Til Stortinget
For å kunne få kjøpe plantevernmidler
som inneholder en viss styrke kreves det at kjøper og bruker har
gjennomført og bestått kurs i bruk av plantevernmidler.
Nærmere regler om hvem som skal få utstedt autorisasjonsbevis
for bruk og kjøp av plantevernmidler fremgår av
"Instruks for utstedelse av autorisasjonsbevis for bruk og kjøp
av plantevernmidler", gitt av Statens landbrukstilsyn i henhold
til forskrifter om plantevernmidler mv. av 7. februar 1992.
Dette fremgår også av forskrift om plantevernmidler § 17.
Slik regelverket er utformet i dag stilles det krav til at den
som skal få autorisasjon til kjøp og bruk av slike
plantevernmidler må drive yrkesmessig produksjon mv. Instruksens § 4
gir forbud mot at hobbydyrkere kan få utstedt slik autorisasjon.
Regelverkets utforming og praktisering har skapt unødvendige
problemer for en gruppe hobbydyrkere som faller inn i grenselandet
mellom yrkesdyrking og hobbydyrking. Dette gjelder spesielt hobbydyrkere av
frukt og grønt som produserer store kvanta i forhold til
hva som er vanlig innen hobbyproduksjon. Dette vil være
småbrukere som har eiendommer som er for små til
tradisjonelt landbruk, men som ønsker å utnytte
eiendommen til småskala produksjon av for eksempel frukt
til salg i nærområdet. Forslagsstillerne vet om
eksempler på at slike brukere har blitt nektet autorisasjon
selv om vedkommende har gjennomført og bestått
kurs i bruk av plantevernmidler.
Før man kan satse på en kommersiell utnyttelse av
denne formen for småskala produksjon av frukt og grønt,
må man gjennom en utviklingsperiode hvor man finner frem
til driftsformer som vil egne seg for eiendommen og for kommersiell
utnyttelse. I en slik utviklingsperiode vil det være klart
at man ikke vil ha stor omsetning fordi produktene ikke vil være
av god nok kvalitet til å kunne tilbys i et marked. Dyrkeren vil
etter gjeldende regelverk ikke få autorisasjon til bruk
av plantevernmidler i denne perioden fordi han ikke har inntekt
fra jordbruk. Dette fremgår av instruksens § 4.
I en utviklingsperiode vil det også være naturlig å prøve
ut forskjellige typer plantevernmidler for å optimalisere
kvaliteten på produktene. På dette stadiet vil
man etter gjeldende regelverk bli regnet som hobbydyrker og vil
derfor ikke bli innvilget autorisasjon. Ved at autorisasjon ikke
blir innvilget stopper utviklingen av produktene og produksjonsmåtene
opp, og hobbydyrkeren vil ikke kunne utvikle virksomheten til å bli
kommersiell.
Norsk landbruk sliter i dag i motbakke med stadig høyere
krav til effektivitet og kvalitetsforbedring. Dette er ikke tiden
for å utelukke dyrkere som ønsker å etablere
seg på kommersiell og yrkesmessig basis i landbruket, ved
bruk av byråkratiske regler. Utviklingen i norsk landbruk
viser også at det er de minste brukene som først
må se seg om etter alternative produksjonsnisjer. I Norge
er det svært mange små bruk, og disse vil kunne
egne seg for nisjeproduksjon av for eksempel frukt og grønt.
Det er derfor viktig at myndighetene legger forholdene til rette
for utvikling av slik produksjon.
Det vises også til skriftlig spørsmål
nr. 308 stilt av representanten Øystein Hedstrøm
til landbruksministeren om dette temaet hvor landbruksministeren
uttaler følgende om saken:
"Jeg ser at hobbydyrkere med et visst produksjonsomfang,
men som ikke fyller kravet nevnt ovenfor, kan oppleve det som urimelig
at de ikke skal ha tilgang til samme preparatutvalg som yrkesutøvere.
Underliggende årsaker er at bruk av høyrisikopreparater i
privathager der ulike vekstslag som regel dyrkes i tett kombinasjon,
ikke er forenlig med ønsket om å holde et høyt
beskyttelsesnivå, og at det dermed kun skal være
lavrisikopreparater som tilbys denne brukergruppen. Det er heller
ikke samme økonomiske incitament til å bruke plantevernmidler
i privathager sammenlignet med yrkesmessig anvendelse. Alternative bekjempingsmetoder
er også lettere å gjennomføre. Som ledd
i den politiske målsettingen om å redusere risikoen
ved bruk av plantevernmidler, er det også et mål å redusere
bruken av slike midler i hobbyhager.
Hobbydyrkere som planlegger å videreutvikle virksomheten
til å bli en tilleggsnæring slik De begrunner
spørsmålet, faller klart innenfor reglene for yrkesmessig
næringsutøvelse.
Jeg ser derfor ingen grunn til å endre regelverket slik
at hobbydyrkere kan få autorisasjon til kjøp og bruk
av plantevernmidler".
Landbruksministerens svar viser at det ikke er samsvar mellom
statsrådens oppfatning om problemstillingen og den praksis
som utøves. Det vil derfor være enklest å endre
regelverket, slik at det kun stilles krav om at brukere av slike
preparater skal ha gjennomført et obligatorisk kurs. Dette
vil ikke øke bruken av plantevernmidler, men sikrer at
alle som bruker slike preparater har tilstrekkelig kunnskap om bruksmåte,
tilvirkning og oppbevaring. Gjennomført obligatorisk kurs
sikrer riktig bruk, og det er derfor ikke nødvendig å legge
andre begrensninger på dette.
På bakgrunn av det ovennevnte fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen om å endre forskrift om plantevernmidler
og instruks for utstedelse av autorisasjonsbevis for bruk og kjøp
av plantevernmidler, slik at autorisasjon gis til alle som har gjennomført
og bestått obligatorisk kurs.
22. oktober 2002