Til Stortinget
Regjeringen Stoltenberg II har omgjort Konkurransetilsynets vedtak
i samtlige saker som er anket etter regjeringsskiftet høsten
2006. Dette gjelder sakene om sammenslåing av Statkraft-Trondheim Energiverk,
National Oilwell-Varco, Prior-Nordgården og Prior-Gilde.
I samtlige saker har tilsynet gjort sitt vedtak basert på en
faglig vurdering av at sammenslåing vil begrense konkurransen.
Regjeringens gjentatte omgjøring av vedtak fattet av Konkurransetilsynet
er etter forslagsstillernes oppfatning i ferd med å svekke
tilliten til norske konkurransemyndigheter.
Videre påfører Regjeringens liberale holdning
i forhold til å gi enkeltaktører en dominerende
markedsposisjon, både samfunnet og forbrukerne tap i form
av høyere priser, lavere effektivitet, mindre mangfold
og mindre motivasjon for kvalitetsforbedringer. En systematisk undergraving
av konkurranselovens formål om å legge særlig
vekt på forbrukerhensyn slik Regjeringen har lagt opp til,
vil over tid kunne gi høyere prisstigning og dårligere
konkurranseevne enn man ville oppnådd med en effektiv konkurransepolitikk.
Forslagsstillerne viser til at Regjeringen har brukt to alternative
begrunnelser for omgjøring av Konkurransetilsynets vedtak.
Den ene begrunnelsen er etter konkurranseloven § 21
som gjelder saker av "prinsipiell og stor samfunnsmessig betydning".
Dette er saker hvor Kongen i statsråd kan omgjøre
vedtak fattet av Konkurransetilsynet basert på at andre
hensyn enn konkurransehensyn vektlegges sterkere. Lovens ordlyd
setter her krav til at saker som omgjøres, skal være
av prinsipiell karakter og av stor samfunnsmessig betydning. Forslagsstillerne
mener at omgjøringen av vedtakene i sakene om Statkraft-Trondheim Energiverk
og Prior-Nordgården ikke tilfredsstiller dette kriterium
og er uenige i de to vedtak Regjeringen har fattet med denne begrunnelsen.
Like fullt er det etter forslagsstillernes oppfatning nødvendig
at Regjeringen gjennom vedtak fattet av Kongen i statsråd
har en demokratisk mulighet til på politisk grunnlag å overprøve
vedtak fattet av Konkurransetilsynet. I slike saker vil Regjeringen
ha det politiske ansvar for konsekvensene av sin nedprioritering
av konkurranse- og forbrukerhensyn overfor de som rammes av redusert
konkurranse på et område.
I tillegg til overprøving på politisk grunnlag
har Regjeringen muligheten til å overprøve Konkurransetilsynets
vedtak på faglig grunnlag. Regjeringen er ankeinstans også for
parter som anker med utgangspunkt i tilsynets tolkning av konkurranseloven.
Forslagsstillerne mener det er uheldig at Regjeringen har flere
alternative begrunnelser for overprøving av Konkurransetilsynets
vedtak.
Særlig har Regjeringens omgjøring av fusjonsforbudet
i Prior-Gilde-saken satt dette på spissen. Prior-Gilde-fusjonen
er en sak hvor det står sterke landbrukspolitiske interesser
opp mot forbrukerinteressene. Fra flere hold i regjeringspartiene
og i Regjeringen ble det signalisert støtte til fusjonen
før Regjeringen hadde ferdigbehandlet anken fra fusjonspartene.
Forslagsstillerne mener at den faglige begrunnelsen som gis fra
Regjeringen ved overprøving av Prior-Gilde-vedtaket er
lite troverdig. Forslagsstillerne mener det er underlig at Regjeringen
overprøver sitt eget fagorgan på det grunnlag
som er gjort i denne saken. Kombinert med et betydelig politisk
engasjement fra regjeringshold er dette en situasjon hvor det lett
oppstår tvil rundt holdbarheten av den uhildede faglige
vurderingen Regjeringen er satt til å gjøre i ankesaker.
Det er også grunn til å stille spørsmål
ved om Regjeringen har tilstrekkelig kompetanse til å gjennomføre
en optimal saksbehandling i faglig krevende enkeltsaker. En uavhengig
konkurransenemnd sammensatt av eksperter på konkurranseområdet
vil kunne øke den faglige kvaliteten på ankebehandlingen
i slike saker.
Forslagsstillerne mener på denne bakgrunn at det bør
etableres en uavhengig konkurransenemnd slik konkurranselovutvalget
anbefalte. Stortinget ønsket i forbindelse med behandlingen
av St.meld. nr. 17 (2002-2003) Om statlige tilsyn, ikke at det skulle foretas
endringer i gjeldende ordning for klagebehandling i forrige stortingsperiode.
I tråd med forslaget i tilsynsmeldingen og innstillingen
fra konkurranselovutvalget går forslagsstillerne nå inn
for en ny hovedregel om en uavhengig nemndbehandling på konkurranselovområdet.
Forslagsstillerne mener at det bør være et
unntak fra hovedregelen om nemndbehandling som innebærer
en mulighet for Kongen i statsråd til å gripe
inn i behandlingen av enkeltsaker gjennom bestemmelsen om "prinsipiell
og stor samfunnsmessig betydning". I denne sammenheng bør
det legges opp til en ordning hvor hovedregelen er at Konkurransetilsynet
og Konkurransenemnda har avsluttet sin saksbehandling før
Kongen skal ha adgang til prøving etter tungtveiende samfunnsmessige
hensyn.
En slik endring av klagebehandling etter vedtak fattet av Konkurransetilsynet
vil innebære at Regjeringen mister muligheten til å omgjøre
vedtak basert på egne faglige vurderinger, og at all ankebehandling i
første omgang skal skje i en politisk uavhengig konkurransenemnd.
Erfaringen med regjeringen Stoltenberg II sin ankebehandling bekrefter
med all tydelighet at konkurranselovutvalgets anbefaling var riktig og
nødvendig. Etter forslagsstillernes oppfatning vil etablering
av en uavhengig konkurransenemnd kunne gjenopprette noe av tilliten
til norske konkurransemyndigheter etter gjentatte politiske omgjørelser fra
regjeringen Stoltenberg II.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen i løpet av våren 2007 fremme forslag om endringer i konkurranseloven slik at det blir etablert en uavhengig konkurransenemnd i tråd med anbefalingene til konkurranselovutvalget.
19. oktober 2006