Til Stortinget
Forslagsstillerne ønsker å endre lønnsfastsettelsen til dommerne
i tingrett og lagmannsrett for å sikre domstolens uavhengige stilling
i forhold til Regjeringen.
I 1962 ble det innført en ordning hvoretter dommerne i Høyesterett
får sin lønn fastsatt av Stortinget. Ordningen fungerer nå slik
at en uavhengig kommisjon gjør undersøkelser og deretter fremmer
en innstilling om lønnsøkning for dommerne i Høyesterett, samt stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer. Innstillingen legges til grunn for Stortingets vedtak
om hvilken lønn disse skal ha. Kommisjonen forholder seg til et
system hvor statsministeren får høyest lønn og øvrige statsråder,
stortingsrepresentanter og dommere i Høyesterett får sin lønn fastsatt ut
fra et forholdstall beregnet etter hva statsministeren tjener.
Begrunnelsen for å innlemme høyesterettsdommere i denne ordningen
var at domstolens konstitusjonelle stilling talte for å fastsette
deres lønn i særskilt stortingsvedtak.
Dommerne i lagmannsrettene og tingrettene er ikke del av ordningen
som redegjort for. Disse får fastsatt sin lønn som andre embetsmenn
av Fornyings- og administrasjonsdepartementet og må således forhandle
med departementet på vanlig måte.
Forslagsstillerne mener det ikke er noen saklig grunn til å skille
mellom dommerne i Høyesterett og de øvrige embetsdommerne på dette
punktet. En rettsstat kjennetegnes blant annet av uavhengige domstoler,
og uavhengigheten mot de øvrige statsmakter er viktig for å sikre
borgernes rettssikkerhet. I dette perspektivet er det uheldig at
dommerne i det ene øyeblikket skal forhandle lønn med staten og
i neste være dommer som avgjør krav mellom staten og samfunnets
borgere. For den enkelte borger er det viktig å ha tillit til at
dommere i alle instanser forholder seg nøytrale og uavhengige av
hvordan lønnsforhandlingene med departementet har utviklet seg.
Ved denne problemstillingen står ikke dommerne i Høyesterett i
noen særstilling sammenliknet med dommerne i tingrett og lagmannsrett.
Selv om det ikke føres noen statistikk over hvor mange positive
avgjørelser staten får i domstolene, råder det en oppfatning i enkelte
kretser om at staten har en fordel, og ofte vinner frem i saker
mot enkeltborgere og selskaper. Eksempler hvor dette temaet har
vært oppe, er i forbindelse med erstatningssaker der tidligere nordsjødykkere
har gått til søksmål mot staten på grunn av senskader i forbindelse
med dykkerarbeid på 1970- og begynnelsen av 1980-tallet.
Det er uheldig dersom denne oppfatningen på noen måte kan forankres
i det faktum at dommere skulle være fornøyd med lønnsoppgjørene.
Argumentene kan da bli at departementet er rundhåndet i forhandlingene
med Dommerforeningen for å nyte godt av det i de sakene hvor staten
er part senere. Dette vil i så fall skape tvil om hvorvidt domstolen
faktisk er uavhengig av den utøvende makt.
Forslagsstillerne er av den oppfatning at det er hensiktsmessig
at embetsdommerne som ikke sitter i Høyesterett, innlemmes i ordningen
med lønnsfastsettelse for statsråder, stortingsrepresentanter og høyesterettsdommere.
Lønnsfastsettelsen vil da skje som del av den uavhengige kommisjonens
arbeid og således ikke være gjenstand for forhandling. Dette mener
forslagsstillerne i enda større grad vil sikre at dommerne beholder
den uavhengighet en rettsstat forutsetter.
Som del av bakgrunnen for dette forslaget vil forslagsstillerne
peke på at Norge er et av få land i Vest-Europa som har et system
hvor embetsdommere får sin lønn fastsatt av Regjeringen. De fleste
andre land i dette området har et system for lønnsfastsettelse hvor
alle embetsdommere inngår. I mange av landene fastsettes lønnen
for alle dommere likt, som systemet Norge har med dommerne i Høyesterett,
stortingsrepresentanter og statsråder. I noen andre land har man
et eget system kun for dommere hvor den uavhengige kommisjon tar
utgangspunkt i lønnsfastsettelse for lederen i Høyesterett og fastsetter
øvrige dommeres lønn ut fra et forholdstall etter denne.
At norske embetsdommere fortsatt får lønn fastsatt av et departement,
er uheldig og som nevnt ikke spesielt godt begrunnet.
På denne bakgrunn fremmer disse representanter følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen utarbeide et forslag som endrer lønnsfastsettelsen
for embetsdommere slik at den blir lik ordningen for dommere i Høyesterett.
6. mai 2009