatisering. Veksten i antallet inkassosaker de siste årene gjør det overmodent å få på plass en oppdatert lov.

Inkassoloven bygger på en vanskelig balansegang mellom hensynet til en effektiv inndriving av fordringer på den ene siden og hensynet til skyldneren på den andre siden. Lovforslaget innebærer en modernisering av loven som i stort ivaretar de to hensynene på en balansert måte. Senterpartiet mener loven vil styrke rettssikkerheten til den som skylder penger, ved bl.a. å lovfeste bedre krav til rutiner, kompetanse og oppdragsavtaler.

At det stilles krav om mer informative inkassovarsler og betalingsoppfordringer, er grunnleggende nødvendig. Folk må forstå og føle trygghet for at de krav de blir presentert, er i overensstemmelse med lov og god inkassoskikk. Tydeligere regler for inkassoforetak om inndriving av urettmessige krav og regler for når det er reist innsigelser mot kravene, samt ved klager på inndrivingen, er nødvendig for å styrke rettssikkerheten.

Som det framgår av innstillingen, er det i hovedsak bred oppslutning om regjeringens lovforslag, men på enkelte områder har flertallet, deriblant Senterpartiet, foreslått justeringer. Det gjelder bl.a. forslaget om innstrammingen i advokaters adgang til å drive med fremmedinkasso. Selv om omfanget er begrenset og synkende, er det fortsatt enkelte små og mellomstore virksomheter som benytter sin faste advokat i inndriving av fordringer. Det kan være både praktisk og kostnadseffektivt at advokaten fortsatt kan bistå i inndrivingsfasen uten en særskilt inkassobevilgning. Advokatvirksomhet er allerede underlagt strenge regler for håndtering av klientmidler og økonomisk kontroll, hvilket fortsatt bør være tilfredsstillende.

Vi merker oss at lovforslaget er tilpasset slik at den nye inkassoloven vil tilfredsstille EU-direktivets krav til regulering. Det er en fordel for norske skyldnere og inkassoforetak å kun måtte forholde seg til én lov ved å implementere direktivet på denne måten, forutsatt at dette ikke svekker konkurransen eller påfører næringslivet unødvendige kostnader.

Julie E. Stuestøl (MDG) [11:12:56]: Jeg vil begynne med å påpeke at saken vi diskuterer i dag, er en sak med store konsekvenser for mange enkeltmennesker. Den norske forbruksgjelden utgjør over 170 mrd. kr, og vi vet at dyrtiden fører til at en stadig større gruppe mennesker står i store gjeldsproblemer.

Det å skylde uhåndterlig store pengekrav er en enormt tung situasjon å stå i. En forskningsartikkel fra i fjor viser at av 5 104 som tok livet sitt i Norge i perioden 2009–2018, hadde 1 185 økonomiske problemer. Forskerne fant at personer med betalingsproblemer har hele 1,6 ganger høyere sannsynlighet for å ta sitt eget liv. Det viser at når vi behandler inkassoloven, behandler vi en lov som har svært store konsekvenser for dem i samfunnet som er aller mest utsatt. Derfor mener MDG at en inkassolov ikke bare burde ha som hensikt å regulere bransjen, men å innrette den på en måte som aktivt bidrar til å redusere gjeldsproblemene i samfunnet.

Å håndtere store gjeldskrav blir i praksis en fulltidsjobb for mange som står i det i dag, for å få oversikt over økonomien når en får et stort antall krav fra ulike selskaper på forskjellige datoer. Når regelverket er utdatert, egne rettigheter er vanskelige å forstå, og når brevene med informasjon nærmest er blottet for klarspråk, legger vi ikke opp til at folk som havner i gjeldsproblemer, klarer å komme seg ut av det. Her er det flere gode endringer i regjeringens lovforslag: mer informative inkassovarsler, regler om å samordne krav der det er mulig, og sterkere plikt til å stoppe innkreving av omtvistede krav.

Likevel mener ikke vi i MDG at det holder å rydde i regelverk. Vi etterlyser større politisk handlekraft for å stanse dårlig inkassopraksis og sørge for at gjeldskrav håndteres på en måte som gir personer med pengeproblemer bedre muligheter til å håndtere gjelden, istedenfor å drukne i den. Derfor foreslår vi bl.a. å innføre et overtredelsesgebyr for å hindre at inkassoselskaper driver inn omtvistede krav, og vi foreslår en utredning av en forhandlingsplikt for å pålegge fordringshaver å forsøke minnelig løsning før det opprettes inkassosak, noe som vil redusere behovet for inkasso og at en unngår unødvendige kostnader for alle involverte parter.

