27. mars i år var det 20 år siden
Aleksander L. Kielland-katastrofen, hvor 123 oljearbeidere mistet livet.
Mye har skjedd på sokkelen etterpå, inklusiv flere
tragiske ulykker. Og når det nå i år
2000 kommer meget krass kritikk mot forhold knyttet til sikkerheten
og til helse- og miljøaspekter, er det grunn til å foreta
en grundig gjennomgang.
På forespørsel fra energi- og miljøkomiteen
i brev datert 26. oktober 1999 svarte daværende
olje- og energiminister at helse, miljø og sikkerhet ikke
ville få noen spesiell oppmerksomhet i oljemelding 2000. Nå foreligger
meldingen om olje- og gassvirksomheten (St.meld. nr. 39 (1999-2000)),
og riktignok har Regjeringen Stoltenberg prisverdig omhandlet temaet,
men det er fortsatt et behov for å gå grundigere
inn i en del konkrete problemstillinger sett fra arbeiderens synsvinkel.
Streiken i år med krav om lavere pensjonsalder er eksempel
på et slikt tema som bør belyses nærmere.
Det har fra ulike parter vært reist ulike spørsmål
knyttet til helse, miljø og sikkerhet, uten at det har
blitt foretatt en grundig gjennomgang av enkeltsakene og helheten.
Det er derfor nødvendig å få en tilleggsmelding
som foretar en helhetlig gjennomgang av temaet, en gjennomgang med
fokus på oljearbeiderens vilkår og derved på forhold
knyttet til helse-, miljø- og sikkerhetsaspekter ved arbeid
knyttet til norsk sokkel. Dette i tillegg til de elementer som tas
opp i selve meldingen om olje- og gassvirksomheten. Når
det gjelder forhold som knytter seg spesielt til dykkernes vilkår,
vises det til at Stortinget nylig har vedtatt gransking av denne
virksomheten, og denne yrkesgruppens spesielle problematikk anses å bli
ivaretatt der.
I meldingen om olje- og gassvirksomheten s. 117 kap. 10.7 Erfaringer
fra Oljedirektoratets tilsyn, kan vi lese følgende:
«Oljedirektoratet har også registrert at
selskapenes egen oppfølging av ulykker og uønskede
hendelser er blitt dårligere. Dette skyldes mangel på faglig
kompetanse innenfor de forhold som skal undersøkes, feilaktig
eller utilstrekkelig metodikk, og i noen tilfeller også manglende
evne og/eller vilje til å gjennomføre tiltak.»
Dette er rimelig sterk kritikk mot selskapene, og et sterkt signal
til regjering og storting om behovet for tiltak. Det vises for øvrig
til at Oljedirektoratet (OD) ved sikkerhetsdirektør Magne
Ognedal offentlig har uttrykt bekymring for sikkerheten offshore. Og
i brev fra Oljedirektoratet (OD) datert 13. september 2000
omtaler oljedirektør Gunnar Berge utviklingen som meget
urovekkende:
«I denne situasjon er det dessverre vår oppfatning at
aktørene ikke i tilstrekkelig grad synes å ta
problemene innover seg. Selskapene har tilgang på de samme
data fra virksomheten som vi har, men i media har for eksempel representanter
for selskapene uttalt at sikkerheten aldri har vært så god
som nå. Vi deler ikke dette synet. Tvert om mener vi det
er stor sannsynlighet for fortsatt tilbakegang når det
gjelder sikkerhetsnivået på norsk sokkel om ikke
næringen nå iverksetter nye tiltak.»
Denne informasjonen og innspill fra andre grupper, gjør
det nødvendig å sette fokus på helse-,
miljø- og sikkerhetsaspektet enda sterkere enn det meldingen
gjør. Det vises for øvrig bl.a. til Ryggvik-rapporten
fra 1999, om et sikkerhetssystem «Fra forbilde til sikkerhetssystem
i forvitring», og Preventor-rapporten fra august 1998,
som beskriver et økende risikonivå på norsk
kontinentalsokkel.