Til Stortinget
Forslagsstillerne viser til at mange unge fødende uten arbeidstilknytning
sliter økonomisk. Dette gir en krevende og usikker start. En rapport
fra Rikshospitalet viser at halvparten av etnisk norske Oslo-kvinner
under 25 år som blir gravide, velger abort. Professor Anne Eskild,
som har laget rapporten, skriver at aborttallene er høyere jo yngre
kvinnene er, og jo lavere utdannelse de har. Hun mener at det er
en sammenheng mellom dårlig økonomi og abort. Eskild uttaler til
Dagbladet 22. juni 2008 at "Legers og advokaters barn er mer velkomne
enn attføringsmottakeres barn. Dette er sosial seleksjon". Familieterapeut
Målfrid Bergaplass ved stiftelsen Amathea, en rådgivningstjeneste
for gravide, støtter Eskilds funn. "I rundt 20 pst. av henvendelsene
vi får er økonomi utslagsgivende for kvinnenes valg om å beholde
barnet eller ta abort", sier hun i samme artikkel.
Forslagsstillerne viser til at en mor som ikke har rukket å få
arbeidsinntekt av betydning, vil få en engangsstønad på ca. 35 000
kroner til hjelp etter fødselen, mens andre foreldre kan få utbetalt
fødselspenger på flere hundre tusen kroner på grunnlag av lønn. Forskjellene
er økt i senere år, slik at de med høyest lønn får mer enn 12 ganger
så mye som de mødrene som bare får engangsstønad. Og det er ikke
bare i forhold til andre mødre at mødrene på engangsstønad sakker
akterut. De får mindre enn før også sett i forhold til vanlige arbeidsinntekter.
I 1995 var engangsstønaden 11 pst. av en gjennomsnittlig kvinnelønn.
I år er den bare litt over 9 pst. av gjennomsnittslønnen. Dette
går særlig ut over studenter som får barn, og fødende som ikke har
vært yrkesaktive tilstrekkelig lenge eller som har vært arbeidsledige
over lang tid.
Selv om Norge ikke har opplevd samme dramatiske fall i barnetallene
som enkelte andre europeiske land, får også kvinner her i landet
for få barn til å opprettholde folketallet på sikt. Lave barnetall
er en av hovedforklaringene på at vi kommer til å få mange eldre
sammenliknet med antall yrkesaktive, noe som vil legge et sterkt
press på offentlige budsjetter. Gjennomsnittsalderen på fødende
i Norge har økt fra 26 år i 1975 til 30,3 år i 2007 ifølge Statistisk
sentralbyrå. I Oslo er mødrene i snitt 31,6 år. Det er det høyeste tallet
noensinne. Kvinner tar heldigvis lengre utdannelser, men samfunnet
har ikke klart å lage økonomiske ordninger som gjør at dette på
en god nok måte kan kombineres med å få barn.
Forslagsstillerne er enige med tidligere statsminister Kåre Willoch,
som skriver i Aftenposten 9. mars 2008 at "Det virker sannsynlig
at den sterke belønningen for å utsette fødsler, er blant flere
forhold som medvirker til at mange venter lenger med å få barn enn
man gjorde før." En gravid som tar abort, og utsetter å bli forelder
til hun er blitt eldre, kan oppleve at hun og mannen får over 380 000
kroner mer fra staten enn hun ville ha fått hvis hun ikke hadde tatt
abort. Forslagsstillerne spør seg i likhet med Willoch hvorfor ikke
voksne mennesker skal kunne velge fritt når de ønsker å få sine
barn, uten at den nødvendige støtten fra staten brukes til å påvirke
valgene mellom tidlige og sene fødsler. Norge er en av verdens beste
velferdsstater, men her er det snakk om en vesentlig mangel ved
systemet. Det er bred politisk enighet om å forebygge abort, legge
til rette for flere fødsler og å bekjempe fattigdom og store sosiale
forskjeller. Det er bred enighet om at kvinner skal ha mulighet
til å kombinere studier og familie. Det er på høy tid at engangsstønaden
for unge foreldre økes fra dagens ca. 35 000 kroner, eller om lag
halvparten av grunnbeløpet i Folketrygden (1 G tilsvarer 70 256 kroner
per 1. mai 2008), til ca. 140 000 kroner, tilsvarende to ganger
grunnbeløpet i Folketrygden (2 G).
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen om snarest å fremme forslag om å øke
engangsstønaden ved fødsel og adopsjon fra om lag 0,5 G (ca. 35 000
kroner) til 2 G (ca. 140 000 kroner).
28. mai 2009