Til Stortinget
Ordningen med omsorgslønn ble innført ved lov 11. juli 1986 nr.
55. Regelen om omsorgslønn ble med virkning fra 1. januar 1993 flyttet
til lov om sosiale tjenester mv. 13. desember 1991 nr. 81. Ordningen
gjelder både ektefelle og andre frivillige omsorgsytere uten omsorgsplikt,
og foreldre som har omsorgsplikt for sine mindreårige barn. Det
er ingen øvre aldersgrense for å motta omsorgslønn. Omsorgslønn
blir gitt til personer med særlig tyngende omsorgsarbeid og betales
ut til den som yter hjelpen. Ifølge rundskriv I-42/98 om omsorgslønn
pkt. 3.4, har kommunen plikt til å sette av realistiske midler til omsorgslønn
på budsjettet. Omsorgsyter regnes som oppdragstager/frilans og ikke
som arbeidstaker. Dette innebærer at en ikke har krav på feriepenger
fra kommunen. Omsorgslønn blir regnet som inntekt etter skatteloven,
det skal derfor trekkes skatt og kommunen skal betale arbeidsgiveravgift.
I løpet av de siste 15 årene har antallet mennesker som mottar
omsorgslønn økt betraktelig, fra like i overkant av 2 000 i 1994
til godt over 8 000 i 2006. Dette indikerer, etter forslagsstillernes
vurdering, at det for mange er viktig å stille opp for sine nærmeste i
omsorgssituasjoner. Verdien av privat omsorg for både den som har
behov for det, og den som utfører omsorgsoppgaver, er stor. Det
skal heller ikke undervurderes at sosiale ordninger på dette feltet
bidrar til å redusere trykket på offentlige velferdstilbud, og kan
være en kostnadsbesparelse for samfunnet.
Det er samtidig slik at pleie- og omsorgsarbeid for familie,
som utløser omsorgslønn, også kan ha uheldige konsekvenser for den
som utfører arbeidet. Det forutsettes at den som påtar seg slikt
ansvar også gjør et bevisst valg i forhold til inntektssikringen,
og at det dermed er kalkulert med eventuell inntektsnedgang. Det
er likevel slik at arbeidsfravær over tid kan gi uheldige konsekvenser.
Et forhold er "brudd" i karriereutviklingen, og de konsekvenser
det har for fremtidige jobbtilbud. En annen, og like viktig faktor,
er at langvarig arbeidsfravær bidrar til kompetansetap. I sum bidrar
disse faktorene til at tilbakevending til arbeidslivet vil kunne
være problematisk for den som har utført omsorgsoppgaver for nær
familie, dersom arbeidsfraværet er over mange år. Det forventes
at særlig mennesker som har hatt omsorg for sterkt handikappede
barn kan få en slik utfordring, da muligheten til omsorgslønn for
deres vedkommende er inntil barnet fyller 18 år.
Så langt forslagsstillerne har klart å bringe på det rene, finnes
det ingen god statistikk som viser hvor mange mennesker som utfører
pleie- og omsorgsoppgaver for nær familie som spesifiserer om dette
dreier seg om et handikappet barn, eller en ektefelle i alderdommen.
For å påvise omfanget av utfordringer som beskrevet, og også for
å gi et realistisk inntrykk av det reelle behovet for pleie og omsorg,
bør ny statistikk vise målbare data på området.
Forslagsstillerne er opptatt av at mennesker som påtar seg pleie-
og omsorgsoppgaver for familiemedlemmer, som ellers ville vært avhengig
av offentlige tilbud, ikke skal være skadelidende med hensyn til fremtidige
arbeidsmuligheter. Det er derfor viktig å se på i hvilken grad omsorgslønn
medfører rettigheter i folketrygden, og på hvilken måte mennesker med
langt fravær fra arbeidslivet på grunn av omsorgsarbeid omfattes
av velferdsapparatets ordninger, for eksempel for attføring og videreutdanning.
I folketrygden finnes det opptjeningsrett til pensjon for ulønnet
omsorgsarbeid. Som oftest gjelder dette når en av foreldrene er
hjemme sammen med barn inntil disse når skolealder. Gjennom pensjonsreformen
videreføres dette. Hvorvidt slike rettigheter også gis i tilknytning
til dem som har langvarig arbeidsfravær og omsorgslønn, er mer uklart.
På NAVs nettsider, hvor det opplyses om omsorgspoeng i folketrygden,
står følgende:
"I en del tilfeller yter imidlertid kommunen omsorgslønn til
personer som utfører pleie og omsorgsarbeid for familie og nærstående.
I slike tilfeller vil det være aktuelt å også godskrive omsorgspoeng."
Med "aktuelt" oppfattes det her at det ikke er slik at omsorgslønn
automatisk utløser pensjonsopptjening. En godskriving av dette skal
vurderes i hvert enkelt tilfelle. Samtidig er det altså slik at
mennesker som mottar omsorgslønn, ikke omfattes av rett til feriepenger,
sykepenger mv., men at de etter skatteloven betaler skatt, og kommunen
som oppdragsgiver betaler arbeidsgiveravgift. Da det kan synes uklart hvilken
sammenheng det er mellom skatteplikt og rettigheter, mener forslagsstillerne
det er behov for å se på sammenhengen mellom omsorgsyternes skatteplikt
og de rettigheter denne plikten utløser.
På bakgrunn av dette fremsettes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen om å:
1. foreta en gjennomgang av gjeldende
lover og regler for omsorgslønn, med klargjøring av skatteplikt
og rettighetsopptjening for dem som mottar omsorgslønn
2. fremme forslag til ordninger som gjør at de som utfører
velferdsoppgaver for nær familie får mulighet til kompetanseutvikling
og attføring, for å sikre overgang til ordinært arbeid.
8. mai 2008