Farukh Qureshi (A) [12:50:58] (ordfører for saken): La meg først starte med å takke komiteen for et godt og konstruktivt samarbeid i denne saken. Jeg vil også takke alle som har bidratt i høringen, takk til fagmiljøer, organisasjoner, ansatte og ikke minst de som selv har erfaring fra kriminalomsorgen.

Denne saken handler om noe helt grunnleggende: Hvordan vi som samfunn behandler mennesker i statens varetekt. Vi vet at omfanget av isolasjon i norske fengsler har vært for høyt. Det har vært rettet alvorlig kritikk, bl.a. fra Sivilombudet. Mange innsatte har i praksis vært isolert store deler av døgnet, med svært begrenset menneskelig kontakt. Dette utfordrer både den enkelte og rettsstaten.

Derfor er formålet med lovendringene tydelig: Vi skal redusere isolasjon og styrke retten til fellesskap. Forslaget gir tydeligere retning for bruk av isolasjon og tvang. Det stilles strengere krav til kontroll, og det gir en klar forventning om mer tid utenfor cellen. Dette er viktige grep.

Samtidig er ikke dette helt enkelt, for dette handler ikke bare om innsatte. Dette handler også om ansatte. Ansatte i kriminalomsorgen står i krevende situasjoner hver dag. De skal ivareta sikkerheten og forebygge vold, samtidig skal de sikre en verdig gjennomføring av straff. Derfor må lovverket gi klare rammer, men også nødvendig handlingsrom.

Isolasjon skal begrenses og brukes som siste utvei. Samtidig må ansatte ha verktøyene de trenger. Dette er ikke bare juss, dette er også praksis. Vi vet at bemanning og aktivitetstilbud betyr mye. For lite ressurser kan føre til mer isolasjon. Derfor må dette følges opp videre.

Målet er klart: et mer humant og rettssikkert system. Det er bra for den enkelte innsatte, det er bra for de ansatte, og det er bra for samfunnet. Jeg ser fram til debatten i denne saken.

Anette Carnarius Elseth (FrP) [12:53:08]: Det gjør inntrykk å høre om ansatte i kriminalomsorgen som opplever økning i vold og trusler. Over halvparten av ansatte forteller at de har vært redde på jobb, og de fleste har opplevd trusler, spytting og fysisk vold. De ansatte i kriminalomsorgen har en svært krevende hverdag, kommer det fram i en rapport utført av Rambøll i 2023. Flere ansatte flykter fra sine stillinger, og de som fortsatt står i det, slår alarm. De forteller at de har mistet kontrollen, og de frykter at noen må dø før politikerne tar grep.

Denne saken er dessverre motsatt av det de ansatte ønsker seg. Vold og uønskede handlinger mot andre innsatte og ansatte må forebygges og forhindres. I denne saken fratas og innskrenkes de ansattes verktøy til nettopp dette. De innsatte får flere rettigheter, mens de ansatte tildeles mindre tillit til å løse en uønsket situasjon godt nok.

Enkelte verktøy kan, i en objektiv vurdering av situasjonen, være den riktige. Totalforbud mot tvangsmidler som spyttbeskytter og sikkerhetsseng for innsatte under 18 år, kan være feil dersom det i en kritisk situasjon vurderes som barnets beste.

Regjeringen må stole på evnene til ansatte innen kriminalomsorgen, på at de tar gode vurderinger ved kritiske situasjoner. I denne saken blir ansatte degradert med forbud, innskrenkinger og en detaljgrad de ikke kommer til å klare å oppnå med den bemanningen regjeringen har lagt opp til i dag.

FrP mener at de ansatte må gis mulighet til å håndtere ulike situasjoner på den mest hensiktsmessige måten for å sikre best mulig ressursutnyttelse og sin egen sikkerhet.

Jeg vil komme tilbake til stemmeforklaring i mitt neste innlegg, men herved vil jeg gjerne ta opp alle FrPs forslag.

Bent-Joacim Bentzen (Sp) [12:55:36]: Bakteppet for denne proposisjonen er den langvarige og alvorlige kritikken fra nasjonale og internasjonale kontrollorganer når det gjelder omfanget av isolasjon og manglende menneskelig kontakt i norske fengsler. Det er alvorlig og bekymringsfullt. Isolasjon er både inngripende og helseskadelig. Isolasjon kan øke risikoen for selvmord, selvskading og utvikling av alvorlige psykiske lidelser og hindre rehabilitering. Barn er spesielt skadeutsatt.

