Til Stortinget
Det har i Norge vært oppnevnt forsvarskommisjoner ved
kongelig resolusjon for å vurdere og eventuelt foreslå endringer
i Forsvarets organisasjon. Forsvarskommisjonen av 1920 førte
til en ny forsvarsordning i 1927. Forsvarskommisjonen av 1946 med sin
innstilling av 1949, dannet grunnlaget for gjenoppbyggingen av det
norske forsvar. Forsvarskommisjonen av 1974 (innstilling 1978) vurderte
Forsvarets plassutforming, oppgaver og struktur fram til 1990. Forsvarskommisjonen
av 1990 (FK-90) (innstilling 16/3 1992) la grunnlaget for
utvikling av Forsvaret fram mot år 2000.
Norge står i dag overfor nye og andre sikkerhetspolitiske
utfordringer enn vi hadde i 1990. I nordområdene har vi
store ressursforekomster både i og under havet. Norge har
et forvaltningsansvar for disse enorme ressursene, og dette har
innvirkning på vårt behov for tilstedeværelse
og suverenitetshevdelse i nordområdene og ellers på vår
kontinentalsokkel. Vi må erkjenne at deler av nordområdene
er et omstridt område og det er derfor viktig å ha
en gjennomgripende strategi for hvordan vår forsvars-,
sikkerhets- og utenrikspolitikk skal ses i forhold til våre
nye utfordringer for Forsvaret.
Forsvaret har de senere år gjennomgått store
omveltninger i form av organisasjonsendringer og konseptuelle nyvalg.
Forsvarets tilstedeværelse i Nord-Norge er kraftig redusert,
både personellmessig og når det gjelder sjømilitær
tilstedeværelse. Hærens reduserte tilstedeværelse
og størrelse innvirker på Norges mulighet til å ivareta
NATOs interesser i nordområdene. Det at Russland reduserer
sine grensestyrker betydelig innvirker på Norges behov
for grensekontroll. Ved å redusere Forsvarets tilstedeværelse
i Nord-Norge, reduserer vi også vår mulighet til å overvåke
og kontrollere våre grenser i nord. Luftforsvaret har enorme
utfordringer i tiden fremover i forhold til nye konseptuelle strategier
og krav om endrede reaksjonsmønstre fra NATO og også FN.
I årene som kommer vil Norge måtte påregne å kunne
bidra i større grad med kapasiteter både fra kampfly, overvåkings-
og transportfly. Som følge av stadig nye krav fra våre
allierte og nyutvikling av nye luftstridsplattformer og kapasiteter,
vil det være nødvendig å foreta en langsiktig
vurdering for hvorledes Luftforsvaret i fremtiden skal fremstå.
Forsvarets stadige fokus på utenlandsoperasjoner har endret
utdannings- og tjenestemønsteret i Forsvaret. Dette sammen
med de stadig reduserte bevilgningene til Forsvaret, har fremtvunget
kraftige kutt både i tilstedeværelse og aktivitet
generelt i Forsvarets organisasjon.
Forsvaret har nå behov for å få en
langsiktig strategi for hvordan fremtidens forsvar skal være.
Blant annet hvor stor organisasjonen skal være, hvor store ressurser
som må bevilges, samt størrelse på organisasjonen
og materiellet som skal inngå i det fremtidige forsvar.
Det er av avgjørende betydning å få avklart
hvilke oppgaver Forsvaret skal ha i fremtiden, og hvordan dette
vil påvirke Forsvarets organisasjon slik vi kjenner den
i dag. Økonomisk langtidstenkning må ligge i bunnen
for en vurdering av det fremtidige forsvar, det er viktig at budsjetter
som vedtas i Stortinget reflekterer den organisasjon og de oppgaver
Forsvaret får i fremtiden. Dette vil være en pekepinn
for fremtidige storting om hva som må bevilges for å opprettholde
en organisasjon av et gitt omfang.
Dagens trusselbilde er også endret med hensyn til den
nye trusselen fra terrororganisasjoner og andre ekstremister som ønsker å bryte
ned vår samfunnsstruktur, og å ødelegge
våre samfunnsverdier og kultur. Forsvaret får
en stadig viktigere rolle overfor trusler som tidligere lå utenfor
Forsvarets hovedoppgaver. Dette virker inn på Forsvarets
aktivitet og tjeneste og vil derfor i fremtiden ha en sterk innvirkning på Forsvarets
fremtidige oppgaver og struktur.
Samfunnssikkerhetsbegrepet er også kommet sterkt frem
i den senere tid. Forsvarets rolle i samfunnssikkerhetsbildet er
betydelig, og må derfor også i sterk grad tas
hensyn til i forhold til fremtidige oppgaver og derved også lokaliseringer
av Forsvarets organisasjon og tjeneste.
Det er derfor nå tid for å opprette en ny og
bredt sammensatt forsvarskommisjon som ser på Forsvarets
rolle i fremtidens Norge ut fra de faktorer vi i dag kjenner og
med blikk for morgendagens utfordringer.
En forsvarskommisjon må ikke forveksles eller sees i
sammenheng med den kommende forsvarsstudien. Forsvarsstudie 07 skal
sette forsvarssjefen i stand til å fremme et helhetlig
fagmilitært råd til forsvarsministeren og Regjeringen
for Forsvarets utvikling i perioden 2009-2012. Dette er ikke en
utredning foretatt på politisk grunnlag, og vil således
ikke være godt nok politisk forankret til at dette kan
nyttes som en langsiktig strategi for utformingen av det fremtidige
forsvar. Forsvarsstudie 07 er således et tankespill fra
forsvarssjefens side, ment som et fagmilitært innspill
overfor forsvarsministeren og Regjeringen sett ut fra de subjektive
kriterier forsvarssjefen ser som vesentlige i planleggingen av Forsvarets
utvikling i perioden 2009-2012. Således vil ikke Forsvarsstudie 07
bli fremlagt for noen politisk behandling. Forsvarskommisjonen skal
derimot danne et grunnlag for langsiktig strategisk planlegging
av Forsvaret for perioden frem til 2020. Dette innebærer
at forsvarskommisjonen på et bredt grunnlag skal fremkomme med
et politisk forankret strategisk forslag til Regjeringen om det
fremtidige forsvar. Forsvarskommisjonens fremlegg vil således
bli gjenstand for politisk behandling og vil derfor være
et viktig grunnlag for fremtidig forsvars- og sikkerhetspolitikk.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen opprette en bredt sammensatt forsvarskommisjon
for å trekke opp forslag til retningslinjer for Forsvarets
utvikling frem til 2020.
8. februar 2006