Til Odelstinget
Under behandlingen av Ot.prp. nr. 17 (1998-1999) vedtok Odelstinget
at det skulle opprettes en utlendingsnemnd. Fra 1. januar
2001 ble klagesaksbehandlingen i utlendingssaker overført
fra Justisdepartementet til Utlendingsnemnda. Samtidig med denne
gjennomgående systemendringen ble det som en konsekvens
presisert i utlendingsloven § 38:
"For øvrig kan departementet verken instruere om lovtolkning,
skjønnsutøvelse eller avgjørelsen av
enkeltsaker."
I samme paragraf er det imidlertid gjort unntak for at departementet
kan instruere om lovtolkning samt skjønnsutøvelse
når det gjelder hensynet til rikets sikkerhet eller utenrikspolitiske
hensyn. Departementet kan også instruere avgjørelsen
av en enkeltsak som innbefatter slike hensyn. Det har etter dette vært
et aktivt flertall i Stortinget mot at politiske myndigheter skal
ha ansvar for ordinære utlendingssaker, slik som Fremskrittspartiet
har foreslått bl.a. i behandlingen av St.prp. nr. 1 (2003-2004).
Dette til tross for at mange stortingsrepresentanter av mer eller
mindre åpenbare bekvemmelighetsgrunner har forfektet at
politiske myndigheter skal gripe inn i enkeltsaker i deres eget
hjemfylke.
Men når det gjelder saker som omhandler rikets sikkerhet,
har det ikke vært noen politisk motstand mot at departementet
skal vedta utvisning av enkeltpersoner. Det var også et
flertall som i Innst. O. nr. 42 (1998-1999) gikk inn for at departementet
skulle kunne gripe inn i enkeltsaker som gjaldt rikets sikkerhet
mv.
Komiteen uttalte ikke konkret hva de anså for å ligge
i uttrykket rikets sikkerhet eller utenrikspolitiske hensyn. Men
i departementets forarbeider fremgår det at man eksplisitt
ikke har valgt formuleringene "særlige utenrikspolitiske
hensyn" eller "tungtveiende utenrikspolitiske hensyn". Samtidig
fremgår det av Ot.prp. nr. 17 (1998-1999) at departementet
viser til:
"Det er anerkjent som et alminnelig folkerettslig prinsipp
at statene er tillagt en såkalt “margin of appreciation”,
i den forstand at de innen visse grenser gis frihet til selv å definere
bl.a. sine nasjonale sikkerhetshensyn."
Slik forslagsstillerne tolker dette, betyr det at man har lagt
grunnlag for en politisk tolkning av forholdene: "sikkerhetspolitiske
og utenrikspolitiske hensyn". Dette støttes av at departementet
i nevnte proposisjon viser til Ot.prp. nr. 46 (1986-1987) hvor det
heter:
"…utenrikspolitiske hensyn tradisjonelt (er) benyttet
til å avskjære kontakt med personer som representerer
eller kan assosieres med regimer en ønsker å markere
politisk motvilje mot."
Forslagsstillerne konkluderer med bakgrunn i dette at det er
en konkret politisk vurdering, og ikke en saksbehandlers vurdering,
som skal tilligge bruken av termene "sikkerhetspolitiske og utenrikspolitiske
hensyn i utlendingssaker".
Utlendingslovens § 43 fastslår, på tross
av dette åpenbare faktum, at vedtak om nekting av innreise
eller avslag på tillatelse med bakgrunn i sikkerhetspolitiske
eller utenrikspolitiske hensyn skal fattes av Utlendingsdirektoratet
(UDI). Dette skaper den situasjonen at selv om politiske myndigheter ønsker
eller bør utvise en utlending eller nekte annen innreise
eller opphold, så skal UDI uansett behandle saken først.
Dette forsinker saksgangen.
Et konkret tilfelle er to iranske flykaprere som i dag fritt
oppholder seg i Norge til tross for at det åpenbart er
eller bør være politisk vilje til ikke å fornye
oppholdstillatelsene deres, fordi UDI ikke har behandlet sakene.
