I en stadig mer globalisert og grenseløs verden flytter
stadig flere mennesker på seg. Ulike kulturer kommer i
kontakt med hverandre, og ideer, kunnskap og erfaringer utveksles
raskere og mer omfattende enn tidligere. Høyre mener økt
arbeidsinnvandring er et viktig bidrag for å ta denne utviklingen
på alvor og utnytte det potensialet som ligger i globaliseringen.
I Norge er det mangel på arbeidskraft innenfor mange
yrker. Til tross for at det i 1999 var 1 940 000 arbeidstakere i
Norge, så viser undersøkelser fra A-etat at norske
bedrifter i 2000 mangler 35 000 arbeidstakere. Det er behov for
alt fra ufaglært til høyt utdannet arbeidskraft.
Det har vært flere mediaoppslag den siste tiden som viser
at dagens regelverk får helt meningsløse og uakseptable
resultater.
I finanstalen slo finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen
fast at det aldri har vært flere i arbeid i Norge enn nå.
Samtidig påpekte han at:
«Et stramt arbeidsmarked stiller oss samtidig overfor
store utfordringer. Arbeidskraftreserven er trolig svært
begrenset. Befolkningsutviklingen tilsier en klart lavere vekst
i arbeidsstyrken framover enn det vi har vært vant til.
Norsk økonomi vil kunne operere nær kapasitetsgrensen
i flere år fremover.»
Finansministeren sluttet seg her til det synspunkt som det er
bred enighet om i det norske samfunn, at den viktigste knapphetsfaktoren
for å sikre velstandsutviklingen og velferdsgodene i årene
som kommer er arbeidskraft.
Det er flere faktorer som vil påvirke behovet for arbeidskraft;
den faktiske pensjonsalderen, omfanget av personer på syketrygd
og uføretrygd, gjennomstrømning i utdanningsvesenet
og fødselstallene i årene fremover. I tillegg
til å sette inn tiltak på disse områdene
har blant annet Statistisk sentralbyrå og Arbeidsmarkedsetaten
pekt på behovet for å øke arbeidsinnvandringen
for å dekke Norges behov for arbeidskraft. Norske kommuner
har rapportert om behov for 10 000 nye helsearbeidere innen 2002.
Deretter vil behovet bare øke ytterligere, som en konsekvens
av store helsereformer, bedre behandlingstilbud og en økende
eldrebølge. Når Norge har tatt ut det meste av
arbeidsreservene, må arbeidsinnvandring økes for å løse
kommunenes behov for arbeidskraft innen omsorgssektoren. Ifølge
arbeidsdirektør Ted Hanisch må Norge importere
minst 40 000 arbeidsinnvandrere hvert eneste år
de neste 10 årene for å dekke behovet for arbeidskraft.
I Holden-utvalgets utredning er det gjort beregninger over veksten
i offentlig og privat sysselsetting. Hvis man ikke iverksetter tiltak
for å bedre tilgangen på arbeidskraft vil det
oppstå store problemer på arbeidsmarkedet, noe
utredninger viser. I det såkalte Vegringsalternativet (vegring
mot forandring) forutsettes det at veksten i offentlig sysselsetting fram
til 2010 fortsetter med samme fart som i perioden 1990-1998, eller
med 2,2 pst. pr. år. For perioden 1999-2010 gir det en
vekst i offentlig sysselsetting på 190 000 personer. Tjenesteytende
næringer i privat sektor hadde i perioden 1990-1998 en
gjennomsnittlig årlig vekst i sysselsettingen på 1,2
pst. I likhet med offentlig sektor forutsettes også denne
veksten å fortsette fram til 2010. Det gir en vekst i sysselsettingen
i privat tjenesteyting på 130 000 personer mellom 1999
og 2010, eller en samlet vekst i sysselsettingen i offentlig og
privat tjenesteyting på 320 000 personer.
Forskjellen mellom forventet tilgang av arbeidskraft på 140
000 personer og forventet vekst i etterspørselen etter
arbeidskraft i tjenesteytende sektorer på 320 000 personer
blir da på 180 000 personer. Det er i dag fri arbeidsinnvandring
til Norge av borgere fra EØS-land. Erfaringene så langt
indikerer at det vil være vanskelig å rekruttere
tilstrekkelig med arbeidskraft fra EØS-området
til å dekke Norges behov. Det vil derfor være
behov for å øke arbeidsinnvandringen fra land
utenfor EØS-området.
