Til Stortinget
Forslagsstillerne viser til ulike oppslag i media den siste tiden
der det fremheves at utenlandske kriminelle har rettigheter knyttet
til offentlige ytelser mens de soner fengselsstraff. Utlendinger
opparbeider seg rett til uføretrygd, alderspensjon og barnetrygd
i Norge, til tross for at de ikke har lovlig opphold. Etter forslagsstillernes
mening er dette svært betenkelig, både når det gjelder effekten
av straffesystemet, men også med hensyn til befolkningens rettsfølelse.
Til enhver tid soner mellom 30 og 40 pst. utlendinger i norske
fengsler. 7 av 10 soner en dom på over ett år. Ett år er samtidig
minimumstiden for opphold i landet før man får rett til grunnytelser
etter folketrygden.
Forslagsstillerne vil i denne sammenheng vise til representantforslag
fra Robert Eriksson, Dokument 8:42 S(2009–2010) om endringer i folketrygdloven.
Forslaget tar opp et tiltak for å hindre at utlendinger uten
lovlig opphold får rettigheter i den norske stat.
Det finnes tilfeller hvor utlendinger som har mulighet til å
søke prøveløslatelse, nekter dette fordi det er lukrativt å sitte
i et norsk fengsel. Videre er det utlendinger som sender penger
til familie i hjemlandet og er i stand til å forsørge disse med
midler opparbeidet i fengslene.
I denne sammenheng vil forslagsstillerne vise til saken som ble
publisert i Adresseavisen 12. februar 2010, der en 19 år gammel
rumener ble tatt for tyveri av en luksusbil. Vedkommende var tidligere
dømt flere ganger for vinningskriminalitet og blitt utvist to ganger
fra Norge. Siste gang var han bare tre dager i hjemlandet før han
returnerte til Norge igjen. Rumeneren sier følgende:
«Det er bedre å sone i fengsel i Norge enn å være i Romania».
Videre sier han at han helt sikkert kommer til å returnere til
Norge på nytt for å begå kriminalitet dersom han blir sendt ut igjen.
Utlendinger uten lovlig opphold i Norge anses ikke å være her
ulovlig når de soner fengselsstraff. Fra Arbeidsdepartementets tolkning
av regelverket siteres følgende:
«Avsoning i norske fengsler i samsvar med rettskraftig dom
er ikke å anse som ulovlig opphold. Personer med dommer på 12 måneder
eller mer vil derfor være å anse som medlem av folketrygden i henhold
til folketrygdloven paragraf 2-1.»
Utviklingen viser at stadig flere fra øst-europeiske land kommer
til Norge for å bedrive vinningskriminalitet. Når man ser på lønnsnivået
i slike land, gir det alvorlige signaler når det gjelder motivasjonen for
å komme til Norge med kriminalitet for øyet. Eksempelvis er en
gjennomsnittlig årsinntekt i Bulgaria 18 000 kr, det samme som dagpenger
alene utgjør for innsatte i et norsk fengsel. Videre er gjennomsnittlig årsinntekt
i Romania og Latvia henholdsvis 30 472 kr og 42 766 kr.
Dagpenger til innsatte i norske fengsler utgjør 52 kr. Det er
også mulig å få tillegg på 20 kr for «særlig viktig arbeid». Til
sammen 25 920 kr i året.
Man har i tillegg krav på barnetrygd, kr 11 640 i året per barn
og kontantstøtte på 39 636 kr i året. En utenlandsk kriminell med
ett barn kan således komme opp i en årsinntekt i et norsk fengsel
på 77 196 kr og følgelig inntil flere ganger mer enn en vanlig lønn i
hjemlandet.
Kriminell virksomhet fremstår derfor som risikofri all den tid
det fremstår som mer lukrativt å sone en dom i Norge enn å leve
vanlig i hjemlandet.
Norsk kriminalomsorg fremstår så attraktiv for utlendinger at
det er åpenbart at det må tenkes nytt. For at straffen skal få den
preventive effekt den er ment å ha, kan ikke utlendinger sone under
vanlige forhold i Norge.
