Til Stortinget
Ved forberedelsen av forsikringsvirksomhetsloven (lov 10. juni
1988 nr. 39) ble det lagt stor vekt på betydningen av fri
konkurranse forsikringsselskapene imellom. For å sikre
konkurransen innenfor livs- og pensjonsforsikringsområdet
ble det i lovens § 7-8 vedtatt en særlig
bestemmelse om rett til overføring av oppsamlede midler.
Bestemmelsen bygget på forslag fremsatt i NOU 1986:5 Konkurransen
på finansmarkedet. I utvalgsutredningen heter det bl.a.
(s. 162):
«En vurderer det som helt fundamentalt for konkurransen
selskapene imellom, at det ikke legges unødvendige hindringer
i veien for flytting av forsikringer. Det foreslås derfor
at en klargjør hvilke muligheter gjeldende lover og regler
gir for å overføre midler opparbeidet i et forsikringsforhold
til et nytt forsikringsselskap, for kollektiv pensjonsforsikring
i tillegg til en selvstendig pensjonskasse. Det må også klargjøres
hvilke forutsetninger som må settes for slike overføringer.
Om nødvendig må flytterett og forutsetninger lovfestes.
For kapitalforsikring og til dels livrente innebærer dette
bare at rettigheter som forsikringstakeren i praksis har etter gjeldende
vilkår, i så fall blir lovfestet, mens det for
pensjonsforsikring (både individuell og kollektiv forsikring)
innebærer en vesentlig styrking av forsikringstakerens
rettigheter.»
Regjeringen sluttet seg i Ot.prp. nr. 42 (1986-1987) til utvalgets
forslag, og forslaget fikk enstemmig støtte i Stortinget,
jf. Innst. O. nr. 60 (1987-1988).
I markedet for kommunale tjenestepensjonsordninger fungerer ikke
konkurransen mellom forsikringsselskapene tilfredsstillende. Kommunenes tariffmessige
forpliktelser har vist seg å ha en sterk konkurransehemmende
effekt. Gjennom hovedtariffavtalen i kommunal sektor er det gitt
egne regler om flytting av pensjonsforsikringer fra ett forsikringsselskap
til et annet. Tariffavtalens flytteregler er så kompliserte,
og virker så innelåsende, at overgang til annen
leverandør av tjenestepensjonsordninger i betydelig grad
er vanskeliggjort. Fri konkurranse praktiseres med andre ord ikke,
og tariffavtalen bidrar direkte til å opprettholde det
tilnærmede monopol Kommunal Landspensjonskasse (KLP) har
på dette markedet. Problemene er blitt tydelig synliggjort
ved at 12 kommuner som i 1999 flyttet sine pensjonsforsikringer
fra KLP til andre selskaper, er saksøkt for tariffbrudd.
Konkurransetilsynet har i brev av 13. januar 2000 tatt
opp denne problemstillingen, og skriver blant annet:
«Etter Konkurransetilsynets oppfatning har bestemmelsene
i Hovedtariffavtalen begrenset konkurransen ved å forsinke
og dermed hindre flytting av pensjonsordninger. … Med en
forvaltningskapital i det relevante marked på om lag 100
milliarder kroner vil selv en marginal virkning av begrenset konkurranse
kunne utgjøre et betydelig effektivitetstap.»
Forslagsstillerne mener derfor det er nødvendig å utrede
og gjennomføre tiltak for at intensjonene som lå til
grunn for utformingen av forsikringsvirksomhetsloven § 7-8
også blir oppfylt i forhold til kommunale tjenestepensjonsordninger.
En nærliggende måte å gjøre
dette på vil være å lovfeste et forbud
mot at bestemmelser om pensjon i tariffavtaler eller individuelle
arbeidsavtaler utformes slik at de reelt er til hinder for at pensjonsordninger
flyttes fra et forsikringsselskap til et annet.
Dette spørsmålet er av sentral betydning for
finansinstitusjonenes generelle rammebetingelser, og kan ha tilknytning
blant annet til det arbeid som for tiden pågår
i Banklovkommisjonen om utredning av regler for finansinstitusjoners/finansforetaks
virksomhet. Det kan derfor være et alternativ at Banklovkommisjonen
bes vurdere også dette spørsmål. Forslagsstillerne
mener Regjeringen på denne eller annen måte bør
utrede tiltak for i sikre fri konkurranse på markedet for
kommunale tjenestepensjonsordninger, og deretter fremme forslag
om nødvendige lovendringer for Stortinget.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen gjennomføre tiltak for å sikre
fri konkurranse på markedet for kommunale tjenestepensjonsordninger.
17. februar 2000