Til Stortinget
Oppholdsbetalingen i barnehager kan i dag være over
4 000 kroner. For barnefamilier er dette en stor belastning
på familiebudsjettet. Med en presset økonomi kan
dette bety at foreldrene velger å være hjemme
med barna selv om man egentlig ønsker å være
i arbeid. Særlig gjelder dette familier med flere barn
i barnehage. For å gi familiene reell valgfrihet er det derfor
viktig at foreldrebetalingen reduseres kraftig. Det foreslås
derfor å innføre en maksimalsats på 1 500
kroner pr. måned for første barn, med inntektsgradering
og søskenmoderasjon. Uansett antall barn familien har,
skal de totale barnehageutgifter ikke overstige 3 600 kroner
i måneden.
Ved å legge all offentlig driftsstøtte til
barnehager inn i statsstøtten sikres det likebehandling
av private og offentlige barnehager. Dette forventes å øke
utbyggingstakten.
Bedrifters motivasjon til å etablere bedriftsbarnehager
vil øke markant hvis man gis muligheten til å prioritere
egne ansatte. Bedriftsbarnehagen må selvsagt stå fritt
til å tilby plasser også til andre.
Totalt vil dette forslaget derfor gi en raskere utbyggingstakt
av nye barnehageplasser, slik at målet om full behovsdekning
kan nås innen fristen.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Oppholdsbetaling for fulltidsplass
i barnehage skal maksimalt være 1 500 kroner.
Ingen skal allikevel betale mer enn 5 pst. av husholdningens bruttoinntekt
for én fulltidsplass i barnehage. Det innebærer
at alle med brutto husholdningsinntekt under 330 000 kroner
betaler under maksimalprisen.
2. Oppholdsbetaling for fulltidsplass i barnehage for barn
nummer to skal maksimalt være 1 200 kroner, og
for barn nummer tre 900 kroner. Ingen skal allikevel betale mer
enn 4 pst. av husholdningens bruttoinntekt for barn nummer to og
ikke mer enn 3 pst. for barn nummer tre. Det innebærer
at alle med brutto husholdningsinntekt under 330 000 kroner
betaler under maksimalprisen. Det kreves ikke betaling for flere
enn tre barn pr. familie.
3. Statsstøtten skal etter denne modellen utgjøre
om lag 80 pst. av barnehagens inntekter. Alle kommunale driftstilskudd
til barnehager bortfaller.
4. Alle barnehager, uavhengig av barnehagens eierskap, som
gir et fullverdig barnehagetilbud i tråd med barnehageloven
og rammeplanen for barnehager godkjennes som berettiget til full
statsstøtte. Alle bedriftsbarnehager som ønsker
det inkluderes i ordningen. Støtten utbetales til barnehagen
som stykkpris/enhetspris pr. heldagsplass som til enhver
tid er i bruk i barnehagen.
5. Kommunene har ansvaret for å sikre full barnehagedekning
i sin kommune, og samordner opptaket på en måte
som sikrer likebehandling av barn og likebehandling av kommunale
og private barnehager. Dette gjelder inntil noe annet er bestemt.
6. Det stilles ikke krav om samordnede og/eller kommunale
opptak når det gjelder bedriftsbarnehager.
7. Arbeidsgivere eller andre som tilbyr gratis barnehageplasser
til ansatte eller andre, skal ikke betale arbeidsgiveravgift av
det beløpet som ellers ville ha vært brukerens/foreldrenes
egenbetaling. Brukeren/foreldre skal ikke skatte av den
fordelen det er å ha gratis barnehageplasser. Dette gjelder
i kommunale, private og bedriftsbarnehager. Det forutsettes, som
i dag, at utgifter til barnehageplass er fradragsberettiget i inntekt
med begrensing oppad som vedtatt av Stortinget hvert år.
8. Systemet for beregningen av statstilskuddets størrelse
må bygge på en fastsatt sats som skal dekke kostnadene
pr. barnehageplass. Statstilskuddet utgjøres av denne satsen
fratrukket foreldrebetalingen, slik at barnehagenes inntekter pr. barn
ligger fast. Deltidsplasser kvalifiserer til statsstøtte
etter samme brøk som barnet benytter. Denne satsen må som
i dag reguleres i forhold til alder og spesielle behov.
9. Maksimalsatsen prisreguleres og fastsettes årlig av
Stortinget. Det må etableres et system for forhandlinger
med barnehageeiersiden, for å sikre at kostnadsdekningen
gir rom for den kvaliteten Stortinget krever i barnehagene.
10. Endringene trer i kraft 1. januar 2003.
20. februar 2002