Til Stortinget
Torskeoppdrett er et satsingsområde, og det er gitt over 500
oppdrettsløyver med en samlet produksjonskapasitet på 300 000 tonn.
Næringen har siden 2003 vokst med 20–25 prosent hvert år, og produksjonen
ventes å nå 30 000 tonn i 2010.
Oppdrett av torsk er en relativt ung næring i Norge, og de miljømessige
konsekvensene av denne næringen har fremdeles flere spørsmål enn
svar. Torsken er svært rømmingsvillig, noe man kan se på statistikken
over rømt oppdrettstorsk. I 2007 rømte 85 000 individer, i 2008
var antall rømte oppdrettstorsk 228 000. Torsken kan også spre sine
gener selv om den er i fangenskap. Forskere ved Havforskningsinstituttet
i Austevoll viser til at oppdrettstorsken er gytemoden allerede
når den er ett til to år gammel, og at 80 prosent av all oppdrettstorsk som
slaktes har gytt minst én gang. Ved Havforskningsinstituttets forskningsstasjon
i Austevoll har de fått bekreftet at oppdrettsyngelen klarer å overleve
og utvikle seg, men om oppdrettsyngelen virker positivt eller negativt
inn på de ville torskebestandene, er fremdeles et ubesvart spørsmål.
Laksen er tilpasset ulike elver. Forskere mener at ulike torskestammer
på samme vis er tilpasset lokale fjordsystemer.
Fiskeridirektoratet tok våren 2006 til orde for en strengere
forvaltningspraksis, som ville få konsekvenser for oppdrett av torsk.
Fiskeri- og kystdepartementet mente det da ikke forelå tilstrekkelig
med dokumentasjon for å innføre en strengere forvaltningspraksis
i "tildelingsforskriften for andre arter", og ba derfor Havforskningsinstituttet
(IMR) om svar på en rekke spørsmål knyttet til oppdrett av torsk. IMR
ga i tillegg til faglige vurderinger også konkrete forvaltningsmessige
råd angående fremtidige rammebetingelser for torskeoppdrett. IMR
foreslo restriksjoner på transport av oppdrettstorsk mellom regionene
Vestlandet, Møre–Trondheimsfjorden, Helgeland og Troms/Finnmark
for å redusere mulige negative genetiske effekter. De foreslo videre
at området Vestfjorden–Lofoten–Vesterålen skulle være frie for torskeoppdrett,
og IMR tok til orde for ikke å etablere torskeoppdrett hvor det
er dokumentert spesielle sårbare bestander, som Porsangerfjorden.
IMR ville også pålegge bruk av stedegne stammer i områder med spesielle
og genetisk sett sårbare bestander. Balsfjorden, Skjærstadfjorden
og Trondheimsfjorden ble her trukket frem som aktuelle steder for
bruk av stedegne stammer. Forbud mot flytting av torsk fra sjøvannslokaliteter
mellom Sør-Norge og Nord-Norge av hensyn til fare for smittespredning
ble også foreslått, men landbaserte klekkerier kunne unntas fra
transportforbudet hvis fisken testet negativt for Franscisella piscicida.
Den 25. september 2008 fikk Fiskeridirektoratet en ny henvendelse
fra IMR med en oppgradert liste over aktuelle restriksjonsbelagte
fjorder. Denne listen inneholder 21 geografiske områder som peker
seg ut med funn av genetiske avvik fra andre områder. Disse områdene
er: Smørfjorden/Porsanger, Balsfjorden, Eidsfjord/Vesterålen, Moholmen/Svolvær, Gratangen,
Bersja, Tysfjord, Skjerstadfjorden, Hopenfjorden, Ørnes, Lange/Vikna,
Roan, Verrabotn, Smøla, Borgunfjorden, Buagrunnen, Byrknesøy, Ålfjorden,
Boknafjorden, Mandal, Oslofjorden.
Fiskeridirektoratet vurderte IMRs forslag til tiltak på oppdrag
fra Fiskeri- og kystdepartementet, parallellt med et utredningsarbeid
i regi av et bredt sammensatt utvalg oppnevnt av Fiskeridirektoratet,
bedre kjent som Regelverksutvalget. Dette utvalget har vurdert regelverket
med hensyn til rømming av oppdrettsfisk, og leverte sin delinnstilling
13. juni 2008.
Regelverksutvalget diskuterte også IMRs tilrådning, og utvalgets
flertall (7 av 10) mente at det så snart som mulig blir innført
torskeoppdrettsfrie områder der de viktigste og mest sårbare torskebestander
gyter. Utvalgets flertall uttalte også:
"at de torskeoppdrettsfrie områdene bør være midlertidige
og kan oppheves når man har utviklet bedre metoder for å hindre
rømming og gyting i merd, eller dersom ny kunnskap tilsier at slike
soner ikke er nødvendige eller hensiktsmessige".
