Til Odelstinget
Lov om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportlova)
har under kapittel 7A, Kjøresetel, § 37
a virkeområde - følgende bestemmelse:
"Kjøresetel blir utferda for 10 år. For person
som er fylt 60 år blir kjøresetelen utferda for
fem år, men ikkje lenger enn til innehavar fyller 70 år.
Dersom særlege helseforhold tilseier det, skal perioden
kjøresetelen er gyldig for setjast kortare."
Ifølge EØS-avtalen jf. rådsforordning
EØF 3820/85 fastsettes minstealder for persontransport
til 21 år, men har ingen øvre aldersgrense.
Under avsnitt III har artikkel 5 følgende bestemmelse:
"
"
Denne særnorske bestemmelsen står i sterk kontrast
til rådsforordning EØF 3820/85, og praksis
fra andre land det er naturlig å sammenligne med. Dette medfører
at sjåfører i topp legebekreftet tilstand nektes å fortsette
sitt arbeid etter fylte 70 år. Dette er stikk i strid med
Stortingets uttalte ønske om at eldre arbeidstakere bør
fortsette i lønnet arbeid så lenge som mulig.
Spesielt er det naturlig å fokusere på Ot.prp.
nr. 49 (2004-2005) lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern
mv. (arbeidsmiljøloven) hvor det under hovedinnholdet i
proposisjonen blir presisert:
"Med de demografiske utfordringer samfunnet står overfor,
blir det enda viktigere enn tidligere å hindre utstøting
fra arbeidslivet. Særlig må lovverket legge til
rette for at seniorene i arbeidslivet blir stående lengre
i yrkesaktivitet."
Senter for seniorpolitikk har blant annet følgende prinsipielle
syn i en sak som denne:
70-årsgrensen er uforenlig
med verdier som individualisering og valgfrihet.
Dersom en dyktig medarbeider passerer 70 år, og utelukkende
av den grunn blir bedt om å slutte, er det et uttrykk for
generalisering av menneskelige egenskaper som tenderer sterkt mot
aldersdiskriminering.
Norsk seniorpolitisk barometer 2004 viser en økende
motstand mot øvre aldersgrenser i arbeidslivet. Årsaken
er trolig at vi er blitt mer individualistiske i våre holdninger.
I dette tilfellet tror Senter for seniorpolitikk det gir seg utslag
i motstand mot lover og regler som skjærer alle over én
kam.
Fra og med 1. mai 2004 er det med hjemmel i likebehandlingsreglene
i Arbeidsmiljøloven, forbudt å diskriminere på bakgrunn
av alder, med mindre forskjellsbehandlingen er saklig begrunnet.
Loven sier ikke noe eksplisitt om øvre aldersgrenser.
Dette er et av tidens store paradokser: For noen tiår
siden, da vi fortsatt først og fremst var industriarbeidere,
drev tungt kroppsarbeid og folkehelsen var dårligere, lå den
reelle pensjoneringsalderen mye høyere enn i dag. I dag
, da vi er frisker enn noensinne, lever lengre og det tunge kroppsarbeidet
har langt mindre omfang, skal vi på død og liv
raskere ut av yrkeslivet uten at det alltid er noen synlig grunn
til det. Vi kan i det minste være fair og innrømme
friske, motiverte arbeidstakere lov til å jobbe så lenge
de utfører sitt arbeid til glede for fellesskapet.
"
Vi kjenner til at piloter i passasjertrafikk har en øvre
aldergrense hvis de nødvendige medisinske kriterier ligger
til rette, dvs. på 65 år. I denne forbindelse er
dette en ICAO-bestemmelse som gjelder for hele verden.
Bortsett fra ovennevnte yrkesgruppe blir ingen andre sammenlignbare
yrkesgrupper utelukket fra sitt yrke helt og holdent på grunn
av sin alder. Paralleller kan trekkes med nasjonale og internasjonale sertifikater
for handelsskip og kystfartøyer, aldersgrenser for praktiserende
leger og tannleger, samt en rekke andre yrker med krav til offentlig
godkjennelse og tillatelser.
EØS-avtalen, jf. ovennevnte rådsforordning 3820/85
gir i realiteten en 18-åring uten noen som helst kjøreerfaring
utover noen ukers kjøreopplæring på yrkesskolen,
rett til å føre et 50 tonns vogntog alene på norske
vinterveier, mens en 70-åring med god helse og nødvendige
legeerklæringer på dette, nektes å kjøre
så mye som en minibuss, eller for den saks skyld en personbil
med betalende passasjerer.
Vi oppfatter dagens lovverk som urimelig, og lovverket kan for
de fleste oppfattes som en form for aldersdiskriminering. At friske
folk har "gått ut på dato" kan virke meningsløst,
spesielt når eksisterende norske regelverk ble utformet
mange tiår tilbake hvor helsetilstanden og levealderen
var annerledes.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Vedtak til lov
om endring i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport
med motorvogn og fartøy (yrkestransportlova)
I
I lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn
og fartøy (yrkestransportlova), gjøres følgende
endringer:
§ 37 a tredje ledd skal lyde:
Kjøresetel
blir utferda for 10 år. For person som er fylt 60 år
blir kjøresetelen utferda for fem år om gangen
til fylte 70 år. Frå fylte 70 år blir
kjøresetelen utferda for 1 år om gangen ved framlegging
av helseattest som dokumenterer at helsa tilseier at dette er forsvarleg.
Dersom særlege helseforhold tilseier det, skal perioden
kjøresetelen er gyldig for setjast kortare.
II
Loven trer i kraft straks.
18. mars 2005