La meg derfor bare innledningsvis fastslå det selvfølgelige: For Senterpartiet er ivaretakelse av innsattes rettssikkerhet og grunnleggende menneskerettigheter under straffegjennomføring helt sentralt. Grunnlaget for det er bl.a. det vi diskuterte i foregående sak, om stortingsmeldingen om straffegjennomføring: tilstrekkelig bemanning, kompetanse og adekvat helsehjelp.

Som det framgår av innstillingen, mener Senterpartiet det er bra at det nå lovfestes hvor mye tid innsatte skal kunne tilbringe utenfor cellen hver dag. Ved å vedta at normalen skal være åtte timer eller mer per dag, og aldri mindre enn fire timer, blir loven tydeligere. Det er også bra at lovendringen innebærer styrket rett til tilsyn og sosial kontakt i de tilfeller der den innsatte av ulike årsaker må sitte isolert, f.eks. i varetekt. En lovfesting av at innsatte som ikke har tilgang til fellesskap, skal sikres minst to timer meningsfull menneskelig kontakt hver dag, er viktig.

Selv om det er mye bra i proposisjonen, savner Senterpartiet en generell lovregulering av fysisk maktbruk, slik Sivilombudet har anbefalt. Maktanvendelsesteknikker kan være smertefulle og ha stort skadepotensial ved uforsvarlig utførelse, og vi er derfor enig med Sivilombudet, som i høringen påpeker behovet for å regulere bruk av fysisk makt i slike situasjoner. Det er viktig at loven setter grenser, men også er praktikabel for dem som jobber i kriminalomsorgen. Jeg viser her til forslaget fra Sp og MDG i saken.

Det er også nødvendig med et særlig fokus på og egne regler for barn, samt tydeligere regler for hvordan beslutninger om utelukkelser og kontrolltiltak skal fattes. Her mener vi proposisjonen er noe mangelfull, og jeg viser derfor til forslagene om å be regjeringen komme tilbake med forslag til å redusere maksimumstiden for hvor lenge innsatte under 18 år kan utelukkes fra fellesskapet, og en tydeliggjøring av bestemmelsene om bruk av tvangsmidler mot barn og tilsyn fra helsepersonell i kriminalomsorgen.

Som vi var inne på i forrige debatt, skal tiden under soning fremme rehabilitering av den innsatte, slik at de innsatte er rustet til å leve et lovlydig liv etter å ha sonet straffen sin. Da er tilgang på fellesskap og meningsfulle aktiviteter essensielt. Alternativt vil mangel på fellesskap kunne føre til forverret psykisk helse. Det er derfor viktig at rettighetene som sikres gjennom straffegjennomføringsloven, kan realiseres i praksis. For å forebygge isolasjon er det derfor avgjørende at kriminalomsorgen har nok ansatte til å følge opp de innsatte og tilby et meningsfullt sysselsettings- og aktivitetstilbud utenfor cellen og et velfungerende samarbeid med helsetjenesten.

Senterpartiet kommer til å stemme mot Fremskrittspartiets løse forslag i saken. Med det tar jeg opp de forslag Senterpartiet er en del av.

Julie E. Stuestøl (MDG) [12:58:58]: Sivilombudet har både i 2019 og så sent som i 2025 lagt fram særskilte meldinger til Stortinget som dokumenterer omfattende innlåsing og faktisk isolasjon i norske fengsler. Bildet som tegnes, er alvorlig. Innsatte holdes innelåst store deler av døgnet, med betydelig risiko for umenneskelig og nedverdigende behandling. Dette er ikke enkeltstående avvik – det er et systemproblem.

Europarådets torturforebyggingskomité, CPT, har gjennom flere år advart mot det samme: langvarig isolasjon, mangel på meningsfull menneskelig kontakt og manglende overføring av psykisk syke innsatte til behandlingsinstitusjoner. Når både nasjonale og internasjonale kontrollorganer peker i samme retning, må det tas grep som skaper faktisk endring.

Regjeringen foreslår nasjonale minstestandarder for tid utenfor cellen og skjerpede saksbehandlingsregler. Det er nødvendig og bra, men langt fra nok. Flere høringsinstanser har vært tydelige til justiskomiteen og Stortinget. Forslaget gir fortsatt ikke sterke nok rettslige garantier mot langvarig og særlig inngripende isolasjon.

Sivilombudets undersøkelse viser at mange innsatte er innelåst i 19–22 timer i døgnet, helt uten isolasjonsvedtak. Årsaken er ikke sikkerhet, men mangel på bemanning, aktivitet og egnede lokaler. Når lovforslaget åpner for opptil 20 timers innlåsning uten vedtaksplikt, er det MDGs klare syn at dette bryter med grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper. Innsatte må ha en reell og etterprøvbar rett til minst 8 timer utenfor cellen hver dag, ikke bare en målsetting om det.

