Bakgrunn

Hovedmålet med vern etter naturvernloven er å sikre et representativt utvalg av Norges naturtyper og landskap for kommende generasjoner. Rundt 14,3 pst. av Norges fastland er pr. dato vernet etter naturvernloven. Mål om skogvern er at 4,5 pst. av skogen skal vernes. Dette målet nærmer seg raskt gjennom frivillige verneprosesser i samarbeid mellom staten og Skogeierforbundet. Regjeringen har i St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand, lagt vekt på frivillig vern som arbeidsmåte. Resultatene av dette arbeidet er ifølge Regjeringen selv meget lovende. Stortinget har også gjentatte ganger pekt på at hovedlinjen i norsk vernepolitikk må være frivillig vern. Nærmere 500 skogeiere har til sammen så langt tilbudt frivillig vern av 90 områder med et totalareal på 350 000 mål, dersom Trillemarka hadde vært inkludert i dette, ville tallet vært 450 000 mål. De naturfaglige registreringene viser også at områdene generelt sett holder tilfredsstillende vernekvalitet, noe som i aller høyeste grad også er tilfellet i Trillemarka hvor alle rødlistearter i området ville vært ivaretatt gjennom det frivillige verneforslaget på 100 000 mål.

Regjeringen har gjentatte ganger gitt klart uttrykk for at de vil legge vekt på gode verneprosesser basert på debatt med lokale krefter og god dialog med Stortinget for å skape bredest mulig flertall for sin politikk. Nasjonalparker og andre verneområder må ut­vik­les til å bli en ressurs for lokalsamfunnene, og ikke et hinder for næringsaktivitet og bosetting. Det er nødvendig å legge til rette for økt lokalpolitisk medvirkning og innflytelse. Vern av områder og utvikling av nærliggende lokalsamfunn må ses i sammenheng, og det må legges opp til å ta vare på områder gjennom bærekraftig bruk. Vernes et stort område, legger det hindringer for lokal næringsdrift.

I forrige runde av vern i Trillemarka ble hele 60 grunneiere berørt, noe som vakte både frustrasjon og harme. Noe av det som skapte frustrasjoner, var at grunneierne følte seg overkjørt og dårlig behandlet av verneinteressene. I den pågående runden har grunneiere og de berørte kommuner gått sammen om et forslag som går ut på vern av 30 000 mål skog og 70 000 mål annen utmark. Regjeringen har nå gitt uttrykk for at de vil verne 147 000 mål, herav 73 000 mål skog. Dermed har Regjeringen valgt å si nei til tidenes største frivillige vern. Regjeringen har i stedet valgt å gjennomføre tidenes største og suverent mest kostbare tvangsvern. Tvangsvernet blir gjennomført samtidig med at det i budsjettene ikke bevilges nok penger til å opprettholde tempoet i det frivillige vernet i andre deler av landet. Forslagsstillerne mener at dette er en klar indikasjon på at i denne saken er symbolpolitisk vern viktigere for Regjeringen enn god og legitim miljøpolitikk. Forslagsstillerne mener også at dette vil være et alvorlig nederlag for prinsippet om i størst mulig grad å legge frivillig vern til grunn for vernearbeidet, slik Stortinget gjentatte ganger har bedt Regjeringen om. Tvangsvern i Trillemarka må ansees for å være et overgrep både mot lokaldemokratiet og målet om mest mulig frivillig vern. En forsvarlig behandling av vernespørsmålet fordrer at sak om vern av Trillemarka legges frem for Stortinget.

forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber Regjeringen legge det frivillige verneforslaget til grunn for ferdigstillelsen av vernet av Trillemarka-Rollagsfjell og legge frem sak om dette for Stortinget før endelig vedtak fattes.