I dag er det strenge krav som må være oppfylt
for at utenlandske statsborgere som ikke kommer fra EØS-området
skal få arbeidstillatelse. Siden 1975 har Norge hatt en
begrenset og regulert innvandring til Norge. Dette innebærer
at utlendinger ikke kan flytte til Norge
og ta arbeid her, med mindre utlendingen oppfyller vilkårene
i en av unntaksbestemmelsene. Alle utlendinger som har til hensikt å ta
arbeid eller drive egen virksomhet må ha arbeidstillatelse.
Arbeidstillatelse kan gis til utlending som er fagutdannet eller
har spesielle kvalifikasjoner, dersom disse kvalifikasjonene er
absolutt nødvendige for virksomheten hvor utlendingen skal
arbeide, og det ikke finnes tilsvarende arbeidskraft i Norge eller
i EØS-området. Arbeidstillatelse kan også gis
til arbeidsforhold som varer inntil tre måneder dersom
det gjelder arbeid i typisk sesongregulert virksomhet eller i forbindelse
med ferieavvikling. Denne tillatelsen kan gis for maksimalt tre
måneder. I tillegg kan arbeidstillatelse innvilges når
sterkt menneskelige hensyn er til stede, eller når utlending
har en særlig tilknytning til riket.
For å få arbeidstillatelse må søkeren
i tillegg dokumentere at han/hun kan dekke sine egne utgifter under
oppholdet, og være sikret bolig for den tiden søknaden
gjelder.
Som hovedregel skal en søknad om arbeidstillatelse fremmes
fra utlandet, og en førstegangstillatelse må være
innvilget før søkeren reiser inn til landet. I tillegg
er det tilleggskrav for personer som har studert i Norge at de har
vært i utlandet i minst 5 år etter studiene.
Bosettingstillatelse gir rett til varig opphold og generell adgang
til å arbeide i hele Norge uten tidsbegrensning. En utlending
som har oppholdt seg sammenhengende i Norge i de tre siste årene,
kan vanligvis få innvilget en bosettingstillatelse. Utlendingen
må i disse tre årene ha hatt en tillatelse som danner
grunnlag for en bosettingstillatelse. Arbeidstillatelser som man
har fått som fagutdannet eller selvstendig næringsdrivende
kan danne grunnlag for bosettingstillatelse.
Ifølge Utlendingsdirektoratet (UDI) sine egne opplysninger
skal saksmengde pr. 18. juli 2000 tilsi en saksbehandling
på 2-4 måneder for spesialister og 3-4 måneder
for sesongarbeidere.
I oppslag i Aftenposten 19. september 2000 omtales det en japansk
fiskeriekspert som har lært seg norsk, men fordi hun har
studert i Norge så kan hun ikke søke om arbeidstillatelse
før det har gått fem år. Tilsvarende
omtales en amerikansk sykepleier som har lært seg noe norsk,
men fordi hun dro til Norge for å friske opp norskkunnskapene
før søknaden var innvilget fikk hun avslag. I
Dagens Næringsliv 2. oktober 2000 peker Ericsson
konsernet på at de strenge norske reglene for arbeidsinnvandring
rammer norske it-bedrifter. Både det restriktive regelverket,
byråkrati og treg saksbehandling omtales som problematisk.
I Aftenposten 25. september 2000 uttaler NHO-direktør
Olav Magnussen at det er nesten utenkelig at noen utenfor EØS-området
skal klare å komme seg inn i landet. Han peker på at
regelen om at utlendingene må søke fra utlandet
gjør det nesten umulig, fordi man ikke kan få tilstrekkelig
kunnskap om en person fra en helt annen del av verden før
du treffer vedkommende personlig og f.eks. kan intervjue ham/henne.
I media har det også vært mange andre eksempler på hvor
tilfeldig og meningsløst dagens regelverk for arbeidsinnvandring
kan slå ut, samt flere eksempler på veldig lang
saksbehandlingstid.