Det vises til spørsmål nr. 285 fra stortingsrepresentant
Per Sandberg til statsråd Erna Solberg i Kommunal- og regionaldepartementet
som omhandler saken.
I denne konkrete saken, som gjelder personer som har kommet til
Norge på grunn av svært alvorlige, kriminelle
og terrorliknende handlinger, er det åpenbart at politiske
myndigheter vil være svært lite tjent med ikke å karakterisere
handlingen som et anslag mot Norges sikkerhet, og kontant utvise
personene det gjelder. Derfor blir det igjen håpløst
at politiske myndigheter skal måtte vente på at
UDI treffer vedtak i saken, uansett hva UDI måtte mene
om personenes opphold i landet. Det ville være oppsiktsvekkende
og grovt dersom Norge gjøres til fristat for flykaprere.
Dette vil utvilsomt ha virkninger for Norges inntrykk blant kriminelle
personer i utlandet.
Forslagsstillerne viser til at en bred lovgjennomgang ikke er
nødvendig for å plassere vedtaksmyndigheten i
de nevnte saker i departementet. Stortinget har tidligere uttalt
det som viktig at Utlendingsnemndas uavhengige rolle som domstolslignende
instans ikke skal forrykkes med politisk inngripen i enkeltsaker.
Men ettersom departementet allerede etter Stortingets ønske
er gitt rett til å instruere både UDI og UNE i
saker som gjelder rikets sikkerhet og utenrikspolitiske forhold,
vil forholdet i praksis ikke bli berørt. All den tid departementet
allerede må antas å ha opparbeidet nødvendig
fagekspertise til å instruere UDI i enkeltsaker, bør
det heller ikke være noe til hinder for at de også tar
seg av saksbehandlingen av de ytterst få sakene som innbefatter
hensyn til rikets sikkerhet og utenrikspolitiske forhold, særlig
siden en slik praksis vil gjøre at utlendinger som er uønskede
i riket, raskere blir utvist. Klage på vedtak truffet av
departementet bør avgjøres av Kongen i statsråd, lik
den vurdering som Kommunal- og regionaldepartementet gjør
i St.meld. nr. 21 (2003-2004).
Forslagsstillerne viser til at med den foreslåtte endring
av § 43 om at det er departementet som skal treffe
vedtak, så vil § 38 få en annen
funksjon enn den har i dag. Med den foreslåtte endring
vil departementet ha fullmakt etter § 38 til å instruere
UDI om hvilke saker man anser for å kunne innbefatte hensynet
til rikets sikkerhet eller utenrikspolitiske hensyn, og som dermed
umiddelbart oversendes departementet for avgjørelse.
Forslagsstillerne er videre opptatt av at Stortingets intensjon
med tidligere å gi departementet rett til å gripe
inn i enkeltsaker som innbefattet hensyn til rikets sikkerhet eller
utenrikspolitiske forhold, blir fylt. Forslagsstillerne mener derfor
det er nødvendig at Stortinget eksplisitt ber Regjeringen
om å gripe inn i alle saker som nå blir behandlet
av UDI som kan innbefatte nevnte hensyn.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
A.
Vedtak til lov
om endring i lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang
til riket og deres opphold her
(utlendingsloven)
I
I lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til
riket og deres opphold her (utlendingsloven) gjøres følgende
endring:
§ 43 første ledd nytt
siste punktum skal lyde:
I saker som kan innbefatte
hensyn til rikets sikkerhet eller utenrikspolitiske hensyn treffes
vedtak av departementet. Klage avgjøres av Kongen i statsråd.
II
Denne lov trer i kraft straks.
B.
Stortinget ber Regjeringen om straks å ta over saksbehandlingen
av alle saker som nå behandles av Utlendingsdirektoratet
som kan innbefatte hensyn til rikets sikkerhet eller utenrikspolitiske
forhold.
11. mars 2004