Til Stortinget
I løpet av de siste tiårene er det satt opp
et stort antall bompengestasjoner langs norske riksveier. Bompengeinnkrevingen
blir forklart med at staten trenger inntektene for å bygge
ut veinettet til en bedre standard. Imidlertid budsjetterer staten
i inneværende år med inntekter på til
sammen 32 834 mill. kroner fra avgifter på biler
og drivstoff. Statens utgifter til veiadministrasjon, veibygging
og vedlikehold samme år utgjør ca. en tredjedel,
10 967,4 mill. kroner.
Det har vært ulik praksis i Norge når det gjelder tidspunktet
for innkreving av bompenger. I enkelte EU-land som har bygget ut
landsdekkende, bompengefinansierte motorveinett, skjer bompengeinnkrevingen
i ettertid. Veien bygges først, og deretter starter bompengeinnkrevingen.
Bompengenes avvisende effekt blir dermed liten, fordi trafikantene
som regel foretrekker å kjøre på nye,
moderne motorveier med høy trafikksikkerhet og fremkommelighet
selv om de må betale for det.
Det normale i Norge er at bompengene kreves inn omtrent fra det
tidspunktet anleggsarbeidene for det angjeldende veiprosjektet igangsettes.
Trafikantene må dermed betale, selv om de må benytte
et utilstrekkelig veianlegg. Bompengestasjonenes avvisningseffekt
blir dermed stor, og kjøring langs andre og eldre riksveier,
eller langs lokale veier, blir et godt alternativ til å kjøre
på en nedslitt og trafikkfarlig riksvei hvor man i tillegg
må betale bompenger for et veianlegg som ikke er bygget.
I enkelte tilfeller blir dette problemet så stort at det
er innført bompenger også på de alternative
kjørerutene. Et eksempel på dette er E39 mellom Øysand
og Buvika og Viggja. Lokalbefolkningen i nærheten av denne
bommen, f. eks. i Buvika og Viggja må i mange tilfeller
betale bompengeavgift for å komme seg til og fra arbeid
selv om de ikke kommer til å bruke den nye veien. De må med
andre ord betale daglig, eller flere ganger daglig, selv om det
ikke skal bygges ny vei lokalt.
Vi har med andre ord med to prinsipper å gjøre, forhåndsbetaling
og etterskuddsvis betaling av bompenger. I land med etterskuddsvis
betaling er de ovennevnte problemene ukjente, mens vårt
system med forhåndsbetaling av bompenger medfører
store problemer på lokalveinettet.
I dette området, som i mange områder som er
berørt av de samme problemene, er det startet aksjonsgrupper.
Bakgrunnen for dette er selvfølgelig at enkeltpersoner
føler seg urettferdig behandlet og reagerer gjennom protester,
noe som etter forslagsstillernes syn er forståelig. Det
må etter forslagsstillernes syn være fornuftig å innføre
en unntaksordning fra bompengene for dem som er registrert bosatt
i et område der det er innkreving av bompenger på veier
hvor det åpenbart er slik at befolkningen i fremtiden ikke
vil kunne gjøre seg bruk av den nye veien. Slikt unntak
kan gjøres ved at elektronisk innkreving kombineres med
"frikort" i form av en identifikasjonsbrikke i kjøretøyet.
Fremskrittspartiets stortingsgruppe mener for øvrig
at riksveinettet i Norge bør bygges og vedlikeholdes uten
bruk av bompenger så lenge avgiftene på biler
og bilbruk er så høye som de er. Når
Stortingets flertall likevel har valgt å bompengefinansiere
helt nødvendige veiprosjekter, bør det utvises
tilstrekkelig med fleksibilitet og lokal tilpasning til at de særdeles
uheldige sideeffektene som beskrevet ovenfor unngås.
På bakgrunn av dette fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om en ordning med
frikort for betaling av bompengeavgift til lokalbefolkningen som
bor ved E39 mellom Øysand og Thamshamn, og som i fremtiden
ikke vil kunne benytte seg av nybygd E39.
14. juni 2002