Høyre mener at det er behov for en omlegging av arbeidsinnvandringen
med en generell liberalisering og forenkling. Høyre vil
derfor foreslå å "speilvende" hovedprinsippet
i innvandringsstoppen for arbeidsinnvandrere: Om at arbeidstillatelse
ikke skal gis med mindre utlending falt inn under et av unntakene fra
innvandringsstoppen (f.eks. spesialistbestemmelsen). Høyre
mener at i utgangspunktet bør alle som er sikret fast arbeid
og bolig i Norge få arbeidstillatelse, dersom det ikke
foreligger andre omstendigheter etter utlendingsloven som vil gi
grunn til å nekte utlending adgang til riket, som f.eks.
dom for alvorlig kriminalitet, at de utgjør en sikkerhetsrisiko
eller mangler gyldig pass eller andre reisedokumenter.
Våren 2000 vedtok Stortinget en lempning på kravene
i den såkalte spesialistbestemmelsen, slik at utlending
også kan få arbeidstillatelse dersom han/hun
er fagutdannet eller har spesielle kvalifikasjoner. Tidligere var
det et krav at denne fagutdanningen måtte være
på "høyere nivå". Dette var en nødvendig og
riktig reform, men det er usikkert om endringene har hatt den ønskede
effekt og Høyre ønsket allerede den gang å gå lenger.
Etter Høyres mening bør det være opp
til den enkelte arbeidsgiver å vurdere om den kompetanse
som utlendingen besitter er tilstrekkelig. Høyre vil derfor
foreslå å fjerne hele kravet om at vedkommende
skal ha fagutdanning eller spesielle kvalifikasjoner for å få arbeidstillatelse.
Dette er den enkelte arbeidsgiver bedre egnet til å vurdere
enn offentlige myndigheter.
Høyre mener videre at det bør være
opp til den enkelte bedrift selv, ikke offentlige myndigheter, å vurdere
om en ansettelse er nødvendig. Høyre vil derfor
foreslå å fjerne kravet om at kompetansen skal være
nødvendig.
Slike endringene vil gjøre saksbehandlingen i UDI langt
enklere og mindre tidkrevende. Dette betyr at det frigjøres
kapasitet til andre viktige oppgaver, slike som raskere behandling
av asylsaker.
Behovet for særunntaket for sesongarbeidskraft blir
etter en slik generell liberalisering ikke like sentralt. Men det
kan være enkelte arbeidstakere og arbeidsgivere som ønsker å sette
en tre måneders grense for arbeidsforholdet, i tillegg
bør søknadsprosedyren for denne type arbeidskraft
være enklere. Høyre vil for å opprettholde
fleksibilitet ikke foreslå å endre denne bestemmelsen.
Høyre mener det er riktig å gi de utlendinger
som kommer til Norge og tar arbeid rett til permanent opphold på sikt.
Etter dagens regler kreves det normalt tre års sammenhengende
opphold i Norge på grunnlag av arbeidstillatelse for å få bosettingstillatelse.
Høyre mener at denne regelen bør opprettholdes.
Kravet om 3 år er et viktig hinder for at ordningene med
arbeidsinnvandring kan misbrukes. Samtidig som det gir innvandrere
som tar sikte på å bosette seg i Norge på permanent
basis en rettighet etter en viss tid.
Etter dagens regelverk er det et krav at arbeidsgiver ikke kan
finne innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS-området
til å besette stillingen. Høyre ønsker
ikke å fjerne dette kravet, men det må presiseres
at kravet ikke kan praktiseres strengt. Det bør f.eks.
være tilstrekkelig at arbeidsgiver har utlyst stillingen
og kontaktet arbeidsformidling, uten å ha lyktes med å skaffe
arbeidskraft innen rimelig tid.
Videre kan utlendingsmyndigheten dersom særlige hensyn
tilsier det kreve fagutdanning på høyere nivå.
Begrunnelsen til denne regelen er å hindre misbruk av bestemmelsene
ved at stillinger kan bli skreddersydd for slektninger eller venner
fra arbeidsgivers hjemland. Høyere utdanning er det lettere å kontrollere,
siden attester på dette nivået har større notoritet.