Jeg tar med dette opp MDGs forslag, som vi mener styrker loven når det gjelder hensynet til folks velferd, trygghet og psykiske helse.

Hans Edvard Askjer (KrF) [11:15:32]: Kristelig Folkeparti støtter hovedlinjene i proposisjonen om ny inkassolov. Det er nødvendig å modernisere et regelverk, som er fra 1980-tallet, i en tid der inkassoprosesser er blitt mer automatisert og mer omfattende, og der stadig flere mennesker opplever økonomisk sårbarhet.

Samtidig er det viktig for KrF å være tydelig på hvorfor vi støtter loven, og hvilke forutsetninger som må ligge til grunn. For KrF handler dette i bunn og grunn om menneskeverd. Bak hvert inkassokrav står det et menneske – ofte en familie, ofte noen som allerede er i en vanskelig livssituasjon. Inkasso skal være et virkemiddel for å få løst reelle krav, ikke en mekanisme som forsterker utenforskap, gjeldsspiral og sosial utrygghet. Derfor har KrF i komitébehandlingen lagt særlig vekt på at den nye inkassoloven må sikre tre punkter:

• tydelig og forståelig informasjon til skyldner

• reell mulighet for dialog og løsning

• en praksis som er hensynsfull, ikke bare effektiv

Vi støtter skjerpede krav til inkassobransjen, nettopp fordi profesjonalitet også må innebære ansvar og etisk bevissthet. Samtidig mener KrF det er viktig å være varsom med utvidet bruk av administrative sanksjoner, særlig når disse retter seg mot enkeltpersoner. Når staten ilegger alvorlige reaksjoner utenfor domstolene, må rettssikkerheten være krystallklar. Her har vi pekt på behovet for tydelige rammer og forholdsmessighet.

KrF ønsker en inkassolov som bidrar til opprydding, ikke bare innkreving – en lov som stiller tydelige krav til bransjen, men som samtidig beskytter mennesker i sårbare situasjoner mot unødvendig press og eskalering.

KrF støtter denne loven fordi vi mener den kan bli et viktig skritt i retning av et mer ansvarlig og menneskelig inkassosystem. Men vi vil fortsette å være en tydelig stemme for at effektivitet aldri må gå foran verdighet.

Statsråd Astri Aas-Hansen [11:18:49]: Ny inkassolov er en stor og viktig lovsak, og jeg er glad for at loven etter alt å dømme blir vedtatt i dag.

Lovforslaget er omfattende – det er mange forskjellige, store og små, endringer fra den gjeldende loven. Inkassoloven regulerer inndriving av forfalte pengekrav, enten fordringshaveren inndriver kravet selv, eller det er et inkassoforetak som inndriver kravet.

Det at næringslivet og andre får betalt for varene og tjenestene de leverer, er avgjørende både for dem som skal få betalt, og for norsk økonomi. Samtidig er et av de viktigste formålene med inkassoloven å beskytte skyldnerne mot hard pågang og å legge til rette for at de kan ivareta rettighetene sine.

Det har vært viktig å forstå de ulike aktørenes behov og å finne balanserte regler som kan fungere i praksis. Mange regler vil styrke skyldnernes posisjon. Inkassoforetakene vil få mer omfattende plikter – og fordelene av et oppdatert og tilgjengelig regelverk. For fordringshavere som inndriver sine egne pengekrav, vil reglene bli enklere enn i dag.

Noen høydepunkter fra loven er:

• Det blir tydeligere regler om god inkassoskikk og kommunikasjon.

• Skyldnerne får mer informative inkassovarsler og betalingsoppfordringer, slik at de lettere kan forstå hva kravene gjelder.

• Flere regler skal legge til rette for færre feil, bl.a. regler som skal forebygge inndriving av urettmessige krav, regler om hvordan inkassoforetakene skal behandle innsigelser mot kravene og klager på inndrivingen, og regler om overtredelsesgebyr.

• Nye regler om skyldnere som har fullmektig eller verge, vil gjøre det enklere å hjelpe skyldnere som vanskelig kan følge opp sakene selv. Blant annet får inkassoforetakene opplysninger fra folkeregisteret om vergemål og stadfestet framtidsfullmakt, slik at de lettere kan kontakte verger og framtidsfullmektiger.

Loven er endepunktet på en lang reise, hvor mange har bidratt, og jeg er glad for å få være med på å sluttføre arbeidet. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle som har bidratt i lovarbeidet, og så håper jeg at loven for det første blir vedtatt, og at den deretter fungerer godt i mange år framover.