Isolasjon kan forverre psykisk uhelse og øke risikoen for selvskading og selvmord. Likevel foreslår ikke regjeringen tilstrekkelig strenge rammer for bruk av isolasjon og sikkerhetscelle i slike situasjoner. MDG mener at isolasjon kun kan aksepteres som kortvarig akutt skadeavverging, og da med strenge krav til tilsyn, dokumentasjon og helsefaglig vurdering.

Særlig alvorlig er situasjonen for barn, og Barneombudet er tydelig: Isolasjon av barn må brukes i kortest mulig tid. MDG mener utelukkelse av innsatte under 18 år aldri kan overstige 24 timer og aldri begrunnes med forholdene i fengslet.

Manglende bemanning eller dårlig bygg kan aldri være en unnskyldning for menneskerettsbrudd. Av hensyn til både de innsatte og de ansatte må vi sikre både klare lovregler og reelle ressurser. Alt annet er uansvarlig og i strid med våre menneskerettslige forpliktelser.

Med det tar jeg opp forslagene som MDG er med på.

Hans Edvard Askjer (KrF) [13:02:13]: For Kristelig Folkeparti er menneskeverdet helt avgjørende. Det gjelder i alle sammenhenger, men ikke minst når mennesker er fratatt sin frihet og soner en straff. Også da har staten et ansvar for at straffegjennomføringen skjer på en måte som ivaretar grunnleggende verdighet, rettssikkerhet og menneskerettigheter.

Derfor er Kristelig Folkeparti enig i hovedintensjonen i denne saken. Det er både nødvendig og riktig å ta tak i de alvorlige utfordringene knyttet til isolasjon, manglende menneskelig kontakt og langvarig innlåsing i norske fengsler, forhold som er grundig dokumentert av Sivilombudet og andre kontrollorganer over tid.

Samtidig ønsker jeg å understreke noen presiseringer, som vi også har vært tydelig på under komitébehandlingen.

For det første: Lovfestede rettigheter må ha reelt innhold. KrF deler flertallets bekymring for at gode intensjoner ikke vil være tilstrekkelig dersom lovendringene ikke følges opp med nødvendige ressurser. Uten tilstrekkelig bemanning, kompetanse og egnede bygg risikerer vi at rettigheter blir løfter på papiret, og det er ikke godt nok.

For det andre: Reduksjon av isolasjon handler ikke bare om antall timer utenfor cellen, men om kvaliteten på fellesskapet. Menneskelig kontakt må være reell, meningsfull og trygg. Det forutsetter faglig tilstedeværelse og godt samspill mellom kriminalomsorgen og helsetjenesten. Å forebygge og avhjelpe isolasjonsskader må være en kontinuerlig oppgave gjennom hele soningsforløpet.

For det tredje vil Kristelig Folkeparti særlig understreke barns og unges sårbarhet. For innsatte under 18 år må bruk av isolasjon og tvangsmidler begrenses strengt og alltid være siste utvei. Barnets beste må være et reelt styrende hensyn, også bak murene.

Kristelig Folkeparti støtter denne proposisjonen, for den er et viktig steg i retning av en mer human og rettssikker straffegjennomføring. Samtidig vil vi understreke at arbeidet ikke slutter med lovvedtaket. Skal intensjonene bli virkelighet, må dette også følges opp med politisk vilje, prioriteringer og ressurser. Å ta vare på menneskeverdet gjelder alltid, også når mennesker soner sin straff.

Statsråd Astri Aas-Hansen [13:05:27]: Jeg vil starte med å si at jeg er ordentlig glad for at Stortinget i dag behandler denne proposisjonen, som har som hovedformål å redusere utfordringene med isolasjon i norske fengsler. Både nasjonale og internasjonale aktører har over tid kritisert norske myndigheter fordi for mange innsatte sitter for mye alene bak låste dører. Blant annet har Sivilombudet overlevert to særskilte meldinger til Stortinget om dette temaet, som har tegnet et dystert bilde av situasjonen. Lovendringene vil følge opp kritikken og bidra til økt rettssikkerhet og bedre kontroll med bruken av inngripende virkemidler i kriminalomsorgen.

Reguleringen av innsattes muligheter til fellesskap og tid utenfor cellen handler grunnleggende sett om hvordan innsattes hverdag i fengsel bør være for å sikre meningsfulle og forsvarlige soningsforhold og for å sette innsatte i stand til å leve et lovlydig liv etter løslatelse. Regjeringen foreslår derfor bl.a. å lovfeste en nasjonal minstestandard, som skal sikre at innsatte som hovedregel får tilbud om åtte timer eller mer utenfor cellen hver dag.