Det er et stort behov for å få på plass soningsavtaler med land
som Romania, Bulgaria og andre østeuropeiske land svært raskt, slik
at utlevering til soning der kan skje effektivt. I 2008 ble kun
60 utenlandske kriminelle sendt til hjemlandet for soning. Dette
er svært beskjedent når man vet at det sitter over 1 000 innsatte
som ikke er norske statsborgere i norske fengsler.
Da norske myndigheter ikke får til effektive utvekslingsavtaler
for straffedømte, er det viktig med midlertidige løsninger inntil
slike avtaler er etablert. Forslagsstillerne mener derfor man umiddelbart
må sette i gang å kjøpe soningsplasser i de respektive land. Denne
løsningen vil også ha økonomiske fordeler da soningsplasser i lavkostland
er lavere enn utgiftene ved fengselsopphold i Norge.
Til norske medier har latviske og rumenske myndigheter tatt til
orde for at de vil ha sine kriminelle hjem. Dette fordi de er bekymret
for eget rykte ved at deres statsborgere utgjør et samfunnsproblem
som kriminelle i andre land. Det vil derfor ikke være noe problem
å få utenlandske kriminelle ut av Norge og hjem for soning der.
I forlengelsen av disse problemstillingene mener forslagsstillerne
det er viktig å effektivisere prosessen rundt utvisning knyttet
til straffbare handlinger. I dag er det tilfeldig om politiet og
utlendingsmyndighetene starter henholdsvis etterforskning og utvisningssak
samtidig. I noen tilfeller blir den kriminelle tiltalt, dømt og
straffet uten at utvisning gjennomføres. Skal kriminalitetsbekjempelsen
i Norge være effektiv, må man sende ut signal om at kriminelle utlendinger
skal rett ut igjen når de ikke har redelige hensikter. Man må derfor
endre utlendingsloven slik at idømt straff automatisk fører til
utvisning fra Norge.
Den preventive effekten av idømt straff vil bli vesentlig større
dersom kyniske kriminelle vet at de blir sendt til hjemlandet når
de blir tatt. Økonomiske goder og soningsforhold der fremstår som
mye mer preventive. Gevinsten blir også langt lavere ved slik kriminalitet
i forhold til hvordan det er i dag.
Alternativt må det utredes om Norge skal opprette soningsanstalter
tilpasset disse kriminelle og som holder så vidt lav standard at
fengselsstraff virker preventivt.
Regjeringen har ingen helhetlig oversikt over hvilke ytelser
utenlandske kriminelle har eller kan ha krav på. Da forslagsstillerne
henvendte seg til Stortingets utredningsseksjon for å få en slik
oversikt, var svaret følgende:
«Utredningsseksjonen har vurdert oppdraget ditt, og kommet
til at vi ikke kan lage en slik oversikt uten bidrag fra berørte
departementer. Vi tok på denne bakgrunn kontakt med Kriminalomsorgsavdelingen
i Justisdepartementet, som har det overordnede ansvar for kriminalomsorg
og straffgjennomføring. Vi spurte underdirektør Sissel Kofoed om
det fantes en slik oversikt. Departementet har ikke utarbeidet noen
slik samlet oversikt. Hun påpekte at dette var en svær jobb som
involverte mange ulike departementer. Dersom Stortinget ønsker å
få en slik oversikt utarbeidet, kan en anmode regjeringen om det.»
Det er svært betenkelig at departementet, som har det overordnede
ansvaret for straffegjennomføring, ikke vet hvilke ytelser de kriminelle
mottar, all den tid slike ytelser har stor innvirkning på effekten
av straffen som gjennomføres og for hvilken grad Norge er attraktivt
for kriminelle.
Den manglende oversikt er igjen et tankekors for Stortinget,
som mister muligheten for å se på ytelsene under ett og deretter
foreta nødvendige innstramninger.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
I
Stortinget ber regjeringen legge frem oversikt over hvilke økonomiske
og sosiale ytelser utenlandske kriminelle har i norske fengsler,
samt forslag til begrensninger eller stopp i disse ytelsene slik
at fengselsstraff virker preventivt.
II
Stortinget ber regjeringen umiddelbart starte arbeidet med å
kjøpe soningsplasser til utenlandske straffedømte i deres hjemland.
11. mars 2010