Bakgrunn

Den 28. september 2001 ble regjeringens mediemelding, St.meld. nr. 57 (2000-2001) I ytringsfrihetens tjeneste, lagt frem. Stortingsmeldingen (heretter kalt mediemeldingen) omhandler mål og virkemidler i mediepolitikken. Kultur- og kirkedepartementet unnlot i kulturmeldingen St.meld. nr. 48 (2002-2003) å belyse ukepressens funksjon og betydning i mediebildet, men i kapittel 13.12 Born og litteratur, fastslås det innledningsvis at hovedutfordringen er å få barn til å lese. Som det vil fremgå har ukepressen en viktig funksjon i dette arbeidet.

Regjeringens mediemelding avslører allerede i den innledende avgrensningen en fundamental svakhet. Avgrensningen fører til at ukepressen i realiteten er utelatt i den videre behandling av de spørsmål mediemeldingen omtaler. Det vises her til pkt. 1.3 i mediemeldingen, hvor det angis at denne på generelt grunnlag skal omhandle mål og virkemidler i mediepolitikken.

Videre heter det at:

"Virkemidlene inkluderer den direkte pressestøtten, regelverket for statsannonsering og merverdiavgiftsfritaket for aviser. Området er nylig blitt gjennomgått av Dagspresseutvalget i NOU 2000: 15 "pressepolitikk ved et tusenårsskifte", som ble avgitt 25. mai 2000.

I innstillingen fra Dagspresseutvalget forutsettes det uttrykkelig at departementet på selvstendig grunnlag skal foreta en vurdering av spørsmålene omkring ukepressen og ileggelse av merverdiavgift.

Det vises i denne forbindelse til Dagspresseutvalgets innstilling, hvor utvalget selv definerer sitt mandat som:

"…å vurdere dagspressens stilling. Utvalget har derfor ikke funnet det naturlig å ta stilling til hvorvidt ukepressen bør bli fritatt for moms, eller få en lavere momssats. "

I mediemeldingen fremholder regjeringen at den legger avgjørende vekt på de vurderinger som ble foretatt av Dagspresseutvalget, og dette skjer uten at det blir foretatt en vurdering av spørsmål knyttet til ukepressen, og hvorvidt den bør omfattes av merverdiavgiftsfritaket.

Dette betyr at ukepressen overhodet ikke er tatt med i vurderingsgrunnlaget, verken av Dagspresseutvalget eller i forbindelse med mediemeldingen.

Dagspresseutvalget forutsatte imidlertid at blant annet konkurransevridningen, som følge av dagspressens merverdiavgiftsfritak, skulle vurderes ved innføring av momsreformen. Det vises igjen til Dagspresseutvalgets innstilling:

"Spørsmålet om konkurransevridning synes i første rekke å være knyttet til forholdet mellom ukepressen og deler av dagspressen. Utvalget legger til grunn at dette er et spørsmål som vil bli vurdert i forbindelse med momsreformen som regjeringen har bebudet. "

Dette er altså ikke fulgt opp av Regjeringen. Det er derfor på et svært tynt grunnlag Regjeringen trekker konklusjoner i forhold til ukepressens betydning i mediebildet og spørsmål om ileggelse av merverdiavgift.

Ukepressen er som kjent ilagt 24 pst. merverdiavgift, mens det for dagspressen i dag opereres med en 0-sats. Dagspressen får altså fullt fradrag for inngående merverdiavgift, mens den slipper å betale utgående merverdiavgift. på salget av sine publikasjoner.

Hovedbegrunnelsen for merverdiavgiftsfritaket er en støtte til norsk kultur og språk. I så fall kan man ikke argumentere for og forsvare den diskrimineringen ukepressen er utsatt for.

Dette kan belyses gjennom følgende forhold:

  • Ukepressen er en viktig del av det norske skriftspråk

  • Ukepressen er en viktig kulturbærer

  • Ukepressens betydning for likestilling

  • Ukepressen er på linje med dagspressen hva angår ukepressens betydning for informasjonsinnhenting og ytringsfrihet.

Det følger også av mediemeldingen, s. 16, at:

"Departementet legger stor vekt på at myndighetene av hensyn til medienes uavhengighet bør være tilbakeholdne med å måle, veie og vurdere medienes innhold".

Foreningen Norsk Ukepresse fremfører at det nettopp er veiing av ukepressens innhold som har medført at ukepressen i dag er det eneste trykte medium som er merverdiavgiftsbelagt.

Samtlige presseorganisasjoner; Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag og Foreningen Norsk Ukepresse er enige om at ukepressen bør være unntatt fra merverdiavgiftsplikten. Det er organisasjonenes prinsipielle syn at det frie ord ikke skal merverdiavgiftsbelegges. Dette må også gjenspeiles i regelverket om merverdiavgift.

Den såkalte "Redaktørplakaten" er i dag felles for ukepressen og dagspressen. En direkte følge av å knytte seg opp mot "Redaktørplakaten" er at man også er forpliktet til å følge "Vær-varsom-plakaten". Ukepressen følger de samme journalistiske prinsipper som følger av Redaktørplakaten og Vær-varsom-plakaten.

Dette betyr at ukepressen og dagspressen i praksis er og har vært underlagt det samme regelverket og de samme prinsipper. I realiteten er hele ukepressen forpliktet til å følge Redaktørplakaten og Vær-varsom-plakaten. Dette skyldes også ukepressens erkjennelse av at den har en samfunnsmessig viktig betydning; noe som også forplikter.

Pressen ivaretar samlet sett viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har videre et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.

Pressen skal i henhold til Redaktørplakaten verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene. Det er pressens rett å informere om det som skjer i ulike lag av samfunnet, samt å avdekke kritikkverdige forhold. Videre er det pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.

Selv om papirkvaliteten er ulik, ivaretar også ulike publikasjoner innenfor ukepressen pressens oppgaver innenfor de presseprinsipper som er nedfelt. Ukepressen, som en del av den samlede norske presse, spiller dessuten en viktig rolle med henblikk på et viktig mediemangfold. Det synes så vel kunstig som ulogisk å operere med et skille mellom dagspresse og ukepresse for så vidt gjelder ivaretakelse av pressens samfunnsmessige oppgaver.