Når det gjelder regioninndeling, støttet det samme flertallet
i utvalget IMRs råd om at norskekysten deles i fire regioner for
torskeoppdrett, som innebærer restriksjoner på transport av torskeoppdrett
mellom regionene. Utvalget utdyper at også en slik regioninndeling
bør revurderes når avlsarbeidet i torskeoppdrettsnæringen har ført
til en vesentlig endret situasjon.
I Fiskeridirektoratets vurdering av IMRs tilrådning til Fiskeri-
og kystdepartementet uttaler de
"det er absolutt nødvendig å få utarbeidet en samlet risikoanalyse
for torskeoppdrett for å sikre en utvikling innenfor bærekraftige
rammer".
I en slik risikoanalyse mener Fiskeridirektoratet at det
"må utarbeides en komplett oversikt over geografiske områder
med spesielt sårbare torskebestander som trenger vern".
Direktoratet mener derfor at det må gjennomføres en faglig utredning
om torskeoppdrettsfrie områder – torskefjorder, som et "egnet og
tilstrekkelig virkemiddel for å beskytte sårbare torskebestander".
Fiskeridirektoratet frykter at hvis man ikke gjennomfører en grundig
prosess rundt innføring av torskefjorder, så
"vil store forvaltningsressurser gå med til enkeltsaksbehandling
og klageprosesser, rettssaker, usikkerhet og manglende forutsigbarhet
for næringsutvikling, sammen med en betydelig risiko for næringsutvikling
ikke vil skje innenfor trygge, bærekraftige rammer".
Forslagsstillerne stiller seg bak IMR, Regelverksutvalget og
Fiskeridirektoratets anbefalinger om å innføre torskefjorder som
et forvaltningsverktøy. Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen
har ved flere anledninger uttalt at torskeoppdrett er ei næring
for fremtiden, og lanserte i forbindelse med Regjeringens nordområdeprogram
100 mill. kroner til utvikling av torskeoppdrettsnæringen. Forslagsstillerne deler
ministerens fremtidsoptimisme, men mener at skal man klare å gjøre
torskeoppdrett til ei bærekraftig og lønnsom næring, må man nå ta
noen viktige grep for å forhindre at de mulige negative konsekvensene
ved torskeoppdrett ikke står i veien for fremtidig lønnsomhet.
Ifølge havressurslova skal "føre-var-prinsippet" være bærende
element i forvaltningen av havets ressurser, og akvakulturloven
forutsetter at torskeoppdrettsnæringen utvikles innenfor bærekraftige
rammer. Siden det er flere spørsmål angående miljøkonsekvensene
og bærekraftigheten ved torskeoppdrett enn svar, mener forslagsstillerne
at en innføring av torskefjorder og regioninndeling er en fornuftig
løsning til man har fått svar på alle spørsmålene.
Forslagsstillerne mener at en innføring av torskefjorder ikke
trenger å være en varig løsning, men at man kan åpne for oppdrett
hvis det skulle vise seg at innblanding av oppdrettsyngel eller
rømt oppdrettstorsk ikke vil ha noen negative konsekvenser for den
"lokale" villtorsken.
Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim uttalte til FiskeribladetFiskaren
20. mars 2009
"Vi må ikke gjøre de samme tabbene med oppdrettstorsk som vi
gjorde med frislepp for lakseoppdrett på 1990-tallet",
og sier videre at
" det er helt nødvendig at vi i satsingen på torskeoppdrett
er føre var for ikke å gjøre skade på villtorsken".
Forslagsstillerne deler miljø- og utviklingsministerens bekymringer.
Kostnadene ved innføring av torskefjorder som forvaltningsverktøy
er ifølge Fiskeridirektoratet umulig å forutsi, men direktoratet
mener at det vil innebære en betydelig fordel knyttet til forutberegnelighet
for torskeoppdrettsnæringen at torskefjorder innføres.
Forslagsstillerne vil vise til at Fiskeridirektoratets brev til
Fiskeri- og kystdepartementet datert 8. oktober 2008 "Torskeoppdrett
og lokale stammer av kysttorsk" også omhandler en rekke andre anbefalinger
med hensyn til oppdrett av torsk.
Forslagsstillerne fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en faglig utredning om
torskeoppdrettsfrie områder for å gi kunnskap om det er behov for
å innføre nasjonale torskefjorder og regioninndeling som et forvaltningsverktøy
i tråd med "føre-var-prinsippet" og hensynet til en bærekraftig
utvikling av torskeoppdrettsnæringen.
13. mai 2009