Erik Hager (A) [11:26:01]: Inkasso skal sikre at folk betaler det de skylder, og det er viktig for norske bedrifter, men inkasso skal også beskytte folk mot urettmessige krav, urimelig press og mot at gjelden vokser mer enn nødvendig. Loven vi styrer etter i dag, er fra 1988. Den er laget før digital masseinnkreving, før automatiserte prosesser og lenge før inkassobransjen håndterte over 100 mrd. kr årlig. Regelverk må alltid være tilpasset virkeligheten og tiden vi lever i. Derfor er det både riktig og nødvendig å få på plass en ny inkassolov, en lov som styrker skyldnernes rettigheter, som tydeliggjør kravene til god inkassoskikk, og som sørger for at brudd på regelverket faktisk får konsekvenser. Dette handler om tillit – tillit til systemet og tillit til at folk behandles ordentlig, også når økonomien er krevende.

I denne saken kan det se ut som Fremskrittspartiet er mer opptatt av inntjeningen i inkassobransjen enn av å sikre rettferdighet og et balansert regelverk, særlig for dem som trenger det aller mest. De foreslår å utvide unntak som gjør det lettere for inkassoforetak å beholde gebyrer, selv når regelverket brytes. De mener også at så lenge inkassoselskapet er drevet av en advokat, skal det kunne slippe tilsyn og krav, noe som åpner for omgåelser. De vil tillate at samme selskap driver både oppkjøp av krav og fremmedinkasso, noe som øker risikoen for misbruk. Dette svekker balansen i regelverket, det øker risikoen for useriøsitet, og det kan ramme dem som allerede står i en krevende situasjon, enda hardere. Forskjellen i denne saken er derfor ganske tydelig: Der Fremskrittspartiet prioriterer inkassobransjens handlingsrom, prioriterer vi folks rettssikkerhet, forutsigbare regler og lave gebyrer. Der Fremskrittspartiet risikerer å øke belastningen for folk og bedrifter, vil vi redusere den.

Jeg er derfor glad for at Fremskrittspartiets forslag etter all sannsynlighet ikke får flertall, og at vi i dag kan vedta en ny og mer rettferdig inkassolov.

Jon Engen-Helgheim (FrP) [11:28:38]: Først vil jeg bare nok en gang presisere at det er nyanseforskjeller på det FrP har foreslått, og det som er regjeringen og Arbeiderpartiets forslag. Det går f.eks. på om bagatellmessige feil skal føre til at man ikke kan ha kostnadsdekning på kravet, når det ikke har hatt noen betydning. Da snakker vi om formuleringer som er å endre fra kunne hatt betydning eller har hatt betydning. At to representanter fra Arbeiderpartiet bruker så mye tid på å snakke om FrPs nyanseforskjeller, synes jeg er underlig.

Jeg vil bare si at FrP kanskje har tatt det største steget for å beskytte skyldnere i inkassosaker i hele denne salen. Da vi satt i regjering, sørget vi for å redusere inkassosalærene og fryse dem. Dersom FrP ikke hadde gjort de grepene, ville et lett inkassosalær i dag vært på 445 kr, men det er på 175 kr. Det er et grep vi gjorde for å beskytte skyldnere. Det var nødvendig å gjøre, fordi man har fått mer automatisering, man har fått andre metoder, kostnadene for inkassobyråene har gått ned, og kostnadene for vanlige folk har økt. Da var det riktig å gjøre. Vi står absolutt på skyldnernes side, men har noen nyanseforskjeller på enkelte punkt.

Grunnen til at jeg egentlig tok ordet, var å komme med en litt nærmere stemmeforklaring. Presidenten spurte om jeg tar opp forslagene. Ja, jeg gjør egentlig det. Jeg tar opp forslagene nr. 2, 3 og 5, men jeg ønsker å trekke forslag nr. 4 og erstatte det med vårt løse forslag som er fremmet i dag.

June Trengereid Gruer (A) [11:30:47]: Jeg synes det er litt underlig kritikk, for vi sto helt sammen om å senke det, og det var etter stort påtrykk fra Arbeiderpartiet. Jeg er også litt forundret over hva man velger å kritisere, for det som er nyanser her, handler om forslag som er lite gjennomarbeidet. Samtidig som vi snakker om en bransje til 100 mrd. kr, gjelder det enkeltskjebner, og da fortjener de faktisk at vi har et gjennomarbeidet lovverk.

Jeg skal ikke begynne å kommentere absolutt alle påstandene, men la meg ta det ene forslaget til FrP, om sammenslåing av krav. Inndriving av flere krav med samme skyldner er et stort og viktig tema. Det er i utgangspunktet en fordel for skyldnerne at de får alt i ett krav. Fremskrittspartiets forslag virker egentlig lite praktisk anvendelig og lite skyldnervennlig. Når det i tillegg er lite utredet, synes jeg det er en dårlig løsning.