Denne regelen gir derfor utlendingsmyndigheten en mulighet til å gripe
inn for å hindre misbruk. Høyre ønsker å sikre
en slik særlig mulighet for utlendingsmyndighetene og vil
derfor foreslå at denne bestemmelsen opprettholdes.
Det er i utgangspunktet en forutsetning at personer som har fått
oppholdstillatelse for å studere i Norge skal vende tilbake
til sitt hjemland etter endt utdannelse. Deretter må han/hun
ha oppholdt seg i utlandet i minst fem år før
vedkommende kan søke om arbeidstillatelse i Norge. Det
er kun få unntak fra denne hovedregelen. Hensikten med
denne regelen er at godt utdannede personer f.eks. fra u-land skal vende
hjem og bidra i fellesskapet i hjemlandet. Dessverre er dette sjelden
tilfelle. I stedet for å reise hjem, reiser mange til andre
land i den vestlige verden for å ta seg arbeid der. Dette
er i mange tilfeller personer med høy utdanning, gode norskkunnskaper og
kjennskap til norsk kultur og samfunnsliv. De vil være
ressurspersoner og attraktive for norsk næringsliv. Høyre ønsker
derfor å oppheve det strenge forbudet på dette
området. Studenter bør behandles som alle andre
utlendinger utenfor EØS-området som søker
jobb fra Norge eller hjemlandet.
Etter dagens regelverk er det et krav om at arbeidstillatelse
skal søkes fra utlandet. En av hovedbegrunnelsene for å opprettholde
en slik regel er at utlendinger ikke skal reise til Norge, søke
om asyl og bruke perioden mens asylsøknaden behandles til å søke
arbeid. Høyre ønsker ikke å oppheve denne
regelen, da dette ville åpne for et mulig misbruk som vil
undergrave asylinstituttet. Høyre mener likevel at reglene
bør liberaliseres. Dersom en utlending reiser til Norge
på egen regning på f.eks. turistvisum bør ikke
vedkommende være hindret fra å søke arbeidstillatelse
mens han/hun oppholder seg i riket. Høyre vil
derfor foreslå at det åpnes for at utlending kan søke
arbeidstillatelse også når han/hun oppholder
seg i Norge, så lenge vedkommende ikke mottar annen offentlig
støtte.
Etter dagens regelverk tar behandlingen av arbeidstillatelser
uforholdsmessig lang tid. Behandlingen er byråkratisk og
ikke tilpasset et stadig skiftende arbeidsmarked hvor bedrifter
kan få behov for ny arbeidskraft på kort varsel.
Høyre har tidligere fremmet forslag om økte budsjettmidler
til UDI for å behandle søknadene raskere, men
i tillegg til dette er det nødvendig med forenklinger i
søknadsprosessen. Høyre vil derfor foreslå følgende
forenkling:
Det innføres en ordning hvor arbeidsgivere får anledning
til å utstede arbeidstillatelser. Den enkelte arbeidsgiver
søker da UDI om et antall arbeidstillatelser, som arbeidsgiver
så disponerer. UDI vurderer da om den enkelte arbeidsgiver
oppfyller kravene etter utlendingsloven med forskrifter. Arbeidsgiver
må da dokumentere at kravene til underhold og bolig kan oppfylles.
Dersom vilkårene er oppfylt får arbeidsgiver utstedt
et antall arbeidstillatelser som han/hun disponerer. Når
utlendinger blir ansatt, plikter arbeidsgiver å underrette
utlendingsmyndigheten om hvem som får tillatelsen. Utlendingsmyndigheten
har da en gitt frist til å komme med innsigelser, f.eks.
en måned. Dersom det ikke reises innsigelser er arbeidstillatelse
gitt. Innsigelser som Utlendingsmyndigheten kan reise er f.eks.
at vedkommende ikke oppfyller vilkårene i utlendingsloven §§ 27-29,
som stiller krav om at utlending ikke må ha blitt dømt
for alvorlig kriminalitet, mangle pass eller andre gyldige reisedokumenter.
Etter § 5 i utlendingsloven skal Stortinget
godkjenne hovedprinsippene for regulering av innvandring, mens det
er Kongen som gir forskrift om reguleringen. Høyre ønsker
derfor å gi klart uttrykk for at det bør ligge
andre hovedprinsipper til grunn for dagens arbeidsinnvandring.