Samtidig er det innsatte som av ulike årsaker ikke kan delta i det vanlige fellesskapet med andre innsatte, f.eks. som følge av hensynet til egen eller andres sikkerhet. For å sikre at ingen innsatte blir helt isolert, foreslår regjeringen å lovfeste at slike innsatte daglig skal tilbys mer enn to timer meningsfull kontakt med andre personer.

Videre er et sentralt mål med forslagene i proposisjonen å unngå at innsatte blir utsatt for tiltak som kan føre til isolasjon, uten at dette er strengt nødvendig og forholdsmessig. Vi foreslår derfor tydeligere vilkår og strengere saksbehandlingsregler for bruk av utelukkelse, sikkerhetscelle og sikkerhetsseng, i tillegg til regler om tilsyn og oppfølging av den innsatte.

Forsvarlige soningsforhold skaper mer trygghet, både for innsatte, for ansatte og for samfunnet. Jeg vil derfor takke justiskomiteen for grundig behandling av denne saken og for at det ligger an til støtte til regjeringens forslag.

Jon Engen-Helgheim (FrP) [13:15:11] (komiteens leder): Kriminaliteten har blitt råere, og det er færre som soner i fengsel. Det betyr at de som soner, ofte er mer krevende og har flere utfordringer. Samtidig er psykiatrien blitt svekket. Antall akuttplasser har gått ned, og mange som kanskje burde vært i psykiatrien, havner i et fengsel.

De ansatte opplever mer vold og flere trusler. De ansatte har over tid mistet makt og myndighet i fengslene og møter på stadig større utfordringer. Vi har en situasjon hvor ansatte slutter, bl.a. fordi de ikke føler de har virkemidler eller kapasitet til å håndtere situasjonene som oppstår i fengselet. De føler seg rett og slett maktesløse.

Denne saken fra regjeringen er feil medisin for alle de problemene jeg ramset opp. Dette er nok et ledd i iveren etter å beskytte kriminelle mot straff i stedet for å beskytte samfunnet mot kriminalitet og, i denne situasjonen, ansatte mot vold, trusler og en ukontrollert situasjon i kriminalomsorgen. Det er underlig at regjeringen og flertallet ikke ser at det fortsatt er behov for de maktmidlene som man nå foreslår fjernet. Vi har eksempler fra nyere tid der det i ungdomsenheter har vært omfattende vold og trusler, både mot medinnsatte og mot ansatte. I det ene tilfellet viste det seg at den innsatte på grunn av en naiv innvandringspolitikk hadde fått opphold etter å ha løyet på seg en lavere alder enn det vedkommende egentlig hadde, så havnet i fengsel i en ungdomsenhet og der sto for omfattende vold mot både medinnsatte og ansatte. Svaret burde være å gi de ansatte flere virkemidler for å beskytte seg mot dette, ikke å innskrenke muligheten man har til å beskytte seg når man står i en sånn krevende situasjon som myndighetene faktisk har satt dem i.

Spyttbeskyttelse er et verktøy som trengs også når det gjelder dem under 18 år. Det man signaliserer her, er at ansatte bare må tåle å bli spyttet på fordi innsatte under 18 år kommer til å gjøre det. Bruk av sikkerhetsseng og andre virkemidler er vi alle enige om at er inngripende og må begrenses til et absolutt minimum, men noen ganger er det behov for det minimumet, og da burde vi ikke fjernet dette.

Farukh Qureshi (A) [13:18:32]: Jeg hadde satt pris på om vi også kunne fått en forklaring på hva som menes med makt og myndighet, for det gjorde i hvert fall meg usikker, og jeg sluttet i kriminalomsorgen i 2024 – men, men.

Det som framstår som et paradoks, er når Fremskrittspartiet nå skal framstå som de ansattes fremste talspersoner. For hva gjorde Fremskrittspartiet for de ansattes sikkerhet og trygghet på sin egen vakt? Det kan jeg faktisk svare på: svært lite. Ansatte ble i for stor grad overlatt til seg selv.

