Til Stortinget
Det bes vurdert å foreslå en utvidelse av prinsippet
i lov om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner
fra 19. mars 1965. Hensikten er å gi mulighet
for at skattebetalere som av samvittighetsgrunner ikke kan støtte
militær virksomhet, i stedet får overføre
denne delen av sin skatt til et fond for konstruktivt fredsskapende
arbeid.
I FN-rapporten om virkningen av væpnede konflikter på barn
fra 1996 opplyses det at andelen av sivile ofre i krig i begynnelsen
av forrige århundre var på om lag 5 pst.
Denne prosentandelen har nå steget til over 90. Halvparten
av disse er barn.
Det er ikke lenger soldatene som er det viktigste instrumentet
i krigføring. Krigføring i dag omfatter kostbare
høyteknologiske våpen, og det er først
og fremst profesjonelle styrker som deltar. Man er i prinsippet
med andre ord mer avhengig av skattepenger enn vernepliktige soldater.
Moderne kriger finansieres gjennom skatter og avgifter. For mennesker
som er motstandere av forsøk på å løse
konflikter med våpenmakt, er det moralsk liten forskjell
på konkret å avfyre dødelige våpen
og å betale andre for å gjøre det.
Retten til tros- og samvittighetsfrihet står høyt som
menneskerettighet, og er nedfelt i FNs menneskerettighetserklæring,
artikkel 18 og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, artikkel
9. Nürnberg-dommene stadfester at individuell samvittighet står
over pålagt ordre.
Målet med lovforslaget er ikke å gi skattelette
eller økonomisk gevinst til enkeltpersoner. Den nye loven
som bes vurdert, vil eventuelt anerkjenne den personlige samvittighets
autoritet hos alle borgere - kvinner som menn. Når det
gjelder forbrytelser mot menneskeheten, vil alltid individuelt ansvar
stå over lydighet mot myndighetene.
Fordi prinsippet om samvittighetsfrihet er anerkjent i militærnekterloven,
kan en rett til slik overføring ikke skape presedens for
andre personer som måtte søke om omfordeling av
skatt.
Planen er å etablere et fredsfond som styres av regjeringsoppnevnte
medlemmer og representanter for fredsorganisasjoner. Pengene er
tenkt brukt til for eksempel forsoningsarbeid, konflikthåndtering,
fredsutdanning, fredsforskning, FNs forebyggende diplomati, Organisasjonen
for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE), kamp mot barnesoldater
og den internasjonale minekampanjen.
I dag finnes det en ordning hvor 300 000 medlemmer av
tros- og livssynssamfunn får refundert en del av kirkeskatten,
tilsvarende det som samfunnet bruker på Den norske kirke.
Tilskuddet gis etter stykkprisprinsippet. Omfanget avhenger av antall
tilskuddsberettigede medlemmer i det enkelte samfunn og budsjetterte
utgifter til drift av Den norske kirke. Fylkesmannen kontrollerer
ordningen. Fredsfondet bør kunne følge samme prinsipp.
Alternativt kan alle kvinner og menn krysse av på selvangivelsen
for å markere at man ikke vil skatte til Forsvaret, men
til et fredsfond.
Nils Butenschøn, direktør for Institutt for
menneskerettigheter, mener spørsmålet om etableringen av
et fredsfond fortjener å bli utredet. Han sier:
«Det dreier seg tross alt om et såpass grunnleggende
spørsmål som deltakelse i krig. Man står
prinsipielt sett overfor det samme valg som når man sier
ja eller nei til militær verneplikt. Det samme samvittighetsspørsmålet
gjør seg gjeldende i forhold til skattepengene. Jeg ser
ingen grunn til å behandle fredsskatt prinsipielt annerledes
enn siviltjeneste.»
Han synes det er et sentralt poeng at man allerede har en ordning
for fritak fra militærtjeneste.
Fredsskattbevegelsen er internasjonal gjennom organisasjonen
Conscience and Peace Tax International, som har rådgivende
status i FN. Forslag om Lov om fredsskatt har vært fremmet
i en rekke land, Tyskland, Nederland, USA og Belgia. I Storbritannia ble
det tatt opp i parlamentet 19. oktober i fjor. Det er verdt å merke
seg at 57 MPs fra Labour støttet forslaget.
I Norge støtter Norges Fredslag og Norges Fredsråd
innføringen av fredsskatt. Fredsrådet er et samarbeidsorgan
for 17 norske fredsorganisasjoner. Rådet ledes av Fredrik
S. Heffermehl, og skal drive parti- og blokkpolitisk uavhengig virke
for fred, nedrustning og konfliktløsning.
En rekke personer støtter lovforslaget, som Nils Butenschøn,
Odd Børretzen, Nils Christie, Erik Dammann, Inge Eidsvåg,
Thomas Hylland Eriksen, Berge Furre, Ottar Hellevik, Knut Holtedahl,
Jacob Jervell, Erling Kjekstad, Hanna Kvanmo, Lars Andreas Larssen,
Ole D. Mjøs, Kari Anne Moe, Mette Newth, Arne Næss,
Stig Utnem og Thomas Chr. Wyller.
Daværende statsminister Bondevik sa i sin nyttårstale
ved inngangen til et nytt årtusen:
«Norge må være en fredsnasjon -
en aktør for konfliktløsning og fredsskapende
virksomhet. En nasjon som følger Nordahl Griegs strategi: «Skaper
du menneskeverd, skaper du fredȼ Huskes vi som
fredsnasjon, har nordmenn grunn til å være stolte.»
Norge har lovfestet retten til å nekte militærtjeneste
av samvittighetsgrunner, og kan nå bli det første
landet i verden som innfører fredsskatt.
Ettersom tros- og samvittighetsfrihet er en av de mest grunnleggende
menneskerettigheter er det nødvendig med en vurdering av
en lov om et fredsskattefond, slik at alle borgere, kvinner og menn,
kan få anledning til å bidra til landets sikkerhet
uten å komme i alvorlig konflikt med sin overbevisning.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag for Stortinget
om en utvidelse av prinsippet i lov om fritaking for militærtjeneste
av overbevisningsgrunner, og vurdere å utarbeide en egen
lov som gjør det mulig for enkeltpersoner å omfordele
skatt fra militær virksomhet til et fond for konstruktivt
fredsskapende arbeid.
14. juni 2000