Jeg kan gi et konkret eksempel fra tiden da jeg jobbet i kriminalomsorgen og var tillitsvalgt. Ganske tidlig etter at Fremskrittspartiet tok over, tok vi opp behovet for innføring av tjenestenummer. Den gangen var det Anders Anundsen som var justisminister, og han avfeide det tvert. For å gjøre en lang historie kort, måtte det fremmes et Dokument 8-forslag fra Arbeiderpartiet i opposisjon, som etter hvert fikk flertall på Stortinget. Gjennom den tiden Fremskrittspartiet styrte, gjentok vi bekymringer knyttet til situasjonen i kriminalomsorgen til det kjedsommelige uten at vi ble hørt på.

Sikkerheten i kriminalomsorgen hviler på tre pilarer: dynamisk, statisk og organisatorisk sikkerhet. Dynamisk sikkerhet handler om relasjonen mellom ansatte og innsatte. Statisk sikkerhet handler om bygg og fysiske tiltak. Organisatorisk sikkerhet handler om bemanning og rutiner. Poenget er dette: Å redusere isolasjon svekker ikke sikkerheten – tvert imot. Mer fellesskap og mer kontakt styrker den dynamiske sikkerheten. Det kan bidra til mindre uro og mindre vold. Det er bra for innsatte, men det er også bra for ansatte.

Jeg registrerer at det skapes et inntrykk av at ansatte mister nødvendige verktøy. Jeg kjenner meg heller ikke igjen i det. Isolasjon og tvang kan fortsatt brukes når det er nødvendig, men det skal være tydelig regulert og brukes som siste utvei. Det gir bedre rettssikkerhet og klarere rammer for de ansatte.

Samtidig handler ikke dette bare om lov. Det handler om bemanning, kapasitet og innhold i soningen. For lite ressurser kan føre til mer isolasjon, men alternativet med å fortsette som før er ikke godt nok, verken for ansatte eller innsatte. Dette handler om balanse – trygghet for ansatte og verdige forhold for innsatte. Vi i Arbeiderpartiet mener dette er et viktig steg i riktig retning.

Anette Carnarius Elseth (FrP) [13:21:29]: Jeg skal ta en stemmeforklaring når det gjelder FrPs forslag, forslagene nr. 1–3 i innstillingen og de løse forslagene nr. 23–30.

Vi ønsker å stemme for den opprinnelige teksten i § 2 slik at den skal lyde:

«Kriminalomsorgen skal legge forholdene til rette for fellesskap mellom innsatte, arbeide for å forebygge isolasjon, og så langt mulig avhjelpe negative virkninger av isolasjon.»

§§ 17 og 22 ønsker vi å stemme mot i sin helhet, og vi håper at det kan gis mulighet for det.

I § 37 «Generelle regler for utelukkelse fra fellesskap med andre innsatte» ønsker vi å stryke halve første ledd, slik at den lyder: En innsatt kan bare utelukkes fra fellesskap med andre innsatte når dette har hjemmel i lov. Fra annet ledd og ut har vi ingen forslag til endringer, og kommer til å stemme for.

I ny § 37 a «Utelukkelse på grunn av forhold ved den innsatte» har Fremskrittspartiet forslag til tillegg i bokstav d, hvor vi ønsker å ta med følgende: «... herunder for å hindre spredning av narkotika og alkohol mellom innsatte.» I tillegg har FrP to forslag til nye bokstaver:

• e. ivareta ekstraordinære ordensmessige hensyn.

• f. hindre utbredelse av en allmennfarlig sykdom som smitter ved indirekte kontakt, dråpesmitte eller luftbåren smitte.

Alle disse tre forslagene er spilt inn.

I ny § 37 c «Særregler om utelukkelse av innsatte under 18 år» ønsker vi å stryke første setning i første ledd, slik at den starter med «Det skal fremgå av beslutningen ...».

I § 38 «Generelle regler for bruk av tvangsmidler» ønsker FrP å ta ut første setning i annet ledd slik at annet ledd starter med «Tvangsmiddelet kan bare brukes når behovet klart overstiger de negative konsekvensene ...».

I ny § 38 a «Bruk av håndjern, transportjern ...» ønsker FrP å ta ut annet ledd som forbyr spyttbeskytter overfor innsatte under 18 år. Tredje ledd blir dermed flyttet opp slik at annet ledd dermed vil starte med «Tvangsmidlene nevnt i første ledd kan bare ...».

I ny § 38 d «Bruk av sikkerhetsseng» ønsker FrP å ta ut siste setning i første ledd slik at første ledd avsluttes med «... som siste utvei og for et kortest mulig tidsrom.».

I ny § 38 e «Særregler for bruk av tvangsmidler overfor innsatte under 18 år» ønsker FrP å ta ut annet ledd slik at tredje ledd blir annet ledd og dermed starter med «Innsatte under 18 år som er plassert i sikkerhetscelle ...».